Rediger Høyesterett: Rt-1934-825

Fritekst:

Sakens gjenstand og sammenheng fremgaar av Ålesund byretts dom av 17 desember 1932. Ved denne dom blev Ålesund og Molde gjensidige Skibsassuranceforening frifunnet og tilkjent 300 kroner i saksomkostninger hos Henrik Gillesvik. Gillesvik anker fordi han mener at han hadde grunn til at tro at motparten hadde gaatt med paa at utskyte premiebetalingen, og subsidiært fordi han mener at byretten feilaktig har forkastet hans krav paa tilbakebetaling av premie. Hans paastand er at motparten dømmes til at betale 14.625 kroner, derav 8269 kroner til Selje Sparebank som panthaver, med sparebankrente fra 25 august 1932 til betaling skjer, subsidiært 1120 kroner med 6 pct. rente fra forliksklagen og i begge tilfelle saksomkostninger for byretten og Høiesterett. Side:826 Innstevnte Ålesund og Molde gjensidige Skibsassuranceforening har paastaatt byrettens dom stadfestet og saksomkostninger tilkjent for Høiesterett. I anledning av anken er der foretatt to bevisoptagelser. Høiesterett er kommet til samme resultat som byretten og tiltrer i det vesentlige dens begrunnelse. Med hensyn til den subsidiære paastand henvises til loven om forsikringsavtaler av 6 juni 1930 §15 §16, idet bemerkes at ogsaa polisebetingelsenes §19 maa forstaaes saaledes at premien skal betales for det løpende halvaar selv om forsikringen ophører paa grunn av manglende premiebetaling. Efter sakens utfall vil den ankende part bli ilagt saksomkostninger ogsaa for Høiesterett. Ved fastsettelsen tas hensyn til at motparten har prosedert saken selv. Domsslutning: Byrettens dom stadfestes. I saksomkostninger for Høiesterett betaler Henrik Gillesvik til Aalesund og Molde gjensidige Skibsassuranceforening 400 kroner. Opfyllelsesfristen er to uker fra forkynnelsen av Høiesteretts dom. Av byrettens dom: Den 25 juni 1932 forliste motorjakt «Brødrene» tilhørende Henrik Gillesvik av Maaløy. Ved polise, datert 4 juni 1927, var skibet forsikret i Aalesund og Moldes gjensidige Skibsassuranceforening for kr. 15.000. Selskapet har imidlertid nektet at utbetale erstatningen paa grunn av manglende premiebetaling i rett tid. Halvaarspremien, der skulde vært betalt efter polisen forskuddsvis 1 januar 1932, blev innbetalt til selskapets agent to dager efter forliset, nemlig 27 juni. - - - Saksøkeren grunner sitt prinsipale krav paa den omstendighet at forsikringsavtalen mellem partene har varet i mange aar, og i denne tid har han stadig eller meget ofte vært forsinket med premiebetalingen og har forstaatt selskapet derhen, at ikke polisen av den grunn var satt ut av kraft, idet forholdet stadig blev fornyet ved premiebetaling, om enn denne blev erlagt efter forfallsdag. Subsidiært gjør han gjeldende, at har polisen vært ute av kraft, saa skal han ialfall ha tilbake premie med det paastaatte beløp for den tid polisen har vært ute av kraft. Retten bemerker: Efter bestemmelsen i assuranseselskapets lover §19 er foreningen fri for ansvar, hvis skyldig premie ikke erlegges inn én maaned efter forfallsdag. Efter lov om forsikringsavtaler ophører midletidig forsikrerens ansvar, naar premien ikke er betalt innen 14 dager efter at forsikringstageren har varslet om forfallsdagen. Derimot trer ikke polisen ut av kraft før 3 maaneder efter forfall. Det er paa det rene at saksøkeren allerede ved skrivelse av 20 januar d.a. er varslet om forfall av premien og under henvisning til sjøforsikringsplanens §14. Poliseen var derfor, forsaavidt forsikringsselskapets ansvar angaar, satt ut av kraft 14 dager efter 20 januar d.a. Riktignok betalte saksøkeren den 19 mars 200 kroner, men utenom den forfalne halvaarspremie med tonnasjeavgift 560 kroner skyldte Gillesvik da paa tidligere premier kr. 190.57, hvorfor der praktisk talt intet blev betalt paa halvaarspremien ved innbetalingen 19 mars. Men saksøkeren har ogsaa faatt flere varsler, saaledes 5 (15?) april 1932 og Side:827 2 juni 1932. Den siste skrivelse har saksøkeren villet benytte som et bevis paa at polisen var i kraft ogsaa for ansvarets vedkommende. Men det fremgaar av dette brev at der henvises til lovenes §19, hvor der handles om at foreningen er fri for ansvar ved manglende premiebetaling innen én maaned fra forfall, og der sies ikke i brevet at ansvaret bestaar, men at polisen vil bli slettet, hvis premien ikke er betalt innen 1 juli. Ansvaret var saavel efter selskapets lover som efter lov om forsikringsavtaler §14 forlengst ophørt. Selskapets forretningsfører her i byen har som vidne forklart, at selskapet holder strengt paa reglene om ansvarets ophør ved manglende premiebetaling. Selskapet har i aarenes løp mange ganger gjort saksøkeren bekjent med ansvarets ophør ved manglende premiebetaling. Retten finner at saksøkte intet ansvar hadde for polisen paa grunn av manglende premiebetaling, og at saksøkte derfor maa frifinnes for saksøkerens prinsipale paastand. Hvad den subsidiære angaar, er det rettens mening at polisen ikke ennu var ophørt at eksistere, ialfall ikke før 3 maaneder efter forfallsdag 1 januar 1932, og da selskapet ikke tegner kortere forsikring en for halvaar, kan ikke saksøkeren ha krav paa nogen tilbakebetaling av erlagt premie, idet han kun har betalt hvad han efter loven plikter. Saksøkte maa derfor ogsaa frifinnes for den subsidjære paastand. - - - Christofer Ferslew. Oluf E. Hagerup. Johs. Johannesen. [[Kategori:Høyesterett]]

Lagre siden Forhåndsvisning Vis endringer Avbryt