Du har ikke tillatelse til å redigere denne siden av følgende grunner:
For å endre denne siden, vennligst svar på spørsmålet som vises under (mer informasjon):
Hva blir 10 + 5
Fritekst:
Dommer Evensen: Aker herredsrett - hjelpedommeren med domsmenn - avsa 17 oktober 1933 dom med saadan domsslutning: «1. Den av fru Mimi Haneborg Hansen planlagte bebyggelse paa Drammensveien 310 - overensstemmende med de i saken foreliggende tegninger, utarbeidet av arkitekt Magnus Poulsson - er ikke i strid med den i skjøtet av 24 september 1896 tinglyst 16 oktober 1896 nevnte klausul om at en eventuell bebyggelse maa skje villamessig. 2. Forøvrig frifinnes saksøkte, kjøpmann Henry Hanssen. 3. Saksomkostninger tilkjennes ikke». Dommen er avsagt under dissens forsaavidt domsslutningens post 1 angaar, idet rettens formann fant at en bebyggelse som omhandlet vilde staa i strid med bestemmelsen i skjøtet av 1896. Angaaende sakens nærmere sammenheng henvises til herredsrettens domsgrunner. Saksøkte Henry Hanssen har paaanket dommen til Høiesterett, idet han som ankegrunner gjør gjeldende 1) at der er feil ved herredsrettens saks behandling, 2) at dommen hviler paa uriktig fortolkning av bestemmelsene i skjøtet av 1896. Den angivelige feil ved saksbehandlingen bestaar efter Henry Hanssens mening deri at herredsrettens majoritet kun har drøftet og avgjort sporsmaalet om den planlagte bebyggelse er i strid med skjøtets bestemmelse om villamessig bebyggelse, men undlatt at ta standpunkt til og i det hele tatt at drøfte hvorvidt den planlagte bebyggelse er i strid med skjøtets forbud mot deling av den samlede eiendom Bakken i mere enn 2 deler. Han hevder at denne undlatelse maa føre til sakens hjemvisning. Side:15 Han har nedlagt saadan paastand: «1. Herredsrettens dom underkjennes. Saken hjemvises til fornyet hoved forhandling og dom av andre dommere enn de som tidligere har dømt i saken. 2. Den av fru Mimi Haneborg Hansen planlagte bebyggelse paa Drammensveien 310 ved Lysaker, er i strid med de ved skjøtet av 24 september 1896, tinglyst 16 oktober 1896 til fordel for naboeiendommen, gnr 41, bnr 126 i Bærum, paa eiendommen Drammensveien 310 paaheftede servitutter. 3. Kjøpmann Henry Hanssen tilkjennes saksomkostninger for herredsretten og Høiesterett». Fru Mimi Haneborg Hansen har nedlagt saadan paastand: «At den av den ankende part nedlagte paastand punkt 1 og 2 ikke tas til følge. At herredsrettens dom stadfestes og Henry Hanssen tilpliktes at betale fru Mimi Haneborg Hansen sakens omkostninger for Høiesterett». Hun har ikke kontrapaaanket dommen i de punkter denne gikk henne imot. Der er for Høiesterett fremlagt en del nye dokumenter, hvoriblandt en bevisoptagelse ved Aker herredsrett. Den førstnevnte ankegrunn maa efter min mening forkastes som uholdbar. Domsmennene anfører i dommen at de ikke finner «at den planlagte forretningsgaard er i strid med bestemmelsene i skjøtet av 1896». Sammenholder man videre dette med den omstendighet at rettens formann for sitt vedkommende nettop bygger paa skjøtets delingsforbud, kan jeg ikke finne at det er noget som helst holdepunkt for den antagelse at domsmennene har undlatt at ta standpunkt til Henry Hanssens paa delingsklausulen byggede betraktninger. Ogsaa den annen ankegrunn finner jeg - om enn under adskillig tvil - at burde forkaste. Efter de foreliggende oplysninger har bnr 24 - Drammensveien 310 - et areal av ca. 4 3/4 maal med en fasadelengde mot Drammensveien av ca. 45 meter. Den nuværende bebyggelse bestaar av en 1 1/2 etasjes trebygning med en bebygget grunnflate paa 250 m2 beliggende omtrent midt i arealet. Den planlagte murbygning mot Drammensveien vil opta en grunnflate paa 275 m2 med en høide av respektive 11,6 meter og 8,9 meter henholdsvis over kjellergulv og første etasjes gulv. Efter klausulen i skjøtet av 1896 vil bygningen ikke kunne komme den mellem partenes heromhandlede eiendommer beliggende saakalte gangsti nærmere enn 15 meter. Første etasje er innredet for en rekke butikker mot Drammensveien med bakenforliggende kontorer. Etasjen har ikke vindusaapninger mot vest. Annen etasje er innredet for kontorer til Drammensveien og for beboelse til den annen side, sydsiden. Tredje etasje, der optar en mindre gulvflate enn de øvrige etasjer, idet etasjen er trukket ca. 4 meter tilbake paa sydsiden, saa der her dannes en terrasse, er i sin helhet innredet for beboelse. Denne etasje har overhodet ikke vinduer mot Drammensveien, idet hensikten hermed angivelig har vært at opnaa at bygningen mest mulig skal fortone sig som en to etasjes bygning mot Drammensveien. Eiendommen har flatt tak. Side:16 Avstanden mellem den gamle trebygning og den planlagte nye bygning er efter den fremlagte plan 15 meter, men der er anført at det ennu ikke er fastsatt nogen reguleringslinje eller byggelinje for Drammensveien her, saaledes at avstanden forsaavidt vil være avhengig av bygnings- og reguleringsmyndighetenes senere bestemmelse av disse linjer. Den tilstøtende eiendom mot øst er bebygget med en bensinstasjon og et automobilreparasjonsverksted. Østenfor denne igjen ligger en større forretningsgaard «Jernbanegaarden» og op til denne igjen Lysaker Kulkompanis anlegg. Den tilstøtende eiendom mot vest - Henry Hanssen tilhørende - er ubebygget, men det er oplyst at den aktes bebygget med en kontorforretningsgaard, og at der er innsendt byggeanmeldelse overensstemmende hermed - en byggeanmeldelse som dog efter hvad arkitekt Næss, som har anmeldt bygningen for Henry Hanssen, som vidne har forklart ennu ikke er endelig avgjort fordi Drammensveiens regulerings- og byggelinje ikke er endelig fastsatt. Denne eiendom er mot vest avgrenset ved den mot Fornebo førende vei - Dicks vei - saaledes at ogsaa den i likhet med fru Haneborg Hansens eiendom har naturlig tilknytning til Lysaker-strøket med dettes karakter. Paa vestsiden av Dicks vei har A. F. Klaveness & Co. bygget en større kontorbygning paa en fra Fornebo utskilt tomt, som ogsaa er belagt med klausul om villamessig bebyggelse. Vis-a-vis partenes heromhandlede eiendommer, paa den annen side av Drammensveien, ligger bl.a. en større forretningsgaard - Apotekergaarden - og noget lengere øst Lysaker jernbanestasjon. Fru Mimi Haneborg Hansens byggeplan har vært forelagt Oslo Arkitektforening, som har avgitt følgende uttalelse: «Deres skrivelse av 10 ds. med spørsmaal om hvorvidt den av arkitekt Magnus Poulsson projekterte bebyggelse paa ovennevnte eiendom kan betegnes som «villamessig» har vært diskutert paa styremøte. Uttrykket «villamessig» er saa lite bestemt at styret ikke vil paata sig at de finere hvad der kan legges deri; men paa grunnlag av de avgjørelser som før er falt i lignende saker maa man utvilsomt betegne det foreliggende projekt som «villamessig». Strøket rundt Lysaker stasjon er et utpreget trafikk- og forretningscentrum, og det ligger midt mellem industristrøk og boligstrøk, ved en av hovedadkomstveiene til Oslo, ved jernbane og kai, - en beliggenhet som stadig fremover vil gjøre preget av forretningscentrum mere og mere tydelig. Det foreliggende projekt viser en frittliggende bygning med butikker i 1ste etasje og boliger over, bygningens karakter er helt overensstemmende med strøkets nuværende og fremtidige karakter, den kan ikke genere naboene og vil utvilsomt være til fordel for strøkets utseende.....» Av de dokumenterte uttalelser og/eller vidneprov fra arkitekter skal jeg referere: Arkitekt Fritjof Reppen: «Efter at ha gjennemgaatt arkitekt Side:17 Magnus Poulssons tegninger, har jeg den 11 ds. besiktiget tomten og omgivelsene, og har dessuten gjort mig bekjent med bestemmelsene i skjøtet paa tomten (av 16 oktober 1896) Deres spørsmaal om projektet har en villamessig karakter, maa jeg efter grundig overveielse besvare med at det efter min opfatning ikke kan være tvil om projektets villamessighet». Arkitekt H. Munthe-Kaas: «.... og slutter oss helt til Oslo Arkitektforenings styres uttalelse». Arkitekt Georg Eliassen: «De oversendte tegninger viser et anlegg som ved sin arkitektoniske karakter vil passe godt inn i det forretnings- og trafikkcentrum som er under utvikling omkring Lysaker stasjon. Bygningen vil ved sin faste utformning sikkert rydde op i strøket. I betraktning av de avgjørelser som er falt for lignende anlegg i Oslo og Aker mener vi at bebyggelsen maa karakteriseres som villamessig». Reguleringschefen i Aker: «Efter at ha gjennemgaatt de i sakens anledning oversendte tegninger og uttalelser, og efter at ha foretatt besiktigelse av forholdene paa stedet, finner jeg i alt vesentlig at kunne tiltrede arkitekt Reppens faglige bedømmelse av spørsmaalet..... Det vil av foranstaaende citater fremgaa at det av arkitekt Magnus Poulsson for fru Mimi Haneborg Hansen utarbeidede projekt ikke strider mot hvad man i Akers bygningsadministrasjon har betegnet med «villamessig». Arkitekt Ivar Næss, som er ført som vidne av Henry Hanssen, har derimot uttalt at han anser den planlagte bebyggelse stridende mot servitutten i skjøtet av 1896. Jeg nevner videre at der foreligger erklæringer fra en rekke av de nærmeste villaeiere paa Fornebo, bl.a. fra eieren av Bakken bnr 17, om at de for sitt vedkommende ikke har noget at innvende imot det planlagte bygg. Ved de av Høiesterett tidligere avsagte dommer maa det ansees fastslaatt at begrepet villamessig bebyggelse ikke har nogen skarp avgrensning, men at bedømmelsen maa skje helt konkret og skjønnsmessig, avhengig bl.a. av den almindelige opfatning paa den tid bebyggelsen finner sted, strøkets karakter paa dette tidspunkt og naboenes reelle interesse i bebyggelsens omfang og karakter. Jeg henviser til [[Rt-1929-263]] og [[Rt-1930-369]] og [[Rt-1930-392]]. Det fremgaar herav at en bebyggelse, som paa et sted maa ansees uforenlig med en klausul om villamessig bebyggelse, paa et annet sted og under andre forhold maa ansees tillatt. Alle forhold i den foreliggende sak tatt i betraktning er jeg i likhet med domsmennene i herredsretten blitt staaende ved at det ikke vil være nogen rimelig løsning at anse den planlagte bebyggelse som stridende mot omhandlede klausul i nærværende tilfelle. Jeg legger her avgjørende vekt paa den utvikling strøket har undergaatt siden klausulen blev paalagt eiendommen. Det er fremholdt av den ankende part, at den omstendighet at eiendommen støter op til eiendommer som ikke har vært belagt Side:18 med lignende klausuler og derfor har faatt en annen karakter, og for sig ikke kan tillegges nogen vesentlig betydning, idet klausulen ellers vil ha lett for at bli uthult ved gradvis endring av bebyggelsens karakter innover de klausulbelagte eiendommer. Jeg undervurderer ikke betydningen av denne betraktning i sin almindelighet, men forholdene er her efter min mening forsaavidt særegne som partenes eiendommer efter sin beliggenhet, de stedlige terrengforhold og deres naturlige avgrensning aapenbart her faktisk sogner til Lysaker-strøket og ikke til villabebyggelsen paa Fornebo. Jeg legger ogsaa vekt paa naboenes reelle interesse. Eierne av de nærmestliggende eiendommer utskilt fra Fornebo har som nevnt erklært at de ikke har noget at innvende. En undtagelse danner her Henry Hanssen. Men hensett til at han som for anført selv har tenkt at bebygge sin eiendom med en kontorforretningsgaard har jeg vanskelig for at innse at den planlagte bebyggelse paa nr. 310 skulde bli til nogen gene for hans eiendom og derved komme i strid med relevante interesser fra hans side. Dette gjelder da ogsaa det forhold at der i den planlagte bygning er tenkt innredet butikker. At butikker i og for sig under alle forhold skulde være uforenlige med en klausul om villamessig bebyggelse kan jeg ikke anta, efterat rettspraksis har fastslaatt at man ikke er berettiget til at stille det krav til villamessig bebyggelse at bebyggelsen kun eller ialfall vesentlig skal utnyttes til beboelse. Som nevnt har Henry Hanssen foruten at gjøre gjeldende at den planlagte bebyggelse ikke kan betraktes som villamessig ogsaa hevdet at bebyggelsen vil staa i strid med delingsklausulen i skjøtet av 1896. Men jeg kan ikke anta dette. Efter sin ordlyd «den samlede eiendom Bakken maa i tilfelle av salg ikke deles i mere enn to deler» omhandler denne delingsklausul alene rettslig deling. Hvad klausulen aapenbart har villet forhindre er ytterligere utparselering eller tomteopstykning. Nogen selvstendig avgjørende hindring mot at et bruksnummer bebygges med mere enn en hovedbygning inneholder klausulen ikke efter min mening. En annen sak er at en saadan klausul alt efter forholdene, herunder bl.a. tomtens utstrekning, kan spille inn ved bedømmelsen av om bebyggelsen utnytter tomten i sterkere grad enn begrepet villamessig bebyggelse i det enkelte tilfelle bør tilsi. Den planlagte bebyggelse er ennu ikke anmeldt til bygningsvesenet og dens forhold til de for strøket gjeldende regnlerings- og byggeregler er overhodet ikke nærmere utredet eller behandlet under prosedyren. Nærværende dom maa derfor som forutsetning bygge paa at planene ikke er i strid med vedkommende regulerings- og byggeregler. Men det er selvsagt at avgjørelsen forsaavidt intet foregriper og intet kan foregripe med hensyn til bygningsmyndighetenes avgjørelse. Hvad dommen avgjør er alene bebyggelsens forhold til den private servitutt i skjøtet. Efter det an førte voterer jeg for stadfestelse av Side:19 herredsrettens dom saavidt paaanket er, men da herredsrettens domskonklusjon forsaavidt er unøiaktig eller mangelfull som den kun taler om bebyggelsens forhold til klausulen om villamessighet og ikke til skjøtets bestemmelser i sin helhet, finner jeg det rettest at forme ny konklusjon. Sakens omkostninger finner jeg bør opheves ogsaa for Høiesterett. Dom: Den av fru Mimi Haneborg Hansen planlagte bebyggelse paa Drammensveien 310 ved Lysaker - overensstemmende med de i saken foreliggende tegninger, utarbeidet av arkitekt Magnus Poulsson - er ikke i strid med de ved skjøtet av 24 september 1896, tinglyst 16 oktober 1896 eiendommen Drammensveien 310 paaheftede servitutter. Saksomkostninger tilkjennes ikke. Dommer Bade: Jeg er enig med førstvoterende forsaavidt angaar anken over saksbehandlingen. Jeg slutter mig i realiteten ogsaa til førstvoterende med hensyn til spørsmaalet om delingsklausulen. Derimot kommer jeg til et annet resultat med hensyn til servituttklausulen om villamessig bebyggelse. Jeg legger vekt paa at fru Haneborg Hansens tomt i 1896 blev utskilt av gaarden Fornebo som var en eiendom paa ca. 3000 maal. Det er uimotsagt anført av den ankende part at det dengang paa Fornebo var en eksklusiv bebyggelse med villaer og rummelige arealer. Ved salg av parseller har eieren pleiet at paahefte disse lignende servitutt som i nærværende tilfelle angaaende villamessig bebyggelse. At det efter de daværende forhold paa Fornebo har vært kontrahentenes mening med servitutten at bebyggelsen skulde falle innen en streng villamessig ramme er det all grunn til at anta. Dette bestyrkes ved den bestemmelse i skjøtet at parsellen som utgjorde 4 3/4 maal skulde tillegges kjøperen Sindings eiendom Bakken saaledes at denne og den solgte parsell skulde utgjøre en eiendom, og at denne samlede eiendom i tilfelle av salg ikke skulde deles i mer enn to deler. Det heter saa videre i skjøtet: «Hvis parsellen bebygges, skal dette skje villamessig, og husene og de øvrige innretninger hvad det ytre betreffer samt eiendommen forøvrig holdes i smuk og ordentlig stand». Det staar for mig som utvilsomt, at en bygning som den planlagte vil staa i avgjort strid med hvad man paa kontraktstiden vilde betegne som villamessig. Nu finner jeg visstnok ikke dette avgjørende, da det som fremholdt i dommer i lignende saker til en viss grad ogsaa maa sees hen til den utvikling begrepet villamessig bebyggelse kan ha gjennemgaatt paa vedkommende sted. Efter mitt skjønn vil det imidlertid ogsaa stride mot den almindelige opfatning nu for tiden, at en bygning som den planlagte kan gaa inn under begrepet villamessig bebyggelse. Jeg kan ikke være enig med ankesakens motpart fru Haneborg Hansen i at de tre paaberopte Side:20 dommer i [[Rt-1929-263]] flg. (Fram-dommen), [[Rt-1930-369]] (Frognerveien 29) og [[Rt-1930-392]] (Gyldenløvesgate 13) skulde være avgjørende til støtte for henne. De to siste dommer angaar beboelseshus, mens det her gjelder en utpreget forretningsgaard. Fram-dommen angaar visstnok ogsaa en forretningsgaard, men det fremheves uttrykkelig i dommen som avgjørende at bygningen utad i konstruksjon og karakterpreg trer frem som et vaaningshus, der kan være bestemt saavel til privat beboelse som til forretningskontorer. Det anføres saa videre av førstvoterende: «Anderledes vilde saken kunne stille sig hvis bygningen tross sterke villamessige anslag hadde en mer eller mindre uttalt karakter av forretningsgaard utad, f.eks. ved innredning av butikker eller lignende». I nærværende tilfelle ligger saken anderledes an enn i Fram-saken. Efter den fremlagte tegning av hovedfasaden paa den planlagte bygning fremtrer denne utad nettop med det typiske preg av en forretningsgaard og det ennog med butikker. I første etasje skal det saaledes være en serie av butikker med store butikkvinduer, likesom det i annen etasje skal være 10 kontorer. I tredje etasje skal det ikke i hovedfasaden være nogen vinduer. Det er ikke fremlagt detaljtegninger for bygningens øvrige sider. For totalbilledet vil det jo være av særlig betydning hvorledes hovedfasaden er, men efter det billede som man efter de foreliggende tegninger kan gjøre sig, kan jeg vanskelig se hvorledes en saadan bygning kan karakteriseres som villamessig. Det er nok saa, at Oslo Arkitektforenings styre og en del andre arkitekter har betegnet den planlagte bebyggelse som villamessig, men dette kan ikke tillegges nogen avgjørende betydning for rettens bedømmelse av forholdet. Det er av motparten henvist til strøkets nuværende karakter. Jeg er enig i at strøket omkring Lysaker stasjon er endret siden heromhandlede servitutt blev paalagt parsellen, idet det i adskillig utstrekning er blitt et forretningsstrøk. Denne endring berettiger visstnok efter min mening til en lempeligere fortolkning av villamessig bebyggelse, men det vilde dog føre altfor vidt om den planlagte bygning skulde inngaa under dette begrep. En servitutt av heromhandlede innhold vilde i saa fall bli av meget liten betydning. I den nevnte dom i [[Rt-1930-369]], angaaende Frognerveien 29, er antydet, se side 373, at hvor vedkommende strøk hadde endret sitt tidligere landlige preg kunde det være tale om at legge til grunn en maalestokk for den villamessige bebyggelse som nærmest svarte til den som bygningsforskriftene for vedkommende strøk gav uttrykk for. Det er imidlertid i denne sak allerede utelukket at ta hensyn hertil av den grunn at det intet er dokumentert i saken om bygningsforskrifter for Bærum eller hvorledes bygningsmyndighetene dersteds vil stille sig overfor den planlagte bygning. Jeg skal videre peke paa, at det særlig er paa nordsiden av Drammensveien at strøket har endret sig saa meget, mens heromhandlede tomt ligger paa sydsiden. Og det er paa det Side:21 rene at eieren av den store eiendom Fornebo holder igjen og avslaar andragender fra parselleiere om fritagelse for den paaheftede servitutt om villamessig bebyggelse. Om enkelte av de omkringboende villaeiere ikke interesserer sig for heromhandlede servitutt - som kanskje ikke er til nogen som helst gene for deres eiendommer - bør dog dette ikke gaa ut over eieren av Fornebo eller dem som utleder sin rett fra ham og finner at denne krenkes ved en bebyggelse som den planlagte. De maa kunne kreve vern for de interesser som for dem knytter sig til en saadan servitutt, selv om interessen paa grunn av strøkets nuværende karakter ikke har den samme betydning som før. Og den ankendes eiendom er som parsell av Fornebo beskyttet ved heromhandlede servitutt, som er en fordel for hans eiendom. Den ankende part kjøpte sin tomt for nogen faa aar siden, men har ikke bebygget den, idet han ennu ikke har truffet nogen definitiv bestemmelse om tomtens anvendelse. Da hans tomt støter umiddelbart op til motpartens har det selvfølgelig stor interesse for ham hvorledes denne nabotomt bebygges. Det synes mig noksaa gitt at den bebyggelse som av motparten er paatenkt, vil kunne medføre skade og gene for den ankende og forringe verdien av hans tomt. Nu er det paa motpartens nabotomt en bygning som utad fortoner sig som en villa uansett at den brukes til kontorlokaler. Men situasjonen vil bli helt endret, hvis tomten ytterligere bebygges med den planlagte forretningsgaard. Den økede trafikk som de mange butikker uvegerlig vil føre med sig, vil bli til megen gene for den ankende parts tomt. Plassen paa motpartens tomt vil som av den ankende fremholdt kunne bli en ren lagerplass. Eiendommen vil da vanskelig kunne holdes «i smukk og ordentlig stand», kfr. før citerte passus fra skjøtet av 1896. Det er av motparten paaberopt at det ikke er planlagt noget vindu mot vest i første etasje saaledes mot den ankende parts eiendom. Dette bør dog ikke tillegges nogen særlig betydning, da hans rett efter servitutten like fullt vil bli krenket. Den omstendighet at man ikke fra hans eiendom vil faa direkte øie paa det som særpreger bygningen som forretningsgaard, nemlig butikken i fasaden mot Drammensveien, vil ikke endre det faktum at bebyggelsen vil være i strid med servituttens innhold og med det som har vært tilsiktet ved dens stiftelse, og den vil like fullt kunne bli til skade for hans tomt. Efter det av mig an førte voterer jeg for at den ankende parts paastand med hensyn til klausulen om villamessig bebyggelse tas til følge. Hvad sakens omkostninger angaar, er jeg enig med førstvoterende. Da jeg efter raadslagningen vet at jeg er i minoritet former jeg ingen konklusjon. Dommer Rivertz: Jeg er i det vesentlige og resultatet enig med førstvoterende. Dommerne Næss og Klæstad og ekstraordinær dommer høifjellsdommer Grette: Likesaa. Dommer Paulsen: Jeg er i det vesentlige og resultatet enig med annenvoterende herr dommer Bade. Side:22 Av herredsrettens dom: Ved skjøte tinglyst 16 oktober 1896 solgte C. J. A. Dick til maleren Otto Sinding gnr 41 bnr 24 i Bærum. I skjøtet heter det blandt annet: «Parcellen bliver at tillegge her Sindings eiendom Bakken gnr 41 bnr 17. saaledes at denne og den solgte parcel skulde utgjøre en eiendom. Overdragelsen foregaar forøvrig paa følgende vilkaar Hvis parcellen bebygges, skal dette skje villamessig, og husene og de øvrige indretninger hvad det ydre betreffer samt eiendommen forøvrig holdt i smuk og ordentlig stand. Paa den solgte parcel maa der ikke drives nogen larmende, ildeluktende eller for de omboende generende bedrift av nogen slags. Det paalegges parcellens eier at sørge for at hans closet og deslige ikke i nogen vesentlig grad generer naboene. De samme forpliktelser som ved ovenanførte bestemmelser er paalagt den her solgte parcel, skulde ogsaa være gjældende for den endnu ikke solgte nabotomt vest for den her solgte parcel, naar denne avhendes og i en avstand av 50 meter. Den samlede eiendom «Bakken» maa i tilfelle av salg ikke deles i mere enn 2 deler. Parcellens eier har i tilfelle selv at sørge for opførelse og vedlikeholdelse av gjerde mot bestaaende veie og gangsti samt halvt gjærde likeoverfor naboeiendommen Lysaker. Intet av disse gjærder maa være plankeverk eller gjort av andet og ugjennemsiktig materiale. Det paaligger parcellens eier at vedlikeholde den nedre halvdel av den i beskrivelsen av den her solgte parcels grændser omhandlede gangsti. Paa de paa begge sider av bemeldte gangsti nærmest liggende 15 meter, maa bebyggelse ikke finde sted». Gr.-nr. 41 bnr 24 og gnr 41 bnr 17 er senere blitt skilt uten at det er oplyst naar utskillelsen er foregaatt. I 1913 blev bnr 24 som har nr. 310 til Drammensveien kjøpt av konsul Magnus Blikstad og ved hans død i 1926 overtatt av hans datter fru Mimi Haneborg Hansen. Tomten er 4 3/4 maal stor og paa den opført et vaaningshus villa «Maderas». Paa Drammensveien nr. 310 er det fru Haneborg Hansens hensikt at opføre et nybygg i villamessig stil efter tegninger av arkitekt Magnus Poulsson. Naboeiendommen gnr 41 bnr 126 som er adskilt fra Drammensveien 310 ved den i skjøtet av 1896 nevnte gangsti eies av kjøpmann Henry Hansen. Denne parsell er ogsaa utskilt fra «Fornebo» likesom fru Haneborg Hansens eiendom. Fru Haneborg Hansen har forelagt arkitekt Poulsson tegninger for kjøpmann Henry Hansen med forespørsel om han hadde noget at innvende mot den planlagte bebyggelse. Fra Henry Hansens side er det svart at han ikke erkjenner at arkitekt Poulssons tegninger viser et villamessig bygg, og at den planlagte bebyggelse ogsaa forøvrig ikke er i overensstemmelse med de regler som gjelder for eiendom mens utnyttelse. - - - Fru Haneborg Hansen hevder at hun i henhold til rettergangslovens §54 har adgang til ved fastsettelsessøksmaal at faa fastslaatt at hun har adgang til at bebygge sin eiendom efter de tegninger som er utarbeidet av arkitekt Magnus Poulsson. - - - Saksøkeren gjør gjeldende at der fra 1896 og helt til omkring 1917 ved Lysaker stasjon, hvor villa «Maderas» er beliggende hersket fredelige og landlige forhold. Senere er det imidlertid skjedd en stor forandring idet omgivelsene omkring stasjonen nu maa betegnes som et utpreget Side:23 idustristrøk. - - - Grunnen til at saksøkte motsetter sig bebyggelsen er utelukkende den at han ved bebyggelsen risikerer økonomisk tap. Saksøkte eier ved Lysaker stasjon flere eiendommer og har et slags monopol paa handelen der. I det av saksøkeren projekterte bygg som er paa ca. 275 m2 er det meningen at innrede 6 a 8 butikker i 1ste etasje, kontorer i 2nen etasje og beboelsesrum i 3dje etasje. De forretningslokaler som saksøkte selv benytter i sine eiendommer og forøvrig leier ut er gammeldagse og umoderne. Saksøkeren akter at opføre et helt moderne bygg. - - - Saksøkte har nu ført at skjøte av 1896 maa leses i sammenheng. Utgangspunktet for fortolkningen av de bestemmelser som finnes i skjøtet maa være hvilken mening partene hadde den gang da avtalen blev inngaatt. I 1896 var der ved Lysaker stasjon landlige og idylliske forhold. Der var den gang ikke planlagt nogen industriell virksomhet og man tenkte sig ikke annet enn at tomtene skulde benyttes til beboelse. Naar det derfor i skjøtet av 1896 heter at bebyggelsen skulde være villamessig menes det hermed at en eventuell bebyggelse skulde skje ved eneboliger eller villaer. Ifølge skjøtet av 1896 kjøpte Otto Sinding bnr 24 for at tillegge denne parsell sin tidligere eiendom «Bakken» bnr 17. Da det imidlertid kunde tenkes at den samlede eiendom blev for stor eller for kostbar for Sinding, tok han forbehold om at han skulde ha adgang til igjen at dele eiendommen. Dette er senere gjort. og den rett som Sinding hadde faatt til at dele eiendommen er saaledes benyttet. Ved den nu planlagte bebyggelse vil der foregaa en ny faktisk deling selv om den tomt hvor saksøkerens forretningsgaard er planlagt, ikke blir utskilt fra villa «Maderas» som et eget bnr leningen er formentlig at danne et aktieselskap til overtagelse av den samlede eiendom med den nuværende villa som er paa 250 m2 og den projekterte forretningsgaard. - - - Rettens flertall, de to domsmenn, finner ikke at den planlagte forretningsgaard er i strid med bestemmelsene i skjøtet av 1896. - - - Rettens formann er enig med saksøkte i at bestemmelsene i skjøtet av 1896 maa sees i sammenheng. Otto Sinding kjøpte bnr 24 for at tillegge denne parsell sin tidligere eiendom, dog med forbehold om atter at kunne dele eiendommen. Ifølge skjøtets bestemmelser maa hensikten ha vært ved en eventuell deling at den utskilte parsell skulde bebygges villamessig, og at parsellen ikke skulde kunne deles. Denne siste bestemmelse er efter rettens formanns opfatning til hinder for at der kan oprøres et bygg som av saksøkeren planlagt. Selv om parsellen ikke blir delt i rettslig forstand, vil der ved den planlagte bebyggelse foregaa en faktisk deling. - - - Ivar Rivertz, hjd. Ragnvald Eriksen. Thorbjørn Conradi. [[Kategori:Høyesterett]]
Lagre siden Forhåndsvisning Vis endringer Avbryt
