Du har ikke tillatelse til å redigere denne siden av følgende grunner:
For å endre denne siden, vennligst svar på spørsmålet som vises under (mer informasjon):
Hva blir 10 + 5
Fritekst:
Dommer Klæstad: Den 12 mars 1934 avsa Oslo byrett dom med saadan domsslutning: «Den under 6 juni 1933 foretatte utpantningsforretning, hvorved Oslo kommune for kr. 20.569,50, nu til rest kr. 6506.50, er gitt utlegg i fru Ida Sisseners eiendom, Grensen 15, Oslo, opheves som hvilende paa uriktig ligning. Saksomkostninger tilkjennes ikke». Saksforholdet fremgaar av domsgrunnene. Oslo kommune har paa anket dommen i dens helhet. Kommunen hevder at byretten har tatt fen naar den har antatt at motparten og hennes avdøde manns drift av Akersgaten 32 i Oslo ikke kan betegnes som et selvstendig forretningsforetagende, og at eiendommen Akersgaten 32 ikke kan betraktes som en «tomt». Kommunen paastaar: «1. At den avsagte byrettsdom underkjennes. 2. At den avholdte utpantningsforretning og den til grunn for denne liggende ligning stadfestes. 3. At Oslo kommune hos Ida Sissener tilkjennes saksomkostninger for byretten og Hoiesterett». Motparten fru Ida Sissener paastaar at byrettens dom stadfestes, og at hun tilkjennes saksomkostninger for Høiesterett. Som nytt for Høiesterett er dokumentert en skrivelse av 22 januar 1935 fra fru Sisseners rettsfullmektig inneholdende Oplysninger angaaende apoteker Sisseners kjøp i 1895 av Grensen 15 og i 1896 av Akersgaten 34 og en del av Akersgaten 32 samt angaaende hans salg i 1897 av Akersgaten 34. Fru Sissener har ogsaa for Høiesterett gjort gjeldende den innsigelse at der i det foreliggende tilfelle i virkeligheten ikke har foregaatt noget egentlig salg som kan begrunne skatteplikt. Jeg er enig med byretten i at denne innsigelse ikke kan tas til følge, idet jeg finner at Høiesteretts dom i [[Rt-1925-624]] maa være avgjørende for dette resultat. Med hensyn til spørsmaalet om anvendelsen av byskattelovens §37, 2net ledd, ser jeg saken paa en annen maate enn byretten Efter det oplyste kjøpte apoteker Sissener i 1895 Grensen 15 for 225.000 kroner. I 1896 kjøpte han Akersgaten 34 og den del av Akersgaten 32 som ligger mot gaten for Side:390 tilsammen kr. 200 Disse tre eiendommer støter op til hverandre. I 1897 solgte han Akersgaten 34 for 135.000 kroner. I 1908 fikk han ordnet hjemmelen paa Akersgaten 32, og kjøpesummen blev da satt til 65.000 kroner, nemlig til forskjellen mellem kjøpesummene i kjøpekontraktene fra 1896 og 1897. I Grensen 15 drev Sissener sitt apotek. Akersgaten 32, som den foreliggende tvist gjelder, anvendte han ikke i nogen henseende til sin apotekernæring, men leide den ut til en sportsforretning for en leie som i den senere tid var 12.000 kroner aarlig. Det aarlige nettooverskudd paa denne bortleie er angitt til mellem 4.000 og 5.000 kroner. Eiendommen, som hadde to etasjer, blev ikke benyttet til beboelse, men var utelukkende brukt av sportsforretningen som forretningsgaard. Skattetaksten av 1925 var 130.000 kroner. Bygningens brandtakst fra 1917 var 54.000 kroner. Ved fru Sisseners overdragelse av eiendommen i 1931 til det nystiftede aktieselskap blev verdien satt til 100.000 kroner. Det strøk hvor eiendommen ligger maa betegnes som et typisk forretningsstrøk. Spørsmaalet blir da om denne eiendom under de nevnte forhold efter byskattelovens §37, 2net ledd, kan sies at ha vært erhvervet «i anledning av næring eller forretningsforetagende» eller «benyttet dertil». Jeg er tilbøielig til at besvare dette spørsmaal bekreftende, idet jeg finner det naturligst at betrakte driften av denne eiendom som et forretningsforetagende og ikke bare som en almindelig kapitalanbringelse. Var eiendommen blitt erhvervet og drevet av en person eller et selskap som hadde gjort utleie av den til forretningsformaal som sin eneste næring, er jeg for mitt vedkommende ikke synderlig i tvil om at driften i forhold til skatteloven maatte bli at betrakte som en næring eller et forretningsforetagende. Forholdet vilde i saa fall hatt adskillig likhet med det tilfelle som blev paadømt ved Høiesteretts dom i [[Rt-1925-200]]. Jeg kan imidlertid ikke innse at forholdet i skatterettslig henseende maa bli at bedømme anderledes fordi eieren ved siden av ogsaa drev en annen næring. Jeg mener forøvrig ogsaa at apoteker Sisseners innkjøp i 1895 og 1896 av de nevnte tre eiendommer, hvorav den ene blev solgt igjen i 1897, tjener til at vise at der her i virkeligheten har vært spørsmaal om et forretningsforetagende som han har vært interessert i ved siden av sin apotekernæring, og ikke om en ren kapitalanbringelse. Alle tre gaarder var forretningsgaarder i et utpreget forretningsstrøk, og man maa gaa ut fra at dette, i forbindelse med den omstendighet at de alle støtte op til hverandre, maa ha vært et medbestemmende hensyn ved hans kjøp av dem. Jeg finner det derfor rettest at anta at gevinsten ved avhendelsen av Akersgaten 32 er skattbar efter byskattelovens §37, 2net ledd, og at ligningen følgelig maa bli at oprettholde. Det blir saaledes ikke nødvendig for mig at uttale nogen mening angaaende det omtvistede spørsmaal om der har foreligget et tomtesalg. Jeg antar at saksomkostninger ikke bør tilkjennes, og stemmer for saadan Side:391 Dom: Ligningen og utpantningen stadfestes. Saksomkostninger tilkjennes ikke. Dommer Larssen: Jeg er under nogen tvil blitt staaende ved byrettens resultat og finner det tilstrekkelig i det vesentlige at henvise til dennes begrunnelse. Jeg voterer efter dette for at fru Sisseners paastand tas til følge. Da jeg er i minoritet former jeg ikke konklusjon. Ekstraordinær dommer overrettsdommer Borch: Jeg er i det vesentlige og resultatet enig med førstvoterende. Ekstraordinær dom mer sorenskriver Hesselberg: Likesaa. Dommer Paulsen: Som herr dommer Larssen. Dommer Hanssen: Jeg er i det vesentlige og resultatet enig med førstvoterende. Justitiarius Berg: Likesaa. Av byrettens dom: - - - Den 6 juni 1933 blev der holdt utpantningsforretning hos fru Ida Sissener for byskatt 193233. - - - Saksøkeren har anført i det vesentlige følgende: For inntektsaaret 1931 blev fru Sisener oprinnelig lignet efter inntekt, by, kr. 79.000, stat kr. 80.800. hvorefter den beregnede byskatt blev kr. 14.063 og statsskatten kr. 10.941. Under klagebehandingen blev imidlertid ligningsansettelsen for inntekt øket med kr. 35.000. - - - Begrunnelsen for denne forhøielse var at differansen mellem det beløp apoteker Sissener i 1908 hadde betalt for eiendommen Akersgt. 32 kr. 65.000 og det beløp som formelt blev lagt til grunn ved overdragelse i 1931 av samme eiendom til et nystiftet selskap A/S Akersgt. 32 blev ansett som skattbar gevinst. Fru Sissener har betalt byskatten efter den oprinnelige ligning. For det overskytende beløp hevder hun at utpantningen maa opheves. For det første foreligger der ikke noget virkelig salg og følgelig heller ikke nogen skattbar salgsinntekt. Det oplyses at apoteker Sissener i 1896 kjøpte eiendommen Akersgt. 34 og endel av det gamle Akersgt. 32. Efter stedfunnen regulering fikk han i 1908 skjøte paa det nuværende Akersgt. 32 for kr. 65.000. Han satt saa med denne eiendom i en rekke aar, i hvilke han leiet den ut til Ludvig Munthes sportsforretning. Imidlertid ønsket man at gaa til nybygg for at søke eiendommen mere fordelaktig utnyttet. Omtrent samtidig med at dette nybygg blev paabegynt, avgikk apoteker Sissener ved døden. Fruen som blev sittende i uskifte, gikk da til at danne et aktieselskap vedkommende eiendommen og gjennemførte dette paa den maate, at hun gav hver av sine 3 sønner 5 aktier, mens hun selv beholdt 10. I denne anledning blev skjøte utstedt til det nye selskap. Eiendommens verdi blev av hensyn til det stemplede papir satt til kr. 100.000, svarende til arealprisen efter den takst som kommunen lot holde i anledning av ekspropriasjon av endel av grunnen til gate. Nogen innbetaling har ikke funnet sted. Der har i virkeligheten kun skjedd en ompostering og i forbindelse hermed fordeling til sønnene av endel av hennes formue. - Dernest kan i alle tilfelle «salgsgevinsten» ikke skattlegges, idet betingelser som skattelovens §37 opsetter for beskatning av gevinst ved avhendelse Side:392 av fast eiendom ikke er tilstede. Sissener har sittet med eiendommen mere enn 5 aar før avhendelsen. Den er ikke erhvervet av selgeren for at avhendes med fordel. - Den er ikke erhvervet i anledning av næring eller forretningforetagende. Den er aldri vært drevet i forbindelse med Sisseners næring eller som særskilt forretningsforetagende. Der har kun foreligget en ordinær pengeanbringelse. Endelig kan salgsgevinsten ikke beskattes med hjemmel i §37, siste ledd, som gevinst ved salg av tomt, for selv om den nye eier, aktieselskapet, hadde til hensikt at rive huset ned, saa var det hus og tomt som blev solgt. Huset kan ikke i forhold til tomten sies kun at ha helt underordnet betydning. Saksøkte Oslo kommune hevder at der skattemessig sett foreligger et salg og henviser forsaavidt til den i [[Rt-1925-624]] inntatte høiesterettsdom i sak Aalesund kommune mot Oskar Larsen. Gevinsten blir at beskatte i henhold til skattelovens §37 fordi apoteker Sissener i virkeligheten har drevet eiendommen Akersgaten 32 som selvstendig næring. Det handles om en eiendom med skattetakst kr. 130.000 og som kastet av sig kr. 12.000 i leieinntekt og gav et nettooverskudd paa kr. 4.000 à 5.000 pr. aar. Huset var utelukkende forretningsgaard, utleiet til en eneste leier. Det benyttedes ikke til beboelse, men var en typisk forretnings gaard. Ogsaa strøket er et typisk forretningsstrøk. Ved bedømmelsen av forholdet maa man dernest se hen til at erhvervelsen av den nuværende Akersgt. 32 i virkeligheten bare var et ledd i den større forretning, kjøpet av Grensen 15, Akersgt. 34 og Akersgt. 32. - Endelig - og især - hevdes at der i virkeligheten foreligger et tomtesalg. Huset var gammelt og forfallent. Dets brandtakst var kr. 54.000, men den virkelige verdi betydelig mindre, mens skattetaksten, som nevnt, var kr. 130.000. Tomten var det vesentlige. Grunnen utgjorde 293,4 m.2, men bebygget var bare 120 m.2 . Retten skal bemerke: Vedkommende selve overdragelsen av eiendommen til det nye aktieselskap, Akersgt. 32, kan det med adskillig vekt gjøres gjeldende, at den ikke betegner et virkelig salg. Der foreligger i virkeligheten ingen inngang av kjøpesum og den opstillede verdi er, saavidt sees, helt skjønnsmessig ansatt av hensyn til stempelpapiret. Merverdien paa eiendommen kan derfor med en viss rett sies ikke at være flytt inn allerede ved den formelle overdragelse. Imidlertid finnes Høiesteretts foran nevnte dom i sak Aalesund kommune mot Oskar Larsen ( [[Rt-1925-624]]) som antas at være helt analog, at maatte ha tilfølge at ogsaa den foreliggende overdragelse skattemessig blir at betrakte som et almindelig salg. Differansen i erhvervelses- og avhendelsessummen maa derfor bli at beskatte, saafremt lovens betingelser for saadan beskatning forøvrig foreligger. Oslo kommune har da gjort gjeldende: 1. At den overdragne eiendom er drevet av saksøkeren som erhvervs (forretnings) foretagende. 2. At salget i virkeligheten bør ansees som salg av tomt. Ad 1. Det er paa det rene, at Sisseners hovednæring var drift av apotek. Den her omhandlede eiendom har aldri vært benyttet til apotekdriften, og det er ikke heller paastaatt, at den er innkjøpt hertil. Skulde salgsbevinsten kunne beskattes, maatte forholdet derfor være, at eiendommen kunde betegnes som selvstendig næringsdrift. Til bedømmelse herav er det ganske visst av betydning, at ei eiendommen kun har vært brukt som forretningsgaard. I en rekke av dommer er det fastslaatt at drift av forretningsgaard kan bli at betrakte som Side:393 næringsdrift. Det er ogsaa av saksøkte i denne forbindelse henvist til en rekke saadanne dommer: [[Rt-1925-200]], [[Rt-1926-713]], [[Rt-1926-775]] og [[Rt-1928-36]]; men retten kan ikke finne nogen av disse dommer avgjørende. De omhandler nemlig enten: selskaper hvis uttrykte formaal var drift og salg av eiendommen, eller, saaledes som tilfellet var i de to sistnevnte saker, [[Rt-1926-775]] (Grensen 17) og [[Rt-1928-36]] (Alfhelmsgaarden): eiendommer av særlig stor verdi. Intet av dette foreligger her. Da apoteker Sissener erhvervet Akersgt. 32, var den bebygget med en lav to-etasjers murbygning med fasade mot gaten, 151/2 meter, og en dybde som er opgitt til ca 8 meter. Resten av tomten var, bortsett fra et par gamle verkstedsboder, ikke bebygget. Huset oplyses at være utleiet i sin helhet til én forretningsmann for kr. 12.000. Nettoinntekten er angitt til kr. 4.000 å 5.000 pr. aar. Skulde driften av denne relativt lille eiendom ansees som en selvstendig næringsdrift, vilde konsekvensen maatte bli, at driften av en hvilkensomhelst eiendom som utleies til forretningsdrivende, maatte ansees som næringsdrift efter skattelovens §37; men dette kan ikke antas at ha vært lovens mening. Lovens bestemmelse «drift av ... leiegaarde som vesentlig er bestemt som beboelse henregnes ikke... til næring eller forretningsforetagende» kan ikke fortolkes antitetisk. Der maa i tilfelle komme noget mere til - enten at det handles om en større forretningsgaard, eller at hensikten med erhvervelsen har vært at drive eiendommen som en forretning. - I det her foreliggende tilfelle synes forholdet, alle hensyn tatt i betraktning, at maatte anskues som en ordinær pengeanbringelse i en eiendom som støter op til Grensen 15, hvor apotekeren drev sitt erhverv. Ad 2. - - - Spørsmaalet om hvorvidt et salg av hus og tomt skal betegnes som et tomtesalg eller ikke, maa avgjøres efter konkret bedømmelse i de enkelte tilfelle. I nærværende tilfelle kommer retten til det resultat, at bebyggelsen har vært av saa stor betydning, at salget ikke kan betegnes som tomtesalg - - - Ingolf Winsnes. [[Kategori:Høyesterett]]
Lagre siden Forhåndsvisning Vis endringer Avbryt
