Du har ikke tillatelse til å redigere denne siden av følgende grunner:
For å endre denne siden, vennligst svar på spørsmålet som vises under (mer informasjon):
Hva heter hovedstaden i Norge
Fritekst:
Dommer Alten: I en odelsløsningssak anlagt av Andrea Omberg ved verge Andreas Omberg mot major Henrik Norby ved Nedre Romerike herredsrett blev det den 31 august 1935 holdt rettsmøte til saksforberedelse overensstemmende med skjønnslovens §66. I rettsmøtet avgav vergen møte ved sin hustru Hilda Omberg som fullmektig. Ifølge vergens oplysninger hadde det vært hans akt å avgjøre løsningssummen ved å fremlegge erklæring fra Lånekassen for Jordbrukere om at lån var bevilget, og at det nødvendige belop vilde bli betalt som foreskrevet i loven. Men låneandragendet var blitt avslått, og han begjærte derfor saksforberedelsen utsatt i to måneder. Saksøkte protesterte mot utsettelsen, og den blev nektet ved rettens kjennelse samme dag. Side:738 Retten fant at det ikke av hensyn til saksøkerens tilbud av takstsummen var adgang til å gi utsettelse i andre enn de to tilfelle som er nevnt i lovens §66. Da fru Omberg, efterat kjennelsen var avsagt, erklærte at hun ikke kunde fremsette noget tilbud på saksøkerens vegne, og da heller ikke nogen påstand fremkom fra den annen side, avsa retten kjennelse hvorved saken blev hevet. Andrea Omberg har ved sin verge den 26 november 1935 erklært anke til Høiesterett. Hun mener at nektelsen av å ta utsettelsepåstanden til følge ikke var berettiget, og at anke er det riktige rettsmiddel, fordi tvistemålslovens §96, 2. ledd, bestemmer at en kjennelse som nekter utsettelse ikke er gjenstand for kjæremål. Hun har nedlagt påstand om at herredsrettens kjennelse opheves, og at hun tilkjennes saksomkostninger. Ankemotparten har prinsipalt påstått anken avvist, subsidiært herredsrettens kjennelse stadfestet, og i begge tilfelle saksomkostninger tilkjent. Jeg finner at anken må avvises. Kjennelser er efter tvistemålslovens §355 ikke gjenstand for selvstendig anke med mindre det særskilt er bestemt at de kan påankes. Den kjennelse hvorved herredsretten nektet utsettelse kunde derfor bare angripes ved å benyttes som grunnlag for et kjæremål overfor den avsluttende kjennelse, hvorved odelssaken blev hevet. Jeg vil for øvrig ikke undlate å bemerke at jeg er enig i den forståelse av skjønnslovens §66 som ligger til grunn for herredsrettens avgjørelse. Efter mitt resultat finner jeg at den ankende part må ilegges saksomkostninger for Høiesterett. Hun er efterat ankeerklæringen blev uttatt blitt myndig og har som gift fått navnet Lahaug. Slutning: Anken avvises. I saksomkostninger for Høiesterett betaler Andrea Lahaug, født Omberg, til major Henrik Norby kr. 300. Opfyllelsesfristen er 2 uker fra forkynnelsen av Høiesteretts kjennelse. Dommer Broch: Enig med førstvoterende. Dommerne Næss og Grette, ekstraordinær dommer sorenskriver Backe, dommer Bonnevie og justitiarius Berg: Likeså. Av kjennelsen: I skjønnslovens §66 som avløser §28 i odelsloven heter det: «Dommeren fastsetter tid og sted for et rettsmøte til saksforberedelse. I dette rettsmøte må saksøkeren forevise og tilby takstsummen», og i tilfelle av at tilbudet ikke gjøres i rede penger eller i forfallen anvisning på Norges Bank, godkjent av banken, må der «samtidig» fremlegges skriftlig erklæring fra en av de i paragrafen nevnte banker, deriblandt Lånekassen for Jordbrukere. Det er i lovparagrafen uttrykkellg sagt, at saksøkeren i to tilfelle kan få utsettelse, nemlig når en heftelse er bortfalt efter taksten eller det er tvist om hvilken sum saksøkeren skal forevise. Retten opfatter bestemmelsen i skjønnsloven således at det heller ikke nu mot saksøktes protest kan gis utsettelse uten i de to tilfelle som er nevnt i loven. I henhold til det anførte mener retten at det ikke er adgang til å gi utsettelse. Jens Munthe, Knut Sørum. [[Kategori:Høyesterett]]
Lagre siden Forhåndsvisning Vis endringer Avbryt
