Du har ikke tillatelse til å redigere denne siden av følgende grunner:
For å endre denne siden, vennligst svar på spørsmålet som vises under (mer informasjon):
Hva blir 10 + 5
Fritekst:
Dommer Fougner: Ved tiltalebeslutning utferdiget den 10 juni 1938 av politimesteren i Senja blev Harald Johan Kristiansen satt under tiltale til fellelse efter lov nr. 2 av 22 februar 1924 om bygningsvesenet §152, jfr. §131, 1, for å ha påbegynt nybygning mot gaten uten forutgående skriftlig anmeldelse til bygningsrådet og derefter mottatt tillatelse, idet han høsten 1936 bygget en fruktbod som han anbragte på Agnar Kaarbøs eiendom til Rikard Kaarbos gate i Harstad, hvori han installerte elektrisk lys og varme og tok den i bruk som utsalgsbod uten på forhånd å sende skriftlig anmeldelse til Harstad bygningsråd og uten å ha bygningsrådets tillatelse hertil. Det fremgår videre av tiltalebeslutningen at det i henhold til bygningslovens §153 vilde bli nedlagt påstand om at bygningen skulde fjernes. Ved dom avsagt av Trondenes herredsrett, dommerfullmektigen med domsmenn, den 7 juli 1938, blev tiltalte frifunnet forsåvidt angår påstanden om straff. Samtidig blev han imidlertid tilpliktet i medhold av lov om bygningsvesenet av 22 februar 1924 §153, 2. ledd, jfr. §152, 1. ledd og §131, 1. ledd, innen en av politimesteren i Senja fastsatt frist og under løpende mulkt å fjerne sin fruktbod fra Kaarbos tomt. Angående saksforholdet henviser jeg til herredsrettens domsgrunner. Harald Johan Kristiansen har anket over dommen forsåvidt den pålegger ham å fjerne fruktboden. Han gjor gjeldende at det er uriktig når byretten har antatt at hans fruktvogn er et bygg i bygningslovens forstand og at bygningsloven således får anvendelse på forholdet. Jeg mener at anken må bli å avvise. Det er ved tidligere avgjørelser fastslått at et krav i medhold av bygningslovens regler på fjernelse av eller forandring ved et byggverk, som forfølges i forbindelse med en straffesak, er å anse som et borgerlig rettskrav. Side:915 Og efter straffeprosesslovens §449, 1. ledd, er det gjennem anke efter de for tvistemål gjeldende regler at en avgjørelse av borgerlige rettskrav, truffet under en straffesak, i tilfelle må angripes. Jeg henviser til Salomonsens kommentar til straffeprosessloven, 2. utgave anm. 2 til §449, samt til en uttalelse av førstvoterende i den i Rt. for 1930 s. 1064 refererte høiesterettsdom. Slutning. Anken avvises. (Vanlig salær til forsvareren.) Dommer Motzfeldt: Jeg er enig med førstvoterende. Ekstraordinær dommer, sorenskriver Grøner, kst. dommer Hjelm-Hansen, dommerne Larssen, Bonnevie og Lie: Likeså. Av herredsrettens dom: Ved tiltalebeslutning utferdiget av politimesteren i Senja den 10 juni 1938 blev tiltale reist ved Trondenes herredsrett mot Harald Johan Kristiansen, født xx.xx.1898, bopel Harstad, til fellelse efter lov nr. 2 av 22 februar 1924 om bygningsvesenet §152, jfr. §131, 1, for å ha påbegynt nybygning mot gaten uten forutgående skriftlig anmeldelse til bygningsrådet og derefter mottatt tillatelse, idet han høsten 1936 bygget en «fruktbod» som han anbragte på Agnar Kaarbøs eiendom til Rikard Kaarbøs gate i Harstad, hvori han installerte elektrisk lys og varme og tok den i bruk som utsalgsbod uten på forhånd å sende skriftlig anmeldelse til Harstad bygningsråd og uten å ha bygningsrådets tillatelse hertil. I henhold til bygningslovens §153 vil det bli nedlagt påstand om at bygningen fjernes. Efter at saken var optatt til doms, blev forhandlingene på foranledning av rettens formann gjenoptatt, idet det ansåes rettest at partene gjordes opmerksom på spørsmålet om eventuell frifinnelse på grunnlag av foreldelse av straffen. Tiltalen blev da av påtalemyndigheten i henhold til straffelovens §152, punkt 5, utvidet til å gjelde også bygningslovens §152, punkt 5, for å ha undlatt å efterkomme noe i medhold av lov gitt pålegg, idet han efter at Harstad bygningsråd 13 mars 1937 hadde nektet å godkjenne hans anmeldelse av den i tiltalen nevnte bygning, og han til tross herfor bygget den, og efter at stadsingeniøren i Harstad i september 1937 og 23 april 1938 hadde pålagt ham å fjerne bygget, undlot å efterkomme pålegget. Tiltalte har bestemt protestert mot at tiltalen utvides. Retten finner da at betingelsene for behandling av tillegget i tiltalen ikke er til stede, idet nogen fullstendig tilståelse ikke foreligger, forsåvidt som tiltalte forståes derhen at han har påberopt sig rettsvillfarelse for tilfelle av at retten skulde anse hans utsalgssted som en bygning i lovens forstand, hvilket tiltalte selv har ment ikke er tilfelle. Han har også påberopt sig at hans utsalgssted står på privat grunn. Retten finner følgende bevist: Høsten 1936 henvendte tiltalte sig telefonisk til Harstad bygningsråds formann, rørlegger Simensen, som da befant sig i Lødingen, med forespørsel om det snart blev bygningsrådsmøte da han aktet å få tillatelse til å opføre en fruktvogn. Simensen svarte ham at hvis det gjaldt en fruktvogn, var bygningsrådets samtykke upåkrevet. Det angjeldende bygg, som derpå blev forarbeidet og senere på høsten 1936 først plasert på Thorbergsens tomt til Strandgaten i Harstad, blev imidlertid større og i det hele tatt anderledes enn Simensen hadde tenkt sig. Saken blev Side:916 tatt op i bygningsrådet, hvor det var enighet om at bygget stred mot bygningslovens bestemmelse om skjønnhetskrav og reglene om murtvang. Tiltalte blev gjort opmerksom på forholdet. Han fikk tillatelse til å fortsette over julen for å nyte godt av julehandelen. En av de første dager av februar 1937 - visstnok 4 februar - (ikke som i tiltalen angitt «høsten 1936») flyttet tiltalte sitt utsalgssted til sin nuværende plass på en tomt tilhørende Kaarbøs arvinger ut mot Rikard Kaarbøs gate i Harstad. Her står det kloss inn til et eldre bølgeblikk-skur uten brandmur imellem. Han hevder selv at han flyttet på grunn av at Thorbergsen sa ham op. Han har grunneiernes (Kaarbøs arvinger v/ Agnar Kaarbø) tillatelse til å ha bygget stående på tomten. Den 5 februar 1937 søkte han bygningsrådet om tillatelse til å opføre «fruktvognen» på tomten. I møte den 12 mars s.å. blev ansøkningen avvist av grunner som foran angitt. Tiltalte søkte senere formannskapet om tillatelse. Ansøkningen blev avvist efter at bygningsrådet påny i møte den 7 oktober hadde fastholdt sin tidligere beslutning og besluttet fjernelse. I to skrivelser - av 20 september 1937 og 23 april 1938 - blev tiltalte av stadsingeniøren opfordret til å fjerne bygget innen en bestemt frist. Tiltalte efterkom ikke opfordringen, hvorefter forholdet under henvisning til §152 og §153 blev anmeldt av stadsingeniøren på vegne av bygningsrådet. Det foreligger ingen protokollert beslutning av bygningsrådet som direkte går ut på anmeldelse, men stadsingeniøren ansees å ha handlet i forståelse med bygningsrådet. Angjeldende utsalgssted er bygget som et lite hus. Dets grunnmål er 2 x 3 meter. Høiden til mønet fra grunnen er ca 2,75 meter og til takskjegget ca 2,25 meter. Det er opført som reisverk med enkel, malt paneling. Innvendig er tak og vegger helt kledd med papp. Taket, som er spisst, er tekket med tjærepapp. Det er en dør og to store vinduer - ett som går over hele den ene tverrveggen og et like stort på den ene langveggen. Salget av frukt og sjokolade foregår gjennem en luke i vinduet på tverrveggen. Det er innlagt elektrisk lys - tilkoblet byens lysnett. Om vinteren opvarmes bygget av en elektrisk ovn som tar 1000 à 1200 watt. Innvendig er der satt op hyller. Under bygget er der plasert 4 små støpte hjul, - nærmest trallehjul - ett i hvert hjørne og med en diameter av ca 17 cm. De er ca 5 cm brede og går på akslinger. Gulvets høiede over marken er ca 8 cm. Det ansees på det rene at huset høsten 1936 blev bragt til sin daværende tomt ved å bli slept efter en lastebil, som kjørte meget sakte, samtidig som nogen gikk og støttet. Føret var hårdt. Tiltalte vilde helst hatt bygget plasert på lasteplanet, da han var redd for at hjulene ikke holdt. Til sin nuværende plass blev bygget transportert ved at visstnok 6 mann dro det på vinterføre på slede. Det må være helt tomt når det skal flyttes, da det ellers blir for tungt. Det har ikke vært flyttet flere enn disse to ganger, og har således stått urørt på sin nuværende plass henved 1 1/2 år. Det er på det rene at den tomt bygget nu står på, ligger innenfor grensene for murtvang. Tiltalte har ikke ført bevis for noen tillatelse fra bygningsrådet, eller nogen av dets medlemmer til å ha byggets stående hvor det nu står. Det anmeldte forhold ansees undergitt offentlig påtale. Efter rettens mening er bygget en bygning i bygningslovens forstand. Dennes regler må derfor få anvendelse på forholdet. Retten har ved sin avgjørelse lagt vekt på, foruten byggets størrelse og utstyr, for det første at hjulene lite egner sig for transport. De krever helt fast føre, og ansees lite sterke. I bløtt føre må bygget flyttes som ethvert mindre hus uten hjul. Side:917 Det kan videre ikke tas fra hverandre. Det har endelig stått urørt på samme plass henved 1 1/2 år og vilde med grunneiernes samtykke kunne ha stått der på ubestemt tid. Tiltalte har heller ikke hatt til hensikt å flytte det fra plassen. Bygget er således så vel efter sitt utstyr som efter tiltaltes hensikt med det, knyttet til en bestemt plass. Hjulene virker som et proforma-arrangement. Tiltalte må hvad straffespørsmålet angår bli å frifinne på grunn av foreldelse. Retten har nemlig opfattet den oprinnelige tiltalebeslutning som omfattende utelukkende det forhold at bygget blev anbragt på den nuværende plass uten forutgående anmeldelse til, eller senere tillatelse fra bygningsrådet. Den straffbare virksomhet er avsluttet i og med anbringelsen av bygget for mere enn ett år siden. Foreldelsesfristen er ett år, (jfr. [[Rt-1930-781]] og [[Rt-1936-177]]). Påtalemyndigheten har nedlagt påstand på dom for at tiltalte innen en frist og under løpende mulkt tilpliktes å fjerne bygget. Denne påstand tas til følge i henhold til bygningslovens §153, 2. ledd, idet bygget efter det foran påviste ansees ulovlig efter samme lovs §152, 1. ledd, jfr. §131, 1. ledd. Uttrykket i §152, 1. ledd om å «påbegynne nybygg», må også omfatte et forhold som angjeldende, hvor hele bygget blir tranportert til stedet og står der fullt ferdig straks. Fristen for fjernelsen fastsettes av politiet, (jfr. kjennelse i [[Rt-1930-1374]]). Oversittes fristen pålegges han å betale en løpende mulkt av kr. 5 for hver dag fristen oversittes. [[Kategori:Høyesterett]]
Lagre siden Forhåndsvisning Vis endringer Avbryt
