Du har ikke tillatelse til å redigere denne siden av følgende grunner:
For å endre denne siden, vennligst svar på spørsmålet som vises under (mer informasjon):
Hva blir 10 + 5
Fritekst:
Ved Oslo byretts dom den 24 februar 1937 blev konsul Ludvig Arentz-Hansen og fabrikkeier Rolf Arentz-Hansen frifunnet for konsul Gustav A. Arentz' tiltale. Saksomkostninger blev ikke tilkjent. Dommen blev av Gustav A. Arentz påanket til lagmannsretten, ved hvis dom av 25 oktober 1937 Ludvig Arentz-Hansen og Rolf Arentz-Hansen blev frakjent retten til å benytte navnet Arentz-Hansen (med bindestrek) som slektnavn. Saksomkostninger blev ikke tilkjent. Lagmannsrettens dom er av Ludvig Arentz-Hansen og Rolf Arentz-Hansen på anket til Høiesterett. I ankeerklæringen hevdes at betingelsene efter navnelovens §16 er til stede, idet de ankende ved bruken av navnet har vært i aktsom god tro. Dessuten mener de at retten har bygget sitt resultat på en uriktig forståelse av Side:97 navnelovens §16 ved å kreve «aktsom god tro» og å legge en avgjørende vekt på ordet «aktsom», mens loven kun benytter uttrykket «i god tro». De ankende nedlegger følgende påstand: «Konsul Ludvig Arentz-Hansen og fabrikkeier Rolf Arentz-Hansen frifinnes for konsul Gustav A. Arentz' saksanlegg og kjennes berettiget til å benytte Arentz-Hansen som slektnavn og tilkjennes prosessomkostninger». Ankemotparten nedlegger påstand om at de ankende frakjennes retten til å benytte navnet Arentz-Hansen (med bindestrek) som slektsnavn og at de tilpliktes in solidum å betale de ankende prosessomkostninger for alle retter. Angående sakens nærmere sammenheng henvises til de tidligere retters domsgrunner. Høiesterett kommer til samme resultat som byretten og kan i det vesentlige henvise til dennes begrunnelse. Med hensyn til spørsmålet om de ankendes gode tro bemerkes: De ankende var i dåpen tillagt navnet Arentz, fordi deres oldemor på farsiden var født Arentz (samme slekt som konsul Gustav Arentz) og for å gi uttrykk for dette slektskap. De ankendes bruk av bindestreken mellem navnene Arentz og Hansen skriver sig såvidt sees fra tiden 1908-1910, altså da de ankende var omkring 15 år. Eneretten til slektsnavn var dengang visstnok fastslått i rettspraksis, men denne retts utstrekning var ennu uklar og den almindelige forståelse av denne rett var i det hele ikke så utpreget som den senere efter navneloven er blitt. Man må gå ut fra at de ankende dengang var i overensstemmelse med en utbredt rettsopfatning, år de mente sig å ha rett til å forene de - to navn, som de var i lovlig besittelse av, med en bindestrek. Idet bruken senere i tiden til nærværende saksanlegg ikke fra noen side har vært bestridt, finner man det rettest å anta at de ankende den hele tid har hatt føie til å anse sig berettiget til bruken. I medhold av navneloven av 9 februar 1923 §16 blir derfor navnet Arentz-Hansen (med bindestrek) å anse som de ankendes rette slektsnavn. Saksomkostninger finnes de ankende parter å burde tilkjennes for lagmannsrett og Høiesterett. Domsslutning: Ludvig Arentz-Hansen og Rolf Arentz-Hansen har rett til d bruke Arentz-Hansen (med bindestrek) som slektsnavn. I saksomkostninger for lagmannsrett og Høiesterett betaler Gustav A. Arentz til Ludvig Arentz-Hansen og Rolf Arentz-Hansen kr. 1000. Opfyllelsesfristen er 2 uker fra forkynnelsen av Høiesteretts dom. Av byrettens dom: De saksøktes foreldre er kjøpmann Lars Hansen og hustru Berit, født Rolfsen. Saksøkte nr. 1 er født xx.xx.1892 og fikk ved dåpen i Kristiansund navnet Ludvig Arentz. Saksøkte nr. 2 er født xx.xx.1894 og fikk ved dåpen navnet Rolf Arentz, se dåpsattester av 6 juni 1935, 1 og 2 ad 3. Side:98 Deres far drev under firmanavn Lars Hansen manufaktur- og skredderforretning i egen gård i Storgaten i Kristiansund, se firma-anmeldelse av 5 februar 1891. Den 28 november 1914 anmeldte Lars Hansen at han i sitt firma hadde optatt som kompagnon sønnen Ludvig Arentz Hansen, som skulde ha rett til å tegne firmaet, hvis navn blev uforandret. Den 15 november 1920 anmeldte Lars Hansen at han d. d. hadde optatt sønnen Rolf Arentz Hansen som medinnehaver av firmaet, hvis navn forblev uforandret. Den 20 februar 1924 anmeldte Lars Hansen at han fra 1 januar 1924 var uttrådt av firmaet og at forretningen fortsatte under samme navn av de tidligere medinnehavere Ludvig Arentz-Hansen og Rolf Arentz-Hansen. Som det herav fremgår er bare ved den siste anmeldelse de saksøktes navn opført med Arentz-Hansen, motsatt de tidligere anmeldelser, hvor det ikke er bindestrek mellem Arentz og Hansen. Da saksøkte nr. 1.s barn Eli, født xx.xx.1923 og Lars født xx.xx.1927 blev døpt i Kristiansund, innførtes i kirkeboken farens navn med Ludvig Arentz Hansen, men derimot med Ludvig Arentz-Hansen, da sønnen Rolf, født xx.xx.1929 blev døpt. De saksøkte hevder at de efter navneloven av 9 februar 1923 §16 er berettiget til fortsatt å benytte navnet Arentz-Hansen som slektsnavn, idet de før lovens utferdigelse efter sitt fylte 18. år i god tro i over 20 år har brukt navnet som slektsnavn, uten at noen tidligere har anlagt sak for å få dem fradømt navnet. Fra saksøkerens side hevdes: 1) De saksøkte har før 18-årsalderen begynt å benytte navnet Arentz-Hansen ganske ureflektert som slektsnavn, men bare i visse forbindelser. De har derimot ikke foretatt noe overfor offentligheten for å få navnet fastslått som familienavn. I kirkeregister, folkeregister, firmaregister og på skattelister har navnet i en årrekke vært opført uten bindestrek. Som familienavn har de derfor ikke brukt Arentz-Hansen i 20 år. 2) De har ikke brukt navnet i god tro. Ved dåpen har de fått navnet Arentz som fornavn. Alene dette er deres adkomst til navnet. Det er imidlertid en fastslått regel i hevdslæren at man ikke kan hevde mot sin adkomst. Det kreves tvert imot at man må være i begrunnet god tro. Deres egen far har offentlig benyttet Arentz Hansen uten bindestrek, kfr. anmeldelsene til firmaregistret. - - - Retten skal bemerke: Det som det kommer an på er om de saksøkte har benyttet navnet Arentz-Hansen som slektsnavn, ikke på, om andre også har benyttet Arentz Hansen uten bindestrek eller bare Hansen. Det foreligger her et overveldende bevismateriale særlig for nr. 1.s vedkommende for at navnet er benyttet med bindestrek før 18-års alderen, men også for nr. 2.s vedkommende kan dette efter bevisene ikke være tvilsomt. Også deres far har benyttet det. Et brev av 14 oktober 1914 fra faren, skrevet i Kristiania er således adressert til Ludvig Arentz-Hansen, Kristiansund N. I en bok «Ungdomsliv» (12. oplag av 1908) til den annen sønn, antagelig gitt ham ca 1909-1910 har faren skrevet hans navn Rolf Arentz-Hansen. Det er dokumentert en mengde brevkort og brev fra 1912 og utover til Ludvig Arentz-Hansen og en rekke brevkort til Rolf Arentz-Hansen helt fra 1906 (8 april 1906) samt en del brev. Det er ikke bare i privat omgang at navnet Arentz-Hansen er benyttet. En kontrakt som faren den 6 desember 1911 avsluttet med Johan Dale om dennes ansettelse i forretningen er undertegnet til vitterlighet av Ludvig Arentz-Hansen. Side:99 Se videre skrivelse av 26 mars 1913 fra firmaet Hettiage & Lampe, Kiel, til L. Arentz-Hansen om dennes ansettelse hos firmaet. I 1917 blev saksøkte nr. 1 medlem av Den Norske Turistforening, hvor hans navn den hele tid har vært opført med Arentz-Hansen, Ludvig. 1 april 1918 blev saksøkte nr. 2 optatt som medlem av Kongelig norsk Seilforening, hvor hans navn blev opført med Arentz-Hansen, Rolf, Oslo. Det anførte er tilstrekkelig til å vise at de saks økte selv kontinuerlig og undtagelsesfritt har benyttet Arentz-Hansen som familienavn og har begynt hermed over 20 år før saksanlegget. Retten finner det derfor ufornødent å inngå ytterligere på de beviser som foreligger herfor. At navnet i kirkebøkene er optørt flere ganger uten bindestrek skyldes formentlig at de er døpt med Arentz som et av fornavnene. I denne forbindelse kan dette ikke tillegges noen avgjørende betydning. Det beviser bare at vedkommende prest ikke har ansett sig berettiget - formodentlig på grunn av dåpsattestens lydende - å innføre navnet anderledes enn skjedd. Saksøkte nr. 1.s hustru, Karen Arentz-Hansen, har under tingsvidne den 1 februar 1937 forklart: Det er henne personlig som har begjært barnedåp for ekteparets 3 barn og «hun er sikker på at hun opgav foreldrenavnet og stavet dette således: «Ludvig Arentz-Hansen» med bindestrek.» Hvad anmeldelsen til firmaregistret angår kan det selvsagt se meget påfallende ut at Lars Hansen i de ovennevnte anmeldelser har opført sønnen Ludvigs navn med Arentz Hansen, altså uten bindestrek. Efter det i saken foreliggende gir dette imidlertid ikke uttrykk for at han har ansett sønnen uberettiget til å benytte Arentz-Hansen som familienavn, ti som ovenfor nevnt har sønnen i desember 1911 påtegnet farens kontrakt til vitterlighet med navnet Ludvig Arentz-Hansen, altså før firma-anmeldelse av 28 november 1914. Farens ovennevnte brev til Ludvig Arentz-Hansen (med bindestrek) ligger også forut for denne tid, idet det er datert 14 oktober 1914. Dertil kommer at sønnen i anledning av denne firma-anmeldelse innfant sig på byfogedkontoret, hvor han skrev sitt navn Ludvig Arentz-Hansen. At navnet i denne firma-anmeldelse og i den følgende av 15 november 1920 - som gjaldt sønnen Rolf - er skrevet uten bindestrek er derfor intet bevis for at sønnene ikke har brukt navnet med bindestrek i alle forhold. Dette kan derimot ha vært en årsak til at saksøkeren ikke er blitt opmerksom på at hans navn blev benyttet som slektsnavn i forbindelse med navnet Hansen. Ad God tro: Hos oss er forholdet det at et barn ved dåpen bare benevnes med fornavn, ikke tillike med slektsnavn. Og det var således som fornavn de saksøkte ved dåpen fikk navnet Arentz. Dette gav dem ikke rett til senere å benytte navnet som slektsnavn ved å kombinere det med efternavnet Hansen. Men lov herom har vi ikke hatt før navneloven av 9 februar 1923. Og da ikke bare de 2 saksøkte, men også deres søster ved dåpen fikk navnet Arentz, som hadde vært en ascendents slektsnavn, må de saksøkte antas å ha vært i berettiget god tro, da de føiet Arentz til efternavnet. Dette må også antas å ha funnet sted med foreldrenes konsens. De har da med andre ord hevdet navnet ved bruk i 20 år efter det fylte 18. år, kfr. ovennevnte lov 9 februar 1923 §16. - - - Side:100 Av lagmannsrettens dom: (Lagmann Krog og lagdommerne Jebo og Ubberud). - - - Retten antar at motpartene ved bruken av dette navn ikke kan sies å ha vært i aktsom god tro. Det er intet dokumentert angående forekomsten av navnet Arentz i motpartenes familie. Forholdet i saken synes å være det at motpartene fra 16-17-årsalderen har kalt sig Arentz-Hansen uten å reflektere nøtere over hvorvidt de var berettiget hertil. Iallfall da de var nådd moden alder, burde de imidlertid ha vært opmerksom på at deres far brukte navnet Hansen som slektsnavn, og at de ved dåpen hadde fått navnet Arentz som fornavn. Annen adkomst til dette navn har de ikke. De burde ha innsett at de ikke kunde benytte som slektsnavn navnet Arentz hverken alene eller i forbindelse med navnet Hansen uten å risikere å krenke det krav på rettsbeskyttelse for slektsnavnet Arentz, som tilkommer medlemmer av familiene Arentz. At den ankende part har krav på rettsbeskyttelse for slektsnavnet Arentz er ikke bestridt. Det kan ikke tillegges avgjørende vekt at motpartenes far ikke har motsatt sig deres bruk av navnet Arentz-Hansen. Efter det anførte kommer lagmannsretten til det resultat at anken må tas til følge. - - - [[Kategori:Høyesterett]]
Lagre siden Forhåndsvisning Vis endringer Avbryt
