Du har ikke tillatelse til å redigere denne siden av følgende grunner:
For å endre denne siden, vennligst svar på spørsmålet som vises under (mer informasjon):
Hva heter hovedstaden i Norge
Fritekst:
Dommer Fougner: Ved Eidsivating lagmannsretts dom av 21 mars 1946 ble A dømt for forbrytelse mot straffelovens §86, jfr. provisorisk anordning av 3 oktober 1941 og landssvikanordningens §51, jfr. straffelovens §62, til tvangsarbeid i 5 år med fradrag av 316 dager for varetektsfengsel, til tap av de i landssvikanordningens §11 nr. 1-5, 7 og 8 nevnte rettigheter i 10 år, og til å tåle inndragning av kr. 20 000 etter landssvikanordningens §15 og straffelovens §36. Han ble videre ilagt 100 kroner i saksomkostninger. Domfelte har erklært anke mot dommen. Anken gjelder lovanvendelsen, straffutmålingen og inndragningen. Om saksforholdet og domfeltes personlige forhold viser jeg til domsgrunnene. Anken over lovanvendelsen gjelder at det finnes uriktig å anse domfeltes overtagelse av formannsstillingen i Postmannslaget i henhold til det såkalte Innenriksdepartements oppnevnelse som rettsstridig og dermed stridende mot straffelovens §86, fordi det under de forhold som dengang forelå, var i Postmannslagets interesse og stemte med dets centralstyres og medlemmenes ønske at tiltalte fulgte beordringen. Jeg finner imidlertid at det ikke her foreligger noen uriktig lovanvendelse, og viser til hva lagmannsretten for så vidt har uttalt. Det var, sett under nasjonal synsvinkel, særdeles uheldig at en faglig organisasjon av Postmannslagets betydning gjennom et kupp ble satt under nazistisk, tyskfarvet ledelse. Faktisk har domfelte ytet bistand til gjennomføringen herav. Og det opphever ikke det rettsstridige i hans forhold at andre uønskede og sikkert farligere folk enn han stod ferdige til å overta ledelsen om han ikke hadde mottatt formannsvervet. Idet jeg dernest går over til straffutmålingen nevner jeg at det er en rekke alvorlige forgåelser domfelte har gjort seg skyldig i. Jeg sikter da særlig til hans virke i forskjellige verv innen Nasjonal Samling og den såkalte hird, herunder hans deltagelse i razziaen på Hardangervidda og hans væpnede vakttjeneste. Overtagelsen av formannsstillingen i Postmannslaget legger jeg for så vidt mindre vekt på, dels fordi det åpenbart var i overensstemmelse med lagets daværende, ikke nazistiske styre han under de gitte forhold gikk inn i formannsstillingen, dels fordi jeg etter de foreliggende opplysninger må anta, at han, bortsett fra den bevilgning til frontkjemperkontoret som han ifølge egen fremstilling følte seg mere eller mindre tvunget til å gi, varetok lagets interesser på en uklanderlig og vel i og for seg fortjenstfull måte. Under hensyn til dette siste, og idet jeg ellers også hva straffutmålingen angår viser til lagmannsrettens bemerkninger, finner jeg grunn til å nedsette frihetsstraffens Side:1053 varighet til 4 år. Det blir å gjøre ytterligere fradrag for varetekt i tiden fra pådømmelsen i lagmannsretten og inntil domfeltes løslatelse den 22 juni dette år. Jeg nevner videre at rettighetstapet antas å burde innskrenkes til å gjelde de i landssvikanordningens §11 nr. 1-2, 7 og 8 nevnte rettigheter og til tap av stillingen som postekspeditør. Hva angår anken over inndragningen rammer etter min mening en inndragning av 20 000 kroner som bestemt av lagmannsretten domfelte meget hårdt. Jeg må anta at en inndragning av et så vidt betydelig beløp ville sluke så omtrent alt hva domfelte eier, om han overhodet ville makte å dekke hele inndragningen. Og allerede rettighetstapet, særlig tapet av stillingen som postekspeditør, berører domfelte også økonomisk på det føleligste. Post 1, tredje punktum, i landssvikanordningens §20 antas også, selv om man ellers baserer inndragningen på denne anordnings bestemmelser, se særlig §15 første ledd, å avgi hjemmel for en skjønnsmessig nedsettelse i det totale lønnsbeløp som domfelte har oppebåret som formann i Postmannslaget. Det er opplyst at domfelte som formann i Postmannslaget var permittert fra sin stilling som postekspeditør, og at han i denne tid ikke fikk noen lønn av Postverket, men bare oppebar den lønn som Postmannslaget hadde fastsatt for sin formann. Det er videre opplyst at domfelte ikke profiterte på overtagelsen av formannsstillingen idet han ville ha tjent like meget om han hadde fortsatt i sin stilling i Postverket. Ihvertfall økonomisk sett blir da forholdet det at domfelte under sitt midlertidige fravær fra Postverket, har stillet vikar, slik at dette kunne lønne stedfortrederen av hans gasje. Og det synes da naturlig å oppfatte dette at den for domfelte normerte gasje i Postverket ikke kom til utbetaling til ham, men gikk til stedfortrederen, som en slik «lovlig omkostning» ved opptjeningen av formannslønnen som ifølge den påberopte lovbestemmelse kan føres til fradrag etter rettens nærmere avgjørelse. Jeg viser til Høyesteretts dom i Riksadvokatens Meddelelsesblad Ram 16 17 (B). I henhold hertil antar jeg at nettoinndragningsbeløpet bør bestemmes til kr. 10 000. Det blir under disse forhold unødvendig i denne sak å gå nærmere inn på rekkevidden av den tvingende bestemmelse i landssvikanordningens §15, første punktum, jfr. «skal inndras», eller på denne bestemmelses forhold til Grunnlovens §97. Jeg stemmer for denne dom: A dømmes for forbrytelse mot straffelovens §86, jfr. §62 jfr. landssvikanordningens §12 til tvangsarbeid i 4 - fire år med fradrag av 410 - fire hundre og ti - dager for varetektsfengsel, til tap av de rettigheter som er nevnt i landssvikanordningens §11 nr. 1-2, 7 og 8 for et tidsrom av 10 - ti - år, og til tap av stillingen som postekspeditør. Hos domfelte inndras til fordel for statskassen av den inntekt han har hatt som formann i Norsk Postmannslag 10 000 - ti tusen - Side:1054 kroner, jfr. landssvikanordningens §15 og §20, §1 og straffelovens §36. Domfelte dømmes til å betale det offentlige sakens omkostninger ved lagmannsretten med kr. 100 - ett hundre - kroner. Dommer Berger: Jeg er i det vesentlige og i resultatet enig med førstvoterende. Dommerne Soelseth, Gaarder og justitiarius Stang: Likeså. Av lagmannsrettens dom (lagmann E. Solem, lagdommerne Breien og Lødrup samt domsmenn Marius Høgaasen, Bernt Drevsjø, Haakon Tærud og Ole Petter Dahl): Tiltalte nr. 1 A er født xx.xx.1900, postekspeditør, bopel Aslakveien 5, Vestre Aker, gift, lignet etter en formue på kr. 40 000, tidligere ustraffet. - - - Grunlaget for tiltalen er: For tiltalte nr. 1, A 1. Tiltalte meldte seg inn i Nasjonal Samling 3 oktober 1940 og har stått som medlem inntil frigjøringen. Han har betalt kontingent og gått på medlemsmøter. Han var en kort tid organisasjonsleder for N.S. faggruppeorganisasjon på Røa. 2. Han har vært medlem av hirdens seniorsveit fra sommeren 1941. Han har i denne tid tjenestgjort som lagfører. 3. Han bistod Nasjonal Samling i dens bestrebelser på å ensrette organisasjonene ved å ta stillingen som formann i Norsk Postmannslag fra 16 januar 1942 inntil frigjøringen. Han avskjediget lagets 3 tidligere revisorer og ansatte ny revisor som var tilsluttet N.S. 4. Han bevilget i slutten av 1942 som formann i Postmannslaget kr. 1 000 til frontkjemperkontoret. 5. Våren 1943 deltok han i en razzia på Hardangervidda under ledelse av det tyske sikkerhetspoliti etter norske patrioter og norsk patriotisk virksomhet. 6. Han gjorde i den siste tid av okkupasjonstiden bevæpnet vakttjeneste utenfor Stortingsgt. 20 og Rådhusgt. 17. - - - Retten anser det bevist at de tiltalte har gjort seg skyldig i de forhold som er nevnt i tiltalebeslutningen slik som der beskrevet og skal ellers bemerke: Tiltalte nr. 1's virksomhet som organisasjonsleder for faggruppeorganisasjonen på Røa har vært meget lite effektiv. Det er riktig at tiltalte etter han var blitt formann i Norsk Postmannslag fikk ansatt ny revisor i stedet for de tidligere. Dette stod imidlertid i forbindelse med en omlegning av regnskapene for Postmannslaget som eier betydelige midler. Regnskapene var tidligere ført på en mindre tilfredsstillende måte og det kan ikke bebreides tiltalte at han fikk dem brakt over på ordentlig forretningsmessig basis og i forbindelse med det innførte en betryggende revisjon av en statsautorisert revisor. Det er anført at tiltaltes overtagelse av stillingen som formann i Postmannslaget hindret at dette ble forenet med Postforbundet slik som det opprinnelig var planlagt og at tiltalte derfor i virkeligheten handlet til fordel for Postmannslagets medlemmer ved å overta stillingen. Selv om Side:1055 dette forholder seg så er det imidlertid på det rene at tiltalte har stillet seg til disposisjon som formann etter at den tidligere formann var avskjediget og at han således har stillet seg til forføyning for N.S.'s bestrebelser for å nazifisere forbund og foreninger. Tiltalte har ved å gjøre seg skyldig i de forhold som er nevnt under tiltalens seks forskjellige poster forbrutt seg mot straffelovens §86, da han har forstått at han derved støttet N.S. som ytet bistand til fienden i den pågående krig mellom Norge og Tyskland. Ved fastsettelsen av straffen tar retten hensyn til at han har vært et ganske ivrig medlem av N.S. og har tatt aktiv del i hirdens arbeid som lagfører i hirdens seniorsveit som drev treningsøvelser. Det er også opplyst at han som medlem av hirden var med på undersøkelser etter matvarer og lignende i private hjem sammen med det norske statspoliti. Han har anført at han ikke visste på forhånd at han skulle, være med på Hardangervidda sammen med det tyske sikkerhetspoliti, men han tok ikke avstand fra utkommanderingen, og deltok senere i patruljetjenesten som var rettet mot norske og allierte sabotører. Retten legger også vekt på at han i den siste, del av okkupasjonstiden stillet seg til rådighet som bevæpnet vakt utenfor N.S.'s hovedkontorer i Stortingsgaten 20 og Rådhusgaten 17, en vakttjeneste som åpenbart tok sikte på å hindre patrioters adgang til disse kontorer. - - - Som formann i Postmannslaget har han oppebåret en lønn av om lag kr. 25 000. Denne stilling har han oppnådd utelukkende på grunn av sitt forbryterske medlemskap. I den første tid inntil november 1944 var han permittert fra sin stilling som reisende, postekspeditør uten lønn. Det er fra forsvarets side gjort gjeldende at det ikke kan inndras mer enn forskjellen på den fortjeneste han ville hatt som postekspeditør og den fortjeneste han har oppnådd som formann og denne forskjellen er ganske ubetydelig. Fra november 1944 tiltrådte han igjen sin stilling som postekspeditør og hadde dessuten kr. 350 måneden som formann i Postmannslaget. I anledning av forsvarerens påstand bemerker retten at etter landssvikanordningens §15 skal hele den inntekt som skyldes det straffbare forhold inndras og etter §19 var det adgang til å inndra også den inntekt tiltalte har hatt som reisende postekspeditør. Under disse omstendigheter finner retten at hele fortjenesten må inndras. Påstanden går ut på inndragning av kr. 20 000 idet det da er tatt hensyn til betalte skatter. Denne påstand blir tatt til følge. Statsadvokaten har også påstått tiltalte ilagt mulkt. Etter de opplysninger som foreligger om tiltaltes økonomiske stilling antar retten at hans formue ikke er stort mer enn tyve tusen kroner og finner da ikke tilstrekkelig grunn til også å ilegge ham mulkt. Han vil bli pålagt å betale erstatning til statskassen for saksomkostninger. [[Kategori:Høyesterett]]
Lagre siden Forhåndsvisning Vis endringer Avbryt
