Du har ikke tillatelse til å redigere denne siden av følgende grunner:
For å endre denne siden, vennligst svar på spørsmålet som vises under (mer informasjon):
Hva heter hovedstaden i Norge
Fritekst:
Dommer Holmboe: Ved Bergen byretts dom av 25 oktober 1945 ble A dømt for forbrytelse mot landssvikanordningens §3 jfr. §2 nr. 4 jfr. straffelovens §86 til fengsel i 120 dager, som ansåes utsonet ved utholdt varetektsfengsel. Videre ble han for en tid av 10 år fradømt de i landssvikanordningens §11 nr. 1 og 2 nevnte rettigheter. Påtalemyndigheten har påanket dommen til skjerpelse av straffen. Om saksforholdet og domfeltes personlige forhold viser jeg til byrettens domsgrunner. Under henvisning til de av byretten anførte straffutmålingsgrunner finner jeg ikke at der er noe misforhold mellom forbrytelsen og den idømte straff. Jeg stemmer således for at der avsies kjennelse med sådan slutning: Anken for kastes. (Vanlig salær.) Dommer Berger: Jeg er enig med førstvoterende. Dommerne Andenæs og Grette samt justitiarius Berg: Likeså. Av byrettens dom: Tiltalte nr. 1, A er født xx.xx.1928, bor Løvstakkvei 30, Bergen, er sjømann, ugift, uformuende og uten inntekt, tidligere ustraffet, p. t. i varetekt. - - - A er tiltalt etter anordningens §3 jfr. §2 nr. 1 og nr. 4, idet grunnlaget for tiltalen er: I. Tiltalte meldte seg høsten 1940 frivillig inn i N.S. U. F. og opprettholdt sitt medlemskap til mai 1945. II. Litra A. Tiltalte søkte seg høsten 1943 frivillig inn i førergarden og tjenestegjorde der på kjøkkenet i 3 måneder. Litra B. Tiltalte var fra oktober til desember 1944 vakt for Stapo i N.S.-huset, gikk da i hirduniform eller H.B.V.-uniform. Litra C. Tiltalte var fra desember 1944 til mai 1945 væpnet vakt hos det tyske sikkerhetspoliti, gikk i S. D.-uniform. Tiltalte har erkjent at han har forholdt seg som foran beskrevet, men han har ikke vært seg bevisst at han foretok seg noe galt. Han meldte seg inn under påvirkning av kamerater og når han overtok den nevnte vakttjeneste for Stapo og for det tyske sikkerhetspoliti var det fordi han ble beordret til det av fylkingsfører Waage. Han hadde kr. 400 pr. måned. i lønn hos Stapo og kr. 300 pr. måned hos Sipo. Retten finner bevist at tiltalte forsettlig har forholdt seg som beskrevet i tiltalen. Han var da han meldte seg inn i N.S. U. F. bare 12 år Side:19 og kan da på grunn av alderen ikke straffes for innmeldelsen. Han ble riktignok stående som medlem også etter sitt fylte 14. år den 6 juni 1942, men det er tvilsomt om han i så ung alder har hatt noen forståelse av krigstilstanden. Det er også tvilsomt om han høsten 1943 da han meldte seg inn i førergarden hadde slik forståelse. Retten må imidlertid anta at han i oktober 1944 da han overtok vakttjenesten i N.S.-huset var såpass åndelig utviklet at han forstod at han ved å ta denne vakttjeneste og utføre den og ved senere å utføre vakttjeneste hos det tyske sikkerhetspoliti bistod fienden og at den norske regjering i London fortsatte krigen mot tyskerne. Hans tjeneste hos Sipo bestod i at han stod vakt inne i gangen og ved inngangen og kontrollerte og skrev ut passersedler, men uten at han hadde noe med vakttjenesten over fangene. Retten må gå ut fra at det er riktig som han har forklart at han har fått en slags innkallelse gjennom N.S. til å overta disse poster men etter hva han selv har forklart hadde han ikke noe imot å utføre tjenesten, og han anså seg som medlem av N.S. U. F. forpliktet til å utføre den, idet han dog innrømmer at det er mulig at han kunne sluppet fri hvis han hadde satt noe inn på det. Etter dette finner retten at tiltalte for sitt forhold ved disse vakttjenester er straffskyldig etter straffelovens §86 men at forholdet bør pådømmes etter landssvikanordningen. Etter det anførte vil han dermed bli å frifinne for sitt forhold under I og II, a. Hans forhold under II b og c rammes av anordningens §3, jfr. §2 nr. 4 jfr. straffelovens §86. Ved straffutmålingen tas i skjerpende retning hensyn til at den ene del av vakttjenesten har vært hos det tyske sikkerhetspoliti og at det på nordmenn måtte virke i høyeste grad forargerlig og uteskende at en norsk gutt lar seg bruke til slik tjeneste. Det formildende moment er imidlertid så sterkt fremtredende at straffen etter rettens mening bør settes lavt på grunn av hans unge alder og at han fra sin barndom må antas å ha vært under ensidig nazistisk påvirkning slik at hans tankegang er kommet i et skjevt spor. - - - [[Kategori:Høyesterett]]
Lagre siden Forhåndsvisning Vis endringer Avbryt
