Du har ikke tillatelse til å redigere denne siden av følgende grunner:
For å endre denne siden, vennligst svar på spørsmålet som vises under (mer informasjon):
Hva blir 10 + 5
Fritekst:
Dommer Holmboe: Ved takst av Numedal og Sandsvær sorenskriveri den 27. august 1948 ble avgitt skjønn over gnr. 120, bnr. 7, Briskehaugen, i Øvre Sandsvær tilhørende de separerte ektefellene Kristoffer Halvorsens og fru Inger Halvorsens fellesbo. Skiftetaksten administrertes av dommerfullmektigen. Mannen begjærte overtakst, som ble holdt 4. oktober 1948. Overtaksten hadde denne slutning: 1. Gnr. 120 br.nr. 7 Briskehaugen kr. 25 000 2. Husvær til fru Morath v » 3 300 kr. 21 700 3. Redskaper, med i undertaksten » 570 4. Ku » 500 5. Redskaper ikke med i undertakst » 300 6. Materialer » 170 7. Innbo og løsøre i huset » 1 820 8. Løsøre medtatt av Halvorsen » 250 tilsammen kr. 25 310 Kristoffer Halvorsen har påanket overtaksten til Høyesterett. Anken gjelder lovanvendelsen, men den ankende part har for Høyesterett reist spørsmål om opphevelse av overskjønnet på grunn av rettergangsfeil som retten må ta i betraktning på embets vegne, og prosedyren har vært begrenset hertil. Den ankende part har nedlagt denne påstand: «1. Den under 4. oktober 1948 avhjemlede skifteovertakst oppheves. 2. Overtaksten hjemvises og henvises til behandling av en annen rett. 3. Inger Halvorsen tilpliktes å betale Kristoffer Halvorsen skjønnsomkostninger ved overtaksten og saksomkostninger for Høyesterett.» Ankemotparten har påstått saken fremmet. Jeg antar at overtaksten må oppheves fordi den i strid med skiftelovens §125 tredje ledd, ble styrt av skiftedommeren Side:713 (dommerfullmektigen) som også hadde styrt undertaksten, skjønt det ved denne var blitt avgjort tvist om de rettssetninger skjønnet skulle bygges på. Det fremgår riktignok ikke uttrykkelig av rettsboken for skiftetaksten at tvist var reist, men i skrivelse fra ankemotpartens daværende prosessfullmektig til Prisdirektoratet av 22. september 1948 anføres det: «Ved undertaksten påberopte mannen seg bestemmelsen i §32a. Jeg oppfattet det slik at han mente at det i kraft av denne bestemmelse overhodet ikke skulle tas hensyn til prisreguleringen for faste eiendommer.» Og i skjønnsgrunnene har skifteretten tatt standpunkt til dette spørsmål gjennom følgende uttalelse: «Skjønnsmennene har ved verdsettelsen hatt for øyet bestemmelsen i Prisforskriftenes §32a, idet det er bestemt at den faste eiendom skal tilfalle fru Halvorsen. Etter denne bestemmelse skal reglene i kgl. res. 19. desember 1947 om prisbestemmelser for faste eiendommer ikke gjelde når fast eiendom eller bruksrett på skifte mellom ektefeller blir lagt ut på en av loddeierne. Ifølge Prisdirektorates «Nærmere forklaringer» til de enkelte paragrafer, er disse tilfelle helt unntatt fra forskriftenes bestemmelser, og det nevnes at han her bl.a. sikter på tilfelle hvor andre hensyn enn rent prismessige kan spille inn. Skjønnet er av den oppfatning at §32a må forståes slik at man har ønsket å stille takstmennene friere i de her nevnte tilfelle. Man mener dog at det ikke kan ha vært meningen, på tross av bestemmelsens ordlyd, at det helt skal sees bort fra gjeldende prisbestemmelser, idet jo prisbestemmelsene griper inn i alle forhold direkte eller indirekte. I nærværende tilfelle vil prisreglene spille en indirekte rolle, idet en ved fastsettelsen av verdien av bruksretten til huset på Briskehaugen ikke kan unnlate å ta hensyn til den leieinntekt som kan oppnåes ved bortleie av huset. På samme måte vil prisreglene måtte spille inn ved den øvrige verdsettelse av eiendommen. Man mener dog at den nevnte §32 åpner muligheter for å ta mer hensyn til begge parter f. eks. når det gjelder avkastningen av eiendommens produkter. Ved verdsettelsen av nærværende eiendoms skog vil en således kunne ta i betraktning at prisen på treprodukter er steget siden 1940, noe det etter de vanlige prisforskrifter ikke er anledning til å ta hensyn til.» Jeg finner efter dette å måtte gå ut fra at det for skjønnsretten har vært tvist om den betydning som prisforskriftene skulle tillegges, og at skjønnsretten har tatt standpunkt til denne tvist. Jeg går ut fra at skiftedommeren, overensstemmende med skiftelovens §125 har deltatt i avgjørelsen for så vidt. Avgjørelsen burde etter min mening vært truffet ved kjennelse, jfr. skjønnslovens §62, som antas å måtte anvendes analogisk på skiftetakster etter skiftelovens §125, jfr. Augdahl: Skifte side 340. Imidlertid har det i denne forbindelse ingen betydning hvilken form som er brukt, idet det fremgår klart av skiftelovens §125 tredje ledd, 2. punktum at skiftedommeren ikke skal styre overtaksten når det er avgjort en tvist under undertaksten. Jeg antar at denne feil må tillegges Side:714 betydning av Høyesterett på embets vegne, tvistemålslovens §383, 2. ledd, jfr. §384 nr. 1. Den ankende part har også gjort oppmerksom på at skjønnsgrunnene er uklare og utilstrekkelige, og at de i strid med lovens påbud ikke angir hvorvidt skjønnet er enstemmig eller ikke. Etter det resultat jeg er kommet til behøver jeg ikke å avgjøre om disse innvendinger måtte føre til opphevelse av overskjønnet på embets vegne. Påstanden om at skjønnet skal hjemvises til en annen domstol finner jeg ikke at det er grunn til å ta til følge. Det følger av opphevelsen at det vil måtte oppnevnes settedommer til å styre overtaksten, og det beror da på ham om han vil oppnevne de gamle skjønnsmenn eller nye, liksom det i tilfelle først ved den nye takst kan bli spørsmål om hvorvidt de opprinnelige skjønnsmenn er inhabile ved behandlingen av den nye sak. Jeg finner at saksomkostninger ikke bør tilkjennes. Jeg stemmer for denne kjennelse: Overtaksten oppheves og hjemvises til ny behandling. Saksomkostninger tilkjennes ikke. Dommer Stenersen: Jeg har ikke kunnet tilegne meg den mening at overskjønnsretten ikke skulle være lovlig besatt av den grunn som førstvoterende nevner. Skiftelovens §125 tredje ledd foreskriver at overtaksten skal styres av skiftedommeren, såfremt det ikke «er avgjort» noen tvist under undertaksten. Jeg må gå ut fra at loven her sikter til skiftedommerens stilling, at han ikke skal ha deltatt i noen avgjørelse, idet skjønnsmennene jo ved en overtakst er nye. I motsetning til hva der ifølge skjønnslovens §26 gjelder for tvist om retten til å fremme skjønnet m.v., er for alminnelige skjønn etter skjønnslovens §28 regelen den at for tvistigheter eller tvil om hvilket saksforhold eller hvilke rettssetninger skjønnet skal bygges på eller om den måte hvorpå skjønnsresultatet skal vinnes, skal det redegjøres i skjønnsgrunnene, ikke som ifølge §26 avsies kjennelse. Her i saken er forholdet at partene ved underskjønnet har nøyet seg med en slik redegjørelse i skjønnsgrunnene etter §28 og ikke har forlangt kjennelse. Jeg kan da ikke innse at den dommerfullmektig som har ledet undertaksten, men ikke har deltatt i granskning og verdsettelse eller i noen kjennelse av den samlede skjønnsrett, har gjort seg ugild på noen måte. Det ble da heller ikke etter hva det fremgår reist noen innsigelse i den anledning ved overtaksten. Jeg tilføyer at den redegjørelse etter §28 i skjønnsloven som her er gitt ved undertaksten helt ut er lagt i skjønnsmennenes munn etter min forståelse av rettsboken. Jeg stemmer derfor for at innsigelsen mot at skiftelovens §125, 3. ledd ikke kommer til anvendelse. Da jeg av konferansen vet at jeg står alene med min oppfatning, skal jeg angående sakens øvrige spørsmål erklære meg enig med førstvoterende. Side:715 Dommer Thrap: Jeg er i det vesentlige og i resultatet enig med førstvoterende. Dommer Schjelderup: Likeså, men jeg har funnet avgjørelsen meget tvilsom. Justitiarius Stang: Jeg er enig med førstvoterende. [[Kategori:Høyesterett]]
Lagre siden Forhåndsvisning Vis endringer Avbryt
