Rediger Høyesterett: Rt-1951-685

Fritekst:

Dommer Soelseth: Nedre Romerike herredsrett avsa 6. april 1951 dom med denne domsslutning: «A dømmes for overtredelse av straffelovens §257 til fengsel i 30 dager. For så vidt angår tiltalebeslutningens post II avvises saken.» Tiltalte har anket over straffutmålingen, og påtalemyndigheten over at saken for så vidt angår tiltalens post II er avvist. Jeg behandler først påtalemyndighetens anke. Tiltalens post II går ut på at tiltalte - etter at han den 5. januar 1951 var satt i drukkenskapsarresten i Lillestrøm politivakt - hadde revet løs jerngitteret og rammen det var festet med fra vinduet i arresten, hvorved det var voldt skade for ca. 20 kroner. Påtalebegjæringen var fremsatt av politimesteren som var arrestens bestyrer, og avvisningen er begrunnet med at det her gjelder privatrettslige goder som tilhører Staten, og at begjæringen om påtale tilligger vedkommende departement. Jeg finner at påtalemyndighetens anke må tas til følge. Det gjelder her et offentlig arrestlokale som er undergitt bestyrelse av politimesteren i Romerike, som er den øverste leder av den lokale politiforvaltning i distriktet. Det er han som har ansvaret for lokalet og har å påse at det blir vedlikeholdt på forsvarlig måte. Den i tiltalebeslutningens post II beskrevne skade måtte politimesteren sørge for ble reparert. Under disse forhold antar jeg at politimesteren på Statens vegne er påtaleberettiget med hensyn til beskadigelsen av arrestlokalet. Jeg henviser til Stang: Rettergangsmåten i straffesaker (Utgaven 1951) side 61 og den der siterte høyesterettsdom i [[Rt-1933-707]]. Herredsrettens dom vil derfor måtte oppheves for så vidt angår avvisningen av tiltalens post II. Uansett dommen for så vidt angår denne tiltalepost oppheves antar jeg at Høyesterett bør prøve domfeltes anke over straffutmålingen. Anken går ut på at fullbyrdelsen av straffen for tyveriet skulle være besluttet utsatt i medhold av straffelovens §52 ff. Jeg finner at anken bør tas til følge. Visstnok kan det være visse betenkeligheter ved å anvende betinget dom fordi tiltalte har vært bøtelagt for forskjellige forseelser, hvoriblant etter løsgjengerlovens §16 og §17 og fordi dette tyveri er begått under beruselse. Når jeg allikevel antar at fullbyrdelsen bør utstå, er det fordi tiltale er en ung mann som hittil ikke har vært straffet for noen formuesforbrytelse og fordi tyveriet må ansees som et leilighetstyveri av ikke særlig store verdier. Side:686 Prøvetiden bør settes til 3 år uten tilsyn som ikke finnes nødvendig. Jeg stemmer for denne dom: Herredsrettens dom oppheves for så vidt tiltalebeslutningens post II er avvist. I dommen gjøres for øvrig den endring at fullbyrdelsen av straffen utsettes etter straffelovens §52 ff. med en prøvetid av 3 - tre - år uten tilsyn. Dommer Bahr: Jeg er i det vesentlige og i resultatet enig med førstvoterende. Dommerne Eckhoff, Skau og justitiarius Stang: Likeså. Av herredsrettens dom (kst. sorenskriver Victor Pedersen med domsmenn Konrad Eugen Andersen og Gunvald Nordby): Tiltalte A er født xx.xx.1927. Han bor Landstadsgt. 9, Lillestrøm, er tømrer, tjente siste år ca. kr. 8000,-, har ingen formue, er ugift, er pålagt bidragsplikt for 1 barn utenfor ekteskap. Han er tidligere ikke straffedømt, men er fra 1947 botlagt 2 ganger etter løsgjengerlovens §17, 1 gang etter samme lovs §16, 1 gang for overtredelse av trafikkreglene samt for overtredelse av tilvirkerloven. Ved tiltalebeslutning utferdiget av statsadvokatene i Oslo lagsogn er han nå satt under tiltale ved nærværende rett til fellelse etter I. straffelovens §257, for uten besitterens samtykke å ha borttatt eller medvirket til borttagelsen av en gjenstand som helt eller delvis tilhører en annen i hensikt derved å forskaffe seg eller andre en uberettiget vinning ved dens tilegnelse, ved den 5. januar 1951 ca. kl. 17 i kjelleren i Voldgt. 5, Lillestrøm, fra innerlommen på en frakk tilhørende A å ha borttatt kr. 97,- i kontanter, tilhørende samme person, II. straffelovens §291, for å ha bevirket eller medvirket til, at en gjenstand, som helt eller delvis tilhører en annen, rettsstridig ødelegges, beskadiges, ubrukbargjøres eller på annen måte forspilles, ved samme dag som nevnt i tiltalens I i drukkenskapsarresten på Lillestrøm politivakt å ha revet løs jerngitteret og rammen det er festet med fra vinduet i arresten, hvorved der ble voldt skade for ca. kr 20,-. Tiltalte har erkjent å ha forholdt seg slik som beskrevet i tiltalebeslutningen, men har på den annen side erklært at han ved anledningen var så beruset at han nå bare delvis kan erindre det passerte. Han hevder at han i tiden fra kl. 14 og utover den 5. januar i år praktisk talt alene drakk opp en flaske 45 pst. sprit, således at han ikke var seg bevisst at han overhodet innfant seg i kjelleren i Vollgt. 5 i Lillestrøm. Retten finner bevist at tiltalte i nevnte kjeller borttok kr. 97,- i kontanter fra innerlommen på en frakk tilhørende vaktmesteren i gården, A. Tiltalte var kommet seg inn i kjelleren mens vaktmesteren var ute et ærend. Da denne kom tilbake befant tiltalte seg fremdeles i kjelleren og hadde nettopp tatt pengene fra frakken som han hadde kastet på gulvet. Da vaktmesteren straks oppdaget at pengene var forsvunnet, Side:687 amnodet han tiltalte om å bli med på politikammeret da denne benektet enhver befatning med tyveriet. Tiltalte ble godvillig med, og under kroppsvisitasjon på politikammeret ble det i hans underbenklær ved det ene kneet funnet 1 tikroneseddel og 1 tokroneseddel. Han ble deretter innsatt i drukkenskapsarrest. Ved 22-tiden erklærte han seg villig til å påvise hvor resten av pengene var blitt av, idet han hadde kastet dem fra seg i sneen noen meter fra inngangen til politikammeret, hvor de så ble funnet. Retten finner etter de avgitte vitneprov at tiltalte ikke var så overstadig beruset at han ikke var seg bevisst hva han foretok seg i kjelleren i Vollgt. 5. Den finner enn videre godtgjort at tiltalte borttok pengene i den hensikt å skaffe seg en uberettiget vinning. Han må derfor bli å felle i overensstemmelse med tiltalen for forbrytelse mot straffelovens §257. For så vidt angår tiltalens post II er det fra forsvarerens side reist spørsmål om hvorvidt det foreligger lovlig påtalebegjæring fra rette vedkommende. Etter straffelovens §291 finner offentlig påtale ikke sted uten fornærmedes begjæring, med mindre almene hensyn krever det. I sin innstilling til statsadvokaten av 6. februar 1951 har politimesteren i Romerike uttalt: «For det forhold som er nevnt i innstillingens post II begjæres siktede tiltalt og straffet.» Da det nevnte forhold gjelder Statens eiendom, oppstår spørsmålet om politimesteren i Romerike har påtalerett eller om denne alene tilkommer Justis- og Politidepartementet. Retten antar at når det gjelder krenkelse av privatrettslige goder som tilhører Staten, må påtaleretten - når det ikke foreligger særskilt hjemmel for noe annet - tilligge vedkommende departement. Etter den oppfatning retten legger til grunn mangler det således en nødvendig betingelse for fremme av saken for så vidt angår tiltalens post II, idet man uten opplysninger i motsatt retning må gå ut fra, at statsadvokaten ved utferdigelsen av tiltalebeslutningen ikke har tatt standpunkt til spørsmålet om påtale kreves av almene hensyn, men bare handlet i henhold til påtalebegjæringen. Saken må derfor i dette punkt bli å avvise. - - - [[Kategori:Høyesterett]]

Lagre siden Forhåndsvisning Vis endringer Avbryt