Du har ikke tillatelse til å redigere denne siden av følgende grunner:
For å endre denne siden, vennligst svar på spørsmålet som vises under (mer informasjon):
Hva heter hovedstaden i Norge
Fritekst:
Dommer Bahr: Politimesteren i Hardanger utferdiget 22. januar 1951 forelegg mot A for overtredelse av prisloven av 30. juni 1947 §12, jfr. lov av 30. juni 1950, jfr. Prisdirektoratets kunngjøring nr. 1318 av 30. juni 1949 §1, bestemmelsen om at det ved salg av brukte maskiner til forbruk er ikke må beregnes Side:352 høyere pris enn rimelig. Grunnlaget for forelegget var «at han den 5. september 1950 solgte et lysaggregat bestående av en 3 HK bensinmotor tilkoblet en amerikansk dynamo til B, Bergen, for kr. 1000,00, mens rimelig pris ved leveringen var kr. 300,00.» Forelegget gikk ut på en bot på kr. 150,00 og inndragningen av kr. 700,00. Forelegget ble ikke vedtatt, og saken ble oversendt Hardanger herredsrett til pådømmelse etter straffeprosesslovens §377 fjerde ledd. Under straffesaken fremsatte kjøperen av lysaggregatet, B, erstatningskrav mot A, idet han gjorde krav på å få den betalte kjøpesum, kr. 1000,00, tilbake + kr. 100,00 i erstatning for forskjellige utlegg, mot at B leverte aggregatet i retur. Hardanger herredsrett avsa 27. november 1951 dom med slik domsslutning: «A blir frifunnen. Innan 2 veker betalar A til B, Idrottsvn. 4, Bergen, kr. 1100,00 mot at denne sender lysaggregatet i retur. Sakskostnader blir ikkje idømt.» Det fremgår av domsgrunnene at herredsretten har funnet at aggregatet da kjøperen mottok det i Bergen, ikke hadde en verdi som svarte til kjøpesummen, og at prisen for så vidt ikke var rimelig. Når herredsretten likevel har frifunnet A for straff, skyldes det at retten er kommet til at hans forhold ikke var uaktsomt, idet misforholdet mellom kjøpesummen og aggregatets verdi ved fremkomsten til kjøperen må ha hatt sin grunn i at aggregatet har vært uforsvarlig pakket og sendt - et forhold som ikke kunne legges A personlig til last. Retten har derimot funnet at vilkårene for inndragning etter prislovens §14 var til stede. Dette har ikke fått uttrykk i domsslutningen, men det fremgår av domsgrunnene at i de 1100 kroner som omhandles i domsslutningens 2. avsnitt, er inkludert et inndragningsbeløp på kr. 700,00 i ulovlig merpris. Dette beløp har retten tilkjent B som skadelidende ved den straffbare handling i henhold til straffelovens §37 annet ledd. Indirekte fremgår av dette at retten har lagt til grunn at den lovlige pris for aggregatet i den stand det var ved fremkomsten til kjøperen, var kr. 300,00. Påtalemyndigheten har påanket dommen for så vidt angår inndragningen og det borgerlige rettskrav. Hva inndragningen angår, gjør påtalemyndigheten bl.a. gjeldende at det er en feil ved lovanvendelsen at retten ikke har gitt dom for inndragning til fordel for statskassen. Videre er det en feil ved saksbehandlingen - ufullstendige domsgrunner - at retten ikke har tatt standpunkt til høyeste lovlige pris og uttalt seg om betingelsene for inndragning for øvrig er til stede. Anken med hensyn til det borgerlige rettskrav gjelder saksbehandlingen. Det anføres i ankeerklæringen bl.a. at det «ikke er rom for et borgerlig rettskrav i en sak etter prisreguleringsloven. Denne lov tar sikte på å beskytte samfunnsøkonomiske interesser, og ikke privatpersoner mot svik eller utbytting. Det antas således at det ikke er noen privat fornærmet i forhold til prisreguleringsloven.» Under prosedyren for Høyesterett har aktor dessuten pekt på at Side:353 pådømmelse av det borgerlige rettskrav i det foreliggende tilfelle under enhver omstendighet var utelukket etter straffeprosesslovens §442, fordi tiltalte er frifunnet for straff og skyldspørsmålet ikke er avgjort mot ham. Jeg finner at anken over saksbehandlingen må tas til følge i begge de nevnte punkter, og at dommen således må oppheves for så vidt angår inndragningen og det borgerlige rettskrav. Etter prislovens §14 er det et vilkår for inndragning at det er tatt «høgare pris enn lovleg». Jeg forstår dommen slik at herredsretten har lagt til grunn at kjøpesummen kr. 1000,00 ikke var urimelig for aggregatet i den stand det var da det ble avsendt fra Sandeid, men at verdiforringelsen foregikk under transporten til Bergen som følge av uforsvarlig pakking og forsendelse. Hvorvidt det er tatt urimelig - og dermed ulovlig - pris, skulle således - om man legger herredsrettens resonnement til grunn - avhenge av om det var selgeren eller kjøperen som bar risikoen for aggregatet under transporten, hvilket igjen skulle bero på om leveringen fant sted i Sandeid eller i Bergen, jfr. kjøpslovens §17. Dette spørsmål er ikke drøftet av herredsretten, og domsgrunnene inneholder ikke opplysninger som kan gi Høyesterett grunnlag for å ta standpunkt til spørsmålet. Herredsrettens avgjørelse om inndragning kan således ikke opprettholdes. Jeg vil med dette ikke ha uttalt noe om hvorvidt det ville være grunnlag for inndragning dersom forholdet har vært at selgeren bar risikoen for aggregatet under transporten til Bergen. Etter det resultat jeg her er kommet til, er det ikke nødvendig for meg å komme inn på det forhold at inndragningsbeløpet er tilkjent kjøperen i stedet for statskassen. Jeg nevner imidlertid at i saker av den art det her gjelder, hører avgjørelser etter straffelovens §37 annet ledd under administrasjonen, ikke under domstolene; se lov om oppehalding av pris- og rasjoneringsføresegnene av 9. juli 1948 §27. Når det gjelder det borgerlige rettskrav, nevner jeg først at siden anken bygger på at kravet er tatt under pådømmelse i strid med straffeprosesslovgivningens regler, antar jeg at Høyesterett kan behandle anken, uten hinder av bestemmelsen i nevnte lovs §449 annet ledd. Jfr. [[Rt-1951-798]]. Anken er som tidligere nevnt begrunnet med at det i prissaker overhodet ikke er plass for borgerlige rettskrav. Jeg finner det unødvendig å ta standpunkt til dette spørsmål. Det må i den foreliggende sak under enhver omstendighet være avgjørende at pådømmelse av det borgerlige rettskrav, som påvist av aktor, var utelukket etter straffeprosesslovens §442. Jeg stemmer for denne kjennelse: Herredsrettens dom med hovedforhandling oppheves for så vidt an går behandlingen av inndragningskravet og Bs krav. Dommer Nygaard: Jeg er i det vesentlige og i resultatet enig med førstvoterende. Dommerne Gaarder, Soelseth og Grette: Likeså. Side:354 [[Kategori:Høyesterett]]
Lagre siden Forhåndsvisning Vis endringer Avbryt
