Du har ikke tillatelse til å redigere denne siden av følgende grunner:
For å endre denne siden, vennligst svar på spørsmålet som vises under (mer informasjon):
Hva blir 10 + 5
Fritekst:
Dommer Heiberg: Denne sak er anlagt av øyenlæge Johan Krohn mot Hetland kommune med krav om erstatning for påført tap ved rekvisisjon av hans sommerbolig i Hetland. Jæren herredsrett - hjelpedommeren med domsmenn - avsa 26. mars 1949 dom i saken med domsslutning: «1. Hetland kommune dømmes til å betale til doktor Johan Krohn kr. 430,00 med 4 % renter fra 7. august 1948 til betaling skjer. 2. For benyttelse av husrom som brukes til lagring av møbler i sommerboligen kjennes dr. Johan Krohn berettiget til erstatning som fastsettes av Hetland kontrollnemnd. 3. Saksomkostninger tilkjennes ikke. 4. Oppfyllelsesfristen er 2 uker fra dommens forkynnelse.» Etter anke fra doktor Krohn avsa Gulating lagmannsrett - som var satt med 4 domsmenn med særlig kyndighet i vedlikehold av hus og have og i priser for fast eiendom - den 30. august 1951 dom med domsslutning: «Hetland kommune betaler i erstatning til doktor Krohn kr. 5050,00. I saksomkostninger for herredsretten og lagmannsretten betaler Hetland kommune til doktor Krohn kr. 2000,00. Oppfyllelsesfristen er 2 uker fra forkynnelsen av denne dom.» En av domsmennene antok at prisbestemmelsene var til hinder for at doktor Krohn kunne oppnå et så stort beløp som Side:750 flertallet var kommet til, men tiltrådte for øvrig i det vesentlige flertallets begrunnelse. Denne dom har Hetland kommune med tillatelse av Høyesteretts Kjæremålsutvalg påanket til Høyesterett. Kommunen har nedlagt påstand: «Herredsrettens dom stadfestes og den ankende part tilkjennes saksomkostninger for alle retter.» Doktor Krohn har nedlagt påstand: «At Gulating lagmannsretts dom stadfestes, og at Johan Krohn tilkjennes tilstrekkelige saksomkostninger for alle retter.» For Høyesterett er fremlagt en rekke nye dokumenter som jeg ikke finner det nødvendig å spesifisere. Ved bevisopptak ved Hafrsfjord herredsrett 7. oktober og 3. desember 1952 og 10. juli 1953 er avhørt ankemotparten og 12 vitner, og ved Toten herredsrett 9. juni 1953 ett vitne. Om sakens gjenstand viser jeg til de tidligere retters domsgrunner. Jeg er kommet til samme resultat som lagmannsretten og kan også i det vesentlige tiltre dens begrunnelse. I anledning av prosedyren for Høyesterett skal jeg særskilt bemerke: Kommunen har gjort gjeldende at det er en feil ved lagmannsrettens dom at retten har unnlatt å ta hensyn til at rekvisisjonen i den endelige form bare omfattet stuen og kjøkkenet i første etasje og 4 små rom i annen etasje. Den hevder at doktor Krohn selv fremdeles kunne ha brukt peisestuen i kjelleren og de to soveværelser i annekset i forbindelse med hagen og den øvrige eiendom og derved kunne ha begrenset skaden. Jeg finner ikke at denne ankegrunn kan gis medhold. Rekvisisjonen omfattet doktor Krohns «sommerbolig» uten noen begrensning, og det var bare som et praktisk arrangement mellom alle interesserte at man senere ble enig om å disponere de rom som ikke var nødvendige for den innrekvirerte, Wesnes, til lagring av doktor Krohns møbler. Uansett dette må jeg for øvrig - i likhet med lagmannsretten - gå ut fra at etter at rekvisisjonen hadde funnet sted, var det ikke plass for doktor Krohn med familie til å bo der, og at haven og den øvrige eiendom da hadde liten bruksverdi for ham, liksom den ikke var egnet til særskilt bortleie eller annen økonomisk utnyttelse. Fra kommunens side er videre gjort gjeldende at det er en feil når lagmannsretten selv har fastsatt en leie for eiendommen som grunnlag for sin erstatningsberegning, og derved grepet inn i det område som etter §8 i rekvireringsloven av 1946 er forbeholdt kontrollnemnda, bare med adgang til å få avgjørelsen prøvd av overordnet prismyndighet. Jeg kan ikke se at denne innsigelse kan føre frem. Det er ikke her tale om å fastsette leien for de avståtte rom, men om Side:751 å finne frem til det tap som doktor Krohn har lidd utover det fastsatte vederlag for de avståtte rom, derved at han som følge av rekvisisjonen er blitt avskåret fra å utnytte den samlede eiendom på en regningssvarende måte. Det tap han for så vidt måtte ha lidd, har han krav på å få erstattet av kommunen som rekvirent. Og avgjørelsen av om han har lidd noe slikt tap, og i tilfelle hvor stort, må høre under domstolene. Jeg viser her til Høyesteretts dom i [[Rt-1949-829]] flg., særlig 831, som behandler et beslektet tilfelle. For den avgjørelse det her gjelder, blir det uten betydning at kontrollnemndas fastsettelse av vederlaget for de rom som var tatt i bruk, ikke har vært innbrakt til administrativ overprøvelse. Heller ikke behøver jeg å ta standpunkt til om fastsettelsen har vært beheftet med slike feil at den kunne ha vært satt til side som vilkårlig. Endelig har kommunen anført at lagmannsrettens fastsettelse av erstatningen bygger på uriktige faktiske og prisrettslige forutsetninger, og at erstatningen er for høy. Heller ikke på dette punkt kan jeg gi kommunen medhold. Jeg kan ikke tvile på at eiendommen hvis den samlet var blitt frembudt til bortleie med have, båthus, kai m.v., ville ha vært et meget godt leieobjekt, enten som sommerhus for folk som hadde sitt arbeid i Stavanger, eller som helårsbolig. Jeg nevner i denne forbindelse at huset var bygd som vinterhus, og at doktor Krohn selv tidligere hadde bodd der året rundt. Og jeg finner etter de opplysninger som foreligger om eiendommen, ikke grunnlag for å fravike lagmannsrettens vurdering, når den er kommet til at doktor Krohn ved bortleie av hele eiendommen kunne ha oppnådd kr. 8000,00 i alt, svarende til ca. kr. 2260,00 pr. år, eller kr. 2000,00 hvis man bare regner med sommersesongen. Det er klart at et slikt leieforhold, som ethvert annet, ville være undergitt forbudet mot å ta eller kreve urimelig leie i §1 i husleieforskriftene (Prisdirektoratets kunngjøring nr. 50 av 12. desember 1940, senere avløst av kunngjøring nr. 1179 av 27. juli 1948). Jfr. også bestemmelsenes §2 tredje ledd, jfr. kunngjøring nr. 354 av 3. oktober 1942 (bestemmelsen av 1948 §6a sammenholdt med §3) om adgang for kontrollnemnda til å påby slikt nedslag som den finner rimelig. I dette tilfelle, hvor det gjelder fastsettelse av erstatning, må det imidlertid bli domstolenes sak å gjøre seg opp en mening om hvorvidt den hus leie som man antar kunne ha vært oppnådd, ville ha vært lovlig. Etter. det som er opplyst om eiendommens størrelse, utstyr og beliggenhet, må jeg gå ut fra at det ville ha vært tilfellet. Uten at det i seg selv er avgjørende, peker jeg på at det leiebeløp lagmannsretten er kommet frem til, svarer til ca. 4 pst. pr. år av hva eiendommen i sin tid før krigen hadde kostet doktor Krohn. - Det er etter dette ikke nødvendig for meg å ta standpunkt til spørsmålet om eiendommens bruksverdi for doktor Krohn. Hetland kommune må betale sakens omkostninger også for Høyesterett. Side:752 Jeg stemmer for denne dom: Lagmannsrettens dom stadfestes. I saksomkostninger for Høyesterett betaler Hetland kommune til Johan Krohn 3000 - tre tusen - kroner. Oppfyllelsesfristen er 2 - to - uker fra forkynnelsen av Høyesteretts dom. Dommer Eckhoff: Jeg er i det vesentlige og i resultatet enig med førstvoterende. Dommerne Bahr, Helgesen og Berger: Likeså. Av herredsrettens dom (hjelpedommer Odd Birketvedt med domsmenn Jørgen H. Skjæveland og Erling Nese): Saksøkeren, øyenlæge Krohn eier en sommerbolig på Gausel i Hetland. Eiendommen er kjøpt i 1934 og saksøkeren har oppgitt at han da betalte kr. 10 000,00 for den. Eiendommens størrelse er oppgitt å være 34 mål og det er anlagt en større frukt- og bærhave. Saksøkeren har også foretatt omfattende ombygninger og reparasjoner av bygningene på eiendommen. Saksøkeren har oppgitt at det er påkostet eiendommen 40 000-50 000 kroner. Ved Hetland husfordelingsnemnds skrivelse av 12. februar 1948 til saksøkeren ble sommerboligen på Gausel rekvirert. I anledning av nevnte rekvisisjon ble det opptatt forhandlinger mellom saksøkeren og husfordelingsnemnda, men disse førte ikke frem og ved skriv av 9. april 1948 fikk saksøkeren melding fra husfordelingsnemnda om at den hadde besluttet å kreve avstått saksøkerens eiendom på Boganes til fordel for herr Nic. Wesnes. Husrommene ble krevet avstått fra 15. april 1948 og inntil videre. Husleien skulle fastsettes av Hetland kontrollnemnd og betales av leieren til dr. Krohn. Hetland kontrollnemnd fastsatte leien til kr. 50,00 pr. måned for kjøkken og stuen i første etasje samt 4 små rom i annen etasje. Kontrollnemnda har i skriv av 27. mai 1948 til saksøkeren anført at ved fastsettelsen av leien er det tatt hensyn til at de doble vinduer bringes på plass igjen. - - - Saksøkeren har gjort gjeldende at han lenge har vært av den oppfatning at de husleier som blir fastsatt av Hetland kontrollnemnd for rekvirerte husrom er grunnlovsstridige, da de fastsatte leier ikke gir huseieren den erstatning han har krav på. Sommerboligen har kostet saksøkeren betydelige beløp og de faste utgifter ved eiendommen beløper seg til ca. kr. 200,00 pr. måned. Disse utgifter er beregnet således: Vedlikeholdsutgifter kr. 300,00, assuranse kr. 156,25, gårdskatt kr. 2,00, 3 % renter av eiendommens kostende kr. 55 000,00 dvs. kr. 1650,00, samt skatt av den skattepliktige inntekten av eiendommen som kommer på toppen av saksøkerens øvrige inntekt og derfor anslåes skatten til kr. 270,00. Ved fastsettelsen av leien har ikke kontrollnemnda tatt hensyn til eiendommens kostende og de utgifter driften av denne er forbundet med. Kontrollnemnda har ikke fulgt noen linjer ved fastsettelsen av leien, det anvendte skjønn er rent vilkårlig og retten må derfor kunne Side:753 fastsette erstatningen selv. Det er heller ikke tatt i betraktning at sommerboligen har en særlig bruksverdi for saksøkeren. Rekvisisjonslovens bestemmelser om fastsettelse av husleien behandler bare en begrenset side av spørsmålet og for øvrig må de alminnelige ekspropriasjonsrettslige bestemmelser komme til anvendelse. Saksøkeren er utdannet som øyenlæge og har kontor i Stavanger. Sommerboligen ble innkjøpt for at saksøkeren skulle ha et sted nær byen hvor han kunne flytte ut sammen med sin familie i ferietiden. Fra slutten av juni til begynnelsen av august er den andre øyenlæge i Stavanger bortreist på ferie og i denne tid er det av stor betydning at saksøkeren, som i dette tidsrom er den eneste øyenlæge fra Arendal til Bergen, bor på et sted hvor det er høve til å komme i forbindelse med ham i påkommende tilfelle. Som følge av det store arbeidspress saksøkeren har i ferietiden er det nødvendig at han bor på sådan måte at han kan få den nødvendige hvile og rekreasjon i fritiden. Sommeren 1948 hadde saksøkeren ikke anledning til å ta mot så stort antall pasienter som han kunne få, da han på grunn av manglende ro og rekreasjon i ferietiden ikke kunne klare dette. Saksøkeren måtte således innskrenke praksisen fra 3040 pasienter til 25 pr. dag i sommertiden. Saksøkeren anslår sitt tap i 1948 av denne grunn til kr. 3000,00. Saksøkeren har også som følge av rekvisisjon av sommerboligen vært avskåret fra å drive haven, og han er følgelig påført et betydelig tap. I 1947 høstet han i haven 20 kg solbær, 100 kg rips, 90 kg bringebær, 100 kg stikkelsbær, 60 kg. kirsebær, 500 kg plommer, 100 kg pærer og 600 kg epler, tilsammen 1570 kg og saksøkeren mener at han ved rekvisisjonen er påført et tap av ca. kr. 3000,00 for 1948. Dette beløp omfatter bare inntektstapet og det er da ikke tatt omsyn til den skade som er påført haven ved at den ikke har fått det tilstrekkelige stell og tilsyn. Dette tap samt skaden på sommerboligen holdes utenfor denne sak. Saksøkeren og hans familie har utført en mengde arbeid i haven, men etterat sommerboligen ble rekvirert har de vært avskåret fra dette. Saksøkeren har videre gjort gjeldende at kontrollnemnda skulle fastsette den alminnelige markedsleie for husrommet, men kommunen må være ansvarlig for det ytterligere tap som er påført saksøkeren. Bruksverdien av eiendommen er i nærværende tilfelle atskillig høyere enn den leie som kan oppnåes ved bortleie og det er denne høyere bruksverdi som saksøkeren skal ha erstattet. Det er uklart hvor langt rekvisisjonslovens §12 går, men dette er uten betydning da eieren skal ha full erstatning i henhold til Grl. §105. Saksøkeren har krav på erstatning fra den tid sommerboligen ble krevet avstått den 12. februar 1948 og han har også krav på erstatning for de rom som nyttes til lagring av hans møbler. Saksøkte har fremholdt at etter rekvisisjonslovens §8 er det kontrollnemnda som fastsetter husleien for husrom som er krevd avstått. Dersom saksøkeren var misfornøyd med den fastsatte leie hadde han anledning til å få leiefastsettelsen prøvet av de appellinstanser som er nevnt i §8. Saksøkeren har imidlertid ikke nyttet den adgang som han hadde til å prøve den leieansettelsen. Retten kan ikke angripe en nemnds fastsettelse av leien da denne er fastsatt i henhold til de av Prisdirektoratet fastsatte retningslinjer. Ved fastsettelsen av husleien har det Side:754 ingen betydning hva eiendommen har kostet saksøkeren. En vesentlig del av eiendommens kostende faller på have, brygge m.v. Det avgjørende er hva de rekvirerte rom er verd ved bortleie og det må ved bedømmelsen tas omsyn til at den rekvirerte bolig er et sommerhus og likeledes til dens beliggenhet. Det skjønn som kontrollnemnda har avgitt er rimelig og det kan ikke tilsidesettes av retten. Frukthaven ble ikke rekvirert og det var full anledning for saksøkeren til fortsatt å arbeide i haven. Saksøkeren kunne bile ut og selv arbeide i haven i sine fristunder. Der var telefon og således anledning til å komme i forbindelse med ham utenfor kontortiden. Saksøkeren eller hans familie har imidlertid ikke utført noe arbeid i haven våren 1948 og saksøkeren har heller ikke fått arbeidsfolk til å arbeide i haven. Det ble ikke slått et gresstrå eller hentet et bær. Saksøkeren har ved sin unnlatelse forsettlig medvirket til skaden og i henhold til strl. ikrtl. §25 kan han derfor under ingen omstendighet kreve erstatning av saksøkte for det inntektstap av haven i 1948 han hevder å ha lidd. Saksøkeren hadde høve til å skaffe seg den nødvendige rekreasjon selv om han måtte avstå sommerboligen. Han hadde egen enebolig i Stavanger. Det har således ikke vært nødvendig å minske praksisen av mangel på rekreasjon. Saksøkeren fikk også tilbud om å bli overlatt sommerboligen i tiden 15. juni til 15. august, men avslo. - - - Av lagmannsrettens dom (lagdommerne T. Gjessing og Helge Refsum og byrettsdommer Kr. Helme med fagkyndige domsmenn Thormod Våland, J. Schancke Sandved og Lars Storhaug): - - - Saksforholdet fremgår av herredsrettens dom. Den i domsslutningens punkt 2 nevnte erstatning for bruk av husrom til lagring av dr. Krohns egne møbler er av Hetland kontrollnemnd fastsatt til kr. 10,00 pr. måned. Wesnes har flyttet fra eiendommen som nå av bolignemnda er stillet til dr. Krohns rådighet den 27. august 1951. Fra utgangen av mars 1950 opphørte Wesnes med å leie haven, som senere ikke har vært bortleiet. Eiendommen ligger ca. 8 km syd for Stavanger i nærheten av riksveien med bilvei frem til tomten som er på 3-4 mål. Dr. Krohn kjøpte den i 1934 for kr. 10 000,00. Der var da en gammel stuebygning med anneks og et lite uthus. Stuebygningen ble revet og opp til annekset som består av tre små soverom ble oppført en bygning i 2 etasjer med kjeller. I første etasje er det en stue med peis og ovn ca. 8 x 3,5 m med en vinkel hvor bredden blir 5,5 m, kjøkken, gang og w. c. Utenfor er anlagt en stor terrasse. I annen etasje er det foruten dusjrom 4 soverom, 1 på ca. 3 x 2,5 m, og 3 på ca. 2,5 x 2,5 m, alle med kontakter til elektrisk ovn. I kjelleren er det peisestue (ikke brukt siden krigen da gulvet ble skadet ved potetlagring) vaskekjeller og matbod samt dusj. I alle soverom - også i annekset er det vask med koldt og varmt vann. Hovedbygningen er solig bygget, pent utstyrt og antas å ha vært i god stand våren 1948. Den ble oppført i 1938. Kostprisen er opplyst å ha vært 28 000 kroner. Videre hører med til eiendommen nøst og betongstøpt brygge som er opplyst å ha kostet ca. 9000 kroner. Fra en nabo er det for 2000 kroner kjøpt 1/2 mål som er tillagt eiendommen. I Krohns Side:755 eiertid er haven opparbeidet og hele eiendommen er i det vesentlige tilplantet med frukttrær og bærbusker m.v. Etter åstedsbefaringen og vitneforklaringer legger retten til grunn at haven i begynnelsen av 1948 som villahave betraktet var i bra stand, men at den var lite egnet til hagebruksnæring bl.a. fordi frukttrærne stort sett var av forskjellige sorter så det var lite egnet til salgsvare. Dr. Krohn med familie hadde brukt å oppholde seg på eiendommen i hele sommerhalvåret. Under krigen og frem til 1947 da hans eiendom i byen ble rekvirert bodde han der ute året rundt. Lagmannsretten finner at Hetland kommune har plikt til å betale erstatning for det økonomiske tap som dr. Krohn har lidd ved rekvisisjonen av husrom til fordel for Nicolai Wesnes. Etter §8 i rekvisisjonsloven skal kontrollnemnda i samsvar med de retningslinjer som til enhver tid er fastsatt av Prisdirektoratet fastsette vederlaget for de husrom som blir tatt i bruk. Vederlaget skal innrekvirerte betale. Det må antas at det skal fastsettes til samme beløp som ved frivillig bortleie av de samme rom. Ved siden herav er det i §12, siste ledd, en bestemmelse om at den som må avstå husrom kan kreve erstattet av kommunen utgifter som han blir påført ved avståingen, f. eks. flytningsutgifter. Erstatningens størrelse blir eventuelt fastsatt av domstolene. Det er mulig at «utgifter» i nevnte bestemmelser bare gjelder «utbetalinger». Men rekvisisjon av husrom er en ekspropriasjon av bruksrett. Den som det rekvireres hos har da etter Grunnlovens §105 og alminnelige ekspropriasjonsgrunnsetninger krav på full erstatning hos kommunen, jfr. høyesterettsdom i [[Rt-1949-829]] flg. Da hovedbygningen på eiendommen ble rekvirert var det ikke plass for dr. Krohn med familie til å bo der ute. Haven og den øvrige eiendom hadde da liten bruksverdi for ham som bodde 8 km borte. Da det gjelder ekspropriasjon finner retten at en ikke kan se rekvisisjonen av hovedbygningen isolert, men må se hele landstedet som en faktisk og økonomisk enhet og ta stilling til om dr. Krohn sett mot denne bakgrunn har lidd noe økonomisk tap. Det er vel så at et landsted i alminnelighet fører med seg mange utgifter og ingen eller få pengeinntekter. Dr. Krohn har gjort gjeldende at bruken av landstedet gir ham en avspenning og rekreasjon som øker hans arbeidskraft og dermed gir ham anledning til å behandle flere pasienter med øket inntekt til følge. Han har ikke ført noe bevis for det siste, et bevis som overhodet meget vanskelig lar seg føre. Det er mulig at bruken av landstedet i tidens løp kan gi grunnlag for øket inntekt, et annet spørsmål er om det faktisk gjør det. En er her inne på et grenseområde hvor det er tvilsomt om det gjelder tap av en økonomisk verdi, slik at det skal ytes erstatning ved ekspropriasjon. Men dr. Krohn er ikke alene om å ønske å ha et landsted ved byen. I en så stor by som Stavanger må det antas å være ikke rent få i relativt gode økonomiske kår som har vanskelig for å forlate sitt arbeid om sommeren og derfor gjerne vil leie et landsted i nærheten av byen. Det må antas at dette - bortsett fra bolignøden etter krigen - gir grunnlag for en etterspørsel etter leie av slike landsteder. Retten antar at hele dr. Krohns eiendom ville ha kunnet vært leiet bort fra våren 1948 til utgangen av august Side:756 1951 for kr. 8000,00. Et sådant leiebeløp kan ikke antas å ville ha vært 1 strid med prisbestemmelsene. Da eiendommen ikke har vært bortleiet tidligere inneholder prisbestemmelsene så vidt sees ikke annen begrensning enn at leien ikke skal være urimelig. Under hensyn til eiendommens beliggenhet og utstyr, samt den stand som den var i våren 1948, antas en leie stor kr. 8000,00 for ovennevnte tidsrom ikke å ville ha vært urimelig. Retten antar at dette beløp også svarer til bruksverdien for dr. Krohn. Til fradrag kommer de beløp som dr. Krohn har mottatt fra Wesnes, vederlag for bruken av husrom i ca. 40 måneder à kr. 50,00 = kr. 2000,00 og leie av haven i tidsrommet 1. september 1948 til 1. april 1950 19 måneder à kr. 50,00 kr. 950,00, tilsammen kr. 2950,00. Så vidt skjønnes er det på det rene mellom partene at den av kontrollnemnda fastsatte godtgjørelse for rom til lagring av møbler, kr. 10,00 pr. måned ikke er hevet. For de rom som ble avstått til Wesnes er vederlaget bestemt av kontrollnemnda. Det er en mulighet for at overordnede prismyndigheter hadde fastsatt et høyere vederlag dersom saken var blitt innbrakt for dem, men retten finner at dr. Krohn ikke kan legges til last at han slo seg til ro med kontrollnemndas fastsettelse. Det er videre på det rene at nemnda opprinnelig tok hensyn til at de dobbelte vinduer skulle bringes på plass igjen, at dr. Krohn nektet dette, og nemnda allikevel ikke reduserte leien. Slik som forholdene utviklet seg må det derfor antas at det faktisk ble uten økonomiske følger for dr. Krohn at han nektet å stille de dobbelte vinduer til disposisjon. Det ligger da utenom denne sak å avgjøre om doktorens opptreden på dette punkt var korrekt. Som foran bemerket finner retten at haven hadde liten verdi for dr. Krohn når han bodde 8 km borte. Retten finner det bevist at det ikke lot seg gjøre å leie den ut, og at det ikke ville ha vært økonomisk fordelaktig å anta lønnet hjelp til å passe den. I skriv av 29. mai 1948 har doktorens advokat spurt husfordelingsnemnda hva den mente kunne gjøres for å redde verdien av haven. Etter å ha omerindret saken den 1. juli ga husfordelingsnemnda den 3. august 1948 anvisning på at den innrekvirerte var villig til å forhøye vederlaget til 100 kroner pr. måned hvis haven fulgte med - og overensstemmende hermed innrettet doktoren seg. Under disse omstendigheter finner retten at det heller ikke kan legges dr. Krohn til last at haven ikke har innbrakt mer ved bortleie. Retten antar dog at doktoren har eller iallfall burde ha høstet i haven i den tid da Wesnes ikke hadde den. Da haven lå langt borte og utsatt for tyverier antas verdien ikke å være større enn at den omtrent oppveier kravet på renter av det erstatningsbeløp som doktoren blir tilkjent. Kommunen vil derfor ikke bli pålagt å betale prosessrenter. Nøstet og bryggen ville neppe med økonomisk fordel ha kunnet vært leiet ut, hvis det overhodet hadde latt seg gjøre å leie den bort. Under de forhandlinger som ble ført mellom medlemmer av husfordelingsnemnda, dr. Krohn og Wesnes i forbindelse med rekvisisjonen, ble Krohn stillet i utsikt at eiendommen kunne stilles til disposisjon for ham i skoleferiene. Retten finner at det ikke kan bebreides dr. Krohn at han ikke aksepterte dette tilbud, bl.a. på grunn av flytningsomkostningene. Side:757 Hetland kommune må således betale til dr. Krohn kr. 8000,00 med fradrag av oppebåret vederlag kr. 2950,00, netto kr. 5050,00. Kommunen bør betale saksomkostninger for herredsretten og lagmannsretten med kr. 2000,00. Domsmann K. J. Schancke Sandved tiltrer i det vesentlige det ovenfor i premissene anførte, men antar at prisbestemmelsene er til hinder for at dr. Krohn kunne oppnå et så stort beløp som flertallet er kommet til. Da han er i mindretall finner han det ikke nødvendig å komme nærmere inn på beløpets størrelse. - - - [[Kategori:Høyesterett]]
Lagre siden Forhåndsvisning Vis endringer Avbryt
