Du har ikke tillatelse til å redigere denne siden av følgende grunner:
For å endre denne siden, vennligst svar på spørsmålet som vises under (mer informasjon):
Hva blir 10 + 5
Fritekst:
Dommer Bahr: Frostating lagmannsrett, satt med 4 domsmenn etter lov av 9. juli 1948 nr. 3 §17 første ledd, avsa 24. november 1962 dom med slik domsslutning: «1. Tiltalte A dømmes for overtredelse av prisloven av 26. juni 1953 §52 tredje ledd, jfr første ledd, jfr. §18, etter lov om omsetningsavgift av 19. mai 1933 §2 annet ledd, jfr. straffelovens §255 og §256 og etter byskattelovens §110, nr. 2, alt sammenholdt med straffelovens §62 og §63, til fengsel i 90 dager og til en bot til statskassen på kr. 2 000. Betales ikke boten inntrer en straff av fengsel i 20 dager. I medhold av straffelovens §52 utsettes fullbyrdelsen av fengselsstraffen med en prøvetid på 5 år. Som særskilt vilkår for utsettelsen bestemmes at tiltalte innen utløpet av prøvetiden betaler restgjeld på det i dommen nevnte avgiftsbeløp kr. 33 881 med like store terminer hvert år. 2. I medhold av prislovens §56 inndras hos A/S B ulovlig merpris med kr. 10 000. 3. I medhold av prislovens §59 tilpliktes A/S B å betale tilbake til Norges Statsbaner oppebåret merpris med kr. 5 000. 4. Saksomkostninger ilegges ikke.» Det var flere dissenser i lagmannsretten. Et mindretall bestående av en lagdommer og en domsmann stemte for at tiltalte skulle frifinnes for overtredelse av prislovens §52 tredje ledd, jfr. §18. Et annet mindretall - den samme lagdommer og en annen domsmann - fant at tiltalte ikke kunne dømmes etter lov om Side:203 omsetningsavgift §2 annet ledd, jfr. straffelovens §255, §256 men bare for uaktsomt forhold som nevnt i paragrafens første ledd. Endelig stemte en av domsmennene for at tiltalte skulle frifinnes for overtredelse av byskattelovens §110 nr. 2. Statsadvokaten i Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane, har ved ankeerklæring av 17. desember 1962 påanket dommen på grunn av straffutmålingen. Denne anke er henvist til prøving i Høyesterett, men under ankeforhandlingen har aktor gjort oppmerksom på at anken er fremsatt for sent, idet bestemmelsen om 4 ukers ankefrist i §16, 2. punktum i den nevnte lov av 1948 bare gjelder herreds- og byrettssaker. Jeg er enig i at denne anke er fremsatt for sent. Den kan derfor ikke tas under behandling. Imidlertid har aktor under ankeforhandlingen erklært ny anke over dommen, denne gang til gunst for domfelte. Anken gjelder fellelsen etter tiltalepost I, og er begrunnet med at adgangen til å reise straffesak for prisovertredelse i dette tilfelle var bortfalt ved foreldelse. De forhold som danner grunnlag for denne post i tiltalen, skriver seg fra tiden 1. september 1955 til 31. desember 1958, og tiltale er først reist i 1961. Foreldelsesfristen er her 1 år, jfr. straffelovens §67 sammenholdt med prislovens §52, 3. ledd. Jeg finner det klart at den sist fremsatte anke må gis medhold, og at den må lede til at A blir frifunnet for den tiltalepost det her gjelder. Straffen for de gjenværende forhold antar jeg etter dette bør settes til fengsel i 75 dager betinget, på betalingsvilkår og med en prøvetid av 5 år. Når A blir frifunnet for prisovertredelse, er det etter min mening ikke grunn til å idømme bot ved siden av frihetsstraffen. Når det gjelder utformingen av betalingsvilkåret, nevner jeg at lagmannsretten har fastslått at A hadde underslått omsetningsavgift med tilsammen kr. 33 881, og at han før lagmannsrettsbehandlingen hadde betalt avdrag på sin avgiftsgjeld, etter eget oppgivende tilsammen 12 000 kroner. Under ankeforhandlingen har aktor godtatt A's oppgave om at han har avbetalt 12 000 kroner, og gitt uttrykk for at det samlede beløp som A skal betale i prøvetiden til dekning av restgjelden, i Høyesteretts dom bør fastsettes med en rund sum til f. eks. 20 000 kroner. Videre har aktor fremholdt at det i dommen bør settes bestemte terminer for avdragsbetalingen, og foreslått 4 000 kroner pr. år, som betales første gang 1. desember 1963 og siden hvert års 1. desember. Jeg er enig i det som aktor her har foreslått. Når det gjelder lagmannsrettens avgjørelser om inndragning etter prislovens §56 og tilbakebetaling etter samme lovs §59, har forsvareren gjort gjeldende at dommen for så vidt må oppheves på grunn av uriktig lovanvendelse og i hvert fall på grunn av utilstrekkelige domsgrunner. Forsvareren mener at lagmannsretten har anvendt prislovens §18 uriktig når den har funnet at A som disponent og enestyre for A/S B har beregnet urimelig pris for de rørrensingsarbeider tiltalen gjelder. Forsvareren har spesielt Side:204 pekt på at lagmannsretten ved sin bedømmelse av dette spørsmål har trukket frem et enkelt kalkulasjonsmoment, nemlig prisen på rensevæske, mens det etter forsvarerens mening var den samlede prisberegning som skulle vurderes, jfr. Eckhoff og Gjelsviks kommentarutgave av prisloven side 107. Med hensyn til domsgrunnene har forsvareren anført at det er en feil at lagmannsretten ikke har gjort nærmere rede for hvilken norm den har brukt ved vurderingen av prisen. Jeg antar at Høyesterett ikke har prosessuell adgang til å ta opp de spørsmål forsvareren her har reist, når det ikke er anket, jfr. [[Rt-1952-892]]. Jeg tilføyer at selv om det - som antydet av annenvoterende, dommer Andenæs, i den høyesterettssak som er referert i Riksadvokatens meddelelsesblad nr. 16 for 1946 63 flg. ( Ram 16 63)- måtte være adgang til å anvende straffeprosesslovens §392 tredje ledd analogisk på inndragningskrav når det bare er anket med hensyn til straffekravet, er det i hvert fall ikke plass for slik anvendelse i det foreliggende tilfelle, fordi det ikke dreier seg om samme feil. Det er nemlig klart at om A nå på grunn av foreldelse blir frifunnet for straff etter prislovens §52, jfr. §18, innebærer dette ikke at han med urette er dømt til inndragning og tilbakebetaling. Adgangen til å foreta inndragning og kreve tilbakebetaling av ulovlig merpris er ikke avhengig av at det foreligger straffbar prisovertredelse, jfr. prislovens §56 og §59. Det som det her kommer an på, er om det er tatt høyere pris enn lovlig, og dette spørsmål kan Høyesterett - som allerede nevnt - etter min mening ikke ta opp til prøvning når anken bare gjelder avgjørelsen av straffekravet og tiltalte frifinnes på grunn av foreldelse. Jeg stemmer for denne dom: I lagmannsrettens dom gjøres disse endringer: 1. A frifinnes for overtredelse av prisloven. 2. For de andre forhold som han ved lagmannsrettens dom er dømt for fastsettes straffen til fengsel i 75 - syttifem - dager. Fullbyrdelse av straffen utstår i medhold av straffelovens §52 flg. med en prøvetid av 5 - fem - år, og på det særlige vilkår at domfelte i prøvetiden betaler resten av omsetningsavgiften med 20000 - tjue tusen - kroner. Beløpet blir å erlegge i årlige avdrag på 4000 - fire tusen - kroner senest hver 1. desember, første gang 1. desember 1963. Dommer Bendiksby: Jeg er enig med førstvoterende. Dommerne Stabel, Nygaard og Skau: Likeså. Av lagmannsrettens dom (lagmann Gunnar Nissen, lagdommer Harald Diesen og byfogd A. B. Aslaksrud med domsmenn Ingolf Hatlebakk, B. A. Draagen, Edvard H. Bratteberg og M. Humlen): Statsadvokaten i Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane har 25. januar 1962 reist tiltale for Frostating lagmannsrett mot A, født xx.xx.1923, bopel X til fellelse etter Side:205 I. Lov om kontroll og regulering av priser, utbytte og konkurranseforhold av 26. juni 1953 §52, jfr. §18, for å ha tatt, krevet eller avtalt priser som er urimelige, derved at han som disponent og enestyre for A/S B, X, har tatt, krevet eller avtalt urimelige priser for rensing av vannledningsrør m.v. i tilfelle som fremgår av følgende fakturaer: - - - tilsammen kr. 153 321,31, mens rimelig pris ikke burde overstige kr. 108 379,11, hvilket utgjør en ulovlig merpris på kr. 44 942,80. II. Lov om omsetningsavgift av 19. mai 1933 §2 annet ledd, jfr. straffelovens §255 og §256, for i hensikt å skaffe seg eller andre en uberettiget vinning å ha unnlatt å betale omsetningsavgift som er iberegnet i oppebåret vederlag, derved at han som innehaver av firma C, Avd. Vestlandet, X, i tiden fra 1. januar til 1. september 1955 og som disponent og enestyre for A/S B, X, i tiden 1. september 1955 til 31. desember 1958 har unnlatt å betale omsetningsavgift som er iberegnet i oppebåret vederlag for rensing av vannledningsrør m.v., henholdsvis kr. 1 589, og kr. 33 881, tilsammen kr. 35 470. III. Skattelov for byene av 18. august 1911, §110 nr. 1 jfr. nr. 2, - - - derved at han a) som disponent og enestyre for A/S B, X, i oppgjørsskjema og selvangivelse for firmaet for årene 1956 og 1957 ikke har tatt med dets samlede utbytte av næringsvirksomhet, slik at det ikke ble ilignet skatt av inntekt kr. 5 000 i 1956 og kr. 18 000 i 1957, b) i sine personlige selvangivelser for inntektsårene 1957 og 1958 ikke har tatt med inntekt i A/S B, henholdsvis kr. 7 000 og kr. 5 000. - - - Tiltalte som er 39 år, er født i X av norske gifte foreldre. Han har eksamen fra handelsgymnasiet og er juridisk kandidat fra 1949. Han er gift og forsørger hustru og 2 mindreårige barn. Han har oppgitt sin formue til kr. 50 000 og sin inntekt i 1961 til kr. 24 000. Han har i løpet av tidsrommet 1953-1959 4 ganger vedtatt bøter, hvorav 1 gang for overtredelse av sjekkloven og for øvrig for trafikkforseelser. Ellers er han ustraffet. Tiltalte som har sakførerbevilling siden 1949 har bare i liten utstrekning drevet praksis som sakfører. Siden 1953 har han utelukkende deltatt i næringsvirksomhet som har bestått i rensing av rør til vannledninger, kjeler og sentralvarmeanlegg. Til å begynne med var han tilknyttet et firma C som representant og fra 1. januar 1955 som leder av firmaets avdeling for Vestlandet. Siden 1. september 1955 har han drevet virksomheten som disponent og enestyre av A/S B, som er et familieaksjeselskap med aksjekapital kr. 15 000 og med sete i X. Rørrensingen foregår ved spyling med vann hvori er oppløst eller blandet forskjellige kjemiske rensemidler. Resepten for rensemidlet kjøpte tiltalte i 1955 av D for kr. 10 000. Tiltalte har drevet virksomheten over hele landet. Han har bare et fåtall faste arbeidere, for tiden bare 1 mann. I den utstrekning arbeidet med montering og demontering krever håndverksbrev skaffer han seg tilknytning med rørleggermester på stedet. Side:206 Tiltalte har ikke erkjent seg straffskyldig. Lagmannsretten skal bemerke: Til tiltale post i. Lagmannsretten finner bevist at tiltalte som disponent og enestyre for A/S B har latt utføre de arbeider som fremgår av tiltalen, og ved å sende fakturaer til kundene i den utstrekning som fremgår av tiltaleposten har avkrevet kundene de tilsvarende regningsbeløp etter at han hadde latt utføre de arbeider som omfattes av fakturaen. Som det fremgår av disse er den vesentligste del av arbeidsoppdragene utført i 1958 og de her oppregnede fakturaer utgjør den vesentligste del av firmaets samtlige arbeidsoppdrag i dette år. I samtlige fakturaer inngår som en betydelig del av faktorene ved prisberegningen en enhetspris for rensevæsken på 2,50 pr. liter. Tiltalte har forklart at denne pris fremkommer ved at det foruten utleggene til anskaffelse av rensevæsken er regnet med kr. 0,22 for «risiko og fortjeneste» og kr. 0,67 for bruk av «lisensen», dvs. oppskriften på rensevæsken. Lagmannsretten ser det slik at de sistnevnte kr. 0,67 i virkeligheten er en avanse og at bedømmelsen av rimeligheten ved prisberegningen i det vesentlige vil avhenge av om man finner at kr. 0,22 + kr. 0,67, tilsammen kr. 0,89 innebærer en urimelig avanse når man tar hensyn til risikomomentet. Bedømmelsen er vanskelig fordi tiltaltes selskap er det eneste firma som driver virksomhet av denne art. Lagmannsrettens flertall, lagmannen, byfogd Aslaksrud og domsmennene Draagen, Bratteberg og Humlen er kommet til at tiltalte har beregnet selskapet for stor avanse, og at rimelig pris for rensevæsken ikke burde vært kalkulert høyere enn til kr. 2 pr. liter. Da enhetsprisen kr. 2,50 ligger til grunn for prisberegningen i samtlige fakturaer, finner man etter en helhetsbedømmelse at tiltalte i samtlige tilfelle har krevet urimelig pris og at forholdet rammes av prislovens §18. Flertallet finner ikke bevist at tiltalte har handlet forsettlig, men da hans kalkulasjoner bærer preg av atskillig vilkårlighet finner man at hans forhold må karakteriseres som uaktsomt. Flertallet finner derfor at tiltalte må bli å straffe etter prislovens §52 tredje ledd, jfr. §18. Rettens mindretall, lagdommer Diesen og domsmann Hatlebakk finner at A må frifinnes for tiltalens post I, idet de bemerker: - - - Til tiltale post II. Lagmannsretten finner ikke bevist at tiltalte som innehaver av firma C avdeling Vestlandet i tiden fra 1. januar til 1. september 1955 har unnlatt å betale omsetningsavgift med kr. 1589. Derimot finner man bevist at han i tiden 1. september 1955 til 31. desember 1958 som disponent og enestyre for A/S B har unnlatt å betale sådan avgift som er iberegnet i oppebåret vederlag for rensing av vannledningsrør m.v. med tilsammen kr. 33 881. Avgjørelsen er for så vidt enstemmig, men det er meningsforskjell om de subjektive betingelser for skyld. Lagmannen, byfogd Aslaksrud og domsmennene Hatlebakk, Draagen og Humlen finner bevist at tiltalte har handlet forsettlig og i hensikt å skaffe seg eller selskapet uberettiget vinning, og stemmer derfor for at han felles etter lov om omsetningsavgift §2 annet ledd, jfr. straffelovens §255. Man finner at forholdet må karakteriseres som grovt etter straffelovens §256, idet man særlig legger vekt på at tiltalte var sakfører og at han har ført uriktige regnskaper og underslått et betydelig beløp. Et mindretall som består av Side:207 lagdommer Diesen og domsmann Bratteberg finner ikke at det er ført bevis for forsett og vinnings hensikt. Derimot finner disse at tiltalte i medhold av avgiftslovens §2 første ledd må felles for uaktsom overtredelse. Etter utfallet av voteringen vil tiltalte bli kjent skyldig etter avgiftslovens §2 annet ledd, jfr. straffelovens §255 og §256. Til tiltale post III. Lagmannsretten finner bevist at tiltalte har forholdt seg som beskrevet i denne tiltalepost. Man finner ikke bevist at tiltalte har handlet forsettlig, men finner at han ved å gi de uriktige og ufullstendige opplysninger til ligningsmyndighetene har handlet grovt uaktsomt, og at forholdet derfor rammes av byskattelovens §110 nr. 2. Domsmann Draagen finner ikke bevist at tiltalte kan overføres grov uaktsomhet og stemmer for frifinnelse på dette punkt. Etter dette vil tiltalte bli å straffe for overtredelse av prislovens §52, 3. ledd jfr første ledd, jfr. §18, etter lov om omsetningsavgift §2 annet ledd, jfr. straffelovens §255 og §256 og etter byskattelovens §110 nr. 2. Ved straffutmålingen tas i skjerpende retning i betraktning at det foreligger flere overtredelser, og til at tiltalte er en mann med utdannelse som handelsgymnasiast og sakfører. Videre til at hans bokførsel har vært særdeles mangelfull og uriktig. Det som veier tyngst ved straffutmålingen er underslaget av omsetningsavgift som gjelder betydelige beløp. I formildende retning må tas noe hensyn til at det er gått atskillig tid siden de straffbare handlinger ble forøvet og til at han har avbetalt betydelige avdrag på de underslåtte omsetningsbeløp, etter hva han selv har oppgitt kr. 12 000. - - - Etter resultatet av voteringen vil det i medhold av prislovens §56 bli bestemt inndragning hos A/S B av den oppnådde merpris. Inndragningsbeløpet fastsettes skjønnsmessig til kr. 18 000. I medhold av §14 i lov av 9. juli 1948 nr. 3 har statsadvokaten tatt med i saken krav fra Norges Statsbaner på tilbakebetaling av merpris etter prislovens §59. Tilbakebetalingsbeløpet fastsettes skjønnsmessig til kr. 5000, som må pålegges selskapet og ikke tiltalte personlig. I medhold av prislovens §56, 4. ledd skal det i inndragningsbeløpet gjøres fradrag for sistnevnte beløp. Videre finner man at det i medhold av paragrafens femte ledd må gjøres et skjønnsmessig fradrag svarende til den økning av offentlige skatter og avgifter som merprisen har påført den ansvarlige. Etter dette fastsettes inndragningsbeløpet til kr. 10 000. Det tilføyes at da tiltalte er enestyre i A/S B, har man betraktet selskapet som part i straffesaken. - - - [[Kategori:Høyesterett]]
Lagre siden Forhåndsvisning Vis endringer Avbryt
