Du har ikke tillatelse til å redigere denne siden av følgende grunner:
For å endre denne siden, vennligst svar på spørsmålet som vises under (mer informasjon):
Hva heter hovedstaden i Norge
Fritekst:
Dommer Roll-Matthiesen: I sak om patentinngrep anlagt av Hydraulik A/S, som senere har endret firmanavnet til A/S Hydraulik Brattvåg, mot A/S Norsk Motor og A/S Hydravinsj avsa Oslo byrett med fagkyndige domsmenn den 27. november 1958 dom med slik domsslutning: «A/S Norsk Motor og A/S Hydravinsj frifinnes. Hver part bærer sine omkostninger.» Hydraulik A/S påanket dommen til Eidsivating lagmannsrett, hvor to fagkyndige domsmenn deltok. Lagmannsrettens dom av 23. november 1960 har denne domsslutning: «1. A/S Norsk Motor og A/S Hydravinsj kjennes inntil 23. mars 1959 å ha vært uberettiget til å forferdige, innføre, falholde, forhandle eller bruke hydrauliske vinsjer utstyrt med ventilanordninger av den i saken beskrevne art. 2. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler A/S Norsk Motor og A/S Hydravinsj en for begge og begge for en til Hydraulik A/S 4000 - fire tusen - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne dom. 3. Saksomkostninger for byretten tilkjennes ikke.» Den anlagte sak gjelder også krav om fraleggelse av innvunnet fordel i samsvar med bestemmelsen i patentlovens §38. Etter begjæring fra begge parter besluttet byretten i medhold av tvistemålslovens §151 første ledd, jfr. §98 annet ledd, å dele forhandlingen og avgjørelsen, således at spørsmålet om krav etter patentlovens §38 utstår til spørsmålet om det foreligger patentinngrep er avgjort ved rettskraftig dom. A/S Norsk Motor og A/S Hydravinsj - senere betegnet Norsk Motor m.fl. - har påanket lagmannsrettens dom til Høyesterett. Behandlingen av ankesaken har vært utsatt i påvente av dom i sak anlagt av Norsk Motor m.fl. mot A/S Hydraulik Brattvåg med påstand om at det omtvistede patent nr. 69.213 kjennes ugyldig. Saken ble reist ved stevning av 16. desember 1960, og Oslo byrett med fagkyndige domsmenn avsa dom 31. oktober 1964 med følgende domsslutning: «Norsk patent nr. 69.213, tilhørende A/S Hydraulik Brattvåg, kjennes gyldig inntil 23. mars 1959, dog med den begrensning for så vidt angår patentpåstandenes punkter 1, 2 og 3 at tilbakeslagsventilene forutsettes anbrakt på den forskyvbare sleide. Side:589 Hver av partene bærer sine omkostninger.» Denne dom er rettskraftig. Da den anordning som påstås å være inngrep i patent nr. 69.213, er anbrakt på den forskyvbare sleide, kan ugyldighetsdommen ikke få noen direkte betydning i inngrepssaken. Jeg tilføyer at ved dommen i ugyldighetssaken ble Temples patent funnet avgjørende for at patent nr. 69.213 ikke kunne kjennes gyldig når tilbakeslagsventilen anbringes utenfor sleiden. Saksforholdet i den ankesak som nå foreligger for Høyesterett fremgår av byrettens og lagmannsrettens domsgrunner. Det er som nytt for Høyesterett fremlagt patenttekniske redegjørelser fra sivilingeniørene Kjell Gulbrandsen og Thor Ringvold, engasjert henholdsvis av Norsk Motor m.fl. og av Hydraulik. Videre er det fremlagt avgjørelse av 6. april 1961 av Den særlige kommission som det danske handelsministerium nedsatte for å behandle appellen over Patentkommissionens avgjørelse av montør Ingvald Engeseth og ingeniør Eivind Færøys patentsøknad i Danmark. Som det fremgår av lagmannsrettens dom, hadde Patentkommissionen avslått søknaden, men meddelt at den kunne viderebehandles såfremt søknaden ble endret til å angå et avhengighetspatent til dansk patent nr. 64.272, som tilsvarer norsk patent nr. 69.213. Den særlige patentkommission stadfestet denne avgjørelse. Norsk Motor m.fl. har ikke søkt om avhengighetspatent i Danmark. Norsk Motor m.fl. har i det vesentlige anført det samme som for byretten og lagmannsretten, dog således at anførselen om at Hydraulik ved passivitet har forspilt sin rett til å påtale et mulig patentinngrep, ikke er opprettholdt for Høyesterett. Idet jeg for øvrig viser til gjengivelsen av anførslene i byrettens og lagmannsrettens domsgrunner, medtar jeg her følgende: Norsk Motor m.fl. har som tidligere fremhevet at tvisten må løses ut fra patentpåstanden når denne er klar slik som for patent nr. 69.213. Etter patentpåstandens punkt 1 er patentet begrenset til det tilfelle da manøvreringsventilen «er innstillet til stansing av den hydrauliske motor», og man kan ikke utvide dette patent til å gjelde alle stillinger av manøvreringsventilen som normalt er drivstillinger med begrenset fart, men hvor motoren i det spesielle tilfelle holder seg i ro på grunn av lastens vekt. Hvorvidt manøvreringsventilen «er innstillet til stansing» vil når lagmannsrettens oppfatning legges til grunn, være avhengig av lastens vekt, og i tilfelle vinsjen er overbelastet vil manøvreringsventilen være «innstillet til stansing» av den hydrauliske motor, selv når den i virkeligheten er innstilt på full fart. En slik utvidende fortolkning av patentet er ikke tilstedelig. Hvis det var ment å få patent på annet enn stopp-stillingen, var det grovt uaktsomt å uttrykke seg slik. Norsk Motor m.fl. kunne ikke oppfatte forholdet annerledes enn ordene tilsa. Skulle Høyesterett komme til at det ikke er noen begrensning i patentpåstanden, må det avgjøres hva som er nytt ved patent nr. 69.213, idet presumpsjonen må være for at det ikke Side:590 er gitt patent for mer enn det nye. Og det nye er at bruken av en konvensjonell tilbakeslagsventil anbrakt på sleiden, eliminerer struping av oljen i toppstilling. De ankende parters løse endestykke på sleiden er ingen tilbakeslagsventil, den har en helt annen konstruksjon. Den har også et helt annet formål, nemlig å eliminere låring ved overgang fra stopp til hiv. Endestykket har ingen funksjon i stoppstillingen. Videre har Norsk Motor m.fl. fremhevet at det amerikanske Temples patent først ble kjent for dem like før lagmannsrettsbehandlingen. Derimot kjente Hydraulik dette patent før selskapet gikk til nærværende sak, idet Temples patent var motholdt ved patentsøknad i Holland med den følge at Hydraulik i 1955 bare fikk patent der i samme utstrekning som selskapet har fått ved ugyldighetsdommen av 31. oktober 1964. Ved denne dom ble det ikke gitt beskyttelse for bruk av tilbakeslagsventil, bare for ventilens plassering på sleiden. Og dette er ikke av særlig betydning, tilbakeslagsventilen kan like godt plasseres utenfor sleiden. Men Norsk Motor m.fl. mente at de overhodet ikke kunne bruke noen tilbakeslagsventil uten å krenke patent nr. 69.213, og de laget derfor sin egen konstruksjon som riktignok er anbrakt på sleiden, men som ikke er noen tilbakeslagsventil. Hydrauliks delvis ugyldige patent har således hindret Norsk Motor m.fl. i å finne fram til en løsning som ikke under noen omstendighet ville ha krenket patent nr. 69.213, slik dets gyldighet er fastslått ved byrettens dom av 31. oktober 1964, altså ved en tilbakeslagsventil plassert utenfor sleiden. Og når det påstås inngrep i et patent som Hydraulik har ment hadde et langt videre omfang enn det har etter dommen i ugyldighetssaken, må domstolene være meget forsiktige med å statuere inngrep. Norsk Motor m.fl. har nedlagt slik påstand: «At byrettens dom stadfestes og den ankende part tilkjennes saksomkostninger for alle retter.» A/S Hydraulik Brattvåg har anført det samme som for de tidligere retter, og jeg henviser herom til byrettens og lagmannsrettens domsgrunner. Hydraulik har understreket betydningen av avgjørelsen i den danske appell-kommisjon. Med hensyn til patentsøknaden i Holland var Hydraulik der ikke interessert i mer enn patent for anbringelse av tilbakeslagsventilen på den forskyvbare sleide, og det ble derfor ikke tatt opp noen prosedyre om betydningen av Temples patent for det av Hydraulik søkte patent i Holland. Hydraulik har nedlagt denne påstand: «Lagmannsrettens dom stadfestes, dog således at A/S Norsk Motor og A/S Hydravinsj ilegges saksomkostninger for alle retter.» Jeg er kommet til samme resultat som lagmannsretten, og jeg slutter meg i det vesentlige til lagmannsrettens begrunnelse. Etter prosedyren for Høyesterett skal jeg komme med noen tilleggsbemerkninger. Norsk Motor m.fl. har i sin prosedyre for Høyesterett anført at Patentstyret i brev til patentsøkeren av 24. mai 1943 henviste Side:591 til USA patent 1.590.226 (Boissets patent), et patent som omhandler en hydraulisk transmisjon for traktorer - med tilbakeslagsventiler anbrakt utenfor den bevegelige sleide. For dette patent - anfører Norsk Motor m.fl. - er tilbakeslagsventilene uten betydning for stopp-stillingen, men virker ved de øvrige innstillinger. Norsk Motor m.fl. hevder derfor at det nettopp var denne henvisning som bevirket at Hydraulik endret sin søknad til bare å gjelde stoppstillingen. Jeg skal hertil bemerke at det overhodet ikke foreligger noen nærmere opplysninger om spørsmålet, og jeg kan ikke finne tilstrekkelig grunnlag for å anta at Boissets patent har spilt noen rolle ved utformingen av det endelige patentskrift og den endelige påstand for patent nr. 69.213. Jeg tilføyer at så vidt skjønnes har argumentet ikke vært anført ved de tidligere retter, i alle fall kan det ikke ses behandlet i de to dommer. Boissets patent er ikke nevnt i dommen i ugyldighetssaken. Norsk Motor m.fl. har videre anført at lagmannsretten har misforstått den tekniske side av saken når den har trukket inn den opprinnelige formulering av patentpåstandens punkt 2 og til sitatet derfra «- - - tilbakeslagsventilen eller -ventilene - - - styrer stopp, slakking, bremsing og reversering uten å løftes fra sitt sete» har knyttet kommentaren «altså hele stoppområdet for motoren». Jeg må være enig med Hydraulik i at det er uholdbart å anta at de fagkyndige domsmenn i lagmannsretten skal ha trodd at den hydrauliske motor står stille når det slakkes, bremses og reverseres. Domspremissene for øvrig viser at lagmannsretten ikke har gjort seg skyldig i noen misforståelse her. Og hva angår bruken av den opprinnelige patentpåstand som argument i saken, henviser jeg til at lagmannsretten uttrykkelig anfører at det er uten betydning at formuleringen ikke er bibeholdt i de endelige påstander fordi en fagmann vil av tegningen til patentet kunne se at det omfatter hele stoppområdet. I denne forbindelse nevner jeg også at Norsk Motor m.fl. har ment å finne avgjørende bevis for manglende teknisk forståelse hos lagmannsretten ved den anførsel som følger noe lenger ute i dommen: «Når ventilen hindrer strømning og motoren er innstillet til stansning.» Leser man imidlertid dette i sammenheng med den setning som står umiddelbart forut, må det være klart at det her dreier seg om en noe kortfattet uttrykksmåte, idet meningen ikke er at «motoren er innstillet til stansning», men at: «manøvreringsventilen er innstillet til stansning av motoren». Jeg finner grunn til å presisere at ordlyden i patentpåstandens punkt 1 kunne ha vært klarere. Men jeg er enig med lagmannsretten i at påstanden sammenholdt med patentskriftet og tegningene gjør det berettiget å legge til grunn at patentet omfatter ikke bare den egentlige stoppstilling, men et stoppområde. Patentet omfatter således også stillinger av manøvreringsventilen som normalt er drivstillinger med begrenset fart, men hvor motoren i det spesielle tilfelle holder seg i ro på grunn av lastens vekt. Side:592 Jeg bemerker sluttelig at Oslo byretts dom i ugyldighetssaken ikke kan tillegges betydning ved avgjørelsen av patentets rekkevidde i den utstrekning patentet er kjent gyldig. Oppgaven nå er å avgjøre om det er skjedd et inngrep i den gyldige del av patentet, og den omstendighet at Norsk Motor m.fl. på lovlig måte kunne ha løst sitt problem ved en tilbakeslagsventil utenfor sleiden, kan ikke - slik som saken for øvrig ligger an - få betydning ved avgjørelsen av det gyldige patents rekkevidde. Jeg kommer etter det anførte til at lagmannsrettens dom må stadfestes. Jeg er enig i lagmannsrettens omkostningsavgjørelse, og jeg finner at Norsk Motor m.fl. også må betale saksomkostninger for Høyesterett. Jeg stemmer for denne dom: Lagmansrettens dom stadfestes. I saksomkostninger for Høyesterett betaler A/S Norsk Motor og A/S Hydravinsj en for begge og begge for en til A/S Hydraulik Brattvåg 7000 - sju tusen - kroner. Oppfyllelsesfristen er 2 - to - uker fra forkynnelsen av Høyesteretts dom. Dommer Hiorthøy: Jeg er i det vesentlige og i resultatet enig med førstvoterende. Dommerne Nygaard, Helgesen og Thrap: Likeså. Av byrettens dom (justitiarius C. J. Fleischer med fagkyndige domsmenn, ingeniør Julius Nicolaysen og overingeniør Jacob Wessel Waal): Ingeniør Rasmus Vestre, Brattvåg, ble ved norsk patent nr. 69.213 gitt patent på en «Anordning ved manøvreringsventil for hydraulisk transmisjon». Patent i Norge ble gitt fra 23. mars 1942 og ble offentliggjort 30. april 1945. Patentpåstandene lyder således: 1. Anordning ved manøvreringsventil for hydraulisk transmissjon av den art, som består av en pumpe drevet av en driftsmotor og en hydraulisk motor innkoplet i en strømkrets i serie med pumpen og med en manøvreringsventil til regulering av den energi, som tilføres den hydrauliske motor, karakterisert ved en eller flere tilbakeslagsventiler, som er således anbrakt, at de hver for seg hindrer en strømning med retning fra den hydrauliske motor i den tilsvarende ledning fra denne, når manøvreringsventilen er innstillet til stansing av den hydrauliske motor ved omløp for det drivende medium. 2. Anordning som angitt i påstand nr. 1, ved hvilken manøvreringsventilen består av en i en sylinder forskyvbar sleide, karakterisert ved, at den hydrauliske motors tilløpsledning eller returledning er forbundet med sylinderens indre ved hjelp av to parallelt innskutte løp, i det ene av hvilke der er anordnet en tilbakeslagsventil, som kun åpner seg for strømning mot den hydrauliske motor. Side:593 3. Anordning som angitt i påstand 1, ved hvilken manøvreringsventilen består av en i en sylinder forskyvbar sleide, som deler sylinderens indre i tre eller flere rom, nemlig dels to eller tre indre og dels ett eller to ytre, karakterisert ved at ett eller to av de indre rom ved et av en tilbakeslagsventil styrt løp er forbundet med det eller de ytre rom, hvilken tilbakeslagsventil kun åpner seg for strømning fra det ytre til det indre rom. 4. Anordning som angitt i påstand 3, karakterisert ved at tilbakeslagsventilen eller ventilene er anbrakt på den forskyvbare sleide. Ingeniør Vestre har overdratt sine rettigheter etter patentet til Hydraulik A/S, Brattvåg, som fremstiller og selger hydrauliske vinsjer. A/S Norsk Motor, Bergen, og A/S Hydravinsj, Hagavik pr. Bergen, produserer i likhet med Hydraulik A/S hydrauliske vinsjer. Hydraulik A/S har ment å kunne fastslå at vinsjer som leveres av de nevnte to selskaper er utstyrt med manøvreringsventiler som er slik konstruert at det foreligger inngrep i Hydraulik A/S' patentrettigheter. Ut fra den oppfatning at det foreligger patentinngrep rettet Hydraulik A/S henvendelse til A/S Norsk Motor og A/S Hydravinsj i skrivelser av 24. mai 1955. Det ble fremsatt krav om at de to selskapene skulle opphøre med produksjon og salg av de angivelig patentstridige vinsjer og legge fra seg til fordel for Hydraulik A/S hva de hadde innvunnet ved virksomheten. A/S Norsk Motor og A/S Hydravinsj benektet at det forelå patentinngrep og var derfor ikke villige til å etterkomme de krav som Hydraulik A/S hadde fremsatt. De anså det for sitt vedkommende klart at den anordning som de gjorde bruk av ikke kunne antas å falle innenfor beskyttelsesområdet for Hydraulik A/S' patent. De henviste for øvrig til at også deres produksjon, for så vidt manøvreringsventilen angikk, hvilte på et norsk patent, og at utførelsen var i overensstemmelse med dette patent Det patent som det her siktes til er norsk patent nr. 80.930 som er gitt i Norge fra 19. januar 1949 og som gjelder «Anordning ved styreventil for trykkfluidummotorer». Patentet ble meddelt overmontør Ingv. Engeseth og disponent E. Færøy som har overdratt A/S Norsk Motor og A/S Hydravinsj retten til å utnytte det. Patentpåstanden for patent nr. 80.930 lyder således: 1. Anordning ved styreventil for trykkfluidummotorer av den art som omfatter en i et ventilhus aksialt bevegelig sleide, som ved aksialbevegelse kan tjene til å stenge for eller mer eller mindre åpne innløpsporten for trykkfluidet til styreventilhuset og derved til motorens innløpsside, karakterisert ved at sleiden er forsynt med et i forhold til denne og i dens akseretning bevegelig hult endestykke (9) som er slik dimensjonert at det i akseretningen kan dekke over innløpsporten og ved hjelp av trykkforskjellen innta denne stilling for å hindre reversering av fluidumstrømmen ved omstilling av sleiden fra stoppstillingen til hivstillingen. 2. Anordning som angitt i påstand 1, karakterisert ved at det bevegelige endestykke er forbundet med sleiden ved hjelp av bolter (10) som tillater en begrenset aksialbevegelse i forhold til sleiden. Da søknaden om det her nevnte patent ble utlagt reiste Hydraulik Side:594 A/S ved sin patenttekniske konsulent, ingeniør E. Helmers Olsen, innsigelse mot at patent ble gitt. Protesten ble ikke tatt til følge. Hydraulik A/S bestrider ikke at de manøvreringsventiler som produseres av A/S Norsk Motor og A/S Hydravinsj er i overensstemmelse med det patent som de disse har rådighet over. Det er imidlertid Hydraulik A/S' oppfatning at en manøvreringsventil, utført som omhandlet i patent nr. 80.930, faller innenfor beskyttelsesområdet for patent nr. 69.213. Ved stevning av 8. oktober 1956 har Hydraulik A/S reist sak ved Oslo byrett mot A/S Norsk Motor og A/S Hydravinsj. Disse har vedtatt Oslo byrett som verneting. Saken gjelder patentinngrep men også krav om fraleggelse av innvunnet fordel, i samsvar med bestemmelsen i Patentlovens §38. Etter begjæring fra begge parter har retten besluttet deling av forhandlingen og avgjørelsen. Behandlingen er begrenset til å gjelde spørsmålet om det foreligger patentinngrep. For så vidt angår Hydraulik A/S' krav etter Patentlovens §38 utstår forhandlingen og avgjørelsen til spørsmålet om patentinngrep er avgjort ved endelig dom. Beslutningen er truffet i medhold av Tvistemålslovens §151 første ledd, jfr. §98 annet ledd. - - - Retten skal bemerke: De saksøktes rettigheter etter patent nr. 80930 er uten betydning for spørsmålet om de har gjort seg skyldige i patentinngrep overfor saksøkeren. Det avgjørende er om de ved produksjon og salg av hydrauliske vinsjer faktisk har utøvet en oppfinnelse som faller innenfor beskyttelsesområdet for patent nr. 69213. Det er imidlertid på det rene at den anordning som de saksøkte har gjort bruk av i alt vesentlig er identisk med den som omhandles i patent nr. 90830. Man kan derfor holde seg til dette patents beskrivelse, tegninger og påstander når det gjelder å slå fast hvilken anordning de saksøktes manøvreringsventiler er utstyrt med. Retten vil innledningsvis nevne at det ikke er grunn til å anta at saksøkeren ved passivitet har forspilt sin rett til å påtale et mulig patentinngrep. - - - Det følger av dette at spørsmålet om patentinngrep må bli gjenstand for avgjørelse i realiteten, og det kan da være grunn til først å nevne ganske kort hvorledes situasjonen var da saksøkeren innleverte det patentkrav som ligger til grunn for patent nr. 69213. Saksøkeren hadde, med den manøvreringsventil han brukte, fått erfaring for at det var vanskelig å holde lasten i stoppstilling. Det var nettopp for å oppnå en bedring i dette forhold at den nye anordning ble skapt. Oppfinneren, ingeniør Vestre, satte inn en tilbakeslagsventil som hindrer en tilbakestrømning av trykkmediet når manøvreringsventilen er innstilt til stansing av den hydrauliske motor. Det er denne anordning som ble patentert ved patent nr. 69213. Allerede før saksøkeren innga sit patentkrav hadde de saksøkte en manøvreringsventil som ikke hadde den her nevnte ulempe, og lasten kunne således uten vanskeligheter holdes svevende. Den anordningen som de saksøkte brukte var patentert ved norsk patent nr. 78186. Patentet ble offentliggjort 26. februar 1951 og gjaldt fra 17. april 1945. Også de saksøkte hadde imidlertid behov for en forbedring av Side:595 manøvreringsventilen. Den vanskelighet som ikke var løst for de saksøktes vedkommende var at man kunne få en utilsiktet låring av lasten når den skulle heves, med andre ord i overgangen fra stopp til hiv. Det var denne vanskelighet som ble overvunnet ved den anordning som er blitt beskyttet ved patent nr. 80930. Ved hjelp av et løst endestykke i forlengelse av sleiden har man her fått en anordning som ikke tillater tilførsel av trykkmediet før trykket er så stort at det løse endestykke blir hevet. Retten er kommet til at den her nevnte anordning ikke betegner noe inngrep i de rettigheter som saksøkeren har etter patent nr. 69213. Det som for retten har vært avgjørende er at saksøkeren og de saksøkte har hatt manøvreringsventiler som har hatt spesielle svakheter, og ikke de samme, og at disse svakheter er blitt avhjulpet ved helt forskjellige tekniske anordninger. Beskrivelser og tegninger for patent nr. 69213 og 80930 bekrefter etter rettens oppfatning riktigheten av dette. Det dreier seg således om to selvstendige oppfinnelser. Med det syn som retten har på forskjellen mellom de to anordninger spiller det ikke noen rolle om det er saksøkerens eller de saksøktes fortolkning av patent nr. 69213 som er den riktige. De saksøktes anordning vil under enhver omstendighet falle utenfor dette patents beskyttelsesområde. Til tross for dette finner retten det riktig å gi uttrykk for sitt syn på spørsmålet om rekkevidden. Også for dette punkts vedkommende deler retten den oppfatning som de saksøkte har hevdet, og man får da ytterligere et vesentlig moment til belysning av forskjellen mellom anordningene. Vedkommende patent nr. 69213 er i påstandens punkt 1 brukt uttrykket «når manøvreringsventilen er innstilt til stansing av den hydrauliske motor ved omløp for det drivende medium». Man må forstå dette uttrykk slik at det sikter til den egentlige stopposisjon som man bl.a. finner gjengitt som posisjon 3 i en fremlagt tegning fra Patentkontoret E. Helmers Olsen, Retten antar at dette må gjelde selv om den hydrauliske motor kan bringes til stansing ved andre innstillinger for styreventilen, avhengig av den vekt som lasten representerer. I den egentlige stoppstilling vil man se den tydelige forskjell at tilbakeslagsventilen for patent nr. 69213 må være lukket. For det bevegelige endestykke, som hører til patent nr. 80930, er stillingen likegyldig når manøvreringsventilen er innstilt til stansing. I denne situasjon er endestykket uten enhver funksjon. - - - Av lagmannsrettens dom (lagmann Kristian Lunde, lagdommer Kristian Strømsted, tilkalt dommer, sorenskriver Finn Palmstrøm med fagkyndige domsmenn, direktør O. Hanche-Olsen og underdirektør Arne Fismen): Hydraulik A/S hevder også for lagmannsretten at det foreligger patentinngrep fra ankemotpartenes side. Det er riktig når byretten har fastslått at deres rettigheter etter patent nr. 80930 i og for seg er uten betydning for spørsmålet om de har gjort seg skyldige i et slikt inngrep. Det er videre riktig når byretten legger til grunn at det avgjørende må være om ankepartene ved sin produksjon og sitt salg av hydrauliske vinsjer faktisk har utøvet en oppfinnelse som faller innenfor Side:596 beskyttelsesområdet for Hydrauliks patent. Dette har imidlertid Norsk Motor og Hydravinsj gjort, da patent nr. 80930 bare er en litt annen utformning av idéen i patent nr. 69230. Det er da uten betydning for bedømmelsen av rettmessigheten om patent nr. 80930 egentlig hadde et annet formål. Byretten tar feil når den er kommet til at manøvreringsventilene i partenes vinsjer har hatt hver sine spesielle svakheter som er blitt avhjulpet ved helt forskjellige tekniske anordninger. Ved føring av manøvreringsventilen fra stoppstilling til heisestilling oppstår der i ankemotpartenes ventil forhold som er identiske med forholdene i den ventil som ingeniør Vestre forbedret. Svakheten ved ventilene var i begge tilfeller den samme, og svakheten er i begge tilfeller avhjulpet ved identiske eller tekniske ekvivalente midler. Hydrauliks anordning hadde opprinnelig en tilbakeslagsventil i tilførselsledningen. Dennes hensikt var å hindre låring ved motorstopp. Ved ingeniør Vestres patent bortfalt denne ventil, idet den nye anordning også inneholdt denne sikring. Patentbeskyttelsen er nøyaktig formulert i karakteristikken i post 1 i patentpåstanden hvor det heter: «- - - karakterisert ved en eller flere tilbakeslagsventiler, som er således anbrakt, at de hver for seg hindrer en strømning med retning fra den hydrauliske motor i den tilsvarende ledning fra denne, når manøvreringsventilen er innstillet til stansing av den hydrauliske motor ved omløp for det drivende medium». Påstanden må for øvrig sammenholdes med patentbeskrivelsen. Her står det bl.a.: «Hvis motoren driver f.eks. en vinsj får man det tilfelle, at vinsjen må kunne holde lasten i ro. Hvis der ikke benyttes mekanisk bremse, må hele mengden av drivmediet strupes gjennom omløpet med et trykk som tilsvarer det som holder lasten i ro. Når lasten skal senkes, strupes der slik, at trykket blir mindre og lasten vil da dra motoren tilbake. På denne måte vil der bli nok så meget struping med derav følgende oppvarming av drivmediet når lasten skal holdes oppe og senkes.» Det fremgår herav at det nok også var meningen med patentet å unngå struping av oljen. Men dette var ikke det primære formål. Det primære formål var å kunne holde lasten i ro. Alle de posisjoner hvor man - avhengig av lastens vekt - innstiller til stansing ved omløp, er patentbeskyttet. Dette blir således et stoppområde og ikke bare en enkelt stopposisjon. Når ankemotpartene hevder at patentet bare omfatter den såkalte «endelige stoppstilling», er dette en helt vilkårlig og uberettiget begrensning i beskyttelsesområdet for patentet. Men da må det være klart at patent nr. 80930 har det samme formål som nr. 69213, nemlig å hindre en utilsiktet låring av lasten. Påstanden og beskrivelsen med tegningene må i det hele sees i sammenheng og leses slik som en fagmann vil lese dem. Jfr. patentlovens §19, annet ledd. Det er ikke grunn til å legge noen vekt på at post 1 i den opprinnelige påstand hadde en litt annen formulering. Den ble rettet etter henstilling fra Patentstyret, antagelig av redaksjonelle grunner. I et hvert fall har det ikke vært meningen med endringen å gjøre noen begrensning i beskyttelsesområdet, og det er da heller ikke gjort. Det eldre amerikanske patent som Norsk Motor og Hydravinsj påberoper seg - amerikansk patent nr. 2026853 - er uten betydning for saken. Dette patent er forlengst utløpet. Selv om det derfor skulle være Side:597 noe ved dette patent som er benyttet ved Hydrauliks patent, vil det amerikanske patent ikke være «nyhetsskadelig». Ankemotpartene kan for øvrig overhodet ikke gjøre gjeldende en slik innsigelse i den foreliggende sak, da den er en inngrepssak. Hvis de ville ha begrenset rekkevidden av beskyttelsesområdet for norsk patent nr. 69213, måtte de i tilfelle ha gått til ugyldighetssøksmål. Dette kunne de ha gjort ved å anlegge motsøksmål ved Oslo byrett. Men de har ikke gjort det. - - - A/S Norsk Motor og A/S Hydravinsj har tatt til gjenmæle mot anken og har i det store og hele anført det samme som for byretten. De hevder at byrettens dom er riktig såvel i resultatet som i begrunnelsen. De anfører at forskjellighetene i patent nr. 69213 og nr. 80930 er så store og så mange at det ikke kan bli tale om å anse patent nr. 80930 som et avhengighetspatent til det annet. Forskjellene kan oppsummeres således: Hydrauliks patent skal hindre struping av oljen, mens ankemotpartenes skal hindre utilsiktet låring av lasten. Hydrauliks skal virke ved innstilling til stansning, ankemotpartenes ved overgang fra stopptil hivstilling. Hydrauliks patent består i en fjærventil, mens ankemotpartenes består av et løst endestykke som beveges aksialt. Hydrauliks fjærventil sitter i oljeløpet, slik at oljen til motoren må passere fjærventilen. Ved ankemotpartenes patent passerer derimot oljestrømmen ikke ventilen ved fullt hiv. Hydrauliks fjærventil har sin misjon i stoppstillingen, mens ankemotpartenes ikke har noen spesiell oppgave i denne stilling. Hydrauliks ventil er en absolutt nødvendig del av konstruksjonen. Ankemotpartene kan derimot til nød greie seg uten det løse endestykke. Men de vil da riktignok få endel låring. Hvis oljetrykket plutselig skulle opphøre mens der er last i vinsjen, f.eks. fordi pumpen stopper, vil hos Hydraulik ventilen klappe til og derved hindre at oljen vender tilbake gjennom tilførselsledningen. Derimot er der ikke ved ankemotpartenes konstruksjon noe som kan hindre tilbakestrømning av oljen i en slik situasjon. Byretten har derfor rett når den er kommet til at partenes tidligere vinsjkonstruksjoner ikke bare hadde forskjellige svakheter, men at også disse svakheter er avhjulpet på forskjellige måter. Det er dette siste som er avgjørende for resultatet. Hydrauliks patent representerer bare noe nytt i stoppstillingen, og heri skiller den seg både fra ankemotpartenes patent og det eldre amerikanske patent (Smiths patent). Hvis der er tvil om hvor langt beskyttelsesområdet for et patent rekker, må det fortolkes slik at patentet bare omfatter det som virkelig er nytt, altså i dette tilfelle fjærventilens funksjon i stoppstillingen. En slik fortolkning er i full overensstemmelse med Høyesteretts praksis i patentsaker. For øvrig er det ikke her tale om å gjøre en begrensning i rekkevidden i Hydrauliks patent, men å finne ut hva der ligger i patentbeskyttelsen. Det vil igjen si ved fortolkning å finne ut hva Patentstyret faktisk har ment å gi beskyttelse for ved patentet. Forsåvidt kan det ikke være noen prosessuell forskjell på ugyldighetssaker og inngrepssaker. Ved en fortolkning av beskyttelsesområdet, må man se hen til patentpåstanden, patentbeskrivelsen med ledsagende tegninger og saksbehandlingen i Patentstyret. Disse peker alle i retning av at det bare Side:598 er det virkelig nye ved konstruksjonen som er beskyttet, altså tilbakeslagsventilens spesielle funksjon når manøvreringsventilen er innstillet til stansning. Dette må naturlig forståes således at det gjelder en posisjon hvor der ikke tilføres energi til manøvreringsventilen. Patentet kan således bare gjelde en enkelt stoppstilling og ikke et stoppområde som er avhengig av lastens vekt. - - - Som allerede nevnt er Hydrauliks patent også patentert i Danmark. Det har dansk patent nr. 64272. Det er offentliggjort den 4. februar 1946, men er i henhold til Neuchàtel-konvensjonen gjort gjeldende fra samme dag som den norske, den 23. mars 1942. Overmontør Engeseth og disponent Færøy har den 10. oktober 1952 søkt om patent også i Danmark for den anordning ved styreventil til trykkfluidumsmotorer som de fikk patentert i Norge ved norsk patent nr. 80930. Hydraulik reiste innsigelse mot at patent ble meddelt, idet firmaet ved sin danske patentfullmektig gjorde gjeldende at det som var gjenstand for patentsøknaden, falt inn under beskyttelsesområdet for dansk patent nr. 64272. Med brev av 15. desember 1958 oversendte Engeseths og Færøys danske patentfullmektig til det danske direktorat for patent- og varemærkevesenet en utskrift av den byrettsdom som er gjenstand for ankebehandling i denne sak. Den 16. juni 1959 meddelte direktoratet i brev til Engeseth og Færøy at det søkte patent ikke kunne tilståes da «ansøgningen synes at angaa en forandring ved den opfindelse, der er genstand for dansk patent nr. 64272, idet lederen 9 ifølge ansøgningen i de stillinger af hovedglideren 2, hvori glideren 9 i det hele taget er virksom, synes at have ganske samme virkning som ventilen 12 ifølge det nævnte patent. Forskellen synes alene at være den, at det i den i ansøgningen omhandlede konstruktion er muligt at bevæge hovedglideren 2 saa langt ned, at glideren 9 kortsluttes og bliver uvirksom, medens det ifølge dansk patent nr. 64272, ikke er muligt at flytte glideren 3, 4, 13 saa langt ned, at ventilen 12 bliver uvirksom.» Direktoratet meddelte samtidig at avgjørelsen i henhold til den danske patentlov kunne tas under fornyet behandling hvis dette ble begjært innen 2 måneder og begjæringen ble begrunnet med at avgjørelsen var bygget på uriktige forutsetninger. Dessuten ville saken kunne viderebehandles hvis søknaden innen samme frist ble endret til å gjelde et avhengighetspatent til patent nr. 64272. Engeseth og Færøy begjærte den 14. august 1959 søknaden tatt under fornyet behandling, og patentkommisjonen fastholdt sitt avslag i brev til dem av 18. februar 1960. I brevet ble de gjort oppmerksom på at avgjørelsen kunne forlanges undergitt prøvelse av en særlig kommisjon. Begjæring herom måtte i tilfelle sendes til den danske handelsminister innen 2 måneder. Endelig ble det i brevet påny gjort oppmerksom på at søknaden kunne viderebehandles av patentkommisjonen hvis den innen utløpet av 2-månedersfristen ble endret til en søknad om avhengighetspatent. Engeseth og Færøy har ved sin danske patentfullmektig innanket avgjørelsen for den særlige kommissjon - som svarer til annen avdeling av Styret for det Industrielle Rettsvern i Norge - og meddelte samtidig at Oslo byretts dom var påanket. Den særlige kommissjon har ikke truffet avgjørelse i spørsmålet ennå. Det er således på det rene at Engeseth og Færøy ikke for tiden har fått patentert sin oppfinnelse i Danmark. Side:599 Det er uriktig når det i byrettens dom er anført at Norsk Motor og Hydravinsj allerede før ingeniør Vestre innga sitt patentkrav hadde en manøvreringsventil som hindrer tilbakestrømning av trykkmediet når manøvreringsventilen er innstillet til stansning og at lasten således uten vanskelighet kunne holdes svevende. Byretten gjør selv oppmerksom på at den anordning som firmaene brukte, var patentert ved norsk patent nr. 78 186, at patentet ble offentliggjort 26. februar 1951 og gjaldt fra 17. april 1945. Imidlertid gjaldt jo ingeniør Vestres patent allerede fra 23. mars 1942. Lagmannsretten er kommet til et annet resultat enn byretten. Den finner nemlig at den anordning som er nevnt i patent nr. 80930, er et inngrep i Hydrauliks rettigheter etter patent nr. 69213. Det løse endestykke i patent nr. 80930 er etter rettens oppfatning en spesielt utformet tilbakeslagsventil som har samme funksjon som tilbakeslagsventilen i patent nr. 69213 ved manøvrering av vinsjen. Retten anser riktignok denne spesielle utforming av tilbakeslagsventilen som patenterbar i seg selv, men bare i avhengighet av den bærende idé i patent nr. 69213. Retten er således enig i det syn som de danske patentmyndigheter har gitt uttrykk for. Ankemotpartene bygger, som foran nevnt, sitt standpunkt bl.a. på at påstand 1 i patent nr. 69213 er begrenset, og på at uttrykket «- - - når manøvreringsventilen er innstillet til stansing av den hydrauliske motor ved omløp for det drivende medium» er entydig vist som posisjon 3 i tegningsbilag 2, som er vedlagt patentet som supplement. Dette tegningsbilag er imidlertid ikke vedheftet patentet, og retten ser det bare som en illustrasjon for tydeligere enn i patentskriftet å vise enkelte stillinger av sleiden. Posisjon 3 viser således ikke til påstand 1 - og heller ikke omvendt, - men til en spesiell stilling som er omtalt i beskrivelsen punkt 3 øverst til høyre på side 2 i patentskriftet. Patentets idé antas å være bygget på at styringen har et stopp-område og ikke en bestemt stoppstilling. At dette er tilfelle, fremgår bl.a. av den opprinnelige formulering av patentpåstandene. I disse står således under påstand 2 «- - - tilbakeslagsventilen eller -ventilene - - - styrer stopp, slakking, bremsing og reversering (uthevet her) uten å løftes fra sitt sete», altså hele stoppområdet for motoren. Det antas å være uten betydning at denne formulering ikke er bibeholdt i de endelige påstander. En fagmann vil av tegningen til patentet kunne se at dette er tilfelle. Noe annet er at den øverste stoppstilling fortrinnsvis anvendes hvis vinsjen skal være uvirksom i lengere tid - for derved å redusere kraftforbruk og unødig oppvarming av oljen, særlig ved tung last. Ved anvendelse av patent nr. 69213 for styring av en vinsj - hvilket her er aktuelt - kommer betydningen av stoppområdet klart frem hvis man har en last hengende. Denne tilstand varer til man enten firer lasten nedover eller løfter den ytterligere. Begge tilfeller kan være like aktuelle. Ved firing må sleiden skyves over den øverste stilling av stoppområdet, og ved videre heising under den nederste stilling av stoppområdet. Innenfor hele stoppområdet er lasten i ro - i full overensstemmelse med påstand 1. Når denne leses i sammenheng, er det klart at tilbakeslagsventilen lukker for strømning fra motoren når Side:600 manøvreringsventilen er innstillet til stansning av motoren ved omløp. Omvendt er det logisk og konsekvent at manøvreringsventilen er innstillet til stansning av motoren når ventilen stenger for strømning fra motoren - altså over hele stoppområdet. Retten mener derfor at det dreier seg om synonyme begreper etter påstand 1 når ventilen hindrer strømning og motoren er innstillet til stansning, idet begge deler i påstanden er nevnt i avhengighet av hverandre. Retten peker her på at det i påstand 1 står «ved omløp for det drivende medium» - altså helt generelt uten at graden av struping er nevnt, idet denne varierer med lastens størrelse i nedre del av stoppområdet. Den av ankemotpartene påpekte stoppstilling med fullt omløp er derfor bare et spesialtilfelle innenfor stoppområdet. Overmontør Engeseths og disponent Færøys utførelse av manøvreringsventilen etter patent nr. 80930 benytter nøyaktig det foran nevnte stoppområde - uten å nevne det ved navn - med samme virkemidler som ved patent nr. 69213 for bl.a. å unngå utilsiktet låring av lasten ved overgang fra stoppstilling til videre hevning av lasten. At de selv benytter en egen markert stopp- og bunnstilling, i hvilke stillinger det løse toppstykke er uvirksomt, beror på deres spesielle konstruksjon. Den skiller seg derved ut fra patent nr. 69213, og dette er egentlig det karakteristiske for patent nr. 80930. Under normal manøvrering av vinsjen i mellomstillinger vil derimot utførelsen komme i strid med beskyttelsesområdet for patent nr. 69213. Det i saken nevnte amerikanske patent nr. 2026853 angår en styring for en enkeltvirkende sylinder og kan - anvendt på en slik vinsj som er aktuell i denne sak - ikke komme inn i bildet, da den er enkeltvirkende og således ikke kan reversere motoren. Sådan reversering er nødvendig ved en vinsjestyring, da heisekroken må kunne senkes uten hengende last. Ankemotpartenes fremstilling av virkemåten for patent nr. 2026853 med regulering av styreventilen ved forskjellige strupestillinger er hverken nevnt i patentets beskrivelse eller vist i illustrasjonene til den. Lagmannsretten finner det åpenbart at Hydraulik ikke ved passivitet har forspilt sin rett til å påtale patentingrepet, og den tiltrer forsåvidt hva byretten har anført. - - - Side:601 [[Kategori:Høyesterett]]
Lagre siden Forhåndsvisning Vis endringer Avbryt
