Du har ikke tillatelse til å redigere denne siden av følgende grunner:
For å endre denne siden, vennligst svar på spørsmålet som vises under (mer informasjon):
Hva heter hovedstaden i Norge
Fritekst:
Dommer Helgesen: Ved stevning av 10. desember 1963 reiste Fiskernes Salgslag A/L sak ved Tune herredsrett mot A/S Fiskemat med påstand om at A/S Fiskemat skulle «kjennes uberettiget til å drive produksjons- og omsetningsvirksomhet engros av fiskepudding, fiskeboller, fiskekaker, fiskegrateng, fiskefarse, makrellkaker, sildekaker, lutefisk og fileter, samt engrossalg for alle sorter røkt og saltet fisk og sild og flekket fisk, alt for salg i områdene Østfold fylke, Ås, Ski og Vestby kommuner inntil 1/1 1966». Ved herredsrettens dom av 24. februar 1964 ble A/S Fiskemat - som senere endret firmanavnet til A/S Tunemat - frifunnet. Saksomkostninger ble ikke tilkjent. Fiskernes Salgslag A/L påanket dommen til Eidsivating lagmannsrett, som 7. desember 1964 avsa dom i saken med denne domsslutning: «A/S Tunemat (tidligere A/S Fiskemat) var uberettiget til i oktober 1963 å overta Rubin Såheims produksjons- og omsetningsvirksomhet engros av fiskepudding, fiskeboller, fiskekaker, fiskegrateng, fiskefarse, makrellkaker, sildekaker, lutefisk og fileter, samt engrossalg av alle sorter røkt og saltet fisk og sild og flekket fisk, alt for salg i områdene Østfold fylke, Ås, Ski og Vestby kommuner. For øvrig frifinnes A/S Tunemat. Saksomkostninger tilkjennes ikke.» En dommer i lagmannsretten stemte for stadfestelse av herredsrettens dom. Det var også dissens i spørsmålet om saksomkostninger, idet en dommer fant at A/S Tunemat burde ilegges saksomkostninger både for herredsretten og lagmannsretten. A/S Tunemat har påanket lagmannsrettens dom til Høyesterett, hvor selskapet har nedlagt denne påstand: «Prinsipalt: 1. Eidsivating lagmannsretts dom av 7/12 1964 oppheves for så vidt som den fastslår at A/S Tunemat (tidligere A/S Fiskemat) var uberettiget til i oktober 1963 å overta Rubin Såheims produksjons- og omsetningsvirksomhet engros av fiskepudding, fiskeboller, fiskekaker, fiskegrateng, fiskefarse, makrellkaker, sildekaker, lutefisk og fileter, samt engrossalg av alle sorter røkt og saltet fisk og sild og flekket fisk, alt for salg i områdene Østfold fylke, As, Ski og Vestby kommuner. For øvrig opprettholdes dommen. 2. A/S Tunemat tilkjennes saksomkostninger for alle retter. Subsidiært: Side:104 1. A/S Tunemat frifinnes. 2. A/S Tunemat tilkjennes saksomkostninger for alle retter.» Fiskernes Salgslag A/L har påstått lagmannsrettens dom stadfestet og A/S Tunemat dømt til å betale Fiskernes Salgslag A/L saksomkostninger for herredsrett, lagmannsrett og Høyesterett. Om saksforholdet og partenes anførsler viser jeg til lagmannsrettens domsgrunner. Til bruk for Høyesterett er det holdt bevisopptak ved Onsøy herredsrett og Sarpsborg byrett med avhør av vitner og parter. Anken til Høyesterett gjelder både lagmannsrettens saksbehandling og dommens innhold. A/S Tunemats angrep på lagmannsrettens saksbehandling går utpå: 1. at lagmannsretten i strid med bestemmelsen i tvistemålslovens §85 har gått utenfor salgslagets påstand og 2. at lagmannsrettens fastsettelsesdom - domsslutningens første avsnitt - under enhver omstendighet ikke er hjemlet i tvistemålslovens §54. I ankeerklæringen til Høyesterett var det også gjort gjeldende som en feil ved lagmannsrettens saksbehandling at retten iallfall har delt opp erstatningskravet i strid med bestemmelsen i tvistemålslovens §151 annet ledd. Denne innvending mot saksbehandlingen er ikke opprettholdt under ankeforhandlingen i Høyesterett. Subsidiært har den ankende part påstått frifinnelse, og har for så vidt gjort gjeldende i alt vesentlig de samme anførsler som for lagmannsretten. Firmaet hevder således fortsatt at det ikke overtok Rubin Såheims forretning, men startet sin egen. Det anføres videre at selv om man legger til grunn at firmaet overtok Rubin Såheims forretning, handlet ikke firmaet ved dette rettsstridig eller medvirket på rettsstridig måte til et ulovlig salg av forretningen. Fiskernes Salgslag A/L som - når det gjelder realiteten - for Høyesterett gjør gjeldende de samme anførsler som for lagmannsretten, hevder at lagmannsretten gav salgslaget delvis medhold, og at lagmannsretten derfor ikke gikk utenfor salgslagets påstand i strid med tvistemålslovens §85. Salgslaget mener videre at laget hadde en klar rettslig interesse i å få fastsettelsesdom for at det var uberettiget av Tunemat i oktober 1963 å overta Rubin Såheims engrosforretning. Jeg finner at anken over lagmannsrettens saksbehandling må tas til følge og bemerker om dette: I herredsretten nedla Fiskernes Salgslag A/L påstand om at A/S Fiskemat skulle kjennes uberettiget til å drive produksjons- og omsetningsvirksomhet engros av forskjellige fiskeprodukter, alt for salg innen bestemte geografiske områder. Krav på erstatning ble ikke reist, og salgslaget fremsatte følgelig heller ikke noen påstand om erstatning. Under hovedforhandlingen for lagmannsretten nedla salgslaget med motpartens samtykke en noe annen påstand enn den som ble nedlagt i herredsretten og i anken Side:105 til lagmannsretten. Den nye påstand gikk ut på at A/S Tunemat (tidligere A/S Fiskemat) skulle kjennes uberettiget til å drive og dømmes til å opphøre med den i saken omhandlede produksjons- og omsetningsvirksomhet en gros. Heller ikke i lagmannsretten ble det reist noe krav om erstatning. Salgslaget tok derimot forbehold om senere å reise erstatningssak. I lagmannsrettens dom sies det om dette: «Salgslaget har ikke tatt med spørsmålet om erstatning fordi utmålingen ville komplisere saken, men det har i tilslutning til påstanden tatt uttrykkelig forbehold om å reise erstatningskravet senere.» Det er på det rene og uttrykkelig bekreftet under ankeforhandlingen i Høyesterett at både spørsmålet om erstatningsplikt og erstatningens omfang ble holdt utenfor saken også i lagmannsretten. Lagmannsretten konstaterer i sin dom at følgen av A/S Fiskemats overtagelse av Rubin Såheims igangværende bedrift «ikke kan bli mer enn erstatningsplikt». Lagmannsrettens konklusjon sammenholdt med domsgrunnene viser etter min mening at lagmannsretten har tatt stilling til et krav som uttrykkelig var holdt utenfor saken og ikke gjort til tvistgjenstand. Det lagmannsretten i realiteten her gjorde var å foreta delpådømmelse av et erstatningskrav som ikke var brakt inn for retten med påstand om selvstendig dom, noe som for øvrig i seg selv ikke kunne ha vært gjort uten etter begjæring av begge parter, jfr. tvistemålslovens §151 annet ledd. Etter omstendighetene er jeg uenig med lagmannsretten i at salgslaget med sin påstand for lagmannsretten må «ha ment subsidiært å få fastslått sitt erstatningsgrunnlag». Som allerede nevnt ble både erstatningsplikten og erstatningens omfang uttrykkelig holdt utenfor saken, og dette utelukker etter min mening den forståelse av salgslagets påstand som lagmannsretten har bygget på. Angående forståelsen av tvistemålslovens §85 viser jeg for øvrig her til Alten: Tvistemålsloven, 3. utg. 112 (note 1 til §85). Jeg finner etter dette at lagmannsretten ved sin stadfestelsesdom - domsslutningens første avsnitt - har gått utenfor de fremsatte påstander i saken i strid med tvistemålslovens §85. Denne feil ved lagmannsrettens saksbehandling må lede til opphevelse av dommen i samsvar med den påstand den ankende part prinsipalt har nedlagt for Høyesterett. Etter mitt syn på anken over saksbehandlingen behøver jeg ikke å ta standpunkt til forståelsen av tvistemålslovens §54 eller ta stilling til de realitetsspørsmål som er reist i saken. Etter det resultat jeg er kommet til når det gjelder påstanden om opphevelse, vil lagmannsrettens frifinnelse for den påstand salgslaget nedla i lagmannsretten bli stående. Jeg antar at saksomkostninger etter omstendighetene heller ikke bør tilkjennes for Høyesterett og stemmer for denne kjennelse: Eidsivating lagmannsretts dom av 7. desember 1964 oppheves for så vidt den fastslår at A/S Tunemat (tidligere A/S Fiskemat) Side:106 var uberettiget til i oktober 1963 å overta Rubin Såheims produksjons- og omsetningsvirksomhet engros av fiskepudding, fiskeboller, fiskekaker, fiskegrateng, fiskefarse, makrellkaker, sildekaker, lutefisk og fileter, samt engrossalg av alle sorter røkt og saltet fisk og sild og flekket fisk, alt for salg i områdene Østfold fylke, Ås, Ski og Vestby kommuner. Saksomkostninger for Høyesterett tilkjennes ikke Dommer Bendiksby: Jeg er i det vesentlige og i resultatet enig med førstvoterende. Dommerne Stabel, Rode og justitiarius Terje Wold: Likeså. Av lagmannsrettens dom (lagmann G. Sverdrup-Thygeson, lagdommer Knut Hougen og tilkalt dommer, byrettsdommer Einar Bakke): - - - Fiskernes Salgslag A/L (nedenfor kalt Salgslaget) har i rett tid påanket dommen og har for lagmannsretten nedlagt denne påstand: «1. A/S Tunemat kjennes uberettiget til og dømmes til å opphøre med sin produksjons- og omsetningsvirksomhet engros av fiskepudding, fiskeboller, fiskekaker, fiskegrateng, fiskefarse, makrellkaker, sildekaker, lutefisk og fileter, samt engrossalg for alle sorter røkt og saltet fisk og sild og flekket fisk, alt for salg i områdene Østfold fylke, Aas, Ski og Vestby kommuner inntil 1. 1. 1966. - - -» Salgslaget har gjort gjeldende i det vesentlige de samme anførsler som for herredsretten. Det har således vist til at det ved Eidsivating lagmannsretts dom av 30/3 1963 i saken mellom Salgslaget og Rubin Såheim var fastslått at Rubin Såheims produksjons- og omsetningsvirksomhet engros av forskjellige sorter fiskemat for salg i Østfold og Ås, Ski og Vestby var ulovlig for tiden inntil 1/1 1966, fordi det var i strid med det 10 års konkurranseforbud som var inntatt i kontrakten mellom Salgslaget og Rubin Såheim av 16/1 1956. Når denne virksomhet således var ulovlig startet og drevet av Rubin Såheim, var det også rettsstridig av ham å overdra den igangværende virksomhet til andre. Dette må følge av alminnelige rettsgrunnsetninger. Salgslaget har videre anført at kjøperen Charles Såheim og A/S Fiskemat (nå A/S Tunemat), som leier av ham, bare kunne drive forretningens virksomhet videre med de innskrenkninger som var fastslått ved den nevnte lagmannsrettsdom. Riktignok var det ved salget til Charles Såheim tatt inn bestemmelse om at «Rubin Såheims forretning følger ikke med i handelen», men realiteten må være det avgjørende. Overdragelsen skjedde slik at Charles Såheims og A/S Fiskemats overtagelse fremtrådte som en direkte fortsettelse av Rubin Såheims virksomhet, selv om det motsatte ble sagt. Hele virksomheten på Greåker ble solgt slik som den var igang. - - - Salgslaget har ikke tatt med spørsmålet om erstatning fordi utmålingen ville komplisere saken, men det har i tilslutning til påstanden tatt uttrykkelig forbehold om å reise erstatningskravet senere. - - - Lagmannsretten er kommet til et annet resultat enn herredsretten. Et flertall, lagmann Sverdrup-Thygeson og kst. lagdommer Hougen bemerker: Lagmannsretten har i motsetning til herredsretten funnet at Rubin Side:107 Såheim opptrådte rettsstridig overfor Salgslaget ved sine transaksjoner etter at lagmannsrettsdommen med opphørspåbudet var blitt rettskraftig. Kontrakten med Charles Såheim av 2/10 1963 innebar i realiteten at Charles Såheim ble satt i stand til - sammen med sine medinteressenter - å fortsette uten avbrudd Rubin Såheims igangværende virksomhet. Det finnes for så vidt bevist at det som er sagt i kontrakten om at Rubin Såheims forretning ikke følger med i handelen ikke var riktig. Den del av Rubin Såheims forretning som omfattet produksjon og omsetning engros av fiskemat m.v. fortsatte helt kontinuerlig i nye hender, men med samme personale. En annen sak er det at Rubin Såheim beholdt sin detaljomsetning og at han ikke fraskrev seg rett til å begynne produksjon og engrosomsetning igjen når konkurranseforbudet overfor Salgslaget løper ut 1/1 1966. Rubin Såheim må antas å ha pådratt seg erstatningsansvar overfor Salgslaget på grunn av overdragelsen til Charles Såheim. For så vidt vises det til dom i R. G. 1964 549 og den der nevnte høyesterettsdom i [[Rt-1918-730]]. Lagmannsretten er kommet til at både Charles Såheim og A/S Fiskemat (nå A/S Tunemat) har gjort seg skyldig i rettsstridig medvirkning i Rubin Såheims rettsbrudd overfor Salgslaget. Både Charles Såheim og de øvrige styremedlemmer i A/S Fiskemat kjente til lagmannsrettens dom og var klar over at Rubin Såheim måtte selge på grunn av konkurranseforbudet. Det er opplyst at Rubin Såheim forgjeves hadde forsøkt å selge til andre og også til Salgslaget. Den pris som ble avtalt synes å være ganske høy, og den må antas i en viss grad å være bestemt av at virksomheten kunne fortsette uten avbrudd. Et moment av samme art er det forhold at Charles Såheim overtok personlig ansvar for gjelden på eiendommene og på utstyret m.v., mens Rubin Såheim ble fri for personlig ansvar. Rubin Såheim har således fått valuta for å ha overlatt virksomheten til andre istedenfor å stanse den som han pliktet. Men det vederlag han fikk i form av frigjøring for gjeld ville ikke gi Salgslaget noen mulighet for å få dekning hos Rubin Såheim hverken for det nye erstatningsansvar han pådro seg eller for de kr. 50 000 som han skylder etter lagmannsrettsdommen av 30/3 1963. Charles Såheim og hans medinteressenters medvirkning i Rubin Såheims rettsbrudd har hatt den følge at A/S Fiskemat fikk en gunstig utgangsposisjon, som de ikke kunne få på annen måte enn å overta Rubin Såheims virksomhet og distribusjonsapparat. Det er grunn til å regne med at konkurransen av den grunn ble mer følbar for Salgslaget enn om det hadde dreiet seg om en nystartet virksomhet. I hvilken grad dette har vært tilfelle finner lagmannsretten ikke grunn til å drøfte, da omfanget av den derav følgende erstatningsplikt er holdt utenfor saken. Når det gjelder spørsmålet om norsk rett kan antas å gi obligatoriske rettigheter rettsbeskyttelse vises bl.a. til Stang: Erstatningsansvar 124-5 og Knoph: Oversikt over Norges Rett (1937) 205. - - - Uansett hvor meget det kan ha betydd for Salgslaget at A/S Fiskemat overtok den igangværende bedrift, finner lagmannsretten at følgen ikke kan bli mer enn erstatningsplikt. Retten finner ikke å kunne trekke den ytterligere konsekvens at selve konkurranseforbudet for Rubin Såheim skulle gjelde for A/S Tunemat. Det er på det rene at det ikke eksisterer noe selvstendig Side:108 konkurranseforbud overfor Charles Såheim og A/S Tunemat (A/S Fiskemat). Spørsmålet om konkurranseforbud er oppstått utelukkende fordi det hevdes å være en konsekvens av at A/S Tunemats virksomhet i realiteten er en fortsettelse av Rubin Såheims produksjons- og omsetningsvirksomhet engros av fiskemat. Overtagelsen av fabrikkbygningene, maskinene, inventaret, bilene og utstyret for øvrig kan det isolert sett ikke ha vært noe til hinder for, som også nevnt av herredsretten. Konklusjonen vil være at det var uberettiget av A/S Fiskemat å overta Rubin Såheims igangværende produksjons- og omsetningsvirksomhet som var forbudt for ham. Forøvrig må A/S Fiskemat (nå A/S Tunemat) frifinnes. Det kan være noe tvil om dette ligger innenfor rammen av Salgslagets påstand, men retten er kommet til at så er tilfelle. Når Salgslagets påstand sees i sammenheng med Salgslagets anførsler i saken, synes laget å ha ment subsidiært å få fastslått sitt erstatningsgrunnlag, selv om det ikke har ønsket å komplisere saken med avgjørelse av erstatningens omfang. Mindretallet, byrettsdommer Bakke er enig med herredsretten og slutter seg i det vesentlige til dens begrunnelse. - - - [[Kategori:Høyesterett]]
Lagre siden Forhåndsvisning Vis endringer Avbryt
