Du har ikke tillatelse til å redigere denne siden av følgende grunner:
For å endre denne siden, vennligst svar på spørsmålet som vises under (mer informasjon):
Hva heter hovedstaden i Norge
Fritekst:
Dommer Hiorthøy: I straffesak mot B og A, siktet for overtredelse av lov om laksefiske og innlandsfiske av 6. mars 1964 §86, jfr. §62, avsa Alta herredsrett 11. november 1965 dom med domsslutning: «B og A dømmes for overtredelse av lov om laksefiske og innlandsfiske av 6/3 1964 §86, jfr. §62, hver til en bot til statskassen på kr. 100,- etthundre, eller for det tilfelle boten ikke betales til fengsel i 10 - ti - dager. Saksomkostninger idømmes ikke.» Straff-forfølgningen mot de to siktede var for herredsretten forent i én sak i medhold av straffeprosesslovens §134. Domfelte A har påanket herredsrettens dom til Høyesterett. Anken gjelder rettsanvendelsen og munner så vidt skjønnes ut i en påstand om at det fiske (av småsei) som har foranlediget domfellelsen ikke kan være ulovlig. De nærmere omstendigheter i saken fremgår av herredsrettens dom. Forsvareren har for Høyesterett fremholdt at det er en feil når herredsretten ikke har tatt klart standpunkt til de siktedes anførsel om at det dreiet seg om småseigarn og at garnene var satt ut i hensikt å fiske småsei. Retten har bygget på en uriktig lovforståelse når den ikke finner det avgjørende hvilken hensikt de siktede hadde, men anser det tilstrekkelig til fellelse at garnene kunne brukes til fangst av laks, sjøaure og sjørøye, og at de siktede var klar over at garnene var egnet til slikt fiske. Ordlyden i den nye lakselovs §62 første ledd kan visstnok synes å støtte en slik forståelse når den i fredningstiden setter forbud mot å «bruke, sette ut eller la stå ute redskaper som er innrettet til eller kan brukes til å fiske laks osv. - -». Bestemmelsen kan imidlertid ikke ses isolert, men må tolkes på bakgrunn av samme lovs §3 nr. 1, som definerer laksefiske som «fiske i sjøen eller vassdrag etter laks, sjøaure eller sjørøye». Ser man disse bestemmelser i sammenheng, er det tydelig at loven krever et fiske «etter laks», altså for så vidt en hensikt, - på samme måte som etter en hevdvunnen forståelse av den tilsvarende bestemmelse i lakseloven av 27. februar 1930 §20 første ledd. Denne har riktignok en noe avvikende ordlyd, idet den taler om at andre til laksefiske «tjenlige redskaper anvendes dertil», men det fremgår ikke av forarbeidene til den nye lov at noen forandring i realiteten har vært tilsiktet. Lakselovkomitéen hadde i sin §64 i det vesentlige Side:673 uforandret overført vedkommende bestemmelse i loven av 1930, og det kan ikke ses at den forandring i utformingen som fant sted under den senere lovbehandling, overhodet er omtalt, enn si nærmere begrunnet, jfr. Ot. prp. nr. 3 (1962/63) 21 (§61) og Innst. O. XVI (1962/63) 28 (§60). Uansett endringen i ordlyden må det etter dette følge av lovens system og forarbeider at det må stilles samme krav til skyldgraden etter loven av 1964 som etter den tidligere lov, jfr. særlig [[Rt-1960-46]]. En motsatt forståelse ville medføre en urimelig sterk begrensning i ellers lovlige næringsveier, idet garnfiske etter andre fiskeslag ville kunne anses forbudt, ikke bare under ukefredningen av laks m.v., men også under årsfredningen. Aktor har erklært seg enig i den lovforståelse forsvareren har gitt uttrykk for og har sluttet seg til hans påstand om at herredsrettens dom med hovedforhandling oppheves. Jeg er enig i det som er anført av forsvareren med tilslutning av aktor og har ikke noe vesentlig å tilføye. Når herredsrettens dom med hovedforhandling oppheves etter anken, antar jeg at opphevelse må skje også i forhold til siktede nr. 1, B, jfr. straffeprosesslovens §392 tredje ledd. Jeg stemmer for denne kjennelse: Herredsrettens dom med hovedforhandling oppheves. Dommer Ryssdal: Jeg er enig med førstvoterende. Dommerne Roll-Matthiesen, Nygaard og justitiarius Terje Wold: Likeså. Av herredsrettens dom (sorenskriver Finn Jervell med domsmenn): Politimesteren i Vestfinnmark forela den 22/7 1965 B, f. xx.xx.1914, Hjemmeluft, Alta, en bot til statskassen på kr. 100.-, subs. fengsel i 10 dager for overtredelse av lov om laksefiske og innlandsfiske av 6/3-1964 §86, jfr. §62, bestemmelsen om at fra fredag kl. 18 til mandag kl. 1800 er det overalt forbudt å bruke, sette ut eller la stå ute redskaper som er innrettet til eller kan brukes til å fiske laks, sjøaure og sjørøye på sådan måte at slik fisk kan fiskes eller fiskegangen forhindres, ved i ukefredningstiden for laks - - - Den 5/7-1965 forela politimesteren A, f. xx.xx.1921, Transfarelv, Alta, en bot på kr. 300.- subs. fengsel i 30 dager for overtr. av de samme bestemmelser, ved i ukefredningstiden for laks fredag den 25/6-1965 kl. 20.30 til neste dag kl. 0030 ved Lathari i Alta å ha fisket etter laks med et garn i retning rett ut fra land omtrent på marbakken, flytende i sin hele lengde, bundet av 14 omfars nylongarn. - - - Tiltalte A er en 41 år gammel småbruker og fisker fra Transfarelv i Alta. Han er gift og forsørger hustru og 6 barn i alderen 2-17 år. Tiltalte har angitt å være uformuende. Antatt formue kr. 24 000.- iflg. den fremlagte ligningsattest ligger i den faste eiendom som tilhører hans umyndige sønn C. Inntekten siste år har han oppgitt til ca. kr. 8 000.-. Han ble i 1944 idømt 120 dagers fengsel for grovt tyveri, men er forøvrig ustraffet. Side:674 Det finnes godtgjort at lakseoppsynet om kvelden fredag den 25. juni 1965 i tiden etter kl. 20.30 fant en garnlenke bestående av 2 nylongarn med maskevidde h.h.v. 78 og 102 mm. stående i sjøen rett ut fra tiltalte Bs eiendom Hjemmeluft i Alta. Tiltalte har opplyst at det var småseigarn på 16 og 14 omfar. Ytterst var garnet «kabbet ned» (senket) 1 favn under overflaten. Da oppsynet kom til fløt de fleste korkene på vannet etter lensmannsbetjent Østlyngens forklaring. Det finnes videre godtgjort at oppsynet den samme kveld fant et 14 omfars nylongarn flytende i hele sin lengde stående rett ut fra land omtrent på marbakken ved Lathari. Garnet tilhørte A som hadde satt det ut på statsgrunn. Begge de tiltalte har gjort gjeldende at det her dreier seg om småseigarn og at garnene var satt ut i hensikt å fiske småsei. Det er mulig at hensikten i første rekke var å fiske småsei selv om det såvidt retten kjenner til ikke er vanlig å sette småseigarn som flytegarn. Avgjørende kan imidlertid ikke være hvilken hensikt de tiltalte hadde, men om garnene kunne brukes til å fiske laks, sjøaure og sjørøye. Det kan ikke være tvilsomt at garnene er vel egnet til iallfall å fiske sjøaure og sjørøye med og formodentlig også smålaks. Storlaks må det antas at man ikke kan fiske med slike settegarn. De tiltalte har også vært klar over at garnene var egnet til å fiske de nevnte fiskeslag. A har således tidligere i år fått atskillig sjørøye. B hadde ikke på disse garn fått slik fisk, men var klar over at man vel kunne få iallfall aure og røye på dem. Han hadde tidligere på samme sted fisket sjørørret med garn. De tiltalte har gjort gjeldende at oppsynet tidligere ikke har forlangt småseigarn tatt opp i ukefredningstiden for laks, sjøaure og sjørøye. Hvorledes dette forholder seg har retten ikke fått klarlagt under hovedforhandlingen. Småseigarn satt som bunngarn ville trolig neppe påkalle oppsynets oppmerksomhet. Om det er slik de tiltalte har hevdet, kan dette ikke virke straffbefriende. De tiltalte finnes således å ha overtrådt lov om laksefiske og innlandsfiske av 6/3-1964 §68, jfr. §62. - - - [[Kategori:Høyesterett]]
Lagre siden Forhåndsvisning Vis endringer Avbryt