Du har ikke tillatelse til å redigere denne siden av følgende grunner:
For å endre denne siden, vennligst svar på spørsmålet som vises under (mer informasjon):
Hva heter hovedstaden i Norge
Fritekst:
Dommer Eckhoff: Statsadvokaten i Vest-Agder og Rogaland utferdiget 14. september 1965 tiltalebeslutning mot A, født xx.xx.1919, for forbrytelse mot lov om Side:790 omsetningsavgift av 19. mai 1933 §2 annet ledd, jfr. straffeloven §255 og §256 for i hensikt å skaffe seg eller andre en uberettiget vinning å ha unnlatt å betale omsetningsavgift som var iberegnet oppebåret vederlag «derved at han i årene 1959-63 som kontorsjef i det elektriske firma C & Co., Breibakken 43, Stavanger, som hans bror B er ene-innehaver av, i hensikt å skaffe B en uberettiget vinning bevirket ved uriktig bokføring at firmaet unnlot å betale omsetningsavgift med i alt kr. 136 697 som var inkludert i vederlag som firmaet hadde oppebåret». Ifølge tiltalebeslutningen skal dette gjelde følgende installasjonsarbeider og beløp: Vederlag herav oms.avg. kr. kr. 1. Stavanger Komm. Bibliotek 417 306,96 41 731,- 2. Rogaland Sykehus 350 374,76 35 037,- 3. Mathiesens Bananmodneri 89 000,81 8 900,- 4. Stvgr. Cementv.fabrikk 26 099,32 2 610,- 5. Bekkefaret kirke 4 091,49 409,- 6. D.S.D. 518,- 52,- 7. Sirevåg & Frøyland 73 625,29 7 362,- 8. Vik skole 21 318,70 2 132,- 9. Ålgård skole 15 820,- 1 582,- 10. Pleiestiftelsen 50 585,51 5 059,- 11. Ålgård herredshus 57 596,- 5 760,- 12. Bjarne Omland 1 270,- 127,- 13. Vederlag oppebåret for installasjoner hos diverse kunder i månedene april-nov. 1959 259 355,67 25 936,- I alt kr. 1 366 962,42 kr. 136 697,-» Saken ble pådømt ved Stavanger byrett 15. februar 1966. Byretten behandlet hver enkelt tiltalepost, og den sammenfattet sin oppfatning således: «Retten finner at A er skyldig overensstemmende med tiltalen i forbrytelse mot lov om omsetningsavgift §2, annet ledd når det gjelder tiltalepostene 14 og 7-12, som gjelder avgiftsbeløp på tilsammen kr. 110 300,-. Vedkommende post 13 er han funnet skyldig i de forhold som er nevnt under litra b, d, f, g, h, i og j og som gjelder avgiftsbeløp på kr. 16 092,-. Han vil således bli dømt etter tiltalen for å ha bevirket at mottatte avgiftsbeløp på tilsammen kr. 126 392,- ikke ble betalt, mens han vil bli frifunnet for tiltalen når det gjelder post 5 og 6, samt litra a, c og e under post 13, som gjelder avgiftsbeløp på tilsammen kr. 10 305,-. Når det gjelder post 5 og 6 i tiltalen finner retten at A, som den i firmaet ansvarlige for avgiftens riktige beregning etter Stortingets vedtak, har gjort seg skyldig i uaktsomt forhold i disse 2 tilfeller. Dette har ført til at avgiftsbeløp på tilsammen kr. 461,- ikke ble beregnet og betalt. Disse forhold rammes av §2, Side:791 jfr. §20 i Bestemmelser om beregning og oppkreving av omsetningsavgift av 9. juni 1950, jfr. lov om omsetningsavgift §2 første ledd, alt sammenholdt med straffelovens §41.» Domsslutningen lyder: «A dømmes for forbrytelser mot lov om omsetningsavgift av 19. mai 1933 §2 annet ledd, jfr. straffelovens §256, jfr. §255, vedkommende ikke betalte avgiftsbeløp på kr. 126 392,-, samt for forseelse mot samme lovs §2 første ledd, jfr. bestemmelser om beregning og oppkreving av omsetningsavgift av 9. juni 1950 §2, vedkommende ikke beregnede avgiftsbeløp på kr. 461,-, alt sammenholdt med straffelovens §63 annet ledd, til en straff av fengsel i 120 - etthundreogtyve - dager. Han frifinnes for forbrytelser mot lov om omsetningsavgift §2 annet ledd vedkommende avgiftsbeløp på kr. 10 305,-. I erstatning for saksomkostninger dømmes han til å betale det offentlige 1 000 - ett tusen - kroner.» A har påanket byrettens avgjørelse til Høyesterett. I ankeerklæringen hevdes det at byrettens lovanvendelse er uriktig, når A er funnet skyldig i overtredelse av avgiftsloven §2 annet ledd. Subsidiært er det anket over at fengselsstraffen ikke ble gjort betinget. Utenfor ankeerklæringen har forsvareren når det gjelder de to tiltaleposter hvor A ble funnet skyldig i overtredelse av §2 første ledd angrepet saksbehandlingen (domsgrunnene). Om lovanvendelsen hevdes det at en underordnet funksjonær ikke kan straffes etter lovens §2 annet ledd. I et personlig firma er det bare innehaveren som kan sies å unnlate å betale omsetningsavgift som er iberegnet oppebåret vederlag. Det må være i strid med lovens ord å pålegge en underordnet strafferettslig ansvar for unnlatelsen, så meget mer som medvirkning i bestemmelsen ikke er gjort straffbar. Det kan heller ikke være riktig som gjort av byretten til sammenligning å peke på forholdet i et aksjeselskap. At en direktør, disponent eller forretningsfører holdes ansvarlig kan være naturlig, men han er da også daglig leder med den fullmakt som er gitt ham etter aksjeloven. For A s vedkommende, som ikke hadde en ledende stilling, må forholdet bedømmes på en annen måte. Han vil kunne bli strafferettslig ansvarlig, men bare etter §2 første ledd og etter de forskrifter som er gitt i medhold av denne bestemmelse. Forsvaren har for Høyesterett utenfor ankeerklæringen hevdet at det straffbare forhold etter tiltalepost 5 og 6, som gjelder uriktig bokførsel vedrørende et avgiftsbeløp på henholdsvis 400 og 52 kroner, må være foreldet etter ettårsfristen i straffeloven §67 siste ledd, jfr. §69 og §70. Dette spørsmål burde byretten etter forsvarerens mening tatt opp til drøftelse. Han har dessuten gjort gjeldende at byretten ikke har tatt stilling til om denne overordnede i dette tilfelle kunne straffes for forseelsene, jfr. straffelovens §41. Om straffutmålingen er det fra forsvarerens side fremholdt at fullbyrdelsen av fengselsstraffen burde vært utsatt. Det er pekt Side:792 på at A er ustraffet, og at avgiften i sin helhet er betalt med straffetillegg. Det må også legges vekt på at han var en underordnet funksjonær som arbeidet under press av sterk ekspansjon og sviktende likviditet i firmaet, og at han ikke har oppnådd noen personlig fordel ved unnlatelsen av å gjøre opp overfor avgiftsmyndighetene. Hans forhold burde heller ikke ha vært betegnet som grovt underslag. Jeg antar at anken over lovanvendelsen må forkastes. Det fremgår av byrettens dom at innehaveren av firmaet C & Co., B, har vært uvitende om det som har foregått i firmaet, og at tiltalte A ikke har vært under påvirkning av ham. Jeg må videre etter dommen legge til grunn at A under sin bror har forestått den merkantile del av virksomheten, og at han har vært firmaets bokholder med rett til å instruere den ansatte kontordarne som ellers utførte kontorarbeid, bokførsel og forestod kassen. A var som bokholder den som hadde ansvaret for at det hver måned ble gitt riktige omsetningsoppgaver til skattefogden, og han har i den periode saken gjelder undertegnet avgiftsoppgavene. Jeg er enig med byretten i at ordlyden i §2 annet ledd ikke krever at gjerningsmannen skal være den samme som den avgiftspliktige. Det er således for aksjeselskapers vedkommende i dommer i [[Rt-1958-339]] flg. og 691 flg. fastslått at en forretningsfører kan straffes etter bestemmelsen. Jeg er enig med byretten i at det er naturlig å forstå avgiftsloven §2 annet ledd slik at bestemmelsen når det gjelder en bedrift som drives på personlig ansvar, også må omfatte en mann i As stilling. Jeg legger da som byretten vekt på at han var bedriftens bokholder, at han hadde overtatt ansvaret for at det hver måned ble sendt omsetningsoppgaver, og at han forestod avregningen overfor avgiftsmyndighetene i det tidsrom saken gjelder. Under disse forhold finner jeg at det ikke er en uriktig lovanvendelse når byretten har ansett ham som gjerningsmann etter bestemmelsen i §2 annet ledd. Som tidligere nevnt er A funnet skyldig i overtredelse av bestemmelser gitt i medhold av §2 første ledd, jfr. straffeloven §41. Det gjelder to mindre beløp under tiltalepost 5 og 6. Forsvareren har hevdet at det straffbare forhold var opphørt henholdsvis våren 1960 og sommeren 1963, og at A ikke har vært siktet innen utløpet av ettårsfristen. For Høyesterett savnes det materiale til å kunne ta standpunkt til forsvarerens anførsel, og jeg antar at byrettens dom bør oppheves for å vidt angår disse poster som til sammen gjelder et beløp på kr. 461. Dette forhold er av byretten alene ansett som skjerpende omstendigheter ved forbrytelsene mot §2 annet ledd, og jeg mener at forholdet er uten nevneverdig betydning for bedømmelsen av anken over straffutmålingen. Jeg går deretter over til straffutmålingen. Etter min mening kan det ikke i en sak som den foreliggende gis utsettelse med fullbyrdelsen av fengselsstraffen, og jeg slutter meg i denne sammenheng i alt vesentlig til byrettens nærmere begrunnelse. Side:793 Jeg stemmer for denne kjennelse: For så vidt A er dømt for forseelse mot lov av 19. mai 1933 §2 første ledd, jfr. bestemmelser om beregning og oppkreving av omsetningsavgift av 9. juli 1950 §2, vedkommende ikke beregnede avgiftsbeløp på kr. 461 oppheves byrettens dom med hovedforhandling. For øvrig for kastes anken. Dommer Helgesen: Jeg er enig med førstvoterende. Dommerne Roll-Matthiesen, Rode og justitiarius Terje Wold: Likeså. Av byrettens dom (dommer Carsten Nielsen med domsmenn): Tiltalte A er født xx.xx.1919 - - -. Han har hustru og 3 barn, det eldste 19 år gammelt, til forsørgelse. A har oppgitt at han har en formue på ca. kr. 40 000.- og at han i 1965 tjente ca. kr. 25 000.- som ekspeditør i installasjonsfirmaet C & Co., som eies av hans 2 år eldre bror B. A ble ansatt i firmaet allerede i 1939 etter å ha gjennomgått Stavanger Handelsgymnasium, 2-årig linje. Frem til 1964 hadde han med alt det merkantile å gjøre, senere har han arbeidet som ekspeditør i firmaets butikk og lager. Han har opplyst at han har prokura. - - - Retten skal bemerke: I tiden 22. april til 22. mai 1964 holdt bedriftsrevisor Harry Sannes på vegne av skatteinspektøren i Rogaland 3 ganger bokettersyn hos firma C & Co. I revisors rapport (saksdok. nr. 4) heter det i anledningen: - - - I rapporten opplyses videre at firmaets bokholder har vært A, og at en ansatt kontordarne (1.ste vitne D) har utført kontorarbeide, bokføring og kassabokføring. Det påpekes at det ikke har vært ansatt revisor i bedriften, hvilket etter Handelsdepartementets regler er forutsetningen for å benytte det bokholderisystem som er valgt (AKA gjennomskriftsystem). - - - I sine avsluttende bemerkninger påpeker revisor bl.a.: «Regnskapet gir i det ytre og ved avslutningene (taps- og vinningskonto og status) inntrykk av overensstemmelse og god orden i teknisk henseende. En nærmere granskning viser imidlertid bemerkelsesverdige uregelmessigheter, her nevnes spesielt uoverensstemmelser mellom bokførte innbetalinger og inntektsførsler, eks. Biblioteket og Mathiesens Bananmodneri uoverensstemmelser som ikke gir utslag i differanser på konto pro diverse. Dette må klart tyde på at bokholderen har hatt kontroll med uregelmessighetene og sørget for utlikning av differanser på annen måte. En vil ellers legge merke til at mislighetene er påbegynt på vårparten 1959, umiddelbart etter at 2. gangs bokettersyn var avsluttet.» Etter at firmaet hadde hatt anledning til å uttale seg om rapporten, fastsatte skatteinspektøren den 1. juli 1964 etterberegning av omsetningsavgift til et samlet beløp av kr. 141 149. Videre ble firmaet pålagt å Side:794 betale 9 % renter fra de forskjellige terminer og frem til 15. juli 1964 med kr. 34 544, samt straffetillegg beregnet etter satser varierende fra 10 til 40 % med kr. 43 832. - - - Straffen etter §2 annet ledd i lov om omsetningsavgift er den samme som for underslag, mens straffen for overtredelse av Bestemmelsene av 9. juni 1950 er bøter. Etter omstendighetene i denne sak vil bøter ikke bli idømt for de 2 uaktsomme forhold som rammes av Bestemmelsene, men disse vil bli betraktet som skjerpende omstendigheter ved forbrytelsene mot lovens §2 annet ledd. Straffen for underslag er etter strl. §255 fengsel inntil 3 år, mens grovt underslag etter strl. §256 kan straffes med fengsel inntil 6 år. Da det her gjelder et så betydelig beløp som kr. 126 392.- i ikke betalt, mottatt omsetningsavgift, og da forbrytelsene tildels er utført ved uriktig bokføring, endog forfalskning, finner retten at utmåling må skje etter straffebestemmelsen for grovt underslag. Når det gjelder bokføringen vises til det som retten har funnet bevist under de enkelte tiltaleposter. Særlige graverende er det forhold at A har fått sin medhjelper, kontordamen, til direkte å forfalske bøkene ved å forhøye blindkontoens beløp for avgiftsfri omsetning. Men det er også graverende at han på andre måter har latt regnskapsbøkene gi et uriktig bilde av transaksjonene. I skjerpende retning legges også vekt på beløpets størrelse, at forholdet har pågått gjennom flere år og at det begynte straks etter 2. gangs bokettersyn i februar 1959 som førte til at det ble foretatt etterberegning av omsetningsavgift med ca. kr. 15 000.-, bl.a. fordi det ikke var beregnet avgift av a konto betalinger av kunder, noe som også er tilfelle i den foreliggende sak. A har selv erkjent at han har hatt en finger med i spillet når det gjelder de to største poster, 1 og 2, i tiltalebeslutningen. Motivet til handlingen har han angitt å være å hjelpe firmaet over likviditetsvanskeligheter under sterk ekspansjon i den periode bokettersynet gjelder, 1959-63. Som det fremgår av det som er referert f. eks. under post 1 ovenfor, dreier det seg imidlertid ikke bare om tilfeller av utskutt avgiftserleggelse, men også om varig unnlatelse av å betale avgift. Det er ikke påvist at A personlig har tilegnet seg noen av de tilbakeholdte avgiftsbeløp. Nøyaktig hva de er brukt til har ikke latt seg bringe på det rene, men etter som firmaet i juli 1964 klarte å betale kr. 219 525.- i avgift, renter og straffetillegg etter 14 dagers varsel, synes det naturlig å anta at de tilbakeholdte beløp på en eller annen måte har vært akkumulert i firmaet. Det er heller ikke påvist at A har vært under påvirkning av firmaets innehaver, og han har selv forklart at innehaveren, broren B, har vært uvitende om det som har foregått. At A har hatt til motiv å hjelpe firmaet, kan man ikke se bort fra under henvisning til at han ikke selv er økonomisk interessert, som kompanjong eller långiver. Det antas at selve hans ansettelse som funksjonær i en forholdsvis god og velavlønnet stilling og hans slektskapsbånd til innehaveren kan forklare hans motiv. Som en spesiell omstendighet i formildende retning vil retten legge vekt på firmaets ekspansjon, som sikkert har medført større arbeidsbyrde for A, og som formentlig også i visse travle perioder kan ha ført til problemer med hensyn til en kontinuerlig postering av fakturaer, derunder fakturaer vedkommende a konto betalinger. Side:795 Etter en helhetsvurdering av As personlige forhold og omstendighetene ved hans handlinger han er funnet skyldig i settes straffen til fengsel i 120 dager. Selvom det her gjelder en sak hvor den skyldige ikke har handlet umiddelbart til egen fordel, finner retten at det ikke bør komme på tale å utsette straffens fullbyrdelse etter strl. §52. Som nevnt ovenfor er det graverende omstendigheter ved handlingene og de gjelder meget betydelige beløp. Omsetningsavgift er en av statskassens betydeligste inntektskilder, og det synes nødvendig å tillegge hensynet til den alminnelige lovlydighet stor vekt i en sak som gjelder unnlatelse av å betale mottatt omsetningsavgift. - - - [[Kategori:Høyesterett]]
Lagre siden Forhåndsvisning Vis endringer Avbryt
