Du har ikke tillatelse til å redigere denne siden av følgende grunner:
For å endre denne siden, vennligst svar på spørsmålet som vises under (mer informasjon):
Hva blir 10 + 5
Fritekst:
Dommer Gundersen: En amerikansk statsborger, A, ble den 11. november 1967 ved Asker og Vestre Bærum forhørsrett dømt til 21 dagers ubetinget fengselsstraff for å ha overtrådt veitrafikklovens §31 første og annet ledd, jfr. §22 første ledd. Om saksforholdet og domfeltes personalia viser jeg til forhørsrettens domsgrunner. Side:344 Domfelte har anket over dommen, som han finner for streng. Jeg er under noen tvil kommet til at det her må kunne forsvares å gjøre fengselsstraffen betinget, idet det da i tillegg bør fastsettes en etter omstendighetene høy ubetinget bot. Det er, som påpekt i forhørsrettens dom, en fastlagt ordning ved NATO's hovedkvarter på Kolsås at nyankommet utenlandsk personell får en utførlig innføring i norske bestemmelser om bilkjøring og bruk av alkohol og om våre strenge strafferegler på dette område. Slik må det også være når en tar i betraktning at de fleste av de offiserer og mannskaper som blir kommandert til tjeneste på Kolsås kommer fra land med andre og mer liberale regler og at de vil ha en naturlig tilbøyelighet til å innrette seg etter vaner og skikker i sine hjemland. I vårt tilfelle sviktet imidlertid dette informasjonsopplegg, uten at det kan legges domfelte til last. Den 22-årige flysersjanten var kommet fra California en måneds tid før den kjøring fant sted som denne sak gjelder. Han mente selv at han var fullt kompetent til å kjøre bil, og under de samme omstendigheter hjemme i California ville han ikke hatt noen betenkeligheter ved å kjøre. Legen som undersøkte ham etter kjøringen fant ham da også edru. Jeg legger vekt på i formildende retning at domfelte ikke hadde fått den instruksjon og veiledning som han burde ha fått. Jeg legger også vekt på at en dom på ubetinget fengsel etter det opplyste vil ha til følge at domfelte vil bli sendt vekk fra sitt nåværende tjenestested og ikke vil kunne få noen sjanse til å fortsette sin karriere i flyvåpenet. Som jeg har nevnt, vil jeg foreslå at det i tillegg til en betinget fengselsstraff gis en høy ubetinget bot. Det er opplyst at domfelte tjener ca. kr. 1.500 pr. måned med fri kost, losji m.v. Jeg antar at boten bør settes til kr. 1.000 og stemmer for denne dom: I forhørsrettens dom gjøres disse endringer: 1. Fullbyrdelsen av straffen utstår i henhold til straffelovens §52 flg. med en prøvetid på 2 - to - år. 2. I tillegg til den betingede fengselsstraff dømmes A til en bot til statskassen stor 1.000 - ett tusen - kroner eller, hvis boten ikke betales, til fengsel i 12 - tolv - dager. Dommer Eckhoff: Jeg antar at anken over straffutmålingen bør forkastes, og viser til forhørsrettens nærmere begrunnelse. Dommer Roll-Matthiesen: Jeg er enig med førstvoterende, dommer Gundersen. Dommerne Nygaard og Thrap: Likeså. Av forhørsrettens rettsbok (dommerfullmektig Arne Christiansen): - - - Han forklarer: Den 20. mai 1967 drakk han 5-6 halve flasker pils mellom kl. 1500 Side:345 og kl. 1800 på Junior Ranks Club, Kolsås, sammen med en norsk bekjent. De satt og så på cupfinalen i fotball på TV. Kampen var slutt ca. kl. 1800. Da kampen var slutt bestemte de to seg til å kjøre til en hytte ved Sundvollen som en venn av ham disponerte. Da han kjørte fra Kolsås følte han at han hadde drukket, men han mente at han var fullt kompetent til å kjøre. Hvis dette hadde vært i California under de samme omstendigheter ville han ikke ha hatt noen betenkeligheter med å kjøre. De kom til hytten på Sundvollen omkring kl. 1900-1930. De oppholdt seg i hytten omkring en halv time. Her drakk siktede nok en halv flaske pils. Deretter begav de seg på vei tilbake. På tilbakeveien skjedde et kjøreuhell, idet de skrenset i en skarp kurve og bilen ble delvis stående utenfor veien. Siktede hadde hørt før den omtalte dag av en venn av seg at det var forbudt å kjøre bil etter norske regler når man hadde drukket, men han ante ikke at promillegrensen var så lav som den virkelig er. Heller ikke visste han at reaksjonen for overtredelse regelmessig er så alvorlig, som fengselsstraff. - - - Av forhørsrettens dom (dommerfullmektig Arne Christiansen): A er amerikansk statsborger, f. 9/3-1945. Han tjenestegjør for tiden som vernepliktig sersjant ved NATO's hovedkvarter på Kolsås. Hans inntekter her er ca. 200 dollars pr mnd. Han er uformuende, ugift, har ingen forsørgelsesbyrde og sier seg tidligere hverken straffet eller bøtlagt. Ved påtegning 26. september 1967 fra Ringerike politikammer er A siktet for forseelse mot «vegtrafikkloven av 18. juni 1965 §31, 1. og 2. ledd, §22 første ledd, - - - derved at han den 20. mai 1967 ca. kl. 2030 kjørte sin personbil C-8155 fra Vik til Nes i Hole på riksveg 7 mens han var påvirket av alkohol (ikke edru)». - - - Retten har vært noe i tvil om siktede skal idømmes ubetinget fengselsstraff. Retten er midlertid kommet til at det ikke foreligger tilstrekkelig grunnlag for å fravike den strenge rettspraksis som foreligger om ubetinget fengselsstraff for promillekjøring. Riktignok ligger saken her noe annerledes an enn i de høyesterettsdommer som er referert i [[Rt-1958-1257]] og [[Rt-1962-902]] hvor det ble idømt ubetinget fengselsstraff og hvor det dreiet seg om personer som hadde oppholdt seg her i landet i henholdsvis 1 år og 10 måneder da kjøringen fant sted. Retten finner ikke å kunne se det som avgjørende at siktede kun hadde oppholdt seg i landet 1 måned og bare hadde kjørt bil i 8 dager før kjøringen fant sted. Retten legger her vekt på at det var meningen at siktede skulle oppholde seg her i landet fast i lenger tid; på dette punkt stiller saken seg i en helt annen stilling enn i sakene referert i [[Rt-1960-1088]] og 1961 317. Videre hadde siktede hørt av en venn at det var forbudt å kjøre bil her i landet når man hadde drukket, uten at det var blitt angitt noen promillegrense eller noe om den strenge straffereaksjon. Under disse omstendigheter finner retten at siktede burde ha skaffet seg rede på de regler som gjaldt for bilkjøring her i Norge, herunder promillebestemmelsene. Endelig har retten lagt vekt på at siktede hadde konsumert et såpass betydelig kvantum som 6-7 flasker pils i løpet av de nærmeste timene før kjøringen fant sted, og at han innrømmet å ha følt virkningen av ølet da han satte seg til rattet. Retten viser i denne Side:346 sammenheng til Høyesteretts uttalelser i de foran nevnte dommer i [[Rt-1958-1257]] og [[Rt-1962-902]], hvor det ble presisert at det hensett til graden av alkoholpåvirkning ikke forelå noe grensetilfelle. Riktignok er alkoholkonsentrasjonen i nærværende sak noe lavere enn i de to foregående (1,28 promille) etter blodprøve tatt kl. 22.30), men forskjellen er ikke større enn at Høyesterettsbetraktninger må tillegges betydelig vekt også her. Retten kan ikke legge noen særlig vekt på den virkning avsoningen av straffen vil få for siktedes militære karriere, jfr. Høyesteretts uttalelse referert i Rt-1958-nederst på 1258. - - - [[Kategori:Høyesterett]]
Lagre siden Forhåndsvisning Vis endringer Avbryt
