Du har ikke tillatelse til å redigere denne siden av følgende grunner:
For å endre denne siden, vennligst svar på spørsmålet som vises under (mer informasjon):
Hva heter hovedstaden i Norge
Fritekst:
Dommer Leivestad: Oslo byrett avsa 8. mars 1968 dom med denne domsslutning: «A, født xx.xx.1942, dømmes for forbrytelse mot strl. §95, 2. ledd og strl. §291 jfr. §292, alt smh. med strl. §62 til fengsel i 60 - seksti - dager med fradrag for 1 dags utholdt varetekt. Straffens fullbyrdelse utstår etter reglene i strl. §52 flg. med en prøvetid på 2 - to - år uten tilsyn.» Saksforholdet går fram av domsgrunnene. Statsadvokaten har etter ordre av riksadvokaten anket til skjerpelse av straffen. Han fremholder at generalpreventive hensyn krever ubetinget reaksjon ved voldshandlinger av denne art som har hatt en økende tendens og betyr en økonomisk belastning for den norske stat. Under enhver omstendighet burde det ved siden av fengselsstraffen ha vært ilagt en klekkelig ubetinget bot og satt vilkår om erstatning i medhold av straffelovens §52 nr. 6, annet ledd. Om enn under betydelig tvil finner jeg at fengselsstraffen ikke bør gjøres ubetinget. Domfeltes opptreden er sterkt kritikkverdig; han har handlet med overlegg, idet han har kjøpt inn en boks rødmaling, fylt den over på 4 glass og tatt dette med seg for å bruke det som skyts under demonstrasjon ved den amerikanske ambassade. Man må kunne vente av en student at han velger mer høyverdige former for å tilkjennegi sitt syn på et annet lands politikk enn primitiv og meningsløs ødeleggelse og krenkelse av dette lands ambassade. En opptreden som domfeltes er egnet til å skade det land hvis borger han er; i sine økonomiske konsekvenser rammer den også Norge, som har en Side:716 rettsstats plikt til å beskytte utenlandske representasjoner mot overgrep. På den annen side er det ikke fra tidligere opplyst noe ufordelaktig om domfelte. Han må antas å ha handlet ut fra et politisk syn som er vel forståelig og deles av mange. Han er medisinsk student, og soning av fengselsstraff vil kunne få uheldige følger for ham. Det synes i dette tilfelle å være en rimelig reaksjon å la domfelte erstatte den økonomiske skade han har voldt. Fullbyrdelse av fengselsstraff antar jeg da ikke vil være nødvendig for å avholde ham fra nye straffbare handlinger. Skaden på den amerikanske ambassade er oppgitt til kr. 4.927,50. Dette beløp er dekket av den norske stat ved Utenriksdepartementet. Domfelte ventes å bli ferdig med sitt studium i 1969. Hans inntekter er f.t. uregelmessige og beskjedne, og han har en del studielån. Det beløp som pålegges ham å betale som vilkår for utsettelsen av straffullbyrdelsen antar jeg ikke bør settes høyere enn til kr. 3.000. Dette beløp må han betale senest innen 1. april 1971. Med den erstatningsplikt domfelte pålegges, finner jeg at det ikke er grunn til å ilegge ham en ubetinget bot i tillegg til den betingede fengselsstraff. Jeg stemmer for denne dom: I byrettens dom gjøres disse endringer: Prøvetiden settes til 3 - tre - år. Som særskilt vilkår for utsettelsen av straffullbyrdelsen settes i medhold av straffelovens §52 nr. 6, annet ledd, det særlige vilkår at A betaler erstatning 3.000 - tre tusen - kroner til staten ved Utenriksdepartementet senest innen 1. april 1971. Dommer Eckhoff: Jeg antar at påtalemyndighetens anke må tas til følge, og at det bør fastsettes en ubetinget fengselsstraff. Etter mitt syn må det legges vekt på at det er av betydning for bevaring av fred og sikkerhet i mellomfolkelige forhold at fremmede staters stasjoners og personales ukrenkelighet respekteres. Vårt land har som andre land en plikt til etter evne å verne om fremmede staters bygninger og representanter, og tross et omfattende vakthold ved anledningen har den norske stat ansett seg forpliktet til å erstatte den skade som er forårsaket. Jeg nevner at ingen har hindret tiltalte i å gi uttrykk for den mening han har om et annet lands politikk. Det som her foreligger er en bevisst, planlagt voldshandling. Etter den beskrivelse byretten har gitt av A's adferd, finner jeg det lite treffende når retten som et formildende trekk betegner handlingen som et spontant individuelt tiltak. Straffen bør som antydet av statsadvokaten settes til fengsel i tretti dager. Dommer Helgesen: Jeg er i det vesentlige og i resultatet enig med førstvoterende, dommer Leivestad. Side:717 Dommer Roll-Matthiesen: Likeså. Dommer Bahr: Jeg er enig med annenvoterende, dommer Eckhoff. Etter stemmegivningen avsa Høyesterett dom overensstemmende med førstvoterendes konklusjon. Av byrettens dom (dommer Reidar Fagereng med domsmenn): A er født xx.xx.1942, stud. med., bor i - - - 31, X, uten inntekt, uformuende, ugift, ingen å forsørge. Han er ikke straffedømt og ikke bøtelagt. Ved tiltalebeslutning utferdiget av statsadvokatene i Oslo Lagsogn den 22. januar 1968 er han satt under tiltale ved Oslo byrett til fellelse etter I. straffelovens §95 annet ledd - - - ved natt til lørdag 21. oktober 1967 på Drammensveien i Oslo å ha kastet 4 glass inneholdende rødmaling mot Amerikas Forenede Staters Ambassadebygning, Drammensveien 18, slik at en vindusrute ble knust og inventar og bygning ble tilsmusset med rødmaling, hvorved det voldtes skade for i alt kr. 4.927,50, II. straffelovens §291 jfr. §292, jfr. §62 - - - ved til tid og sted som under post I anført, å ha opptrådt som der nærmere beskrevet og forøvet det der nevnt skadeverk. Tiltalen etter strl. §95 annet ledd post I er reist etter Riksadvokatens ordre. - - - På grunnlag av det under hovedforhandlingen opplyste finner retten bevist at tiltalte: I. natt til lørdag 21. oktober 1967 på Drammensveien i Oslo kastet 4 glass inneholdende rødmaling mot Amerikas Forenede Staters Ambassadebygning, Drammensvn. 18, Oslo, slik at en vindusrute ble knust og inventar og bygning ble tilsmusset med rødmaling, hvorved det voldtes skade for i alt kr. 4.927,50, II. til tid og på sted som under post I anført, opptrådte som der nærmere beskrevet og forøvet det der nevnte skadeverk. Tiltalte har forklart at han kjente til at det skulle være demonstrasjon utenfor den amerikanske ambassade omhandlede kveld eller natt. Han hadde tidligere kjøpt 1 liter rødmaling som han fyllte over på 4 tomme Nescafé-glass. Litt over midnatt gikk han ned til Drammensveien idet han tok med seg de 4 glass med rødmaling. Da det var sperring og politivakt gikk han tilbake og ned gjennom Slottsparken og kom opp langs Drammensveien på fortauet ved Slottsparken. Der var det ingen hindring og han gikk da ut i gaten foran ambassadebygningen hvor han kastet de 4 glass med rødmaling mot bygningen. Han ble like etter pågrepet av politiet. Retten anser det på det rene at tiltalte kastet de 4 glass rødmaling mot ambassadebygningen. 3 vindusruter og tilstøtende deler av fasaden ble tilsmusset av rødmalingen, mens en fjerde rute ble knust. Her ble det forvoldt skade i rommet innenfor hvor bl.a. et gulvteppe med videre ble tilsmusset. Utgiftene til reparasjon utgjør tilsammen kr. 4.927,50, som er dekket av det norske utenriksdepartement. Side:718 Tiltalte har etter rettens mening handlet forsettlig, klar over den skade han kunne komme til å volde. Når det gjelder tilsmussingen med rød farge, var dette den direkte hensikt med kastingen. Tiltalte har erkjent det rent faktiske forhold, men nektet seg straffskyldig da han ville demonstrere for det han mener er rett mot det han mener er urett. Retten mener at selv om motivet er dette, må det være klart at tiltalte ikke mere enn andre kan benytte ulovlige og straffbare handlinger ved demonstrasjoner eller for å gi sin mening til kjenne. Han er skyldig etter strl. §291 for skadeverk. Skadeverket anses som grovt, da det må legges vekt på at den voldte skade er betydelig. Reparasjonsomkostningene utgjør som ovenfor nevnt kr. 4.927,50. Han finnes videre straffskyldig etter strl. §95 annet ledd. Ved forsettlig å beskadige og tilsmusse en ambassadebygning må han sies å ha krenket vedkommende fremmede stat, her Amerikas Forenede Stater, ved sin opptreden. Det bemerkes at etter rettens mening må straffelovens bestemmelser om skadeverk kunne anvendes i idealkonkurrens med straffelovens §95 annet ledd, jfr. Ot.prp.nr. 79 (1950) 46 m.v. Straffen settes til fengsel i 60 dager. Det er fastsatt en felles fengselsstraff etter reglene i strl. §62. Ved straffutmålingen er i skjerpende retning lagt vekt på at det her dreier seg om handlinger som det må reageres strengt imot. I formildende retning er lagt vekt på at tiltalte tidligere er ustraffet og har villet gi uttrykk for det han mener er riktig. Han har videre erkjent det rent faktiske forhold og er kanskje nå også blitt klar over det forkastelige i å anvende den slags midler som demonstrasjon for sine meninger. Aktor har lagt ned påstand om 30 dagers fengsel ubetinget. Retten er noe i tvil om det skal gis betinget fengselsstraff eller ikke i et tilfelle som dette. For å avholde tiltalte selv fra nye straffbare handlinger er det neppe påkrevet å fullbyrde straffen. Hensynet til den alminnelige lovlydighet kan gjøre det noe mer tvilsomt å utsette fullbyrdelsen. Etter en samlet vurdering finner retten at det heller ikke av almenpreventive grunner er nødvendig å fullbyrde straffen. Den legger da vekt på at tiltaltes handling er et spontant individuelt tiltak. Straffens fullbyrdelse blir etter dette å utsette, jfr. strl. §52 nr. 1. Prøvetiden settes til 2 år uten tilsyn. Retten har overveiet spørsmålet om å sette som særlig vilkår at tiltalte betaler erstatning til fornærmede. Da fornærmede, d.v.s. den amerikanske stat, ikke har fremsatt krav om erstatning kan det ikke settes noe slikt vilkår, jfr. strl. §52 nr. 5 første ledd. Det norske utenriksdepartement, som har dekket skaden, kan ikke anses som fornærmet, jfr. strl. §78 fjerde ledd. Saksomkostninger er ikke påstått og idømmes ikke, jfr. str. prl. §452 i.f. - - - Side:719 [[Kategori:Høyesterett]]
Lagre siden Forhåndsvisning Vis endringer Avbryt
