Du har ikke tillatelse til å redigere denne siden av følgende grunner:
For å endre denne siden, vennligst svar på spørsmålet som vises under (mer informasjon):
Hva heter hovedstaden i Norge
Fritekst:
Dommerne Bendiksby, Heiberg og Roll-Matthiesen. Havarie-Bureau Gustav Ziegler, Hamburg, reiste sak mot Dampskibsaktieselskapet Anglo v/Valdemar Skogland A/S, Haugesund med krav om erstatning for bortkommet last og om sjøpanterett i M/S Argo. Ved Haugesund byretts kjennelse av 13. november 1969 ble saken dels avvist og dels utsatt. Etter kjæremål fra saksøkeren avsa Gulating lagmannsrett den 6. juni 1970 kjennelse om at saken skulle fremmes for byretten. Saksøkte påkjærte lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg og anførte at det var avtalt voldgift. Kjæremålsutvalget forkastet kjæremålet og bemerket: «1. Den kjærende part hevder prinsipalt at lagmannsretten har tatt feil når den er kommet til at norsk, og ikke tysk, rett må Side:1102 legges til grunn ved avgjørelsen av om det foreligger en gyldig voldgiftsavtale. Utvalget skal hertil bemerke - hva den kjærende part også synes å være oppmerksom på - at dette spørsmål ikke kan prøves av Utvalget da kjæremålet ikke gjelder tolking av en lovforskrift, jfr. tvistemålslovens §404. 2. Den kjærende part gjør subsidiært gjeldende at selvom norsk rett blir å legge til grunn ved avgjørelsen av om det foreligger gyldig voldgiftsavtale, har lagmannsretten fortolket tvistemålslovens §452 feilaktig når den er kommet til at det her ikke foreligger en gyldig voldgiftsavtale. Utvalget henviser til at det er på det rene at konnossementsinnehaveren ikke er innbefattet i voldgiftsklausulen i certepartiet. Lagmannsretten har lagt til grunn at han etter norsk rett ikke blir bundet av voldgiftsbestemmelsen ved konnossementets generelle henvisning til certepartiet. Etter denne rettsoppfatning, som ikke kan prøves av Utvalget, kan Utvalget ikke se at lagmannsretten har tolket tvistemålslovens §452 feilaktig, når den er kommet til at det ikke foreligger gyldig voldgiftsavtale. 3. Atter subsidiært har den kjærende part gjort gjeldende at selvom Walter Zimmer eller dette selskaps rettsforgjenger ervervet konnossementet i god tro, må motparten finne seg i voldgiftsklausulen i certepartiet fordi det i saksforholdet finnes nærmere påpekte momenter som sterkt taler for at man må se noe mere lemfeldig på kravene i tvistemålslovens §452. Etter den kjærende parts mening har motparten ikke noen beskyttelsesverdig interesse av at saken skal behandles av norske domstoler, og det kan ikke sees at kravet i tvistemålslovens §452 til skriftlighet behøver å strekkes så langt i det foreliggende tilfelle. Utvalget skal hertil bemerke at den kjærende part her angriper den konkrete anvendelse av tvistemålslovens §452 og denne anvendelse kan ikke prøves i et videre kjæremål. Men Utvalget vil tilføye at nevnte lovbestemmelse ikke kan forstås slik at den i spesielle tilfeller hjemler adgang til å fravike lovens krav til gyldig voldgiftsavtale.» Side:1103 [[Kategori:Høyesterett]]
Lagre siden Forhåndsvisning Vis endringer Avbryt
