Du har ikke tillatelse til å redigere denne siden av følgende grunner:
For å endre denne siden, vennligst svar på spørsmålet som vises under (mer informasjon):
Hva blir 10 + 5
Fritekst:
Kjennelse 20. mars 1971 i l.nr. 58/1971: Statsadvokat Magnar Flornes, aktor mot Lars Odland (forsvarer høyesterettsadvokat Markus Andresen.) Dommer Schweigaard Selmer: Statsadvokaten i Nordland utferdiget den 17. mars 1970 - etter riksadvokatens ordre - tiltalebeslutning mot Lars Odland for overtredelse av straffelovens §247. Grunnlaget for tiltalebeslutningen var at Lars Odland som ansvarlig redaktør av «Nordlands Framtid» i oktober 1968 hadde latt innta i avisen 2 artikler om forholdene ved Hol aldershjem. Under hovedforhandlingen ved Lofoten herredsrett, påbegynt 7. desember 1970, ble det fra påtalemyndighetens side også nedlagt påstand om mortifikasjon og om oppreisning til fornærmede. Ved herredsrettens dom av 10. desember 1970 ble Lars Odland frifunnet. Om saksforholdet vises til herredsrettens domsgrunner. Statsadvokaten i Nordland har påanket dommen. Anken gjelder lovanvendelsen og saksbehandlingen. For Høyesterett har påtalemyndigheten særlig anført at det er feil når herredsretten ikke i medhold av straffeprosesslovens §342 annet ledd har forelagt partene spørsmålet om å henføre forholdet under straffelovens §431. Forsvareren har gjort gjeldende at tiltalebeslutningen beskriver forholdet som en positiv, aktiv handling, jfr. uttrykket «å ha latt innta», og at dette er et annet forhold enn det som omhandles i straffelovens §431. Herredsretten hadde derfor ikke adgang til å subsumere forholdet under §431. Under enhver omstendighet hadde herredsretten ikke plikt til dette, idet straffeprosesslovens §342 første ledds annet punktum forutsetter at det er overlatt til retten skjønnsmessig å vurdere om forholdet bør bringes inn under en annen straffebestemmelse enn etter tiltalebeslutningen. Side:351 Jeg er kommet til at anken må tas til følge. Innledningsvis bemerkes at jeg ikke finner at det foreligger noen feil, verken i lovanvendelsen eller saksbehandlingen, for så vidt angår herredsrettens frifinnelse etter straffelovens §247. Jeg er imidlertid enig med påtalemyndigheten i at dommen må oppheves fordi herredsretten ikke har tatt standpunkt til om straffelovens §431 er anvendelig. Tiltalen gjelder alene §247, til tross for at det hadde vært nærliggende for påtalemyndigheten subsidiært å ta med §431. Selv om dette ikke er gjort, skulle retten av eget tiltak ha tatt opp med partene spørsmålet om å bringe forholdet inn under §431. Sistnevnte bestemmelse er subsidiær i forhold til §247 i den forstand at om en redaktør ikke kan straffes etter §247 fordi han manglet kunnskap om innholdet av artikkelen, kan §431 anvendes hvis vilkårene for dette ellers er til stede. I nærværende tilfelle var situasjonen nettopp at tiltalte ble frifunnet etter §247 fordi han ikke kjente til innholdet i artiklene. Det konkrete forhold som er omhandlet i tiltalebeslutningen, er det samme som redaktøren i tilfelle kunne dømmes for etter §431. Når det av forsvareren er anført at ordlyden i tiltalebeslutningen «å ha latt innta» peker hen mot en aktiv handling og derfor ikke dekkes av gjerningsinnholdet i §431, kan jeg ikke være enig i dette. Den som har myndighet til å hindre at en artikkel blir offentliggjort, må kunne sies å ha latt den innta ved å unnlate å sørge for at den ble stanset. For øvrig finner jeg ikke å kunne legge noen avgjørende vekt på akkurat de ord som er valgt, ettersom det her under enhver omstendighet dreier seg om samme forhold. Av det jeg allerede har sagt, fremgår for øvrig at når retten her hadde adgang til å ta opp spørsmålet om å bringe forholdet inn under straffelovens §431, skulle den også ha gjort det, jfr. straffeprosesslovens §342 annet ledd. Jeg er blitt stående ved at dommen bør oppheves i sin helhet. Jeg stemmer for denne kjennelse: Herredsrettens dom med hovedforhandling oppheves. Dommer Hiorthøy: Jeg er enig med førstvoterende. Dommer Tønseth, kst. dommer Fagereng og dommer Nygaard: Likeså. Av herredsrettens dom (sorenskriver T. K. Fleischer med domsmenn): Tiltalte Lars Jakobsen Odland er født xx.xx.1923. Han er ansvarshavende redaktør i Nordland Framtid, Bodø. Han er tidligere ustraffet. Ved tiltalebeslutning av 17. mars 1970 ble han satt under tiltale ved Lofoten herredsrett til fellelse etter straffelovens §247 for i ord eller handling å ha opptrått på en måte som var egnet til å skade en annens Side:352 gode navn og rykte eller til å utsette ham for hat, ringeakt eller tap av den for hans stilling eller næring fornødne tillit, eller medvirket hertil, ved som ansvarlig redaktør for avisen «Nordlands Framtid» i Bodø i avisens nr. 232 for mandag 7. oktober 1968 å ha latt innta en artikkel på førstesiden med overskrift «Mishandling ved Hol aldershjem» og i undertittel bl.a. «... bestyrerinnen oppsagt igjen», og bl.a. følgende avsnitt: «Bestyrerinnen ble i 1962 frifunnet for et lignende forhold. Kommunen gikk til anmeldelse, men retten frifant henne under tvil. Oppsigelsen den gang ble kjent ugyldig, og kommunen måtte ta henne inn igjen i stillingen», og i avisens nr. 234 onsdag 9. oktober 1968 å ha latt innta en artikkel om samme sak og med bl.a. følgende avsnitt: «Den 79 år - - -som 21. september ble overført til Gravdal sykehus fra Hol gamlehjem på grunn av underernæring og vannstell...». Det tas forbehold om å påstå de gjengitte uttalelser erklært for døde og maktesløse å være, jfr. strl. §253, og det forbeholdes nedlagt påstand om et av retten avpasset beløp som oppreisning. - - - Om de hendelser som danner bakgrunnen for de påtalte beskyldninger skal retten bemerke.- - - Den ansvarlige redaktør på det tidspunkt da artiklene ble skrevet var tiltalte. Han ble av redaksjonen i avisen lørdag den 5. oktober 1968 gjort kjent med at «noe hadde skjedd på Hol aldershjem» og at bestyrerinnen angivelig skulle ha blitt oppsagt på grunn av tjenesteforsømmelser. Meldingen kom ham i hende ved middagstider. Han ga uttrykkelig beskjed til redaksjonen om å ha denne saken under observasjon, men at intet måtte skrives uten at redaksjonen hadde fått bekreftet fra ansvarlig kommunalt hold at oppsigelsen hadde funnet sted. Neste dag var tiltalte i Fauske og de påfølgende dager ute i distriktet i anledning særoppdrag. Noen ytterligere befatning med de i tiltalebeslutningen omhandlede forhold hadde tiltalte ikke. Han ble således overhodet ikke gjort kjent med de nærmere omstendigheter og det konkrete faktiske forhold som foranlediget oppsigelsen - og han har ikke lest artiklene eller blitt kjent med innholdet av disse - da utgivelsene av avisene fant sted. Dette ble han først kjent med da han leste artiklene i avisen. Det som skjedde var at søndag den 6. oktober 1968 da tiltalte befant seg i Fauske, hadde en av avisens medarbeidere fått flere konkrete holdepunkter om saken. Journalist Bjørn Pettersen som hadde ansvaret for kvelds- og nattevakt angjeldende søndag ble orientert om saken. Ved nærmere undersøkelse fikk han bekreftet at bestyrerinnen var sagt opp - angivelig på grunn av tjenesteforsømmelse og på grunnlag herav rykket han inn den omtalte artikkel med overskriften «Mishandling ved Hol aldershjem». Journalisten fant det ikke nødvendig å orientere ansvarshavende redaktør, i dette tilfelle tiltalte, om dette og heller ikke ble den annen redaktør ved avisen herr Dyvik orientert om saken. Når det gjelder den annen artikkel datert den 9. oktober 1968 ble denne skrevet av journalist Jan Erik Lund som på daværende tidspunkt var bestyrer for avisens kontor på Leknes. Han var på ferie da den første artikkel om Hol aldershjem ble rykket inn, men begynte i avisen igjen den 7. oktober s.å. Side:353 og fikk da i oppdrag av redaksjonssekretæren i avisen å følge opp saken. Hans artikkel med de overskrifter som er gjengitt i tiltalebeslutningen ble tatt inn i Nordlands Framtid onsdag den 9. oktober s.å. etter at artikkelen på forhånd var blitt forelagt redaktør Dyvik til godkjenning. Artikkelen ble av denne på enkelte punkter noe modifisert, men forøvrig er artikkelen i sin helhet med de foran siterte overskrifter skrevet av journalist Lund. Tiltalte var overhodet ikke forelagt artikkelen og kjente ikke dens innhold. Heller ikke fikk han vite noe nærmere om dem da avisen gikk i trykken. På grunnlag av ovennevnte artikler og de tildels kraftige overskrifter, anmeldte bestyrerinnen ved Hol aldershjem ved sin advokat avisens ansvarshavende til politiet for ærekrenkende beskyldninger og krevet tiltale og straff. Videre ble det begjært mortifikasjon etter straffelovens §253 samt oppreisning etter Ikrl. §19. Anmeldelsen var datert 5. august 1969. Den ble da behandlet av politimesteren i Bodø som henla saken den 24. oktober s.å. idet almene hensyn ikke krevet påtale. Denne beslutning ble av anmelderen innklaget til statsadvokaten i Nordland, som laget utkast til tiltalebeslutning og forela denne for Riksadvokaten. Denne var enig i statsadvokatens forslag og ovennevnte tiltalebeslutning ble deretter utferdiget den 17. mars d.å. etter Riksadvokatens ordre. Det kan nevnes at i forbindelse med etterforskningen i nærværende sak ble tiltalte avhørt av politiet den 14. januar d.å. Herunder oppga tiltalte til politiet at artikkelen av 7. mars 1968 var skrevet av vedkommende journalist som hadde søndagsvakten i avisen om kvelden - og at artikkelen av 9. oktober s.å. var skrevet av journalist Jan Erik Lund. Det er ikke opplyst hvorfor påtalemyndigheten har unnlatt å kreve opplysning om forfatterens navn når det gjelder den første artikkelen, datert 7. oktober 1968. Retten finner det utvilsomt at de forhold som er beskrevet i tiltalebeslutningen forsåvidt gjelder bestyrerinnen ved Hol aldershjem er ærekrenkende for henne og er egnet til å skade hennes gode navn og rykte. Forsåvidt rammes forholdet av straffelovens §247. Når det gjelder de siterte overskrifter og utdrag av artiklene som er nevnt i tiltalebeslutningen, er spørsmålet om tiltalte kan gjøres ansvarlig for medvirkning. Retten viser i den anledning til de faktiske forhold som foran er beskrevet - og finner at betingelsene herfor ikke er tilstede. Til fellelse kreves tillike at den medansvarlige kjente til de siterte artiklers ærekrenkende innhold og fremsendelsen av disse. Retten finner ikke godtgjort at tiltalte gjorde det. Artiklene med overskrifter er egenhendig skrevet av de to nevnte journalister uten at innholdet på noe tidspunkt er blitt forelagt tiltalte. Det er heller ikke opplyst at han kjente til de nærmere omstendigheter og de konkrete faktiske forhold forøvrig og som danner grunnlaget for tiltalebeslutningen, og det er likeledes på det rene at tiltalte ikke var klar over dette da artiklene gikk i trykken. Til fellelse etter straffelovens §247 kreves forsett og det samme gjelder for den medansvarlige. På bakgrunn av det som foran er nevnt, kan ikke retten se at betingelsene herfor foreligger - idet de subjektive vilkår for straff ikke er til stede. Tiltalte må således bli å frifinne etter tiltalen. Retten vil dog ikke unnlate å nevne den skjerpende aktsomhetsplikt som gjelder for utgivere av trykt skrift og Side:354 som tillike er kommet til uttrykk i straffelovens kapitel 43. Ingen av de der nevnte bestemmelser er imidlertid medtatt i tiltalebeslutningen. Påtalemyndigheten har nedlagt påstand om at de i tiltalebeslutningen anførte forhold blir å mortifisere og at oppreisning tillike gis. Retten finner at påtalemyndighetens påstand herom ikke kan tas tilfølge og bygger på den omstendighet at tiltalte ikke er gjort strafferettslig ansvarlig for artiklenes innhold og utgivelsen av disse etter de alminnelige regler for medvirkning. Ennvidere var forfatteren av den ene artikkelen kjent da tiltalebeslutningen ble utferdiget, og når det gjelder den annen forfatter har påtalemyndigheten unnlatt å kreve opplysning om dennes identitet. Det forelå derfor ingen hindring for at mortifikasjonssøksmål kunne reises mot de to journalister som hadde fremsatt de ærekrenkende beskyldninger. Rimelighetshensyn tilsier at sannhetsbevis må søkes ført av de som har fremkalt beskyldningene når forfatterne av disse er kjente og ikke av ansvarshavende redaktør som tillike ikke er strafferettslig ansvarlig for medvirkning. Retten mener å kunne finne støtte for denne oppfatning i avgjørelser av Høyesteretts kjæremålsutvalg som er inntatt i [[Rt-1912-588]] og [[Rt-1928-1047]]. Det følger ennvidere av dette at retten i nærværende tilfelle heller ikke har adgang til å vurdere hvorvidt sannhetsbevis er ført forsåvidt gjelder forholdene ved Hol aldershjem - og som danner grunnlaget for den faktiske beskrivelse i tiltalebeslutningen. - - - [[Kategori:Høyesterett]]
Lagre siden Forhåndsvisning Vis endringer Avbryt
