Du har ikke tillatelse til å redigere denne siden av følgende grunner:
For å endre denne siden, vennligst svar på spørsmålet som vises under (mer informasjon):
Hva blir 10 + 5
Fritekst:
Dommerne Bahr, Heiberg og Blom. Under saksforberedelsen i en erstatningssak krevet saksøkte, Rogaland fylke, at saksøkeren, Karl Henry Eielsen v/verger, skulle fremlegge korrespondanse mellom ham og fylket forut for saksanlegget. Stavanger byrett avsa 7. januar 1971 beslutning om at dokumentene kunne kreves fremlagt. Saksøkeren påkjærte byrettens beslutning til Gulating lagmannsrett. Ved lagmannsrettens kjennelse av 6. februar 1971 ble to dokumenter tillatt fremlagt, men fire ikke. Rogaland fylke påkjærte lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Kjæremålsutvalget opphevet kjennelsen og uttalte bl.a.: «De dokumenter hvis fremleggelse kjæremålet gjelder, er alle ledd i en korrespondanse høyesterettsadvokat Rekve forut for saksanlegget har hatt med Rogaland fylkeskommune og leger ansatt i kommunens tjeneste. De er avgitt med sikte på å få belyst det som faktisk er passert, og kommunens stilling som eventuell saksøkt i en fremtidig erstatningssak. Det kan ikke sees at de hensyn som ligger bak regelen i tvistemålslovens §197 taler imot at en slik korrespondanse forut for saksanlegget til avklaring av saksforholdet bør kunne fremlegges, og Utvalget tolker i motsetning til lagmannsretten §197 slik at dokumenter av den art det her gjelder ikke er å anse som «utenrettslige forklaringer eller erklæringer» i lovens forstand. Det tilføyes at etter Utvalgets mening har §197 i prinsippet bare adresse til dokumenter av privat karakter, jfr. kjennelse i [[Rt-1968-1080]] (særlig 1082). Av de dokumenter det er tale om i saken, er nr. 4-6 avgitt i offentlig tjeneste. Slike dokumenter rammes av denne grunn heller ikke av §197. Eielsen hadde for lagmannsretten også påberopt at dokumentene skulle ha vært avvist etter tvistemålslovens §189 fordi de ikke hadde noen bevisverdi. Når den påkjærte kjennelse oppheves, må lagmannsretten vurdere dokumentene påny og nu i Side:768 forhold til reglene i §189, jfr. kjennelse i [[Rt-1960-1391]]. Av betydning i denne forbindelse er også hvorvidt de faktiske opplysninger dokumentene inneholder, og det syn vedkommende leger har hatt, vil kunne være til nytte for de sakkyndige som skal oppnevnes, jfr. regelen i tvistemålslovens §244 hvoretter de sakkyndige i alminnelighet skal avgi en skriftlig erklæring forut for hovedforhandlingen.» [[Kategori:Høyesterett]]
Lagre siden Forhåndsvisning Vis endringer Avbryt
