Rediger Høyesterett: Rt-1972-1147

Fritekst:

Dommerne Eckhoff, Gundersen og Tønseth. Ved Fredrikstads skifteretts kjennelse av 13. juli 1972 ble konkurs åpnet hos A i medhold av konkurslovens §5. A påanket kjennelsen til Høyesterett og oppga som ankemotpart konkursboet v/ bobestyreren. Konkursboet bestred ikke at skifterettens kjennelse burde oppheves som påstått av A, men hevdet at A neppe ville være istand til å dekke den gjeld som var grunnlaget for konkursbegjæringen og at de materielirettslige betingelser for å ta boet under konkursbehandling fremdeles var til stede. Høyesteretts kjæremålsutvalg opphevet skifterettens kjennelse og hjemviste saken til ny behandling ved skifteretten. Utvalget uttalte: «Det er på det rene at konkursbegjæringen med innkalling til møte i skifteretten ikke ble lovlig forkynt for A før hans bo ble tatt under konkursbehandling i henhold til begjæringen. Etter det opplyste fikk A heller ikke på annen måte kjennskap til konkursbegjæring og innkalling før konkursen var et faktum. Det er derved skjedd en feil ved sakbehandlingen i skifteretten som ankeinstansen av eget tiltak skal tillegge virkning, jfr. tvistemålslovens §384 annet ledd nr. 6, jfr. §383 annet ledd, jfr. konkurslovens §130 og §133 . Skifterettens kjennelse blir derfor å oppheve i medhold av tvistemålslovens §385, jfr. §373 første ledd nr. 2, jfr. annet ledd. Ankemotpartens påstand om at saken skal hjemvises til ny behandling ved skifteretten, må tas til følge i medhold av tvistemålslovens §386, annet ledd. Kjæremålsutvalget vil forøvrig bemerke at det er en feil ved anken at ikke konkursrekvirenten, Fredrikstad kommune, er medtatt som ankemotpart. Etter forholdene i denne sak finner man imidlertid å burde oppheve skifterettens kjennelse uten først å foranledige denne feil rettet, jfr. tvistemålslovens §384 siste ledd.» Side:1148 [[Kategori:Høyesterett]]

Lagre siden Forhåndsvisning Vis endringer Avbryt