Du har ikke tillatelse til å redigere denne siden av følgende grunner:
For å endre denne siden, vennligst svar på spørsmålet som vises under (mer informasjon):
Hva blir 10 + 5
Fritekst:
Dommer Sandene: Professor Hallvard Lie, Oslo, eier eiendommen Fjeldberg, gnr. 317 (tidligere gnr. 118) bnr. 3, Nord-Fron. Eiendommen utgjør 1+ dekar og har strandlinje til vannet Bosen På eiendommen er det hytte, naust og uthus. Tomten ble solgt til H. Grindal i 1920 og utskilt fra bnr. 1 ved skylddelingsforretning 3. november 1921. Grindal overdrog eiendommen til Otilie Sjølie, som 3. august 1940 skjøtet den videre til Hallvard Lie. Lie mener at han som grunneier har fiskerett i Bosen. Dette bestrides av Sødorp grunneierlag. Grunneierlaget gav i 1965 regler om fisket blant annet i Bosen og har også utstedt fiskekort, hvilket Lie mener er ulovhjemlet. - Bosen ligger med omtrent én halvparti Kvam sogn og én halvpart i Sødorp sogn. Lies eiendom ligger på Kvam-siden. Ved stevning av 5. mars 1970 reiste Hallvard Lie sak mot Sødorp grunneierlag for å få fastslått at han har fiskerett i Bosen, og at grunneierlaget er uberettiget til å ordne fisket og utstede fiskekort. Sør-Gudbrandsdal herredsrett, sorenskriveren med domsmenn avsa 29. september 1970 dom med denne domsslutning: «1. Saksøkte frifinnes. 2. Hver av partene bærer sine omkostninger.» Rettsformannen - sorenskriveren - dissenterte. Han mente Side:957 at saksøkeren som grunneier ved Bosen har fiskerett, og at grunneierlaget ikke har adgang til å avkreve Lie noen avgift. Hallvard Lie anket. Eidsivating lagmannsrett med 4 domsmenn avsa 23. juni 1971 enstemmig dom med denne domsslutning: «Herredsrettens dom stadfestes. Saksomkostninger for lagmannsretten tilkjennes ikke.» Hallvard Lie har 18. august 1971 erklært anke til Høyesterett mot dommen i dens helhet. Han har i det vesentlige gjort gjeldende de samme anførsler og bevis som for lagmannsretten. Om saksforholdet og partenes anførsler for de tidligere instanser viser jeg til herredsrettens og lagmannsrettens domsgrunner. Til bruk for Høyesterett er det ved Sør-Gudbrandsdal herredsrett holdt bevisopptak; den ankende part, representanter for ankemotparten og 7 vitner har avgitt forklaring. De nevnte forklarte seg også for lagmannsretten. For Høyesterett foreligger noen nye dokumenter, blant annet utskrift av pantebok for Mellem Gudbrandsdalens Sorenskriveri for så vidt angår utskiftningsforretning vedrørende Kvam sameie, tinglyst 21. mai og 16. juli 1861. Bortsett fra det her nevnte foreligger saken for Høyesterett i samme skikkelse som for lagmannsretten. Den ankende part - Hallvard Lie - har for Høyesterett i det vesentlige anført: Lagmannsretten har tatt feil når den er kommet til at fisket i Bosen ble holdt utenfor utskiftningene av Sødorp-sameiet i 1857- 1859 og av Kvamsameiet i 1861. Skulle fisket i Bosen fremdeles være i sameie, måtte dette ifølge rettspraksis ha vært uttrykkelig uttalt i utskiftningsforretningene, jfr. dommer av Høyesterett inntatt i [[Rt-1907-441]] og side 721, 1908 67 og 1924 693. Dette er etter den ankende parts oppfatning ikke gjort, jfr. utskriften av panteboken for Mellem Gudbrandsdalens Sorenakriveri vedrørende utskiftningen i 1861 av Kvam sameie. - Videre hevder den ankende part at lagmannsretten har tatt feil når den hevder at Hans og Amund Stø ved overdragelsen i 1920 av hytteparsellen Fjeldberg til H. Grindal ikke hadde rett til å overdra også fiskerett i Bosen til Grindal, og at de heller ikke mente å overdra noen slik rett. Fiskerett ble ikke uttrykkelig unntatt ved temtesalget, og det må da etter den ankende parts oppfatning antas at fiskerett fulgte med, fordi tomten har strandlinje til Bosen, jfr. lov av 6. mars 1964 om laksefisket og innlandsfisket §76 og §11 annet ledd. - Subsidiært hevder den ankende part at selv om Kvam sameies rett til fiske i Bosen ikke ble utskiftet i 1861, måtte Stø kunne overdra en del av sin sameiepart i forbindelse med tomtesalget til Grindal, jfr. lov av 18. juni 1965 (nr. 6) om sameige §10, rådsegn 4 fra Sivillovbokutvalet side 11 annen spalte og dommer av Høyesterett inntatt i [[Rt-1940-585]] og 1971 596. - Den ankende part hevder ellers at lagmannsretten har tatt feil når den antar at vilkårene for hevdserverv ikke foreligger, fordi utøvelsen av den ankende parts fiske ikke har åpenbart seg «ved nogen stadig for Brugens Skyld anbragt Indretning». Han har i den forbindelse vist til rådsegn 6 fra Sivillovbokutvalet side Side:958 9 første spalte. Dessuten mener han at lagmannsretten har tatt feil når den antar at det ikke foreligger aktsom god tro. Endelig hevder den ankende part at retten til påtale av fisket må være falt bort ved passivitet, jfr. dommer av Høyesterett inntatt i [[Rt-1933-1162]] og 1971 171, og ellers Brækhus og Hærem: Norsk tingsrett (1964) side 617 øverst. Den ankende part har fisket i Bosen med garn, oter og stang i 30 år uten at Sødorp grunneierlag eller Sødorp jakt- og fiskeforening tidligere har grepet inn, til tross for at det må ha vært alminnelig kjent at han drev slikt fiske. - Under saksforberedelsen for Høyesterett tok den ankende part med som en subsidiær anførsel at han i hvert fall må ha rett til å fiske med garn utenfor sin egen strandlinje, så langt ut som hans eiendomsrett går, jfr. lov av 15. mars 1940 (nr. 3) om vassdragene §3. Men under prosedyren for Høyesterett er denne anførsel frafalt. Den ankende part har nedlagt slik påstand: «1. Den ankende part har som grunneier ved Bosen fiskerett i vannet. 2. Den av ankemotparten foretatte ordning av fisket og utstedelse av fiskekort i Bosen kjennes ugyldig. 3. Ankemotparten dømmes til å betale den ankende part sakens omkostninger for alle retter.» Under prosedyren for Høyesterett har den ankende part gitt uttrykk for at påstandens nr. 2 bare gjøres gjeldende dersom han får medhold under nr. 1. Ankemotparten - Sødorp grunneierlag - har fremholdt at lagmannsrettens dom er riktig, og at den er i samsvar med sedvane og praksis i Gudbrandsdalen når det gjelder utskiftning av sameie, og hvilke rettigheter som følger med ved utparsellering av hyttetomter fra bruk som har sameierettigheter. Ankemotparten har således hevdet at fiskerett i sameievann vanligvis ikke blir utskiftet. At dette heller ikke ble gjort i 1857 og 1861 ved utskiftningene av Sødorpsameiet og Kvaaasameiet, bekreftes av at sameierne etter utskiftningen foretok utleie av blant annet fiskeretten i Bosen. - Ankemotparten har videre hevdet at det ikke er holdepunkt for å anta at det fulgte med fiskerett i Bosen ved tomtesalget fra Stø til Grindal i 1920. Tvert om taler flere omstendigheter for at dette ikke var tilfellet, således at Stø samtidig ved særlig kontrakt leide bort til Grindal fiskerett i Bosen, og at kjøpesummen for parsellen var lav (kr. 300) i forhold til den årlige leie for fiskeretten (kr. 200). I 1920-årene var det ingen sedvane i Gudbrandsdalen for at en hytteparsellkjøper uten videre fikk fiskerett; presumpsjonen var heller den motsatte, iallfall for sameievann. For sameievann og fiskeretten der gjelder ellers at ingen sameier kan forrykke forholdet mellom sameierne ved å selge hytteparseller med ledsagende fiskerett, jfr. således Gjelsvik: Norsk tingsrett (tredje utgave) side 110. Når Høyesterett har gitt fraskilte deler rett til fiske (således etter dommer inntatt i [[Rt-1940-585]] og 1967 1479), har det gjeldt nye Side:959 selvstendige bruk, ikke hytteparseller. Grunneierlaget har ellers fremholdt at det ikke er grunnlag for hevd fra den ankende parts side. Blant annet fordi den ankede part har vært kjent med Grindals kontrakt om leie av fiskerett, foreligger ikke aktsom god tro, og ellers er båt, naust og spiker på vegg til henging og tørking av garn ikke slike innretninger at de etter snikhevdloven av 1874 kan gi anledning til hevd. - Når det endelig gjelder innsigelsen om passivitet fra grunneierlagets (tidligere jakt- og fiskeforeningens) side, har ankemotparten opplyst at det var i 1967, to år etter at grunneierlaget var etablert, at fiskeoppsyn ble opprettet. Først da kunne man vente at laget ville ha mulighet for å gripe inn mot uhjemlet fiske. Ankemotparten har nedlagt slik påstand: «Lagmannsrettens dom stadfestes, og den ankende part ilegges saksomkostninger for Høyesterett.» Jeg er kommet til samme resultat som herredsrettens flertall og lagmannsretten og kan i det vesentlige slutte meg til lagmannsrettens begrunnelse. Først vil jeg peke på at de dommer som partene har vist til, gjennomgående har en så sterk konkret forankring at de blir av begrenset betydning i den foreliggende sak som på sin side har klare særtrekk. For så vidt angår utskiftningene av Sødorp sameie i 1857-1859 og Kvam sameie i 1861, kan jeg ikke se at det er grunnlag for å anta at retten til fisket i Bosen ble berørt. Etter min mening gir den for Høyesterett fremlagte utskrift av utskiftningsforretningen vedrørende Kvam sameie ikke noen ytterligere opplysning om dette spørsmål. For meg er det av vesentlig betydning at sameierne på Kvam-siden kort tid etter utskiftningen foretok utleie av fiskeretten blant annet i Bosen. Dette taler sterkt for at fisket også etter utskiftningen var en sameierett. Videre legger jeg vekt på at det synes å ha vært den allminnelige oppfatning i distriktet, også blant grunneiere med teiger ned til Bosen, at Bosen stadig er sameievann. Når det gjelder salget i 1920 av en parsell ved Bosen fra Hans og Amund Stø til H. Grindal, antar jeg at det ikke var partenes tanke at rett til fiske i Bosen skulle følge med ved tomtesalget. Jeg legger vekt på at de samme parter samtidig opprettet en særlig kontrakt med rett for Grindal for et tidsrom av inntil 25 år å leie eiendommen Støs fiskerett i Bosen. For øvrig måtte det vært naturlig i et tilfelle som det foreliggende, uttrykkelig å gi opplysning om det i kontrakten vedkommende tomtekjøpet, dersom fiskerett skulle følge med. - Etter det standpunkt som jeg således er kommet til i spørsmålet om fiskerett var ment å følge med ved tomtekjøpet, blir det ikke nødvendig å ta opp spørsmålet om Hans og Amund Stø - i forhold til de øvrige sameiere - overhodet kunne gi en kjøper av en strandtomt på knapt et par mål noen fiskerett i Bosen. Heller ikke kan jeg anta at den ankende part har hevdet rett til fiske i Bosen. Av hevdsvilkårene mener jeg at iallfall kravet Side:960 om aktsom god tro ikke har foreligget, og viser til at den ankende part var kjent med leiekontrakten av 1920 og ellers fra oppveksten og senere besøk også med forholdene ved Bosen og i hjembygden. Videre viser jeg til at han før sitt kjøP i 1940 i salgsoppgaven fra selgeren fikk opplyst: «Eieren har i sin eiertid fisket den fisk i Bosen som hyttens behov har tilsagt. Eieren regner med at de som har strandlinje også har fiskerett.» En slik vag uttalelse kan etter min mening ikke gi grunnlag for aktsom god tro for éiendomshevd. Den ankende part har endelig hevdet at grunneierlaget (tidligere jakt- og fiskeforeningen) ved passivitet har tapt den adgang det ellers kunne hatt til å bestride at han har fiskerett i Bosen. Om dette punkt har jeg vært i tvil, men er etter en samlet vurdering kommet til at heller ikke på dette grunnlag kan den ankende part gis medhold. Jeg tar hel til at han, da han i 1940 tiltrådte eiendommen og begynte å fiske i Bosen, ikke kan anses å ha vært i aktsom god tro m.h.t. fiskeretten. Videre legger jeg vekt på at det ikke er påvist fra den ankende parts side at den omstendighet at det i årenes løp ikke er grepet inn overfor hans fiskevirksomhet, har ledet til at han har fått utlegg eller omkostninger som nå vil være spilt om det fastslås at han ikke har noen fiskerett. Ellers teller det med for meg at den ankende part var født og vokst opP i distriktet, og at han også senere hadde bevart kontakten med det. Med dette siste som bakgrunn kan en passivitet i forhold til den ankende parts fiske forstås og også bedre godtas i den sammenheng som passiviteten nå skal vurderes. I den forbindelse finner jeg grunn til å peke på at det i årenes løp ikke har vært noen inngående kontroll med hvem som fisket i Bosen. Først i de siste år er det blitt et ordnet fiskeoppsyn i distriktet. Jeg er således kommet til at den ankende part ikke som grunneier ved Bosen har fiskerett i vannet. Det blir da ikke spørsmål om for meg å komme inn på gyldigheten av grunneierforeningens ordning av fisket og utstedelse av fiskekort i Bosen. Jeg finner etter dette at lagmannsrettens dom må stadfestes. Anken har ikke ført frem. Saken har imidlertid budt på tvil. Etter omstendighetene antar jeg at saksomkostningene bør oppheves også for Høyesterett. Jeg stemmer for denne dom: Lagmannsrettens dom stadfestes. Saksomkostninger for Høyesterett tilkjennes ikke. Dommer Schweigaard Selmer: Jeg er i det vesentlige og i resultatet enig med førstvoterende. Dommerne Endresen, Blom og Hiorthøy: Likeså. Av herredsrettens dom (sorenskriver Olaf Sirnæs med domsmenn): - - - Vannet Bosen, som saksøkerens eiendom ligger ved, er ca. 1000 m. Side:961 langt og ca. 300 m. på det bredeste. Det deles omtrent på langs av den gamle sognegrense mellem Sødorp og Kvam sogn. På «Kvamsiden» ligger bare bnr. 1 (øvre Stø) og saksøkerens eiendom bnr. 3, som er utskilt fra bnr. 1. Det er ubestridt opplyst at bnr. 1 opprinnelig hadde sin hjemskog ved en del av vannet og senere ved en utskiftning av et sameie (holdt i 1861) er blitt utlagt den øvrige strekning på «Kvamsiden». På Sødorpsiden har det vært holdt en utskiftning i 1850-årene og det er da blitt utlagt 5 teiger langs Bosen. Saksøkte Sødorp Grunneierlag er stiftet i 1965. §1 i vedtektene for laget lyder slik: «Sødorp grunneierlag er en sammenslutning av grunneierne innen Sødorp krets og av Sødorp sameie.» Ifølge vedtektenes §2 skal laget bl.a. arbeide for godt jakt- og fiskestell. Videre er i §3 bl.a. bestemt: «Som medlem av Sødorp grunneierlag kan opptas alle grunneiere som innen Sødorp krets har minst 5 da. matrikulert dyrket jord, og/eller skogteig i lagets jaktområde. Medlemskapet lyder på eiendommen og kan ikke skilles fra denne. Innmelding i laget skjer ved undertegnelse av innmeldingserklæring. Ved innmelding gis laget adgang til utleie av og kortsalg på alle medlemmets jakt og fiskerettigheter i lagets område, bortsett fra fiske i Lågen. De eiendomsberettigede til Sødorp sameie gir samtidig laget disposisjonsretten til Sameien.» Grunneierlaget har i noen år drevet salg av fiskekort for Bosen. Saksøkeren mener at saksøkte ikke har rett til gjennom sitt fiskekortsalg å tillate folk å fiske i Bosen. I brev av 25. august 1969 til grunneierlaget hevder han at vannet i sin helhet er undergitt privat eiendomsrett og anfører videre bl.a. at det er en «helt igjennom ulovlig trafikk grunneierlaget her har innlatt seg på.» - - - Retten skal bemerke: Ingen av de påberopte utskiftningsforretninger er fremlagt. Utskiftningen fra 1950-årene vedk. Sødorpsameiet er omtalt i et brev av 21. april 1970 fra Statsarkivet på Hamar til saksøktes prosessfullmektig. I dette brev redegjøres først for arbeidet med å finne protokollene for utskiftningen, hvoretter det uttales følgende: Vi har - forholdsvis raskt - sett gjennom det vi har funnet av forretningen, i panteboka og ekstrarettsprotokollene, men kan ikke noe sted finne den opplysningen De søker, om at forretningen bare gjaldt skog og mark, og ikke fiskevatn o.a. Dersom noen har sett en slik opplysning i forretningen må den ha stått i den delen vi ikke har greidd å finne. Vedkommende har antakelig sett den i det eksemplaret partene fikk utlevert eller i ei avskrift. Vi har en protokoll ført av utskiftningsformann Gjefsen, men den er, som alle de andre utskiftningsprotokollene vi har for Oppland (Kristians amt), fra tida etter 1858, så protokollen fra 1856 er trulig ikke avlevert til noe offentlig arkiv (eller formannen har kanskje ikke ført noen protokoll den tid, men bare ført hver enkelt forretning på løst papir). Da forretningen tok til 8. juli 1850 var det tale om «Udskiftningsforretning af Søthorps Sameie-Skov og Mark». Det var da spørsmål om å Side:962 skifte etter gammel eller ny skyld, og om en del av området, som var utskiftet i 1823, nå skulle være med i utskiftninga. Fiskevatn er ikke nevnt. Utskiftningen på «Kvamsiden» er bare påberopt av saksøkte som hevder at vannet fremdeles er blitt liggende i fellesskap. Rettens mindretall (rettens formann) finner ikke grunnlag for å anta at fisket i Bosen etter de foretatte utskiftninger fremdeles er et felleseie mellem de bruk som var gjenstand for utskiftning. Ved utskiftningen på Sødorpsiden ble - som tidligere nevnt - utlagt 5 teiger mot vannet. Det er intet grunnlag for å anta at eiendomsretten til disse teiger bare går til Strandlinjen. Vannet er ikke større enn at det er mest rimelig å anta at de som har fått utlagt teigene også er blitt eiere av grunnen i vannet. Hvis fisket fremdeles skulle ha vært felles, måtte dette ha vært uttrykkelig uttalt i utskiftningsforretningen. Når det gjelder Kvamsiden er å bemerke at bnr. 1 fra tiden før utskiftningen i 1861 var eneeier av en teig langs Bosen. Ved utskiftningen på Kvamsiden ble han ubestridt utlagt resten av grunnen ved Bosen (på Kvamsiden). Det ble således her bare en grunneier. Og slik har forholdet vært helt til 1920 da saksøkerens tomt på 1+ da. og med ca. 100 m. strandlinje ble utskilt. Noe fellesskap på Kvamsiden har det således ikke vært etter utskiftningen i 1861. Eieren av bnr. 1 hadde full anledning til å utskille en tomt med fiskerett uten å gå noe «fellesskap» på Kvamsiden for nær. Hverken i kjøpekontrakten av 1920 eller den senere skylddeling er det undtatt fiskerett. Hans fiske er heller ikke påtalt fra Kvamsiden i de 30 år han har hatt eiendommen. Rettsformannen finner etter dette å kunne legge til grunn at saksøkeren som grunneier ved Bosen har fiskerett samt at Sødorp grunneierlag ikke kan ha adgang til å avkreve ham noen avgift. At han må betale vaniig fisketrygdavgift er en annen sak. Og dette har han også gjort. Rettens flertall (domsmennene) bemerker: Det er vanlig praksis at alle vann innen kommunen er sameie mellem brukere av jord i området, undtatt hvor vannet er privat eiendomsrett undergitt. Flertallet antar ikke at Bosen er undergitt privat eiendomsrett etter de utskiftninger som er foretatt. Flertallet stemmer derfor for at saksøkte frifinnes. - - - Av lagmannsrettens dom (lagdommerne Hans østgaard, Erling Haugen og Astri Rynning med domsmenn): - - - Lagmannsretten er kommet til samme resultat som herredsrettens flertall og skal bemerke: Lagmannsretten kan ikke være enig med herredsrettens mindretall i at det ikke er grunnlag for å anta at fisket i Bosen etter de foretatte utskiftninger fremdeles er et felleseie mellom de bruk som var gjenstand for utskiftningen. Etter de opplysninger som er kommet frem for lagmannsretten, må det legges til grunn at fiskevannene, angivelig overensstemmende med vaniig praksis i Gudbrandsdalen, ble holdt utenfor ved utskiftningene i 1856-57 og i 1861. Lagmannsretten legger da blant annet vekt på at ett år etter at utskiftningen av Kvam sameie ble tinglyst, ble Side:963 fiskevannene innen sameiet, herunder Bosen, leiet bort for et tidsrom av ti år av en sammenslutning av sameierne (Kollokassen). Ved utskiftningen av Kvamsameiet var det bare gården Stø øvre som fikk grunn ned til Bosen. Eieren av Stø, nu Jon Stø hevder å være eneberettiget til fisket i vannet og bygger så vidt forstås dette på alders tids bruk. På Sødorp siden er det fem grunneiere som har teig ned til vannet, hvorav den ene er Staten. De øvrige fire grunneiere har alle som vitner for lagmannsretten gitt uttrykk for at de betraktet Bosen som et sameievann på samme måte som det var før utskiftningen. Det samme syn har øyensynlig alle medlemmer av Sødorp grunneierlag på alle fiskevann innen den del av Sødorp sameie som ble utskiftet i 158-57. Ingen av grunneierne med teiger ned til disse vann har hevdet å ha noen særrett, men har løst fiskekort på lik linje med de øvrige medlemmer av Sødorp grunneierlag. På samme måte har det i henhold til vitneforklaring av tidligere formann i Søre Kvam fiskerforening Olaf Stormorken, vært forholdt med de vann som ligger innenfor området av det utskiftede Kvamsameiet. Lagmannsretten er etter dette kommet til at Bosen fremdeles er et sameievann. Hans og Amund Stø hadde således i 1920 da de overdro tomten Fjellberg av sin eiendom ved Bosen til H. Grindal, Ingen rett til å overdra fiskerett til ham. Forøvrig kan de heller ikke ha ment å overdra noen slik rett. I kjøpekontrakten av 6. mai 1920 med Grindal er ikke fiskerett nevnt. Samme dag kjøpekontrakten ble underskrevet, ble det opprettet en leiekontrakt hvorved Amund og Hans stø bortleiet til Grindal for et tidsrom av inntil 25 år «den vor eiendom stø Øvre, gno. 118, bno. 1 i Fron tilhørende fiskeret i Bosensjøen». Denne sistnevnte kontrakt som er nytt dokument for lagmannsretten, viser at eierne av Stø også etter salget av tomten mente å være eneberettiget til fisket i vannet. Dette bekreftes av det fremlagte brev av 27. juli 1927 - likeledes nytt for lagmannsretten - fra overrettssakfører Johan Lange til smed og sykkelreparatør Ole Persen, og hvor det sies: «Paa vegne av H Grindal, hersteds, skal jeg herved meddele at han for en længre tid har leiet gaarden Stø's eneret til fiske med garn og fra baat i Bosen sjø. Da stø fra gammelt av har været ene om at utøve saadant fiske, ansees De uberettiget dertil og Grindal som agter at slippe yngel i vandet etc. protesterer derfor herved mot at De utøver saadant fiske som foran nævnt. Ifald De ikke opphører dermed, vil Grindal anlægge søksmaal mot Dem for at faa Dem kjendt uberettiget til fisket.» Endelig fremgår av Nord-Gudbrandsdal herredsretts dom av 3. juni 1929 at Amund Stø også da hevdet at eieren av gården stø var alene om rådighetsretten til vannet. Dommen må ha vært kjent for Grindal som i henhold til forklaring av den ankende part var den som egentlig sto bak saksanlegget. H. Grindal antas således å ha vært Klar over at han Ikke ervervet fiskerett ved kjøpet av tomten Fjellberg. Når det gjelder spørsmålet om den ankende part kan ha hevdet retten til fiske, er å bemerke at utøvelsen ikke kan sies å ha åpenbart seg «ved nogen stadig for Brugens Skyld anbragt Indretning». Etter forholdene kan det ikke være tilstrekkelig at det holdes båt i vannet og at Side:964 det er satt opp et båtnaust, og heller ikke at det har vært slått opp spikre på utsiden både av naustet og hytten til bruk ved tørking av fiskegarn. Spikrene vil vanskelig kunne iakttas uten på nært hold. For øvrig antas at det heller ikke foreligger aktsom god tro. Den ankende part har opplyst at han er født og oppvokset på Vinstra og at han har opprettholdt kontakten med hjembygden ved stadige besøk etter at han flyttet. Blant annet var han ofte ved Bosen, og det må forutsettes at han var vel kjent med forholdene. Han var også en god bekjent av Grindal, og kjente godt til rettssaken om fiske i 1929. Ved kjøpet av Fjellherg i 1940 fikk han fra vedkommende advokat en salgsoppgave hvor det var anført følgende: «Eieren har i sin eiertid fisket den fisk i Bosen som hyttens behov har tilsagt. Eieren regner med at de som har strandlinje også har fiskerett.» Med den bakgrunn den ankende part hadde, burde han ha forstått at det var tvilsomt om det tillå tomten noen fiskerett. Lagmannsretten finner etter dette at den ankende part heller ikke har hevdet retten til fisket i Bosen. Det bemerkes i denne forbindelse at i henhold til §8 i lov av 9. desember 195 om hevd, er hevdstiden på servitutter 50 år når det gjelder bruk som ikke viser seg ved en fast innretning. Tilbake står da spørsmålet om ankemotparten har ventet for lenge med å protestere, og om forholdet har festnet seg i en slik grad at det ikke bør rives opp. Det må herunder legges til grunn at den ankende part gjennom 30 år har fisket i Bosen både med garn, oter og stang, og uten innblanding til tross for at det må ha vært alminnelig kjent at han drev slikt fiske. Lagmannsretten finner imidlertid at heller ikke på dette punkt kan den ankende part gis medhold. Ved vurderingen legger retten vekt på at den ankende part, som nevnt foran, ikke kan antas å ha vært i aktsom god tro. Videre legges til grunn at det i tidligere år ikke har vært tatt så nøye med hvem som fisket i Bosen Det er først i den senere tid at man har fått ordnede forhold med etablering av oppsyn og utstedels av fiskekort. Etter lagmannsrettens oppfatning er forholdene i nærværende sak på vesentlige punkter annerledes enn i den sak som er avgjort ved Høyesterettsdommen av 19. februar1971.1 - - - 1 [[Rt-1971-171]]. [[Kategori:Høyesterett]]
Lagre siden Forhåndsvisning Vis endringer Avbryt
