Du har ikke tillatelse til å redigere denne siden av følgende grunner:
For å endre denne siden, vennligst svar på spørsmålet som vises under (mer informasjon):
Hva blir 10 + 5
Fritekst:
Dommer Lorentzen: Ytre Follo herredsrett avsa 22. april 1976 dom som for tiltalte nr. 1 har denne domsslutning: «A, f. xx.xx.1926, dømmes for overtredelse av lov om merverdiavgift av 19. juni 1969 §72 annet ledd, jfr. §34 første ledd, overtredelse av lov om avgift på investeringer av 19. juni 1969 §7 første ledd, jfr fjerde ledd, jfr. §3, jfr. lov om merverdiavgift av samme dag §34, overtredelse av lov om betaling og innkreving av skatt av 21. november 1952 §51, alt sammenholdt med straffelovens §62, til en straff av fengsel i 90 - nitti - dager. Han frifinnes for tiltalepunkt IV. Han tilpliktes å betale det offentlige saksomkostninger med kr. 750,- - syvhundreogfemti kroner. Oppfyllelsesfristen er 14 - fjorten - dager fra dommens forkynnelse.» Om saksforholdet og domfeltes personlige forhold viser jeg til domsgrunnene. A har anket dommen til Høyesterett på grunn av feil i saksbehandlingen, lovanvendelsen og straffutmålingen. For det første hevder A at det er feil at han er dømt etter §51 i skattebetalingsloven. Han ble satt under tiltale for «å ha unnlatt å sørge for å innbetale til kommunekassereren i Nesodden forskottstrukket skatt», men ble dømt for å ha unnlatt å trekke og avsette skatt. Unnlatelsen av å ekspedere lønnstrekk til kommunekassereren, og unnlatelsen av å foreta trekk i nettolønningene, er to forskjellige straffbare forhold, jfr. straffeprosesslovens §342. Dommen må derfor oppheves for så vidt gjelder fellelsen etter skattebetalingslovens §51. Under enhver omstendighet kan unnlatelsen av å sørge for å innbetale forskuddstrukket skatt ikke henføres til skattebetalingslovens §51. Riktig lovanvendelse er eventuelt lovens §52. For det annet hevder A at forholdet som er nevnt i tiltalens post II om unnlatelse av å betale investeringsavgift var foreldet, jfr. straffelovens §67 første ledd, første alternativ, jfr. §68 første ledd. Retten har oversett at Follo Bakeri og Konditori Side:981 A/S den 17. juli 1973 ble tatt under skifterettens behandling som konkursbo. Foreldelsesfristen begynte å løpe fra dette tidspunkt, og toårsfristen var utløpt før tiltalebeslutningen ble utferdiget 27. august 1975. For det tredje hevder A at straffen er for streng. Dette gjelder selv om anken over saksbehandlingen og lovanvendelsen ikke fører frem. Retten har fordelt ansvaret mellom A og de andre styremedlemmer uriktig. Det er lagt for liten vekt på at A gjorde store anstrengelser for å redde bedriften, og at han har hatt meget stort økonomisk tap ved konkursen. Soning av fengselsstraff vil medføre store vansker for As bedrift, for de ansatte og for kundene. Dertil kommer at det er gått lang tid på grunn av forsømmelser fra myndighetenes side. Aktor har erklært seg enig i at straffansvaret for overtredelse av loven om avgift på investeringer er foreldet. For øvrig mener han at herredsrettens dom er riktig. Tiltalebeslutningens post III er vel noe uheldig formet. Men det forhold A har innrømmet, rammes av de paragrafer som er angitt i tiltalebeslutningen. Beskrivelsen av de faktiske omstendigheter er mindre heldig formet, men gir tilstrekkelig angivelse av det forhold tiltalen gjelder. En arbeidsgivers unnlatelse av å betale skatt som han plikter å foreta trekk for, vil rammes av straffelovens §255 dersom det ved lønnsbetalingen forelå midler til dekning av skatten. Dersom det, som i det foreliggende tilfelle, ikke var midler til dekning av skattetrekk, kommer skattebetalingslovens §51 til anvendelse. Paragraf 52 rammer helt andre overtredelser av loven. Aktor mener at herredsrettens straffutmåling er i samsvar med Høyesteretts praksis. Det kan ikke legges avgjørende vekt på den tid som er gått siden overtredelsene ble begått, idet det er vanlig at slike saker tar atskillig tid. Jeg er kommet til at anken delvis må tas til følge. A er dømt for unnlatelser som han var ansvarlig for i egenskap av styreformann og daglig leder av et aksjeselskap. Da det ble åpnet konkurs i selskapet, opphørte hans funksjoner og adgang til å handle på vegne av selskapet. Hans straffbare forhold ble dermed avsluttet, og foreldelse av straffbarheten begynte å løpe fra konkursens åpning. For overtredelsen av loven om avgift på investeringer er foreldelsesfristen to år. Denne frist var utløpt før A ble siktet ved at tiltalebeslutning ble utferdiget. Han må således frifinnes for punkt II i tiltalebeslutningen. Gjerningsbeskrivelsen i punkt II i tiltalebeslutningen er ikke heldig utformet, men kan ikke etterlate tvil om at tiltalen gjaldt at betaling var unnlatt fordi det ikke var foretatt trekk og avsatt beløp som påbudt i skattebetalingslovens kapittel II. Det var ikke grunn til å tro at tiltalen gjaldt et annet faktisk forhold. Jeg er enig med herredsretten i at forholdet, som er innrømmet av A, rammes av lovens §51. Anken vedrørende fellelsen etter skattebetalingsloven kan etter dette ikke føre frem. Side:982 Frifinnelsen for overtredelse av loven om investeringsavgift taler for at den idømte straff settes noe ned. Overtredelsene av merverdiavgiftsloven og skattebetalingsloven er imidlertid alvorlige og gjelder så store beløp, til sammen ca. 180.000 kroner, at det ikke kan komme på tale å utsette fullbyrdelsen av straffen. I betraktning av at saken er blitt unødig forsinket, og at soning av fengselsstraff vil skape store vansker for As bedrift, finner jeg at straffen passende kan settes til fengsel i 60 dager. Jeg stemmer for denne dom: I herredsrettens dom gjøres disse endringer: 1. A frifinnes for overtredelse av lov om avgift på investeringer av 19. juni 1969 §7 første ledd, jfr. fjerde ledd, jfr. §3, jfr. lov om merverdiavgift av samme dag §34. 2. Straffen for A settes til fengsel i 60 - seksti - dager. Dommer Blom: Jeg er enig med førstvoterende. Dommerne Bølviken, Røstad og Endresen: Likeså. Av herredsrettens dom (dommerfullmektig Tore Schei med domsmenn): - - - Tiltalebeslutning: 1. A, f. xx.xx.1926, - - - 2. B, f. xx.xx.1917, - - - 3. C, f. xx.xx.1928, - - - settes herved under tiltale ved Ytre Follo herredsrett til fellelse etter I. lov om merverdiavgift av 19. juni 1969 §72 annet ledd, jfr. §34, 1. ledd, for forsettlig å ha unnlatt å betale til statskassen avgift som pliktes av mottatt vederlag, eller å ha medvirket hertil, nr. 1 A, nr. 2 B og nr. 3 C, ved i tiden 15. juni 1971-17. juli 1973 som ansvarlige ledere og styremedlemmer i Follo Bakeri og Konditori A/S, Nesodden, ikke å ha betalt merverdiavgift til statskassen for 4.-6. termin 1971, 1.-6. termin 1972 og 1. og 2. termin 1973 med tilsammen kr. 129.609,-, iberegnet i mottatt vederlag ved avgiftspliktig omsetning, eller å ha medvirket hertil, II. lov om avgift på investeringer av 19. juni 1969 §7 første ledd, jfr. 4. ledd, jfr. §3, jfr. lov om merverdiavgift av s.d. §34, for å ha overtrådt denne lov eller forskrifter gitt i medhold av loven, eller å ha medvirket hertil, nr. 1 A, nr. 2 B og nr. 3 C, ved til tid og sted og i egenskap som nevnt under post I, å ha unnlatt å betale til statskassen ved skattefogden i Akershus, investeringsavgift for de samme terminer som der nevnt med tilsammen kr. 28.954,-, eller å ha medvirket hertil, III. lov om betaling og innkreving av skatt av 21. november 1952 §51, Side:983 for som pliktig til å gjennomføre forskottstrekk etter §4, jfr. §5 og §6, forsettlig eller ved grov uaktsomhet å ha unnlatt å foreta eller sørge for at det ble foretatt beregning og trekk etter lovens kapitel II, eller å ha medvirket hertil, nr. 1 A, nr. 2 B og nr. 3 C, ved i 1971 og 1973 som ansvarlige ledere og styremedlemmer i Follo Bakeri og Konditori A/S, Nesodden, å ha unnlatt å sørge for å innbetale til kommunekassereren i Nesodden forskottstrukket skatt med tilsammen kr. 51.336,-, eller å ha medvirket hertil, - - - A har forklart at det i 1970 var 3 bakeribedrifter på Nesodden. Det var bl.a. X A/S og hans eget bakeri og konditori. Det ble en viss kontakt mellom de enkelte bakerier med henblikk på sammenslåing. Våren 1971 ble det oppnådd enighet om at A, B og C skulle bli aksjonærer på like linje i X & Co. Formelt sett var det en fortsettelse av det gamle firmaet X & Co. A/S, men reelt sett var det et nytt selskap med en aksjekapital på kr. 75.000,-. Selskapet ble gitt navnet Follo Bakeri og Konditori A/S. De tre skulle hver skyte til kr. 25.000,- i kapital eller driftsmidler. Samtidig ble As egen bakeribedrift nedlagt. Det ble inngått en «kompaniskapskontrakt» hvor arbeidsoppgavene mellom de tre aksjonærene ble fordelt. De skulle alle tre være medlemmer av styret, men hva viktigere er, de skulle alle tre være med på arbeidet i bedriften. C skulle være ansvarlig for selve bakingen, B skulle være salgsleder, og A skulle ta seg av regnskapsførsel og kontormessig administrasjon. Det var forutsetningen at C og B skulle arbeide på heldag, mens A skulle arbeide på halvdag. Etter As mening bestemte «kompaniskapskontrakten» ikke hvem av de tre som skulle ha ansvaret for utarbeidelsen av oppgavene til skatte- og avgiftsmyndighetene og innbetalingen av skatter og avgifter. Tiltalte A mener at denne plikten påhvilte dem alle i fellesskap og at spesielt når det gjaldt å innbetale avgifter, sto de alle likt med hensyn til plikten til å sørge for dette. Han innrømmer imidlertid at det var ham som rent faktisk sørget for at oppgavene med hensyn til moms, investeringsavgift og skattetrekk, ble sendt til myndighetene. Han sørget også for innbetaling av trukket skatt i den utstrekning dette ble gjort. Merverdiavgift eller investeringsavgift ble imidlertid overhodet ikke innbetalt av noen i firmaet i den tiden den eksisterte under navnet Follo Bakeri og Konditori A/S. Også de andre hadde imidlertid fullmakt til å bruke selskapets bankkonti til dekning av krav. B dekket da også en rekke krav på firmaets vegne. - - - Retten finner det bevist at det for Follo Bakeri og Konditori A/S ikke ble betalt merverdiavgift, iberegnet i mottatt vederlag ved avgiftspliktig omsetning, slik som beskrevet i tiltalebeslutningens I. Det beløp som ikke ble betalt var på kr. 129.609,-, og gjaldt 4.-6. termin 1971, 1.-6. termin 1972 og 1. og 2. termin 1973. Videre finner retten det bevist at det for selskapet ikke ble betalt skyldig investeringsavgift for de samme terminer med tilsammen kr. 28.954,-. Videre ble det ikke på firmaets vegne sørget for å innbetale til kommunekassereren i Nesodden forskuddstrukket skatt på tilsammen kr. 51.336,-. Unnlatelsen gjelder 1973. Alle de ovennevnte beløp er i overensstemmelse med tiltalebeslutningen, Side:984 tiltalen under tiltalepunkt 3, slik dette fremgår etter rettelse under hovedforhandlingen. Riktigheten av beløpene er ikke bestridt, og beløpene fremtrer som klart riktige etter bevisførslen for retten. Retten skal se for hver av de tre tiltalte i hvilken grad de kan felles for overtredelsen som er beskrevet i de fire tiltalepunktene. Tiltalte nr. 1, A, har - som tidligere nevnt - erklært at han mente at plikten til å sørge for innbetaling av skatter og avgifter, pålå ham - på like linje med de to andre. - - - Ifølge «kompaniskapskontrakten» var grunnlaget for arbeidsdelingen mellom C, B og A i bedriften at A skulle stå for «den løpende regnskapsførsel og kontormessige administrasjon». Allerede i dette ligger det etter rettens mening at det er forutsatt at A skal ta seg av også den del av regnskaps- og kontorarbeidet som består av utarbeidelse av oppgaver til myndighetene over skatter og avgifter, samt sørge for innbetalingen av dette. Dette må klart sees som en del - og en meget viktig del - av det normale regnskaps- og kontorarbeid i en bedrift. Retten finner det også bevist at disse pliktene for A også var klart forutsatt mellom partene. Det er da også typisk at A rent faktisk utarbeidet oppgavene over merverdi- og investeringsavgift og sendte disse inn til avgiftsmyndighetene. Det er også typisk at A sørget for å innbetale forskuddstrukket skatt - i den utstrekning dette ble gjort. Retten vil videre peke på at A også disponerte selskapets midler og betalte selskapets regninger. Riktignok betalte også B en del regninger. Dette skjedde fordi en del regninger ikke ble sendt til As kontor på Nesoddtangen, som også var konor for Follo Bakeri og Konditori A/S, men direkte til produksjonslokalet. En del leverandører måtte også få kontant oppgjør på stedet, fordi de ikke var villige til å yte kreditt. For her å slippe å gå veien om kontoret på Nesoddtangen, ble det til at B anviste en del penger til betaling av regninger. Men det er ikke tvilsomt at det var A som hadde oversikten og hovedansvaret for kasse og bankkonti. Et uttrykk for dette ligger det også i at da kassakreditten var blitt overtrukket, og Bergens Privatbank forlangte at kun 1 av de 3 skulle kunne disponere kassakreditten, så ble det til at kun A kunne anvise penger til dekning av selskapets utgifter. Konklusjonen blir at det var avtalt og forutsatt mellom partene at tiltalte A skulle ta seg av forholdet til det offentlige hva utarbeidelse og innsendelse av oppgaver samt innbetaling av skatter og avgifter angår. Slik ble ordningen også praktisert, med den reservasjon at innbetalinger kun fant sted i meget beskjeden utstrekning. De objektive betingelser for straffellelse for tiltalepunktene I-III foreligger derfor forsåvidt gjelder tiltalte A. Det samme er for hans vedkommende tilfellet med de subjektive betingelser. Retten finner bevist at tiltalte A var klar over plikten for ham til å sørge for innbetaling av merverdiavgift, investeringsavgift og forskuddstrukket skatt. Videre finner retten det bevist at han hele tiden var klar over hvilke beløp som påløp til innbetaling og at disse faktisk ikke ble innbetalt og at det heller ikke ble avsatt midler ved forskuddstrekk av skatt ved lønnsutbetalingene. Retten har vært i noe tvil om lovanvendelsen forsåvidt gjelder tiltalepunkt III. Det faktiske forhold er her beskrevet som «å ha unnlatt å sørge for å innbetale til Side:985 kommunekassereren i Nesodden forskuddstrukket skatt med tilsammen kr. 51.336,-». Det er på det rene at det ikke skjedde noen avsetning av forskuddstrukket skatt, og som tidligere nevnt ingen innbetaling. Problemet er imidlertid om forholdet, slik det fremgår av den faktiske beskrivelse, rammes av skattebetalingslovens §51 eller av samme lovs §52. Retten antar at riktig lovanvendelse må være skattebetalingslovens §51, slik som angitt i tiltalebeslutningen, og henviser til dom i [[Rt-1961-68]] flg. Retten vil imidlertid understreke at den er i tvil på dette punkt, men vil samtidig bemerke at den for straffeutmålingen i dette tilfellet finner det uten betydning hva enten overtredelsen gjelder skattebetalingslovens §51 eller §52. Retten skal også nevne at forsvareren har anført at forholdet under tiltalepunkt II er foreldet. Siste termin av investeringsavgiften forfalt til betaling 20. juni 1973. Tiltalebeslutning ble tatt ut mer enn 2 år senere. Det anføres at foreldelsesfristen her er 2 år og at forholdet derfor er foreldet. Retten er uenig i dette og viser til dom i [[Rt-1955-426]] og [[Rt-1974-838]]. Det straffbare forhold vedvarer så lenge kommunens krav på skattebeløpene består. Det fremgår av nevnte dommer at før det straffbare forhold er opphørt, så begynner foreldelsesfristen ikke å løpe. - - - Tiltalte C hadde som tidligere nevnt stillingen som leder av produksjonen i firmaet. Han var dessuten styremedlem. Tiltalte sto for produksjonen og arbeidet i firmaet frem til slutten av januar 1972, da han ble sykemeldt. - - -Etter dette blir C å frifinne. Påtalemyndigheten har nedlagt påstand om straff på 75 dagers fengsel for de tiltalte A og B. For begge disse to tiltalte skal det komme dem til gode at det har gått lang tid frem til pådømmelsen. Den siste avgiftsterminen tiltalen omfatter var 2. termin 1973 - altså 3 år tilbake i tiden. Deres forsvarere har understreket at det også må komme dem til gode at de har tapt penger på selskapet. A skal visstnok ha hatt et tap i form av aksjekapital, lån m.v. på ca. kr. 200.000,-. En viss vekt har det selvfølgelig at de ikke selv personlig har forbrukt de midler som skulle ha vært benyttet til betaling av skatter og avgifter, men retten finner ikke å kunne legge særlig vekt på at det ikke bare er skattefogden og kommunekassereren i Nesodden, men også dem selv, som har lidt tap ved selskapsdriften. Når det spesielt gjelder tiltalte A, vil retten som en generell bemerkning si at den finner hans forhold ytterst graverende. Han har hatt det direkte ansvar for innbetaling av avgifter til det offentlige. Han kjente godt til disse pliktene. Han har selv drevet et stort personlig firma på Nesodden fra begynnelsen av 1960-årene. Som direkte ansvarlig for innbetaling av skatter og avgifter, har han helt fra Follo Bakeri og Konditori A/S' stiftelse i 1971 og frem til konkursen i 1973 fullstendig unnlatt å betale inn noe som helst i merverdiavgift og investeringsavgift til det offentlige. Forskuddstrukket skatt ble også bare i beskjeden utstrekning betalt til kommunekassereren, og en vesentlig del først etter konkursvarsel i 1973. Det ligger nær å si at dette selskapet i helt sjelden grad har vært drevet på de offentlige kreditorers bekostning ved at avgifter fullstendig og skatter for en stor del har vært holdt tilbake og benyttet til dekning av andre utgifter for firmaet. På bakgrunn av Side:986 dette er retten kommet til at selv om det har gått lang tid fra forfall av siste avgiftstermin og frem til pådømmelsen av saken, så kan det ikke komme på tale å gi betinget dom for tiltalte A. Retten har kommet til at med så store beløp som er unndratt ved ikke innbetalt forskuddsskatt og ikke innbetalte avgifter samt de graverende forhold forøvrig, så må straffen fastsettes til fengsel i 90 dager. Retten har dog som nevnt lagt vekt på den lange tid som er gått frem til pådømmelse. Hvis forholdene hadde vært nyere, ville straffen blitt vesentlig høyere. - - - [[Kategori:Høyesterett]]
Lagre siden Forhåndsvisning Vis endringer Avbryt
