Rediger Høyesterett: Rt-1978-723

Fritekst:

Dommer Stabel: I straffesak mot A avsa Oslo byrett den 30. mars 1978 dom med slik domsslutning: «A, født xx.xx.1929, dømmes for overtredelser av lov om merverdiavgift av 19.6.1969 §72 første ledd jfr. §33 jfr. §42, jfr. §45, jfr. skattedirektørens forskrifter om regnskapsplikt og bokføring av 20.8.1969 og samme lovs §72, 2. ledd jfr. §34 og lov om avgift på investeringer m.v. av 19.6.1969 §7, 1. ledd, jfr fjerde ledd jfr. lov om merverdiavgift §34 første ledd, jfr. straffelovens §62 og §63 annet ledd, til en straff av fengsel i 36 - trettiseks - dager som i medhold av strl. §52 flg. gjøres betinget med en prøvetid på 2 - to - år. Han frifinnes under tiltalens post III.» Dommen ble avsagt under dissens, idet rettens formann fant ut at det etter rettspraksis ville være riktig å reagere med ubetinget fengselsstraff, og at varigheten av den burde være 24 dager. Statsadvokatene i Eidsivating har anket til Høyesterett over straffutmålingen. I ankeerklæringen er henvist til rettsformannens dissens og gjort gjeldende at det ikke foreligger formildende omstendigheter som kan begrunne unntak fra hovedregelen om ubetinget fengselsstraff for slike overtredelser av avgiftslovgivningen som denne sak gjelder. Sakens faktiske bakgrunn og domfeltes personlige forhold fremgår av byrettens domsgrunner. Jeg er under noen tvil kommet til at anken ikke kan føre frem. Domfelte er funnet skyldig i unnlatt innbetaling av til sammen ca. kr. 37 000 i oppebåret merverdiavgift og til sammen ca. kr. 4 500 i investeringsavgift for årene 1975 og 1976. Videre er han funnet skyldig i å ha totalt forsømt sine oppgave- og regnskapsforpliktelser i samme periode. Hans forhold er således alvorlig. Hva straffutmålingen angår må forholdet imidlertid vurderes på bakgrunn av hans meget vanskelige personlige og økonomiske situasjon i den periode da de straffbare handlinger fant sted. Størst vekt legger jeg på opplysningene om hans helbredstilstand i de to årene. Det er dokumentert at han var sykmeldt i alt 115 dager i 1975 og 133 dager i 1976. I til sammen 70 dager var han innlagt på sykehus. Jeg må forstå det slik at han ikke hadde noen til å kjøre for seg under sykefraværene, og at han under disse således var helt uten arbeidsinntekt til underhold av seg og sin familie. Hans sykdomssituasjon gjør det også mer forståelig enn det ellers ville vært at han ikke Side:724 på et tidligere tidspunkt tok initiativ til å kvitte seg med lastebilen for å gå over i lønnet arbeid, noe han nå har gjort. Når disse forhold ses i sammenheng med størrelsesordenen av de ikke innbetalte avgiftsbeløp, finner jeg ikke tilstrekkelig grunnlag for å fravike byrettens - flertallets - vurdering når retten er kommet til at det må være forsvarlig å reagere med betinget fengselsstraff. Heller ikke når det gjelder straffetidens lengde finner jeg at det er grunn til å endre byrettens dom. Jeg stemmer for denne kjennelse: Anken forkastes. Dommer Blom: Jeg er enig med førstvoterende. Dommerne Holmøy, Elstad og Heiberg: Likeså. Av byrettens dom (dommer Torjus Aarnes med domsmenn): A, født xx.xx.1929, - - - har vært lastebileier men arbeider nå som hjelpearbeider, inntekt brutto kr. 4 400 pr. måned, uformuende, gift, forsørger hustru og 2 barn. Ikke tidligere straffet eller botlagt. - - - Når det gjelder straffeutmålingen, er det oppstått dissens i retten. Flertallet - begge domsmennene - har funnet at straffen passende kan settes til fengsel i 36 dager betinget med 2 års prøvetid. Flertallet har funnet at det foreligger grunner til å gjøre straffen betinget i dette tilfelle. Flertallet viser til at tiltalte kom opp i et økonomisk uføre på grunn av den kostbare lastebilen som han anskaffet seg av hensyn til kjøringen for Oslo kommune. Lastebilen kostet kr. 270 000 og på grunn av hans sykdom (ryggskader) med hyppige og til dels lange fravær ble det for vanskelig for ham å greie de løpende utgifter med de store avdragene på bilen som var sterkt beheftet med gjeld. Merverdiavgiftsbeløpene måtte tiltalte således bruke til å dekke de løpende utgifter og avgiften er derfor ikke gått til privat forbruk. Tiltalte har også hatt dårlige forutsetninger ellers for å kunne oppfylle sine forpliktelser etter loven og forskriftene og han har dessuten hatt en relativ stor forsørgelsesbyrde. Han er heller ikke tidligere straffedømt eller botlagt noen gang. Flertallet kan ikke se at hans forhold er så graverende og at det i dette tilfelle dreier seg om så vidt store beløp som er unnlatt innbetalt til avgiftsmyndighetene, at det er grunnlag for å gi ubetinget fengsel. Mindretallet - formannen - er enig med flertallet i at det i dette tilfelle foreligger formildende omstendigheter, men mindretallet har ikke funnet at de kan anses å være av en slik tyngde at det er tilstrekkelig grunn til å fravike vanlig rettspraksis med ubetinget fengsel i tilfeller som dette hvor merverdiavgiftsbeløpene er så vidt store som i nærværende sak. Mindretallet vil i denne forbindelse uttale at det ville finne at en straff på 24 dagers fengsel ubetinget ville være passende. Dommen er enstemmig bortsett fra dissensen når det gjelder straffutmålingen slik det fremgår av ovenstående. - - - Side:725 [[Kategori:Høyesterett]]

Lagre siden Forhåndsvisning Vis endringer Avbryt