Du har ikke tillatelse til å redigere denne siden av følgende grunner:
For å endre denne siden, vennligst svar på spørsmålet som vises under (mer informasjon):
Hva blir 10 + 5
Fritekst:
Dommer Michelsen: Hans Trømborg døde den 28. september 1975. Under skiftebehandlingen av hans bo, som finner sted ved Heggen og Frøland skifterett, oppstod det tvist mellom avdødes eldste sønn av første ekteskap, Jørn Trømborg, og hans hustru fra annet ekteskap, Asbjørg Trømborg. Sønnen gjorde odelsrett gjeldende til boets faste eiendom Trømborg, gnr. 160 bnr. 1 i Eidsberg, mens hans stemor prinsipalt krevde den utlagt til seg etter skiftelovens §63, subsidiært at hun etter odelslovens §35 skulle få bruksrett og borett. I denne tvist avsa Heggen og Frøland skifterett, som hadde overført saken til behandling i søksmåls former, den 28. april 1977 dom med slik domsslutning: Side:867 «1. Fru Asbjørg Trømborgs krav avvises. 2. Fru Asbjørg Trømborg tilpliktes å betale saksomkostninger til Jørn Trømborg med kr. 4.900,- kronerfiretusennihundre 0/100. Oppfyllelsesfristen er 2 - to - uker fra dommens forkynnelse.» I den form skifteretten har gitt for sin domsslutning, ligger det ikke at enkens krav ble avvist i prosessuell forstand. Det er en realitetsavgjørelse som foreligger. Asbjørg Trømborg påanket skifterettens avgjørelse til Eidsivating lagmannsrett, som den 22. mai 1978 avsa dom i saken. Dommen har slik domsslutning: «1. Asbjørg Trømborg har rett til å fortsette bruken av eiendommen Trømborg, gnr. 160, bnr. 1 i Eidsberg etter odelslovens §35 til hun får alderspensjon, senest ved fylte 70 år. 2. Saksomkostninger for skifterett og lagmannsrett tilkjennes ikke.» Om saksforholdet og partenes anførsler for de tidligere instanser viser jeg til skifterettens og lagmannsrettens domsgrunner. Jeg føyer til at den tvist om odelsretten til eiendommen som omtales i lagmannsrettens dom, og som har versert mellom Jørn Trømborg og hans halvbror Ketil, nå er rettskraftig avgjort i Jørns favør. Over lagmannsrettens dom har Jørn Trømborg erklært anke. I sitt anketilsvar fremmet Asbjørg Trømborg en motanke. Hun krevde - som for de tidligere instanser - boets faste eiendom utlagt til seg i henhold til skiftelovens §63. Ved kjennelse av Høyesteretts kjæremålsutvalg av 24. oktober 1978 ble motanken nektet fremmet etter bestemmelsen i tvistemålslovens §373 tredje ledd nr. 1. For Høyesterett gjelder saken således utelukkende spørsmålet om hvilken løsning som følger av odelslovens §35. Da stesønnen i dette tilfelle er over 20 år gammel, er det annet punkt i denne bestemmelse som blir avgjørende. Til bruk for Høyesterett er det avholdt to bevisopptak ved Heggen og Frøland herredsrett. Foruten Asbjørg og Jørn Trømborg har to av arvingene i boet og ytterligere 7 vitner avgitt forklaringer. 7 av disse forklaringer er nye for Høyesterett. Det er for Høyesterett fremlagt noen nye dokumenter som jeg ikke finner grunn til nærmere å omtale. Den ankende part har gjort gjeldende at lagmannsretten har tatt feil så vel i bevisbedømmelsen som i rettsanvendelsen. Under henvisning til dommen i [[Rt-1978-352]] hevder Jørn Trømborg at man i denne sak ikke står overfor et slikt unntakstilfelle at stemoren kan gis fortrinnsrett fremfor odelsarvingen. Enken er økonomisk sikret selv om hun må gi fra seg bruksretten til eiendommen. Hun har etterlattepensjon fra folketrygden, og vil få et betydelig beløp som bos- og arvelodd når boet sluttes. Bruken av den dyrkede mark på gården har hun gitt fra seg alt gjennom forpaktningskontrakten, og hun vil, selv om hun ikke får bruksrett etter odelslovens §35, i kraft av lovens §39 kunne kreve å få bo på gården, hvor det er husvære tilstrekkelig både for henne og odelsløseren Side:868 og hans familie. Etter Jørn Trømborgs mening kan det ikke legges til grunn at Asbjørg Trømborg ved å låne penger til sin mann og ved sin arbeidsinnsats på gården har ytet en ekstraordinær innsats. Og selv om man skulle mene at hennes innsats i penger og arbeide har gått utover det vanlige, kan ikke dette begrunne at man gjør unntak fra lovens hovedregel i §35. Jørn Trømborg gjør videre gjeldende at han etter sin alder har et sterkt behov for snarest å få overta eiendommen. I denne forbindelse viser han til at han etter odelslovens §50 kan bringe forpaktningsforholdet til opphør. Lagmannsretten har etter Jørn Trømborgs oppfatning stilt for små krav til den overvekt av hensyn som må foreligge for at gjenlevende stemor skal kunne gis fortrinnsrett i den foreliggende situasjon. Det anføres videre fra Jørn Trømborgs side at det under enhver omstendighet er uriktig når lagmannsretten har gitt enken rett til å bruke eiendommen til hun fyller 70 år. I odelslovens §34 settes det en tidsgrense for gjenlevendes rett overfor fellesbarn. Den samme begrensning må innfortolkes i §35. I begge tilfeller må grensen gå ved det fylte 67 år. Det er når fru Trømborg fyller 67 år at hun får rett til alderspensjon etter folketrygdloven, og etter dette tidspunkt kan hun da ikke gis bruksrett etter §35. Jørn Trømborg vil ikke, selv om han etter loven mener seg å ha rett til det, fordrive sin stemor, som nå er 65 år, fra bruken av gården før hun fyller 67 år, og har i overenstemmelse med dette lagt ned slik påstand: «1. Asbjørg Trømborg gis ikke rett til å fortsette bruken av eiendommen Trømborg gnr. 160 bnr. 1 i Eidsberg lenger enn til det tidspunkt hun fyller 67 år. 2. Asbjørg Trømborg dømmes til å betale sakens omkostninger for skifterett, lagmannsrett og Høyesterett.» Ankemotparten, Asbjørg Trømborg, er enig med den ankende part i at hennes bruksrett etter odelslovens §35 tidsmessig må være begrenset på samme måte som retten overfor egne barn etter lovens §34. Grensen går dog ikke ved det fylte 67 år, men først når gjenlevende fyller 70 år. Man kan få alderspensjon når man fyller 67 år, men kan vente til man er 70 med å ta den ut. Loven bruker uttrykket «har fått», ikke ordene «har fått rett til». Gjenlevende har en valgrett, og denne valgrett må slå ut også overfor odelsretten. Asbjørg Trømborg tar sitt utgangspunkt i den rettsoppfatning som har fått uttrykk i Høyesteretts dom i [[Rt-1978-352]], men mener at saksforholdet i denne saken er annerledes enn i Bjaarstad-saken, og at det her foreligger særegne omstendigheter som tilsier at hun gis bruksretten til eiendommen til fortrengsel for odelsarvingen. Uten fru Trømborgs innsats i penger og arbeid, ville eiendommen ha gått ut av familien. Hennes innsats pengemessig og arbeidsmessig har vært ekstraordinær og langt større enn mannens, og som følge av dette har hun en særlig tilknytning til gården. Side:869 Det må på den annen side legges til grunn at Jørn Trømborgs behov for å tiltre eiendommen ikke er sterkt, og det må tas i betraktning at striden nå i realiteten bare gjelder 3 år. Asbjørg Trømborg har nedalgt slik påstand: «1. Asbjørg Trømborg har rett til å fortsette bruken av eiendommen Trømborg, gnr. 160, bnr. 1 i Eidsberg etter odelslovens §35 til hun har mottatt alderspensjon, senest ved fylte 70 år. 2. Asbjørg Trømborg tilkjennes saksomkostninger for herredsrett, lagmannsrett og Høyesterett.» For Høyesterett foreligger saken i en noe annen skikkelse enn for de tidligere instanser. Gjenlevende ektefelles krav på å få overta eiendommen etter skiftelovens §63 er nå rettskraftig avgjort, og prosedyren mellom partene om den tidsmessige begrensning av bruksretten etter lovens §35 er ny for Høyesterett. Jeg er kommet til et annet resultat enn lagmannsretten, og har funnet at stemoren i dette tilfelle ikke kan gis fortrinnsrett fremfor odelsarvingen. Odelsretten gir den best odelsberettigede en løsningsrett til odelsgodset som gir ham anledning til å fordrive andre fra eiendommen. Dette er det normale utslag av odelsretten. Fra denne adgang gjør odelsloven enkelte unntak. Man har fått bestemmelsen i lovens §21, og etter §35 kan en stemor få rett til å bruke odelsgodset og bo på eiendommen til fortrengsel for et odelsberettiget stebarn som har fylt 20 år, når noe annet ville vært klart urimelig. Det fremgår av lovens ordlyd, dens forarbeider og Høyesteretts dom i [[Rt-1978-352]] at det kreves noe ganske særskilt for at unntaksregelen i annet punkt i §35 skal kunne bringes til anvendelse. Det er omstendigheter utenom det som følger av en normal situasjon som må vurderes. Lagmannsretten har søkt å tegne et bilde av Jørn Trømborgs situasjon. Etter min oppfatning har lagmannsretten på dette punkt lagt vekt på omstendigheter som i dette tilfelle ikke bør tillegges betydning ved en avveining etter loven, og bygd på synspunkter som ikke kan sies å være riktige. Det fremheves i lagmannsrettens dom at Jørn Trømborg knapt har bodd på eiendommen, og at han har hatt liten eller ingen kontakt verken med gården eller med faren etter at hans foreldre ble skilt i 1943, og at han har et annet yrke. Dette er imidlertid omstendigheter som vil være meget vanlige for en gutt som har opplevd at hans foreldre ble skilt da han var 10 år gammel, og at hans far ble boende på odelseiendommen, giftet seg igjen og fikk barn i sitt nye ekteskap. Det kan da etter min oppfatning ikke til skade for stesønnen legges vekt på dem ved avveiningen etter §35. Det er videre uriktig når lagmannsretten anfører som momenter som taler mot Jørn Trømborg, at han ikke kan tilflytte eiendommen som følge av stemorens borett etter odelslovens §39, og ikke bruke gården fordi den er bortforpaktet. Partene er enige om at det er husrom tilstrekkelig på gården så vel til enken som til Jørn Trømborg og hans familie. Etter odelslovens §50 vil dernest odelsarvingen Side:870 kunne si opp forpaktningsavtalen, som bare omfatter innmarken og noen av husene. Jeg legger ved avveiningen vekt på at Jørn Trømborg nå er 45 år og bør gis anledning til å slippe til hvis hans odelsrett skal være en realitet for ham. Da det etter dette ikke kan sies at odelsarvingens interesser etter sin art og styrke er beskjedne, må det foreligge ganske vesentlige hensyn til fordel for stemoren dersom unntaksregelen i lovens §35 skal kunne bringes til anvendelse. Det som skulle kunne begrunne en fortrinnsrett for gjenlevende ektefelle, måtte være hennes innsats i penger og arbeid på gården og den tilknytning til eiendommen som følger av dette. Lagmannsretten har uttalt at den har fått et sterkt inntrykk av at uten hustruens innsats ville gården ha gått tapt for familien, og jeg finner ikke grunnlag for å fravike denne vurdering. Momentet er dog ikke tungtveiende i enkens favør. I alle fall siden Jørn Trømborg, som er født i 1933, ble voksen, synes han å ha vært rede til å overta eiendommen, og de verdier hun har bidradd til å opparbeide, får hun fordel av ved booppgjøret. Det må dog tillegges vekt at hustruens innsats i penger og arbeid har vært betydelig og strukket seg utover det som er det vanlige, og dette moment gjør avgjørelsen tvilsom. Man må imidlertid etter min oppfatning foreta en helhetsvurdering av hennes forhold, og da kan den omstendighet jeg nå har nevnt, ikke være utslagsgivende. Asbjørg Trømborg kan ikke sies å ha noe vesentlig økonomisk behov for fortsatt å oppebære inntektene av eiendommen. Hun har etterlattepensjon, og det vil tilfalle henne et betydelig beløp når boet gjøres opp. Det må også legges vekt på at hun gjennom forpaktningsavtalen har gitt fra seg driften av selve jordveien. Som jeg før har vært inne på, kan hun etter lovens §39 skaffes høvelig bolig på gården. Etter min mening har således lagmannsretten stilt for små krav til den overvekt av hensyn til fordel for gjenlevende som må foreligge for at hovedregelen i §35 skal kunne fravikes. Etter det resultat jeg er kommet frem til, er det ikke nødvendig for meg å ta stilling til den uenighet det er mellom partene om hvilken tidsbegrensning som måtte gjelde for gjenlevendes bruksrett etter lovens §35. Jørn Trømborgs påstand punkt 1 må etter dette tas til følge. Den ankende part har vunnet saken. Jeg har dog funnet at avgjørelsen har frembrudt slik tvil at hver av partene bør bære sine omkostninger for alle retter. Jeg stemmer for denne dom: 1. Asbjørg Trømborg gis ikke rett til å fortsette bruken av eiendommen Trømborg, gnr. 160 bnr. 1 i Eidsberg, lenger enn til det tidspunkt hun fyller 67 år. 2. Saksomkostninger tilkjennes ikke. Side:871 Dommer Sinding-Larsen: Jeg er i det vesentlige og i resultatet enig med førstvoterende. Dommerne Holmøy, Tønseth og Mellbye: Likeså. Av skifterettens dom (dommerfullmektig Birger Strømsheim): Følgende saksforhold finnes bevist og legges til grunn: Eiendommen Trømborg består av 230 dekar dyrket mark og 210 dekar skog på jordgrunn (under forhandlingene ble det fremholdt at skogarealet muligens var feil angitt i skiftetaksten, og at det korrekte areal er 120 dekar). Eiendommen er ved skiftetakst av 23.4.76 verdsatt til kr. 680.000,- og ved åsætestakst av samme dato verdsatt til kr. 544.000.-, med påhefte av forpaktningskontrakten til kr. 344.000,-. Eiendommen er odelsgods og ble ved kjøpekontrakt av 5.12.51 overdratt fra Johannes Trømborg til dennes sønn, Hans Trømborg. Ifølge kjøpekontrakten skulle kjøpesummen på kr. 100.000,- gjøres opp ved at kjøperen overtok pantegjeld på kr. 35.000,-, og betalte det resterende beløp, kr. 65.000,-, kontant til selger innen 1. januar 1952. Den 14.12.51 ble det på eiendommen tinglyst to pantobligasjoner på henholdsvis kr. 32.000,- og 35.000,- fra Hans Trømborg til Eidsberg Sparebank, og den 2.1.52 ble det tinglyst en pantobligasjon fra Hans Trømborg til Johannes Trømborg for kr. 20.000,-. Hans Trømborg var gift med Karoline, født Vesterby, fram til 1943, da ekteskapet ble oppløst. I ekteskapet var det to barn, Jørn og Gunnar Trømborg. Guttene flyttet i 1943 sammen med sin mor til gården Vesterby, som tilhørte morens foreldre. I 1948 giftet Hans Trømborg seg med Asbjørg. Ektefellene inngikk 15.12.47 ektepakt om særeie, slik at hver skulle beholde som sitt særeie det som de da eide eller senere måtte erverve ved gave, arv eller på annen måte. Ved ektepakt av 14.12.72 ble det imidlertid bestemt at det for fremtiden skulle være felleseie mellom ektefellene. Gården Trømborg ble følgelig kjøpt mens det var fullstendig særeie mellom ektefellene. Trømborg ble ved forpaktningskontrakt av 2.9.74 bortforpaktet til Asbjørg og Hans Trømborgs sønn, Ketil, og dennes ektefelle Anne Kristin for tidsrommet 1.4.74 - 1.4.89. Hans Trømborg døde 28.9.75. - - - Retten skal bemerke: - - - Etter odelslovens §35 har gjenlevende stefar eller stemor - i de tiffelle hvor den odelsberettigede har fylt 20 år - bare bo- og bruksrett til eiendommen når noe annet ville være klart urimelig av hensyn til begge parter. Ved denne rimelighetsvurderingen vil retten blant annet vise til Rådsegn 10, side 80, hvor det om denne bestemmelse heter bl.a.: «Utvalet har med dette tillegget særleg tenkt på situasjonen når den attlevande sit att med mindreårige barn. Her bør nok hovudregelen vere at den attlevande får halde fram med å bruke eigedomen så lenge dette må reknast for turvande av omsyn til dei mindreårige barna. Men ein har ikkje ville lovfeste dette som nokon heil unntaksfri regel. Også andre tungtvegande moment kan kome inn, og avgjerda må byggje på ei heilskapsvurdering, der det vert teke rimelig omsyn til begge sider.» Side:872 Da Asbjørg Trømborg ikke har mindreårige barn, faller hovedgrunnlaget for anvendelsen av denne bestemmelsen bort. At hun fra tid til annen har besøk av sin sønn, Øivind, som er mentalt tilbakestående, finner retten av mindre betydning i denne sammenheng. For øvrig bemerkes at Asbjørg Trømborg ikke lenger har noen tilknytning til driften av gården, idet denne allerede i 1974, mens Hans Trømborg fremdeles levde, ble bortforpaktet til sønnen Ketil for hele 15 år. Asbjørg Trømborg er 62 år, og hun vil etter booppgjøret være gunstig økonomisk stillet, slik at hun ikke vil ha nevneverdig problemer med å skaffe seg et annet sted å bo. Retten anser det utvilsomt at Asbjørg Trømborg ikke kan få bo- og bruksrett til eiendommen i medhold av odelslovens §35. - - - Av lagmannsrettens dom (lagdommerne Odd Galtung Eskeland, Trygve Lange-Nielsen og tilkalt dommer, sorenskriver Kristian Helme): Hans Asbjørn Trømborg var født xx.xx.1910 og døde 28.9.1975. Han var først gift med Karoline, f. Vesterby, og hadde med henne to barn, Jørn Alexander Vesterby Trømborg, født xx.xx.1933, og Gunnar Trømborg, født xx.xx.1938. De bodde fra 1941 på gården Trømborg vestre, gnr. 160 bnr. 1 i Eidsberg, som Hans Trømborg fra da forpaktet av sin far Johannes Trømborg, født xx.xx.1884. Ekteskapet ble oppløst i 1943, og Karoline Trømborg og guttene flyttet da til Vesterby i Eidsberg. Hans Trømborg giftet seg igjen 9.1.1948 med Asbjørg (Holene) Trømborg, født xx.xx.1914, og hadde med henne 3 barn: Terje, født xx.xx.1949, død 10.5.1972, Ketil Trømborg, født xx.xx.1952 og Øyvind, født xx.xx.1953. Før ekteskapet inngikk ektefellene ektepakt om fullstendig særeie. Familien har hele tiden bodd på og drevet Trømborg vestre. Ved kjøpekontrakt av 5.12.1951 overdro Johannes Trømborg gården for kr. 100.000,- til sønnen Hans Trømborg, som var den best odelsberettigede. Ved ektepakt av 14.11.1972, tgl. 15.11.1972, bestemte Asbjørg og Hans Trømborg at det for fremtiden skulle være fullstendig formuefellesskap mellom dem. Ved kontrakt av 2.9.1974, tgl. 20.11.1974, forpaktet Asbjørg og Hans Trømborg eiendommen, bortsett fra skogen, til sin sønn Ketil og sin svigerdatter Anne Kristin Trømborg for 15 år, fra 1.4.1974 til 1.4.1989. - - - Det er tvist om odelsretten mellom Jørn Trømborg og Ketil Trømborg, og denne sak står også for lagmannsretten (ankesak nr. 518/1976). Den tvist som her behandles, er i realiteten mellom Asbjørg Trømborg og Jørn Trømborg. På skiftet i dødsboet etter Hans Trømborg fremmet Asbjørg Trømborg krav om at boets faste eiendom ble utlagt henne etter skiftelovens §63 første ledd. Jørn Trømborg motsatte seg kravet. - - - Asbjørg Trømborg påsto prinsipalt rett til å få utlagt eiendommen Trømborg vestre etter skiftelovens §63, subsidiært at hun har rett til å fortsette bruken av eiendommen etter odelslovens §35. Jørn Trømborg påsto begge krav avvist. Ingen andre har opptrådt som parter i saken. Lagmannsretten er kommet til et annet resultat enn skifteretten. Side:873 For så vidt angår partenes prinsipale påstander vedrørende skiftelovens §63 første ledd, er lagmannsretten enig med skifteretten i at dødsboets faste eiendom Trømborg vestre ikke er innbrakt av Asbjørg Trømborg «fullt ut eller for det vesentlige». - - - Lagmannsretten er i motsetning til skifteretten kommet til at det subsidiære krav må tas til følge. §35 i odelsloven av 28.6.1974 lyder, så langt det har betydning for denne sak: «Attlevande stykfar eller stykmor har rett til å bruke odelsjord og bu på eigedom som var felleseige, men likevel slik at barnet kan krevje å ta over når det har fylt 20 år. Bu- og bruksretten kan lengjast utover dette tidspunktet når noko anna ville vere klårt urimeleg, omsyn tatt til begge partar.» Lagmannsretten finner det godtgjort ved oppgavene fra Eidsbergs regnskapslag og ved Asbjørg Trømborgs forklaring at fru Trømborg fra ekteskapet i 1948 har gjort en meget betydelig innsats på og for gården. Hun har brukt sine arvemidler og inntjente midler ved arbeid og på annen måte og av betydelig størrelsesorden på eiendommen, og ved siden av dette har hun brukt en meget stor del av sin arbeidskraft til fordel for gårdsdriften. Retten har fått et sterkt inntrykk av at uten hennes innsats ville gården ha gått tapt for familien. Det vil derfor overfor henne være klart urimelig om hun ikke får nyte fruktene av sin innsats ved fortsatt å bo og bruke eiendommen og da i den form som ble fastlagt av henne og mannen ved forpaktningskontrakten av 2.9.1974. Etter denne disponerer eierne gårdens hovedbygning og skogen, forpakteren sidebygningen, driftsbygninger og jorden inntil 1989 og mot en regulerbar årlig avgift på kr. 12.000. Og retten kan ikke se at det er klart urimelig overfor Jørn Trømborg om fru Trømborg får den rett hun krever. Han har knapt bodd på gården og har - bortsett fra odelsretten - ingen tilknytning til gården eller gårdsdrift i det hele. Han har annet yrke og egen bolig. Han hadde etter sin forklaring liten eller ingen kontakt verken med gården eller faren etter skilsmissen i 1943. Han kan allikevel ikke tilflytte gården eller bruke jorden som følge av Asbjørg Trømborgs borett, jfr. odelslovens §39, og forpaktningskontrakten. Om han i kraft av odelsrett får overta eiendommen, skjer det ham under disse omstendigheter ingen særlig urett om Asbjørg Trømborg får fortsette sin bruk inntil hun når pensjonsalderen etter folketrygdloven. Retten er etter dette blitt stående ved at fru Trømborgs bruksrett blir gjeldende til hun får alderspensjon, senest ved fylte 70 år. [[Kategori:Høyesterett]]
Lagre siden Forhåndsvisning Vis endringer Avbryt
