Du har ikke tillatelse til å redigere denne siden av følgende grunner:
For å endre denne siden, vennligst svar på spørsmålet som vises under (mer informasjon):
Hva blir 10 + 5
Fritekst:
Stenberg-Nilsen). Dommer Schweigaard Selmer: Vestfinnmark politikammer utferdiget 15. januar 1981 forelegg mot A for overtredelse av straffelovens §329 første ledd «ved den 14 januar 1981 i Stilla i Tverrelvdalen i Alta uberettiget å ha tatt opphold på anleggsvei under opparbeidelse fram til Altaelva sammen med en rekke andre demonstranter og tross oppfordring fra politiet å ha nektet å fjerne seg fra området, men forblitt på stedet slik at vegarbeidet ble forhindret, eller å ha medvirket hertil.» Reaksjonen var satt til en bot på kr. 3.000, subsidiært fengsel i 20 dager. Den 4. februar 1981 utferdiget Vestfinnmark politikammer på ny forelegg mot A. Foreleggets post I gjaldt overtredelse av straffelovens §353 Side:1163 «ved den 4.2.1981 sammen med en rekke andre demonstranter å ha begitt seg nærmere anleggsveien Stilla-Jotka i Alta enn 300 m, til tross for at dette var forbudt av politimesteren i Vest-Finnmark ved kunngjøring av 13. januar 1981, eller medvirket hertil,» og foreleggets post II gjaldt straffelovens §329 første ledd «ved til tid og sted som nevnt under post I sammen med en rekke andre demonstranter å ha nektet å fjerne seg fra området etter at politiet hadde pålagt den dette, eller medvirket hertil,» Reaksjonen var denne gang satt til bot stor kr. 6.000, subsidiært fengsel i 30 dager. Videre omfattet dette forelegg inndragning etter straffelovens §35 annet ledd av et par ski med staver. Begge forelegg ble nektet vedtatt, og sakene ble derpå fremmet for Alta herredsrett til pådømmelse i samsvar med straffeprosesslovens §377 fjerde ledd. Herredsrettens dom av 5. juni 1981, som også omfattet fire andre tiltalte, har for A's vedkommende denne domsslutning: «A dømmes for overtredelse av straffelovens §329 første ledd og §353 - og sammenholdt med straffelovens §63 annet ledd - til en bot stor kr. 6.000,- - sekstusenkroner - subsidiært 35 - trettifem - dagers fengsel - samt til å erstatte det offentlige sakens omkostninger med kr. 500,- - femhundre - kroner. Hun dømmes til å tåle inndragning- straffelovens §35 annet ledd av et par ski med staver.» Jeg nevner at det i domsslutningen skulle ha vært vist til straffelovens §63 første - ikke annet - ledd. Det nærmere saksforhold og domfeltes personlige forhold fremgår av domsgrunnene. Domfelte har anket over herredsrettens lovanvendelse og straffutmåling. Hun har i ankeerklæringen blant annet gjort gjeldende at så lenge spørsmålet om eiendomsretten til de områder som er betegnet som «Statens umatrikulerte grunn» ikke er nærmere avklart «kan jeg ikke godta en slik bruk av norske lover som vi har sett i Altasaken. Som norsk statsborger kan jeg ikke være med på denne videreføring av norsk kolonisasjonspolitikk overfor det samiske folk. Jeg erkjenner derfor ikke å ha gjort noe ulovlig ved å nekte å etterkomme de påbud som ble gitt av det norske politi». Jeg finner at anken må forkastes. Det er helt på det rene at anleggsområdet i Alta er undergitt norsk jurisdiksjon og norsk straffelov. Dette er også lagt til grunn i en rekke andre saker som gjelder Altademonstranter, og som allerede er pådømt av Høyesterett. Dette samme syn har for øvrig Høyesterett gjennom årenes løp også ellers bygd på når det gjelder statens umatrikulerte grunn i Finnmark. Side:1164 Domfeltes anke over herredsrettens lovanvendelse fører således ikke frem. Med hensyn til straffutmålingen har domfelte anført at hun «aldri vil være istand til å betale en bot av denne størrelse». Ifølge herredsrettens dom er hun student med bopel i Århus. I ankeerklæringen oppgir hun Masi som sin adresse, og det er for Høyesterett opplyst at hun nå oppholder seg der. Høyesterett har i den senere tid tatt stilling til straffutmålingsanker over flere dommer som gjelder overtredelser av straffelovens §329 og §353 i forbindelse med aksjoner rettet mot anleggsvirksomheten i Alta-området. Jeg viser særlig til kjennelse inntatt i [[Rt-1981-887]] og dom av 28. august 1981, l.nr. 94 B/1981.1) Jeg legger til grunn de straffutmålingsbetraktninger som disse avgjørelser bygger på. Selv om domfelte som student ikke har midler til å betale boten - slik hun hevder - må jeg legge til grunn at hun er i stand til og har rimelig mulighet for å ta seg arbeid og tjene penger slik at boten vil kunne betales. Jeg finner etter dette ikke tilstrekkelig grunnlag for å endre herredsrettens straffutmåling. Jeg stemmer for denne kjennelse: Anken forkastes. Kst. dommer Rynning: Jeg er enig med førstvoterende. Dommerne Endresen, Tønseth og justitiarius Ryssdal: Likeså. Av herredsrettens dom (hjelpedommer Håvard Nesheim med domsmenn): - - - A er født xx.xx.1960 i X, bopel nå Århus i Danmark. Hun er student. Nøtterøy likningskontor har meddelt at hun for 1979 er liknet i skatteklasse 1. - formue 0 og inntekt kr. 9.700,-. Hun er ikke tidligere straffet eller bøtelagt. Retten finner godtgjort i saken. Den 6.1.1981 utferdiget Politimesteren i Vestfinnmark et forbud mot teltslaging m.v. i en avstand av 500 meter på hver side av den planlagte anleggsvei i Stilla i Alta. Dette forbud var kunngjort og alminnelig kjent. Den 12.1.1981 utferdiget Politimesteren i Vestfinnmark en sålydende kunngjøring såvel på norsk som på samisk - og denne kunngjøring ble innrykket i pressen i begge målformer og ble ennvidere kunngjort over radio: «For å sikre gjennomføringen av den planlagte og vedtatte utbygging av Alta-Kautokeinovassdraget bestemmer Politimesteren i Vestfinnmark at det fra onsdag 14. januar 1981 er forbudt for almenheten uten politiets tillatelse å ferdes i området fra skiferfeltene i Stilla langs traseen for anleggsvegen til Jotka og i en avstand av 300 meter på begge sider av denne. Side:1165 Overtredelse av forbudet er straffbart i medhold av straffeloven av 22. mai 1902 §353.» På morgenen den 14.1.1981 ca. kl. 03.00 var det samlet ca. 500 personer i det område i Stilla ovennevnte kunngjøringer gjaldt. Senere på dagen var det ytterligere et antall personer som tok seg fram til området. Samlet var det noe henimot 600 personer som ble transportert vekk fra området i løpet av dagen. Politimester Henriksen gikk kl. 08.47 frem til det såkalte null-punkt i Stilla og plasserte seg der på en liten høyde og ga ved hjelp av forsterker - megafon - følgende melding som også ble oversatt til samisk av tolk. «Jeg anmoder dere innstendig om å fjerne dere fra anleggstraseen samt hele det område som ifølge politiets bestemmelser gjengitt i lokalpressen er belagt med restriksjoner. Dette er ikke bare en innstending anmodning. Det er også et pålegg om å fjerne seg. Nektelse av å etterkomme pålegget er straffbart, og det vil i så fall bli reagert strafferettslig mot overtredelsen. Dere får 2 minutter på dere til å følge pålegget og frivillig fjerne dere slik at lovlig virksomhet kan fortsette.» De tiltalte A, B, C og D var av den store persongruppe som ikke etterkom pålegget, men forble på stedet og i løpet av dagen ble båret til politiets biler, kjørt ned til Alta og fremstillet der på mottakersteder hvor de forelegg ble utstedt som sakene gjelder. Det er godtgjort ved bevisføring i saken hvordan bæringen og transporten fra stedet skjedde og hvordan omliggende terreng ble avsperret og beskyttet mot ytterligere inntrengen etter at politiets aksjon tok til - slik at det er utelukket at noen person som ble transportert og fremstillet for bøtelegging kunne bli samlet opp fra - eller komme fra noe annet sted - enn fra det område i Stilla som var belagt med restriksjoner og hvor det ovennevnte varsel om å fjerne seg ble gitt på stedet. Det er helt på det rene at det varsel som ble gitt på stedet morgenen den 14.1.1981 var ventet og vel kjent blant den gruppe i Stilla som hadde samlet seg der med det formål å sperre vegtraseen med sitt nærvær samt motsette seg eventuelle aksjoner fra politiets side for å rydde vegtraseen. Den såkalte første «Stilla-aksjon» i 1979 var meget vel kjent. Det er også helt på det rene at det i januar 1981 i den gruppe som var forsamlet i Stilla ble gitt orientering om og direktiver for hvordan de enkelte skulle forholde seg når den ventede aksjon fra politiets side ble satt iverk. Aksjonen fra politiets side tok lang tid. Bortbæringen tok til ca. kl. 10.00 den 14.1.1981 og varte hele dagen. Det er overhodet ikke tvilsomt at de fire ovennevnte tiltalte vedkm. forhold den 14.1.1981 var orientert om og fullt ut klar over hva som nok ville komme til å skje - at de kjente til de oppholds- og ferdselsforbud som var utstedt - og at de også var klare over det pålegg som på stedet var gitt om å fjerne seg fra området. De tiltalte var av den store persongruppe som var på stedet med det planlagte formål å motsette seg ethvert pålegg om å begi seg bort og ved sin motstand på stedet bidra til å gi sperringene og hindringene så stor tyngde og så stort omfang som mulig. Samtlige de fire ovennevnte tiltalte vedkm. forhold den 14.1.1981 har gjort seg skyldige i en planmessig og bevisst overtredelse av straffelovens §329 første ledd. Retten finner godtgjort at politiet ved de gitte forbud og påbud den 6.1, 12.1 og 14.1.1981 utførte sine tjenesteplikter i henhold til vedtak av Storting og Regjering. Og det dreier seg ikke bare om de nevnte organers behandling av det bakenforliggende forhold - spørsmål om regulering av og utbygging av Side:1166 Altaelva, men også om Stortingets behandling av spørsmålet om ekstra bevilgninger til dekning av antatte utgifter med å gjennomføre ro og orden i området og gjennomføring av vedtak truffet av Storting og Regjering. Politiet hadde tjenesteplikt til å forholde seg som det ble gjort. Og politiet hadde på foreliggende grunnlag rimelig og fornuftig grunn til å handle slik det ble gjort. Og retten finner godtgjort at det i situasjonen og de beslutninger som lå forut for politiets tiltak ikke er noen forhold som kan begrunne nødverge, nødrett, selvtekt eller «sivil ulydighet» fra noen av de tiltaltes side. - - - A har foruten å ha deltatt i ovenfor omtalte forhold den 14.1.1981 også deltatt i en organisert fremmarsj gjennom terrenget til de forbudte områder i Stilla den 4.2.1981. Det vises til gjengivelse foran av hennes påtegning dat. 18. mars 1981 hvor hun godtar den faktiske beskrivelse. Det er også ved bevisføring i saken godtgjort hvilke varsler ble gitt på stedet til personer som den 4.2.1981 hadde tatt seg frem gjennom terrenget på ski og pånytt besatt punkter på anleggsvegen i Stilla. Det er også godtgjort at kun personer som ble pågrepet på de forbudte områder i Stilla ble transportert ned til Alta og der fremstillet for bøtelegging. Politiet hadde berettiget og fornuftig grunn til å utstede de nevnte forbud og hadde som tjenesteplikt å gi pålegg på stedet om å fjerne seg, hvilket tiltalte ikke har etterkommet. Hennes forhold er straffbart som overtredelse av straffelovens §329 første ledd og §353. - - - Ved straffutmålingen bemerkes at retten finner at det ikke kan være tilstrekkelig å anvende noen form for symbolsk bot for å markere et straffbart forhold. De straffbare forhold består for alle de tiltalte i saken i å ha deltatt i meget omfattende og vel organiserte demonstrasjoner gående ut på planmessig å motsette seg beslutninger av Storting og Regjering og ved sin aksjon gjøre det så vanskelig, tidkrevende og kostbart som mulig å fremme lovlige vedtak. Formålet har vært å påføre de lovlige myndigheter så stor belastning som mulig i forhold til såvel beslutningsprosesser som administrasjon av og gjennomføring av myndigheters vurderinger og vedtak. Alle de tiltalte i saken er kommet tilreisende langveis fra for å bidra til å gi en planlagt aksjon så stor tyngde og så stort omfang som mulig. Når det gjelder A legges meget vesentlig vekt på at hun pånytt etter å ha vært pågrepet og transportert ut av området en gang - pånytt har deltatt i en besettelse av de forbudte områder. Retten finner dog å kunne fastsette en bot som ligger under påstanden i saken. Det legges vekt på opplysninger om personlige forhold så langt opplysninger om stilling - arbeide og utdannelse viser dette. - - - [[Kategori:Høyesterett]]
Lagre siden Forhåndsvisning Vis endringer Avbryt
