Du har ikke tillatelse til å redigere denne siden av følgende grunner:
For å endre denne siden, vennligst svar på spørsmålet som vises under (mer informasjon):
Hva blir 10 + 5
Fritekst:
Dommer Christiansen: Oslo byrett avsa 31. mars 1982 dom med denne domsslutning. «A født xx.xx.1956 dømmes for overtredelse av straffeloven §127 samt løsgjengerloven §17, jfr. straffeloven §63 annet ledd til en straff av fengsel i 30 - tretti - dager som i medhold av straffeloven §52 følgende gjøres betinget med 2 - to - års prøvetid. I tillegg dømmes han til å betale en ubetinget bot til statskassen på kr. 1000,- - ettusenkroner -. Dersom boten ikke betales dømmes han til å sone 10 - ti - dager i fengsel.» Saksforholdet og domfeltes personlige forhold fremgår av domsgrunnene. Statsadvokatene i Eidsivating har påanket straffutmålingen. Det hevdes at straffen burde vært gjort ubetinget. Forsvareren for Høyesterett har i anledning av anken prinsipalt gjort gjeldende at det er feil lovanvendelse når domfelte er dømt for overtredelse av straffeloven §127. Etter hans mening skulle forholdet vært henført under straffeloven §326 første ledd nr. 2, og saken avgjort med en bot. Subsidiært har han anført at domsgrunnene er mangelfulle når det gjelder vilkårene for straff etter straffeloven §127. Byretten har etter forsvarerens mening hovedsaklig bare referert domfeltes forklaring, og denne gir ikke dekning for å fastslå at han ved vold hindret eller søkte å hindre en tjenestehandling, og at han derved handlet forsettlig. Jeg kan ikke se at domfeltes angrep på lovanvendelsen og domsgrunnene kan føre frem. Etter byrettens fyldige gjengivelse av domfeltes forklaring er det ikke tvilsomt at den politibetjent han sparket var i arbeid med å gjenopprette lov og orden. At domfelte med sparket ved vold hindret politibetjenten i hennes arbeid, er åpenbart, og det kan heller ikke være tvil om at domfelte var klar over dette. At det ifølge domfeltes forklaring ikke også var hans hensikt å hindre politiet i dets arbeid, kan ikke medføre at domsgrunnene blir mangelfulle. Jeg tilføyer at domfelte - som møtte med forsvarer - erkjente seg skyldig etter tiltalen. Når det gjelder påtalemyndighetens anke, finner jeg at denne bør tas til følge. Jeg kan ikke tiltre byrettens bemerkning om at domfelte ikke direkte deltok i opptøyene i Oslo sentrum natt til 1. mai 1981. I den spente situasjonen som forelå, kunne hans provokasjoner mot politiet lett hatt smitteeffekt og skapt farlige episoder. Som anført i blant annet dommen i [[Rt-1982-39]] må hensynet til den alminnelige lovlydighet tillegges særlig vekt for å motvirke lignende forgåelser. Jeg finner etter dette at straffen bør gjøres ubetinget. De opplysninger som er gitt om domfeltes psykiske tilstand og arbeidssituasjon, kan jeg ikke se er forhold som kan begrunne en betinget reaksjon slik som antatt av byretten. Den psykiatriske behandling som byretten har vist til, ligger således 2 §3 år tilbake i tiden. At den utviste vold ikke var grov og at saken nå er blitt noe gammel, er etter min mening heller ikke tilstrekkelig til å opprettholde byrettens dom. Jeg antar at straffen passende kan settes til fengsel i 22 dager. Når fengselsstraffen blir ubetinget, faller boten bort. Jeg stemmer for denne dom: I byrettens dom gjøres disse endringer: 1. Straffen settes til ubetinget fengsel i 22 - tjueto - dager. 2. Boten faller bort. Dommer Endresen: Jeg er enig med førstvoterende. Dommerne Holmøy, Sandene og Blom: Likeså. Av byrettens dom (byrettsdommer Gunnar Knoph med domsmenn): A, født xx.xx.1956. - - -. Intet fast arbeid, f.t. støttekontakt. Ikke fast inntekt, ingen formue. Ugift, ingen forsørgelsesbyrde. Ikke tidligere straffedømt eller bøtlagt. Etter tiltalebeslutning utferdiget av Statsadvokatene i Eidsivating den 15. juni 1981 er han satt under tiltale ved Oslo byrett til fellelse etter I. Straffeloven §127 - - - ved fredag 1. mai 1981 ca kl. 00.10 i krysset Fredriksgate/Karl Johansgate i Oslo, under politiets arbeid ved å gjenopprette ro og orden etter at det hadde brutt ut omfattende uroligheter i sentrum, å ha sparket politibetjent Bente Hauger, i ryggen. II. Løsgjengerloven §17 - - - ved på sted og tid som foran nevnt i beruset tilstand å ha forholdt seg som under post I beskrevet samt for øvrig å ha syklet frem og tilbake rundt politiets formasjoner så vidt nær opptil den enkelte tjenstemann slik at han representerte et klart uromoment og en forstyrrelse av tjenesten. - - - Tiltalte forklarte at han kvelden før 1. mai hadde vært på fest og nydt adskillig alkohol. Han var blitt beruset og uvenner med sin forlovede, han forlot derfor selskapet, grep sykkelen sin og satte kurs mot Oslo sentrum hvor han innfant seg noe over midnattstid. Ved ankomsten til Slottsbakken var tumultene i full gang. Han ble grepet av stemningen og følte seg veldig opphisset av den aggresjon som lå i luften. Ved Slottsbakken og Fredriksgt. hadde politiet dannet 2 sperringer, en med front mot urostifterne på Nisseberget en annen sperring mot Fredriksgate for å dekke ryggen til den første sperringen. I den åpning som således ble dannet mellom sperringene syklet han opp og ned en rekke ganger. Folkemengden applauderte ham livlig og han ble mer og mer pågående i sine forsøk på å irritere politiet. På en av sine turer ned Slottsbakken syklet han forbi politibetjent Bente Hauger som da sto litt foran politikjeden og med ryggen mot ham. Rent spontant løftet han det høyre benet fra pedalen og ga politikvinnen et spark i baken. Med dette sparket mistet han balansen og seilte ut i gaten i retning folkemengden. Derfra løp det noen ut fra folkemengden og bragte tiltalte i sikkerhet før politiet rakk å pågripe ham. Etter at han hadde skjult seg i mengden en stund fikk han igjen tak i sykkelen sin og begynte å gjøre nye runder. Denne gang i en noe større avstand fra politiet. Politiet hadde ordre om ikke å anholde noen inne i folkemassen, men en politibetjent passet på et øyeblikk hvor tiltalte kom temmelig nær politikjeden igjen, gjorde et tigersprang, grep tiltalte og fjernet ham under et regn av sten og flasker. Om sin opptreden forklarer tiltalte at han ikke gikk ned i sentrum for å bråke, men at han ble så grepet av stemningen at han handlet uoverveiet, når han sparket Bente Hauger bakfra skyldes det ikke at han hadde noe imot politiet eller ville hindre politiet i deres arbeide, men utelukkende det forhold at damen sto så lagelig til. Retten finner det bevist at tiltalte har forholdt seg som beskrevet i tiltalen. Tiltalte har 1. mai 1981 ved vold hindret en offentlig tjenestemann i å foreta en pliktmessig tjenestehandling, forholdet rammes av straffeloven §127, videre har tiltalte ved samme anledning, i beruset tilstand, forstyrret den alminnelige fred og orden, forholdet rammes av løsgjengerloven §17. Han har opptrådt forsettlig og må dømmes for overtredelser av de nevnte bestemmelser. Straffeloven §63 annet ledd blir bragt i anvendelse. Når det gjelder straffutmålingen er det for det første grunn til å fremheve at rettsordenen i sin alminnelighet må se meget alvorlig på opptøyer av den art som fant sted natt til 1. mai 1981. Enhver som forsøker å hindre politiet under slike omstendigheter i å opprettholde ro og orden, må være forberedt på å bli straffet strengt. Om tiltaltes opptreden er det imidlertid å anføre at han ikke direkte deltok i opptøyene og at hans handling mer bar preg av klovneri enn aggressivitet. Men det forhold at tiltalte ikke var av de verste er ikke i seg selv tilstrekkelig unnskyldende til på noen måte å frita ham for en alvorlig reaksjon. Almenne hensyn krever at slike handlinger blir belønnet med fengselsstraff, som i dette tilfelle passende finnes å kunne settes til 30 dager. Tiltalte har imidlertid en utpreget nervøs legning, han har lett for å bli deprimert og har gjennom flere måneder vært til behandling hos psykiater. Han er uten fast arbeide og lever tilsynelatende fra hånd til munn. I denne noe spesielle situasjon finner retten at straffen kan gjøres betinget med en prøvetid på 2 år. I tillegg bør han betale en bot til statskassen på kr. 1000,-, subsidiært 10 dager fengsel. Retten har ikke funnet at han har økonomi til å betale saksomkostninger. Dommen er enstemmig. - - - [[Kategori:Høyesterett]]
Lagre siden Forhåndsvisning Vis endringer Avbryt
