Rediger Høyesterett: Rt-1984-1128

Fritekst:

Dommer Holmøy: Eidsvoll herredsrett avsa 5. april 1984 dom med slik domsslutning: «A, født xx.xx.1944, dømmes for overtredelse av den militære straffelovs §34 annet ledd, annet straffalternativ, jfr. første ledd til en straff av fengsel i 30 - tredve - dager som gjøres betinget med en prøvetid på 2 - to - år, jfr. straffeloven §52-54. I tillegg idømmes han en ubetinget bot på kr. 3500 - tretusenfemhundrekroner - eller, hvis boten ikke betales fengsel i 20 - tjue - dager. A dømmes til innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av dommen å erstatte det offentlige sakens omkostninger med kr. 500,- - femhundrekroner -.» Om saksforholdet og domfeltes personlige forhold vises til domsgrunnene. Statsadvokatene i Eidsivating har anket over straffutmålingen. Det gjøres gjeldende at det skulle vært idømt ubetinget fengsel. Forsvareren for Høyesterett har utenom anken gjort gjeldende at dommen må oppheves på grunn av mangelfulle domsgrunner. Det hevdes at herredsretten ved vurderingen av om det forelå nødrett, skulle tatt stilling til om det ville vært mulig for domfelte å skaffe tilfredsstillende hjelp til stell og trening m.v. av travhestene i den tid repetisjonsøvelsen varte. Herredsretten skulle også ha vurdert domfeltes anførsel om at hele hans næringsvirksomhet ville blitt truet dersom han hadde møtt til repetisjonsøvelse. Jeg er enig med forsvareren i at domsgrunnene ikke er tilfredsstillende for så vidt angår vurderingen av om domfelte var i en nødrettssituasjon. Virkningen av den saksbehandlingsfeil som for så vidt foreligger, må vurderes etter straffeprosessloven §392 annet ledd. Etter denne bestemmelse er det et vilkår for å oppheve dommen at dens riktighet fremstiller seg som tvilsom. Etter saksforholdet i denne sak kan det etter min mening ikke være tvilsomt at domfelte ikke var i en nødrettssituasjon. Det grunnlag som påberopes for at det forelå nødrett, er at det ikke var mulig å skaffe kvalifisert hjelp til stell og trening m.v. av de 15 til 20 travhester som domfelte hadde ansvaret for. Det fremgår av herredsrettens domsgrunner at domfelte ikke hadde gjort noe forsøk på å skaffe hjelp i den tid repetisjonsøvelsen varte, idet han anså det som nytteløst å få tak i kvalifisert hjelp. Det er opplyst at domfelte driver sin virksomhet i X. Jeg finner det usannsynlig at det på den tid domfelte hadde til rådighet etter at han hadde mottatt innkallelsen til repetisjonsøvelse - ca fire måneder - skulle være umulig å skaffe tilstrekkelig hjelp. Jeg sikter da til hjelp som ville avverget reell nødrettssituasjon. Domfelte må også ha forstått at slik hjelp kunne skaffes. Vilkårene for frifinnelse på grunnlag av nødrett er da ikke til stede. Under henvisning til domfeltes anførsler vil jeg tilføye at det ved vurderingen av nødrettsspørsmålet ikke kan legges vekt på domfeltes egen vurdering av mulighetene for å skaffe hjelp som han fant tilstrekkelig kvalifisert. Avtjening av militærtjeneste kan ofte innebære store problemer for de tjenestepliktige, også for deres næringsvirksomhet. For så vidt man i rettspraksis har akseptert at det på grunn av slike problemer oppstår en frifinnende nødrettssituasjon, har det vært tale om vesentlig større og mer akutte problemer enn i denne sak. Påtalemyndighetens anke over straffutmålingen bør etter min mening tas til følge. Domfeltes opptreden i denne sak innebærer en klar neglisjering av militær tjenesteplikt. Han har ikke engang villet søke om utsettelse, og ikke gjort noe for å skaffe hjelp i den tid tjenesten varte. Saksforholdet er etter min mening annerledes enn i dommen i [[Rt-1984-665]]. Jeg mener at det i denne sak må reageres med ubetinget fengsel i samsvar med vanlig praksis i slike saker. Jeg finner at straffen bør settes til ubetinget fengsel i 21 dager. Jeg stemmer for denne Dom: I herredsrettens dom gjøres den endring at straffen settes til ubetinget fengsel i 21 - tjueen - dager. Dommer Løchen: Jeg er enig med førstvoterende. Langvand, Hellesylt og Blom: Likeså. Av herredsrettens dom (dommerfullmektig Trond Christoffersen med domsmenn): Tiltalte A er født xx.xx.1944. Hans bopel er X. Av yrke er han hestetrener med en årlig inntekt varierende fra 100-150000,- kroner. A er ugift og har ingen forsørgelsesbyrde. Han er ikke tidligere straffedømt. Ved beslutning av statsadvokatene i Eidsivating er han den 21. februar 1984 satt under tiltale for fellelse etter militær straffelov §34 annet ledd, annet straffalternativ, jfr. første ledd, - - - ved at han til tross for lovlig innkalling, uten tillatelse eller annen gyldig grunn unnlot å møte til 18 dagers repetisjonsøvelse ved Den våpentekniske bataljon med fremmøte på Hauerseter, Ullensaker, den 10. oktober 1983, og heller ikke møtte innen 7 dager. - - - Tiltalte påberoper seg nødrett for ikke å ha møtt til den aktuelle repetisjonsøvelsen. Han forklarer at han driver selvstendig virksomhet som hestetrener og har fra 15 til 20 hester oppstallet. Noen av hestene er hans egne mens flertallet av hestene har andre eiere. A har ingen andre ansatte i sin virksomhet, men får ved enkelte anledninger hjelp fra skoleelever. Disse skoleelevene kan imidlertid ikke overta ansvaret for hestene over noen periode da hestene krever særlig kyndig stell og trening. Trenerens arbeid består videre i å melde hestene på de aktuelle løp, bringe hestene til løpet og klargjøre de til konkurransen. Av tidligere erfaring vet tiltalte at det er umulig å få tak i kvalifisert vikar til disse oppgavene. Dersom A overlot hestene til en ikke kvalifisert vikar ville dette bl.a. kunne medføre at de nødvendige forberedelser til konkurransen ikke ble tilfredsstillende utført og dermed at hestenes prestasjoner blir dårligere enn normalt. Tiltalte viser også til at dersom hestene ikke får tilfredsstillende stell og trening i en periode tar det tid å bygge hestene opp igjen. Dersom A overlater hestene til ukyndig trener vil dette medføre at hestenes eiere finner andre trenere til hestene sine. Etter tiltaltes vurdering ville derfor hele hans næringsgrunnlag bli truet dersom han møtte opp til repetisjonsøvelsen. Retten legger etter dette til grunn at tiltalte var lovlig innkalt til repetisjonsøvelse i tidsrommet 10. til 28. oktober 1983 og at han unnlot å møte opp til denne øvelsen. De objektive vilkår for domfellelse etter tiltalebeslutningen er derfor tilstede. Det er videre på det rene at tiltalte var klar over innkallingen og plikten til å møte. Tilbake står derfor om spørsmålet må frifinnes fordi han befant seg i en nødrettssituasjon. For vurderingen av om tiltalte befant seg i en nødrettssituasjon kan man ikke bare se på tiden umiddelbart forut for repetisjonsøvelsen, men man må gå tilbake til tidspunktet for innkalling til øvelsen. At tiltalte på det tidspunkt øvelsen begynte ikke kunne forlate hestene er derfor ikke alene grunnlag for å frifinne p.g.a. nødrett. Det må i tillegg kreves at tiltalte i tidsrommet etter innkallingen har tatt de nødvendige skritt for eventuelt å løse de problemer repetisjonsøvelsen ville medføre for hans arbeid. Innkalling til repetisjonsøvelse vil lett kunne skape betydelige problemer for den vernepliktige. De hensyn verneplikten hviler på må imidlertid medføre at den vernepliktige prioriterer tjenesten og legger betydelig arbeid i å løse sine sivile plikter i tjenesteperioden. Selv om tiltalte i det foreliggende tilfelle av erfaring visste at det var vanskelig eller umulig å skaffe kvalifisert vikar kunne han derfor ikke slå seg til ro med dette uten verken å søke etter vikar - for eksempel i det travermiljøet han nødvendigvis må vanke - eller å kontakte de militære myndigheter. Den tjenestepliktige må med andre ord forsøke å avverge den fare som kan oppstå ved at han møter til repetisjonsøvelse jfr. straffeloven §47. At tiltalte antar at faren ikke kan avverges, er ikke tilstrekkelig hvor tiltalte i lengre tid har hatt kjennskap til de problemer som vil kunne oppstå. Tiltalte blir derfor å domfelle i samsvar med tiltalebeslutningen. - - - [[Kategori:Høyesterett]]

Lagre siden Forhåndsvisning Vis endringer Avbryt