Rediger Høyesterett: Rt-1986-756

Fritekst:

Tromsø byrett avsa 3. juni 1985 dom med slik domsslutning: «1. Tromsø kommunes vedtak om å pålegge Lothar Kjær å betale for 11 parkeringsplasser i forbindelse med utbygging av Søndre Tollbugt. 9 kjennes ugyldig. 2. Tromsø kommune dømmes til å betale Lothar Kjær sakens omkostninger med kr. 11000,- - kronerellevetusen 00/100 - inkludert rettens gebyr innen 14 - fjorten - dager fra dommens forkynnelse.» Utskrift av dommen ble sendt partene til forkynnelse 25. juni 1985. Advokat Knut Rye-Holmboe vedtok forkynnelse på vegne av sin part 26. juni 1985. Advokat Ole Gjerdrum var bortreist på ferie, og vedtok forkynnelse første dag etter ferien, 24. juli 1985. Byretten hadde ingen merknad til vedtagelsen av forkynnelsen. Kommuneadvokat Inger Lyng overtok saken på vegne av Tromsø kommune. Hun anket dommen 24. september 1985, to måneder etter at advokat Ole Gjerdrum hadde vedtatt forkynnelse. Byretten tok prejudisielt stilling til ankefristens utløp og la til grunn at anken var for sent fremsatt. Den ankende parts begjæring om oppreisning ble avslått ved Tromsø byretts kjennelse av 13. november 1985. Kjennelsen ble påkjært til Hålogaland lagmannsrett. Lagmannsretten tok ikke stilling til spørsmålet om oppreisning for oversittelse av ankefristen, idet den ga uttrykk for at det var galt av byretten å ta stilling til om anken var fremsatt i rett tid. Det er opp til ankedomstolen å avgjøre om anken er rettidig fremsatt. Ved begrunnet beslutning av 7. mai 1986 kom lagmannsretten til at anken var fremsatt i rett tid. Saksforholdet for øvrig fremgår av de tidligere retters kjennelser. Lothar Kjær har i rett tid påkjært lagmannsrettens beslutning til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Han gjør gjeldende at dommen må anses å ha vært forkynt på et tidligere tidspunkt enn 24. juli 1985. Advokat Gjerdrums kontor var betjent av kontorpersonale og av advokat Gjerdrums fullmektig da domsutskriften kom inn til kontoret. Kommuneadvokaten ble gjort kjent med dommen i begynnelsen av juli idet hun fikk tilsendt en kopi av dommen fra advokat Gjerdrums kontor. Ankefristen må begynne å løpe fra det tidspunkt hun ble gjort kjent med dommen. Det var allerede da klart at hun skulle føre saken for kommunen i en eventuell ankeomgang. Det gjøres subsidiært gjeldende at advokat Gjerdrum burde gitt sin fullmektig instruks om å vedta forkynnelse av dommen. Fullmektigen hadde egen advokatbevilling. Det er lagt ned slik påstand: «1. Anke over Tromsø byretts dom i sak nr. 111/84 A avvises. - - -» Tromsø kommune har tatt til motmæle og inngitt tilsvar. Det gjøres gjeldende at lagmannsrettens rettsanvendelse er riktig. Forkynnelse skjedde da advokat Gjerdrum som Tromsø kommunes prosessfullmektig i saken vedtok forkynnelse av dommen etter tilbakekomst fra sin ferie. Det er på det rene at hans oppdrag ikke var avsluttet før han hadde gjennomgått dommen og avgitt sin vurdering til Tromsø kommune. En slik vurdering fra prosessfullmektigen er helt nødvendig for partens beslutning vedrørende bruk av rettsmidler. Kommuneadvokaten hadde ingen fullmakt fra advokat Gjerdrum til å vedta forkynnelse av byrettens dom på hans vegne. Forkynnelse av dommen kunne bare skje overfor advokat Gjerdrum eller Tromsø kommune v/ordføreren. Det må være uten betydning at advokat Gjerdrums fullmektig hadde egen bevilling. En fullmektigs rett til befatning med prinsipalens saker vil under enhver omstendighet avhenge og begrenses av de fullmakter som prinsipalen har tildelt ham. Fullmektigen skulle slutte 1. september 1985 og var inne i sine to siste arbeidsuker da domsutskriften kom inn til kontoret. På grunn av stor arbeidsbelastning ville det vært urimelig om advokat Gjerdrum skulle pålagt ham å vedta forkynnelse av dommen. Det ville samtidig innebære at han måtte sette seg inn i en sak som fra før var helt ukjent for ham. Det er lagt ned slik påstand: «1. Tromsø kommunes anke anses rettidig innkommet. - - -» , Høyesteretts kjæremålsutvalg finner at kjæremålet må tas til følge. Når forkynnelsen skjer for prosessfullmektigen i medhold av domstolloven §179 første ledd, er utgangspunktet at rettsmiddelfristen løper fra det tidspunkt da postforsendelsen er kommet frem til prosessfullmektigens kontor. Fristen løper da selv om vedtakelsen skjer senere, se kjennelse i [[Rt-1983-1433]] og de avgjørelser det der er vist til. Dersom prosessfullmektigen er fraværende fra sitt kontor på grunn av sykdom eller reise, er det i rettspraksis lagt til grunn at fristen først begynner å løpe fra det tidspunkt prosessfullmektigen har fått eller burde ha fått kjennskap til postforsendelsen, se forannevnte avgjørelse i [[Rt-1983-1433]] og de avgjørelser det i denne forbindelse er vist til i kjennelsen. Byrettens dom ble sendt til forkynnelse for begge prosessfullmektiger 25. juni 1985. Lothar Kjærs prosessfullmektig vedtok forkynnelse den 26. s.m. mens Tromsø kommunes prosessfullmektig, advokat Ole Gjerdrum, på grunn av feriefravær fra sitt kontor, først vedtok forkynnelse den 24. juli - nesten en måned senere. Det er på det rene at dommen kom frem til advokat Gjerdrums kontor den 26. juni. Anke ble uttatt av kommuneadvokaten 24. september 1985, to måneder etter at advokat Gjerdrum hadde vedtatt forkynnelse. I brev av 4. oktober 1985 - gjengitt i byrettens kjennelse - opplyser advokat Gjerdrum at han hadde siste arbeidsdag før ferien 22. juni og at han da ga «som vanlig beskjed til min kontorsekretær som tok ferie 1 uke senere at det ikke skulle vedtas noen forkynnelse». I brevet heter det videre: «Jeg har sett meg nødsaget til å gjennomføre ovennevnte ordning når det gjelder forkynnelse under ferie fordi ferieavviklingen som regel er felles i juli slik at kontoret står ubetjent i minst 14 dager i juli måned slik som i år. Da min fullmektig skulle slutte pr. 1. september d.å. og således hadde stor arbeidsbyrde, fant jeg det ikke riktig å pålegge ham å gjennomgå dommen og saken og innstille på eventuell bruk av rettsmidler overfor kommunen.» Det er på det rene at kommuneadvokaten, som skulle føre saken for kommunen i en eventuell ankeomgang, underhånden mottok en utskrift av dommen fra advokat Gjerdrums kontor i begynnelsen av juli. Kontoret har således vært betjent etter at dommen kom frem. Advokat Gjerdrum var forberedt på at dommen ville bli sendt ham til forkynnelse mens han var fraværende fra kontoret på ferie i 4 uker. Han hadde mulighet for å sørge for enten at advokatfullmektigen vedtok forkynnelse på hans vegne, eller at han ble holdt underrettet om mottakelsen av dommen. Under disse omstendigheter kan reisefraværet ikke gi grunnlag for en forskyvning av utgangspunktet for beregningen av rettsmiddelfristen frem til det tidspunkt da advokaten var tilbake på sitt kontor etter ferien. Dette syn har støtte i de reservasjoner som er tatt i kjennelse av Høyesteretts kjæremålsutvalg i [[Rt-1977-1372]]. Anken er etter dette erklært for sent, og lagmannsrettens beslutning må oppheves. Utvalget bemerker at kommunen hadde søkt om oppreisning for fristforsømmelsen, og byretten hadde avslått søknaden før lagmannsretten avsa sin beslutning om at anken var rettidig. Oppreisningsspørsmålet må derfor nå behandles av lagmannsretten. Kjæremålet har ført frem. Den kjærende part har påstått seg tilkjent saksomkostninger for lagmannsretten og for kjæremålsutvalget med i alt kr. 2540,-, hvorav kr. 2000 gjelder salær. Påstanden tas til følge. Kjennelsen er enstemmig. - - - [[Kategori:Høyesterett]]

Lagre siden Forhåndsvisning Vis endringer Avbryt