Rediger Høyesterett: Rt-1987-1558

Fritekst:

Ved Eidsvating lagmannsretts dom av 31. august 1985 ble A dømt til fengsel i fire år for forbrytelser mot straffeloven §162 første og annet ledd, jfr femte ledd. Hans anke over straffutmålingen ble avvist (nektet fremmet) ved beslutning av Høyesteretts kjæremålsutvalg 10. oktober 1985. Samtidig med ankeerklæringen fremsatte han begjæring til Eidsivating lagmannsrett om gjenopptakelse med hjemmel i straffeprosessloven av 1887 §414 nr 1 og 2. Begjæringen var begrunnet med at hans medtiltalte C hadde forklart seg uriktig, og dette ble søkt dokumentert for så vidt gjaldt tidspunktet for overlevering av et pengebeløp fra As bror B til C. Begjæringen ble forkastet ved lagmannsrettens kjennelse av 11. april 1986. Etter kjæremål til Høyesteretts kjæremålsutvalg ble lagmannsrettens kjennelse stadfestet ved utvalgets kjennelse av 6. november 1986. 24. februar 1987 fremsatte A ny begjæring til Eidsivating lagmannsrett om gjenopptakelse i medhold av straffeprosessloven av 1981 §391 nr 3. Samtidig begjærte han i medhold av straffeprosessloven §397 annet ledd rettslig avhør av C. Før lagmannsretten tok stilling til gjenopptakelsesbegjæringen, fremsatte han under henvisning til at han var innkalt til soning 5. august 1987, i brev av 4. august 1987 begjæring om kjennelse for soningsutsettelse, jfr straffeprosessloven §452 annet ledd. Eidsivating lagmannsrett avsa 16. oktober 1987 kjennelse med slik slutning: "Begjæringen om gjenopptagelse forkastes." Det fremgår av kjennelsen at lagmannsretten ikke har funnet grunn til å foranledige nytt avhør av C, og heller ikke til å beslutte ytterligere utsettelse med soningen. Saksforholdet og den nærmere begrunnelse for gjenopptakelsesbegjæringen fremgår av lagmannsrettens dom og kjennelser. A har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Gjenpart av kjæremålserklæringen ble sendt direkte til utvalget med begjæring om kjennelse i medhold av straffeprosessloven §452 annet ledd om utsettelse av soningen, idet domfelte var innkalt til soning 2. november 1987. Kjæremålsutvalget avsa 28. oktober 1987 kjennelse med slik slutning: "I medhold av straffeprosessloven §452 annet ledd utsettes fullbyrdelsen av straffen inntil videre." I sitt kjæremål om gjenopptakelseskjennelse har A vist til at C 3. august 1987 har avgitt en erklæring med slik ordlyd: "I am writing this letter to you, concerning the case of me and A, in 1984. I want if possible, the police can come to me, for me to give a new statement concerning the truth of the matter. Because Sering has been unlawfully judged base on my statement, which I was put under pressure to give. So I will now appreciate it very much if you can come with my lawyer, for me to give a new statement about the case against him. But all the same to give a new statement, I will like to have my lawyer present. Until I speak to you soon, I remain your sincerely C." A anfører at denne erklæring innebærer at påtalemyndighetens eneste vitne erklærer at han har avgitt falsk forklaring, og at domfelte er uriktig dømt på grunnlag av denne falske forklaring. Det er da uforståelig at lagmannsretten i sin kjennelse har funnet erklæringen "...åpenbart betydningsløs som grunnlag for gjenopptagelse av saken". Dette er begrunnet med bl.a. en henvisning til kjæremålsutvalgets kjennelse i den forrige gjenopptakelsessaken, hvor det la til grunn at fremlagte beviser for at C hadde forklart seg uriktig om et konkret punkt av mindre betydning, ikke kunne gi grunnlag for gjenopptakelse etter straffeprosessloven av 1887. A har nedlagt slik påstand: "Saken gjenopptas." Påtalemyndigheten er kjent med kjæremålet. Høyesteretts kjæremålsutvalg er enstemmig kommet til at lagmannsrettens kjennelse må opheves. Etter opplysningene i saken må det legges til grunn at forklaringen fra C har hatt vesentlig betydning for bevisbedømmelsen m.h.t hvilke kvanta heroin A har hatt befatning med. Så sentral som Cs forklaring synes å ha vært, finner utvalget at det var en saksbehandlingsfeil av lagmannsretten ikke å sørge for et nytt avhør av ham. Man burde gjennom avhør forsøkt å klarlegge bevisverdien av hans utsagn om at han tidligere hadde forklart seg uriktig om As rolle. Selv om utvalget har full kompetanse i gjenopptakelsessaken, har utvalget funnet det riktig å oppheve lagmannsrettens kjennelse slik at saken der kan bli undergitt en tilfredsstillende behandling, jfr utvalgets kjennelse i lnr 482/1985 hvor en tilsvarende saksbehandlingsfeil ble tillagt den virkning at lagmannsrettens kjennelse ble opphevet. Som begrunnelse for ikke å foranledige nytt avhør av C, har lagmannsretten angitt at den "etter omstendighetene" ikke fant grunn til dette. Det er imidlertid nærliggende å se dette standpunktet fra lagmannsrettens side på bakgrunn av den vekt lagmannsretten la på en uttalelse fra Høyesteretts kjæremålsutvalg i den forrige gjenopptakelsessak. Det ble der uttalt at utvalget fant det uantagelig at Cs uriktige forklaring kunne ha bevirket anvendelsen av en for streng straffebestemmelse eller en for streng straff. Men det utvalget uttalte seg om i kjennelsen av 6. november 1986 var en uriktig forklaring om noe som ble oppfattet som en detalj eller et bimoment. Nå er situasjonen den at C har gått bort fra sin forklaring om As straffeskyld. Det er i forhold til denne nye opplysning fra Cs side at behovet for å få en ny forklaring av ham må vurderes. Utvalget finner grunn til å understreke at lagmannsretten nå må avslutte behandlingen av denne saken innen rimelig tid. Begjæringen om gjenopptakelse er datert 24. februar 1987. Lagmannsretten avsa sin kjennelse 10. oktober 1987. Ved kjennelse av Høyesteretts kjæremålsutvalg 28. oktober 1987 ble det bestemt at fullbyrdelsen av straffen for A skulle utsettes, jfr straffeprosessloven §452 annet ledd. Utvalget finner at bestemmelsen om utsettelse må gjelde til lagmannsretten har behandlet og avgjort gjenopptakelsesbegjæringen på nytt. Eventuell avgjørelse om fortsatt utsettelse må da i tilfelle treffes av lagmannsretten. Slutning : 1. Lagmannsrettens kjennelse av 16. oktober 1987 oppheves. 2. I medhold av straffeprosessloven §452 annet ledd utsettes fullbyrdelsen av straffen til lagmannsretten har truffet ny avgjørelse av om saken skal gjenopptas. ....... Riktig utskrift: [[Kategori:Høyesterett]]

Lagre siden Forhåndsvisning Vis endringer Avbryt