Du har ikke tillatelse til å redigere denne siden av følgende grunner:
For å endre denne siden, vennligst svar på spørsmålet som vises under (mer informasjon):
Hva heter hovedstaden i Norge
Fritekst:
I forbindelse med mistanke om promillekjøring beslagla Troms politikammer den 22. november 1986 førerkortet til A. A samtykket ikke i beslaget, og Troms politikammer begjærte den 19. desember 1986 Senja forhørsretts kjennelse for at førerkortet kunne holdes beslaglagt inntil saken var rettskraftig avgjort. Senja forhørsrett avsa den 5. januar 1987 kjennelse med slik slutning: "Førerkortet tilhørende B, født xx.xx.1934, kan holdes beslaglagt inntil saken mot ham er endelig avgjort". Navnet B er her feilskrift for A. A erklærte på stedet at han anket kjennelsen. Det bemerkes i denne forbindelse at det korrekte rettsmiddel er kjæremål, men A's muntlige "anke" er ved den senere behandling ansett som kjæremål. Advokat Dagfinn Strønstad innga på A's vegne kjæremål til Hålogaland lagmannsrett. Kjæremålet er datert 19. januar 1987 og innkom til forhørsretten den 20. januar. I og med at A allerede tidligere hadde påkjært kjennelsen, må kjæremålet av 19. januar 1987 anses som en nærmere begrunnelse for det tidligere kjæremålet. Hålogaland lagmannsrett forkastet ved kjennelse 27. januar 1987 A's kjæremål på grunnlag av kjæremålet av 5. januar 1987. Advokat Strønstads begrunnelse for kjæremålet, datert 19. januar 1987, var da ikke innkommet til lagmannsretten. Kjennelsen ble forkynt for A den 25. februar 1987. A har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg og gjort gjeldende at lagmannsrettens avgjørelse må oppheves på grunn av saksbehandlingsfeil i det lagmannsretten ikke var kjent med advokat Strønstads kjæremål av 19. januar 1987 da den fattet sin avgjørelse. Videre anføres det at det heller ikke er sannsynlig at A vil bli domfelt etter siktelsen. Påtalemyndigheten er kjent med kjæremålet og har den 26. mars 1987 avgitt uttalelse til dette. Høyesteretts kjæremålsutvalg har kommet til at kjæremålet ikke kan føre fram. Siktedes kjæremål er rettet mot lagmannsrettens saksbehandling. Kjæremålsutvalgets kompetanse ved behandlingen av kjæremålet framgår av straffeprosessloven §388. I den foreliggende sak påkjærte siktede på stedet Senja forhørsretts kjennelse av 5. januar 1987 om samtykke til beslag av hans førerkort. Verken da eller senere opplyste han at kjæremålet ville bli nærmere begrunnet. Han hadde avgitt rettslig forklaring for forhørsretten om det forhold siktelsen gjelder, og blant annet anført at han trengte førerkortet i sin virksomhet som grønnsakshandler. På denne bakgrunn kan det ikke ses som en saksbehandlingsfeil at lagmannsretten avgjorde kjæremålet 27. januar 1987, dagen etter at kjæremålssaken var kommet inn til lagmannsretten, på det grunnlag som da forelå. Det forelå ikke for lagmannsretten noe som kunne tilsi ytterligere undersøkelser eller utsettelser før kjæremålet ble avgjort. I så måte ligger forholdet annerledes an enn det tilfelle som er referert i [[Rt-1972-634]]. Det er riktignok slik at advokat Strønstads skriv av 19. januar 1987 ved en raskere ekspedisjon rent faktisk ville ha kunnet foreligge i lagmannsretten før kjæremålet var blitt avgjort. Slik denne saken ligger an kan dette imidlertid ikke anses som en feil av betydning for lagmannsrettens avgjørelse. Advokat Strønstad har i skrivet av 19. januar 1987 til lagmannsretten også anført at det slik bevislighetene i saken ligger an ikke er sannsynlig at siktelsen vil føre til domfellelse. Den samme anførsel er gjort gjeldende for kjæremålsutvalget. Dette er forhold som er vurdert av forhørsretten og lagmannsretten, men som ligger utenfor det kjæremålsutvalget kan prøve etter straffeprosessloven §388. Kjæremålet må etter dette forkastes. Kjennelsen er enstemmig. - - - [[Kategori:Høyesterett]]
Lagre siden Forhåndsvisning Vis endringer Avbryt
