Rediger Høyesterett: Rt-1988-1381

Fritekst:

Dommer Halvorsen: Flekkefjord forhørsrett avsa 1 september 1988 dom med slik domsslutning: "A, født xx.xx.1967, dømmes for overtredelse av straffeloven §349 første ledd, og §391 første ledd, jfr. §291, jfr. straffeloven §62 første ledd, og §63, annet ledd, til fengsel i 22 -tjueto- dager. I medhold av straffeloven §52 flg. gjøres straffen betinget med to års prøvetid. A dømmes til innen 2 -to- uker å betale erstatning til Flekkefjord postkontor med kr. 528,- kronerfemhundreogtjueåtte." Saksforholdet og domfeltes personlige forhold fremgår av dommen. Politimesteren i Vest-Agder har anket over straffutmålingen, idet han mener at straffen burde ha vært satt til ubetinget fengsel i 30 dager. Utenom anken har aktor for Høyesterett tatt opp spørsmålet om hærverket skulle ha vært subsumert under straffeloven §291, istedenfor under §391. Jeg er kommet til at anken må tas til følge. Når det gjelder hærverket på postkassen, er jeg enig med aktor i at dette rammes av straffeloven §291. Subsumsjonen må her endres overensstemmende med straffeprosessloven §359 annet ledd nr 1. Den mildere bestemmelse i §391 kan bare brukes når "den voldte skade er liten". Ved avgjørelsen av dette spørsmål må man ikke bare se hen til hvor stort skadebeløpet er. - I den foreliggende sak kom reparasjonen av postkassen på kr 528,- som domfelte ble dømt til å betale. - Man må også vurdere de nærmere omstendigheter ved hærverket - skadeverkets karakter. Her er en offentlig postkasse sparket ned og fjernet fra sin plass. Den endte i en elv like i nærheten, uten at domfelte har tilstått noen befatning med kassens endelikt og derfor heller ikke er dømt for dette. Gjennom sin handling har han imidlertid grepet inn i selve postgangen. Det var påregnelig at postkassen kunne inneholde post. Når den først var sparket ned og ødelagt, var det i den foreliggende situasjon en nærliggende mulighet for at andre ville fortsette hærverket og posten gå tapt. Forholdet er da så alvorlig at regelen om bagatellskadeverk i straffeloven §391 ikke kan anvendes. Etter min mening kvalifiserer denne handling alene til fengselsstraff, slik at straffeloven §62 kommer til anvendelse istedenfor §63 annet ledd. Sentralt for straffutmålingen står de to overtredelsene av straffeloven §349 annet ledd som domfelte er funnet skyldig i. Han har om natten ringt inn falsk melding til Flekkefjord brannvesen om en bilbrann. Brannvesenet rykket ut med en bil og tre mannskaper, samtidig som politiet rykket ut med en patruljebil. Kort tid etterpå ringte domfelte Falken Redningskorps og meldte om en alvorlig trafikkulykke på E-18. Meldingen førte til at Falken rykket ut med en ambulanse og samtidig varslet politiet. Den politibil som hadde rykket ut etter den første meldingen og hadde passert det angitte ulykkessted, avkreftet over radio meldingen. Derved kunne ambulansen avbryte sin utrykning samtidig som en ny utrykning fra politiet ble avverget. Ulykkesmeldinger av den art som domfelte har gitt, vil normalt føre til utrykning av politi, brannvesen og ambulanse - slik det også faktisk skjedde i denne sak. Denne belastning av utrykningskapasiteten kunne ha fått alvorlige konsekvenser. I tillegg medfører utrykning fare for annen trafikk. Det er nødvendig å reagere strengt mot slike handlinger. Hensynet til den alminnelige lovlydighet tilsier her ubetinget fengselsstraff når ikke særlige grunner forsvarer en betinget reaksjon. Jeg viser i denne forbindelse blant annet til [[Rt-1980-1004]] og [[Rt-1983-1542]]. Forhørsretten har i formildende retning lagt vekt på domfeltes uforbeholdne tilståelse, hans vanskeligheter ved en eventuell soning av fengselsstraffen og at han "har støttefunksjoner for en venninne, som han snart skal ha barn med". For Høyesterett er fremlagt et brev fra domfelte, datert 21. oktober 1988, hvor det fremgår at hans "støttefunksjoner" består i å hjelpe venninnen. De øvrige momenter han anfører i brevet, er ikke av annen karakter enn de vanskeligheter som vanligvis vil være forbundet med soning av en kortvarig fengselsstraff. Jeg anser det klart at disse omstendigheter ikke gir tilstrekkelig grunnlag for betinget straff. Jeg finner etter dette at straffen passende kan settes til ubetinget fengsel i 22 dager. Ny domskonklusjon må utformes på grunn av subsumsjonsendringene. Jeg stemmer for denne dom: 1. A, født xx.xx.1967, dømmes for overtredelse av straffeloven §291 og §349 første ledd, sammenholdt med §62, til en straff av fengsel i 22 - tjueto - dager. 2. A dømmes til innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne dom å betale erstatning til Flekkefjord postkontor med 528 - femhundreogtjueåtte - kroner. [[Kategori:Høyesterett]]

Lagre siden Forhåndsvisning Vis endringer Avbryt