Rediger Høyesterett: Rt-1988-466

Fritekst:

Ektefellene fru A og A ble den 19. juni 1987 sagt opp som vaktmestere ved X Ungdomslags eiendom.« - - - » Oppsigelsen var begrunnet med at lojalitets og tillitsforholdet mellom vaktmester og styre ikke lenger var til stede, og at samarbeidet ikke fungerte. Fru A og A reiste sak om oppsigelsens lovlighet ved stevning til Sør-Gudbrandsdal herredsrett den 28. august 1987. I prosesskrift 30. september 1987 krevet X Ungdomslag rettens kjennelse for at fru A og A skulle fratre vaktmesterstillingen ved utløpet av oppsigelsestiden den 1. oktober 1987. Den 7. januar 1988 avsa Sør-Gudbrandsdal herredsrett dom med slik slutning: « 1. Oppsigelsen av fru A og A kjennes gyldig. 2. Saksomkostninger tilkjennes ikke.» Samtidig avsa retten denne kjennelse: «Fru A og A fratrer stillingen under sakens gang med virkning fra 15. januar 1988 ». Etter kjæremål fra fru A og A over herredsrettens kjennelse avsa Eidsivating lagmanssrett 11. februar 1988 kjennelse med slik slutning: «1. Sør-Gudbrandsdal herredsretts kjennelse i sak nr. 75/87 A stadfestes.- - -» - - - Fru A og A har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. De viser til at lagmannsretten ikke har foretatt en tilstrekkelig vurdering av de rettslige vilkår for å avsi en kjennelse i henhold til arbeidsmiljøloven §61 nr. 4 annet ledd. Hovedregelen er at arbeidstageren har rett til å bli stående i stillingen. Spørsmålet er om det er urimelig at arbeidsforholdet fortsetter. Det erkjennes at det er åpenbare motsetningsforhold mellom partene, dog uten at de kjærende parter har gjort seg skyldig i slike forgåelser at det kan gi grunnlag for å fravike hovedregelen. Det hevdes videre at lagmannsretten har foretatt en utilstrekkelig overprøvelse av retten til å kreve umiddelbar fratredelse, samt at såvel herredsrett som lagmannsrett har foretatt en feilaktig fortolkning av den aktuelle bestemmelse.- - - X Ungdomslag har tatt til motmæle i kjæremålet og vist til at det er av helt avgjørende betydning for ungdomslaget at det har en vaktmester som føler ansvar for å drive «- - -» på en skikkelig og betryggenden måte, og at det er nødvendig for ungdomslagets styremedlemmer å ha et tillitsfullt og godt forhold til vaktmesterparet. Fru A og A's opptreden overfor styremedlemmer og utad overfor andre har gjort et fortsatt samarbeide umulig. Etter arbeidsmiljøloven §61 nr. 4 er det tilstrekkelig om retten finner at det ville være urimelig om arbeidsforholdet skulle opprettholdes under sakens behandling. Urimelighet skulle være fullt ut godtgjort i nærværende sak. Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerker at saken gjelder et videre kjæremål over lagmannsrettens avgjørelse av et kjæremål. Utvalgets kompetanse er da i dette tilfelle begrenset til å prøve lagmannsrettens saksbehandling og dens tolking av en lovforskrift, jf. tvistemålsloven §404 nr. 2 og 3. Den kjærende part hevder at lagmanssretten har tolket arbeidsmiljøloven §61 nr. 4 annet ledd tredje punktum uriktig og at saksbehandlingen er feilaktig ved at lagmannsretten ikke har foretatt en tilstrekkelig vurdering av om de rettslige vilkår er oppfylt for å bestemme fratredelse før saken er endelig avgjort. Det hevdes også at lagmanssretten har foretatt en utilstrekkelig overprøvelse av retten til å kreve umiddelbar fratredelse. Lagmannsretten har blant annet uttalt: « Hva angår den konkrete vurdering av vilkårene for fratredelse, vil lagmansretten bemerke at det etter lovens ordlyd er anledning til å treffe beslutning om fratreden, dersom retten finner det «urimelig» at arbeidsforholdet opprettholdes. Som påpekt av herredsretten, er det i forarbeidene til arbeidsmiljøloven gitt uttrykk for at dersom oppsigelsen skyldes forgåelse fra arbeidstakerens side, bør retten ta et krav om fratredelse under sakens gang til følge. Etter det faktum som anses bevist i herredsrettens dom, er lagmanssretten enig i at det må ansees urimelig om arbeidsforholdet skal fortsette.» Kjæremålsutvalget kan ikke se at lagmannsretten med dette har lagt til grunn noen uriktig tolking av arbeidsmiljøloven §61 nr. 4 annet ledd tredje punktum. Den konkrete lovanvendelse er utvalget avskåret fra å overprøve. Heller ikke kan utvalget se at lagmannsrettens vurdering av vilkårene for umiddelbar fratredelse og dens overprøvelse av herredsrettens kjennelse er utilstrekkelig. At lagmannsretten nøyer seg med å vise til «det faktum som anses bevist i herredsrettens dom», kan synes noe snaut, men må bety at lagmannsretten ikke har funnet grunnlag for å fravike herredsrettens bevisvurdering, som bygget på en umiddelbar bevisførsel som lagmanssretten var avskåret fra. Kjæremålet har ikke ført frem. Motparten må tilkjennes saksomkostninger, som settes til 1.000 kroner. Kjennelsen er enstemmig.- - - [[Kategori:Høyesterett]]

Lagre siden Forhåndsvisning Vis endringer Avbryt