Rediger Høyesterett: Rt-1988-724

Fritekst:

I sak anlagt av Eigersund kommune mot Ludvig Aarstad avsa Dalane herredsrett 17. desember 1987 dom med slik domsslutning: "1. Saken avvises hva angår gnr. 13, bnr. 589, 590 og 606. 2. Eiendommen gnr. 13, bnr. 239 er ikke berettiget til gratis vannleveranse fra Egersund kommunale vannverk. 3. Eieren av gnr. 13, bnr. 239 er forpliktet til når han mottar vannleveranser fra Egersund kommunale vannverk å følge de regler og bestemmelser som til enhver tid gjelder for Egersund kommunale vannverks leveranser og tilknytninger. 4. Ludvig Aarstad tilpliktes å betale til Egersund kommune kr 311,- + mva + kr 333,- + mva + kr 352,- + mva. 5. Ludvig Aarstad tilpliktes å betale saksomkostninger til Egersund kommune med kr 15.750,- + 3.065,- totalt kr 18.815,- innen 2 - to - uker etter denne doms forkynnelse." Begge parter påkjærte herredsrettens dom til Gulating lagmannsrett. Ludvig Aarstad påkjærte saksomkostningsavgjørelsen - punkt 5 i domsslutningen, mens Eigersund kommune påkjærte avvisningen av saken for gnr 13, bnr 589, 590 og 606' vedkommende - punkt 1 i domsslutningen. Lagmannsretten avsa 20. februar 1988 kjennelse med slik slutning: "Punkt 1 og punkt 5 i Dalane herredsretts dom av 11. desember 1987 oppheves og hjemvises til fortsatt behandling ved herredsretten." Det nærmere saksforhold fremgår av de nevnte avgjørelser. Ludvig Aarstad har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Kjæremålet angis å gjelde tolkningen av tvistemålsloven §54 samt lagmannsrettens saksbehandling - mangelfull begrunnelse. Den kjærende part viser til at tvistegjenstanden i avvisningssaken er spørsmålet om utøvelse av vannrettigheter på tre parseller som er utskilt fra et gårdsbruk. Lagmannsretten er kommet til at spørsmålet kan prøves, da tvisten "ikke kan sies å være så uaktuell at søksmål av den grunn er uten rettslig interesse. Lagmannsretten finner derfor at en endelig avklaring av kommunens rettsforhold i forhold til Ludvig Aarstad har en så vesentlig interesse for kommunen, når sak allerede verserer om vannrettighetene, at søksmål i relasjon til parsellene bnr. 589, 590 og 606 må tillates." Lagmannsretten foretar dermed en direkte slutning fra det standpunkt at en fremtidig tvist ikke er uaktuell til det resultat at rettslig interesse etter tvistemålsloven §54 foreligger. Denne lovtolking hevdes å være uriktig. Den kjærende part erkjenner at rettspraksis i visse tilfeller har tillatt søksmål om tvister som ennå ikke er aktuelle. Men her synes lagmannsretten å ha tillatt et søksmål utelukkende fordi en fremtidig tvist er tenkelig, og dette kan ikke være i samsvar med teori eller praksis. Formålet med tvistemålsloven §54 er nettopp å hindre slike saksanlegg. Når man i visse tilfeller tillater søksmål om tvister som ikke er blitt aktuelle, forutsetter dette at et annet vilkår er oppfylt; nemlig at saksøkeren har et markant behov for å få spørsmålet rettslig avklart på forhånd. Dette vilkår synes lagmannsretten å ha oversett, siden det ikke er drøftet. Når saksøkerens behov for avklaring på det aktuelle tidspunkt overhodet ikke er vurdert, innebærer dette også at det foreligger saksbehandlingsfeil som åpenbart kan ha virket inn på avgjørelsens innhold. Lagmannsretten legger til grunn at en mulig fremtidig tvist kan bringes inn for domstolene så sant den ikke er uaktuell. Kriteriet må etter den kjærende parts oppfatning være at den fremtidige tvist er sannsynlig. En ren mulighet for tvist kan ikke være tilstrekkelig til å fravike hovedprinsippet om at kun verserende tvister kan innbringes for domstolene. Den kjærende part har nedlagt slik påstand: "1. Gulating lagmannsretts kjennelse av 20. februar 1988 oppheves. 2. Kjærende part tilkjennes saksomkostninger for Kjæremålsutvalget." Eigersund kommune har i tilsvar bestridt at det foreligger slike feil ved lagmannsrettens kjennelse som anført i kjæremålserklæringen. Kjæremålsmotparten viser til sine anførsler for lagmannsretten, og presiserer at det etter kommunens oppfatning foreligger en aktuell tvist, også for de parsellers vedkommende som avvisningsspørsmålet gjelder. Kommunen har nedlagt slik påstand: "1. Gulating lagmannsretts kjennelse av 20. februar 1988 stadfestes. 2. Kjæremotparten tilkjennes saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg." Begge parter har senere inngitt prosesskrifter som i det vesentlige behandler den konkrete lovanvendelse. Høyesteretts kjæremålsutvalg skal bemerke: Kjæremålet gjelder lagmannsrettens avgjørelse av et kjæremål, og utvalgets kompetanse er derfor begrenset etter reglene i tvistemålsloven §404. Lagmannsretten har lagt til grunn at "man i juridisk teori har akseptert at man kan ha rettslig interesse også i å få prøvet fremtidige og hypotetiske rettsforhold, ....." Etter dette generelle utgangspunkt har lagmannsretten så trukket frem og drøftet konkrete forhold den har funnet har betydning for spørsmålet om det her foreligger tilstrekkelig rettslig interesse til at søksmålet kan fremmes. Utvalget kan ikke se at lagmannsretten hverken ved det generelle utgangspunkt, eller ved den konkrete vurdering, har vist at den har lagt til grunn en uriktig tolking av tvistemålsloven §54. Utvalget bemerker spesielt at det ikke er noen uriktig forståelse av tvistemålsloven §54 å trekke inn i helhetsvurderingen at det i saken er tvistepunkter vedrørende vannrettighetene som det er på det rene må prøves i realiteten. Den konkrete anvendelse av tvistemålsloven §54 kan utvalget ikke prøve. Kjæremålsutvalget kan heller ikke se at det foreligger mangelfull saksbehandling - i form av mangelfull begrunnelse. Det er riktig, som anført av den kjærende part, at lagmannsretten ikke utrykkelig har sagt at den har vurdert behovet for en rettslig avklaring av vannrettighetene vedrørende de tre aktuelle bnr, men det fremgår av lagmannsrettens begrunnelse at nettopp behovet for rettslig avklaring har vært trukket inn ved avgjørelsen. Kjæremålet må etter dette forkastes. Kjæremotparten har krevet seg tilkjent saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg. Kravet tas til følge og saksomkostningene settes til 1.000 kroner. Kjennelsen er enstemmig. [[Kategori:Høyesterett]]

Lagre siden Forhåndsvisning Vis endringer Avbryt