Rediger Høyesterett: Rt-1989-1002

Fritekst:

Dommer Sinding-Larsen: Moss forhørsrett avsa den 22. desember 1988 dom med slik domsslutning: "A, født xx.xx.1961, dømmes i medhold av straffeloven §258, jfr. §257, straffeloven §291 annet ledd, jfr. første ledd, og vegtrafikkloven §31 annet ledd, jfr. første ledd, for forseelse mot vegtrafikkloven §22 første ledd, til en straff av fengsel i 9 - ni - måneder, jfr. straffeloven §62, første ledd. Av denne straff skal han sone 21 - tjueen - dager, mens fullbyrdelsen av den øvrige del av straffen utsettes med en prøvetid på 2 - to - år etter reglene i straffeloven §52, §53 og §54, på det særvilkår at han over et tidsrom av 8 - åtte - måneder skal stå under tilsyn av Kriminalomsorg i frihet i Østfold og i denne tid utføre 180 - ethundreogåtti - timers samfunnstjeneste etter nærmere bestemmelse av kriminalomsorgen. Kriminalomsorgen har adgang til å forlenge tidsrommet 8 måneder til 9 måneder hvis soningen av den ubetingede del av straffen gjør dette nødvendig. Tilsynstiden kan forlenges i tilfelle tilsvarende." Når det gjelder saksforholdet og domfeltes personlige forhold, viser jeg til forhørsrettens dom. Domfelte har påanket dommen. Anken gjelder straffutmålingen. Det hevdes under henvisning til avgjørelsen i [[Rt-1986-923]] at straffen i sin helhet burde ha vært gjort betinget på samfunnstjenestevilkår. Jeg er kommet til at anken bør tas til følge, likevel slik at domfelte i tillegg til den betingede fengselsstraff ilegges en ubetinget bot. Domfellelsen gjelder tolv grove tyverier og et skadeverk forøvet i forbindelse med ett av tyveriene - et innbruddstyveri i en kirke med skapåpning hvor noe av kirkesølvet falt på gulvet og domfelte forsettlig tråkket på det. I tillegg omfatter domfellelsen bilkjøring i alkoholpåvirket tilstand. Kjøringen fant sted noe senere enn de øvrige forhold. Det foreligger anbefaling fra Kriminalomsorg i frihet om at det bør gis betinget dom på samfunnstjenestevilkår. Det er lagt vekt på at domfelte de siste fire år har vært i fast arbeid hos samme arbeidsgiver, at han nå lever et velordnet liv, driver idrett og har brutt med sitt gamle miljø. Forhørsretten antar at soning av en lengre fengselsstraff kan føre til at domfelte mister sitt arbeid og kan "falle tilbake til gamle synder". Forhørsretten har vurdert det slik at det på denne bakgrunn bør gis betinget dom på samfunnstjenestevilkår, men at almenpreventive grunner tilsier ubetinget fengselsstraff for promillekjøringen. Det er derfor fastsatt en delvis betinget straff. Det er forutsatt at samfunnstjeneste som regel ikke skal anvendes i tilfelle hvor almenpreventive hensyn gjør seg særlig gjeldende, som ved promillekjøring, jfr. Justisdepartementets rundskriv av 3. mai 1985 og 21. mars 1989. Det er videre forutsatt at samfunnstjeneste bare rent unntaksvis skal benyttes sammen med en delvis betinget dom. Ett av hensynene bak ordningen med samfunnstjeneste er at domfelte ikke skal tas ut av sin arbeidssituasjon og sine daglige omgivelser. Dette oppnår man ikke fullt ut dersom noe av straffen må sones i fengsel, jfr. [[Rt-1986-923]]. Når domfellelsen omfatter en promillekjøring som isolert sett vil lede til en ubetinget fengselsstraff, vil dette tale mot anvendelse av samfunnstjeneste. Promillekjøringen fant sted i februar 1988. Etter den gang gjeldende regler og praksis ville promillekjøringen ført til anvendelse av ubetinget fengselsstraff. Den kom i tillegg til en meget omfattende vinningskriminalitet, og domfelte var tre ganger tidligere dømt for slik kriminalitet, og hadde sonet to ubetingede fengselsstraffer. Selv bortsett fra promillekjøringen, ville spørsmålet om anvendelse av samfunnstjeneste kunne være tvilsomt, og når promillekjøringen etter dagjeldende regler skulle lede til ubetinget fengselsstraff, kan jeg ikke se at det var grunnlag for en helt ut betinget dom på samfunnstjenestevilkår. Etter lovendringen i 1988 er situasjonen en noe annen. Domfelte hadde en alkoholkonsentrasjon i blodet på 1,29 promille. Straffen kan da settes til betinget eller ubetinget fengsel med tillegg av en bot. Jeg finner at betinget fengsel med tillegg av bot må være en forsvarlig løsning i det foreliggende tilfelle, og det kan da ikke være noe i veien for en helt ut betinget dom på samfunnstjenestevilkår dersom betingelsene for dette for øvrig er til stede. Jeg er kommet til at det ikke er tilstrekkelig grunn til å fravike forhørsrettens vurdering. Jeg peker også på at det er domfelte som har anket, og at aktor ikke har villet bestride at samfunnstjeneste alt i alt er den beste løsning. Etter det som fra domfeltes side er anført om betydningen av å få en helt betinget fengselsstraff, antar jeg at betinget fengselsstraff på samfunnstjenestevilkår med tillegg av bot må anses som det gunstigste for ham, og at de nye regler derfor bør legges til grunn, jfr. straffeloven §3 annet ledd. Jeg finner fengsel i ni måneder passende, og samfunnstjenesten bør da settes til 180 timer. Jeg anser en prøvetid på ett år tilstrekkelig, og domfelte bør stå under tilsyn i hele prøvetiden. Det kan ikke, slik forhørsretten har gjort, fastsettes en tilsynstid som kan endres av Kriminalomsorg i frihet. Domfelte har en månedsinntekt på kr 12.000, og jeg finner at boten bør settes til kr 18.000. Domfelte har sittet to dager i varetekt og skal ha fradrag for det. Dette er uteglemt i forhørsrettens domsslutning. Jeg stemmer for denne dom: I førhørsrettens dom gjøres disse endringer: Fullbyrdelsen av hele fengselsstraffen utsettes. Prøvetiden skal være 1 - ett - år. Som særskilt vilkår for utsettelsen fastsettes at domfelte i prøvetiden skal stå under tilsyn, jfr. straffeloven §53 nr 2, og at han skal utføre 180 - etthundreogåtti - timer samfunnstjeneste etter nærmere bestemmelse av Kriminalomsorg i frihet, jfr. straffeloven §53 nr 3. I tillegg til den betingede fengselsstraff idømmes en ubetinget bot på 18.000 - attentusen - kroner, subsidiært fengsel i 15 - femten - dager. Ved eventuell soning av fengselsstraffen fragår 2 - to - dager for varetektsfengsel. [[Kategori:Høyesterett]]

Lagre siden Forhåndsvisning Vis endringer Avbryt