Du har ikke tillatelse til å redigere denne siden av følgende grunner:
For å endre denne siden, vennligst svar på spørsmålet som vises under (mer informasjon):
Hva blir 10 + 5
Fritekst:
Dommer Røstad: Bergen forhørsrett avsa 20. desember 1988 dom med denne domsslutning: "A, født xx.xx.1964, dømmes for overtredelse av straffeloven §162 første ledd, jfr. femte ledd, straffeloven §162, annet ledd, jfr. §5, legemiddelloven §43 første ledd, jfr. §22, jfr. narkotikaforskrifter med narkotikaliste, alt under iakttagelse av straffeloven §62 og §63 annet ledd, til en straff av fengsel i 1 - ett - år og 2 - to - måneder. Herav gjøres 90 - nitti - dager ubetinget. Til fradrag i denne del går 12 - tolv - dager for utholdt varetekt. Fullbyrdelsen av den resterende del av straffen utstår i medhold av straffeloven §52 flg. med en prøvetid på 1 1/2 år, og på det særlige vilkår at han utfører 225 - tohundreogtyvefem - timer samfunnstjeneste slik Kriminalomsorg i Frihet bestemmer, og at han i prøvetiden står under tilsyn av Kriminalomsorg i Frihet." Saksforholdet og domfeltes personlige forhold fremgår av forhørsrettens dom, som i konklusjonen inneholder en uriktig henvisning til straffeloven §5. Henvisningen skulle gjelde 5. ledd i loven §162. Domfelte har påanket dommen på grunn av straffutmålingen og har anmodet om at straffen i sin helhet gjøres betinget. Statsadvokatene i Hordaland har på sin side erklært anke over straffutmålingen og gjort gjeldende at det her skulle vært gitt dom på lengre ubetinget fengselsstraff enn fastsatt av forhørsretten. Straffen burde vært fastsatt slik påtalemyndigheten hadde foreslått overfor forhørsretten, til ubetinget fengsel i 1 år og 6 måneder. Det er i påtalemyndighetens ankeerklæring fremholdt at dommen ikke er i samsvar med de retningslinjer som er gitt for dommer på samfunnstjeneste. Denne reaksjonsform er således anbefalt anvendt ved fengsel inntil 9 måneder, unntaksvis inntil 1 år. Det er videre uttalt at bruk av samfunnstjeneste ikke bør knyttes til deldom, se [[Rt-1986-923]] og [[Rt-1987-343]]. Den påankede dom omfatter flere overtredelser av norkotikalovgivningen som domfelte også er domfelt for ved flere tidligere avgjørelser. Forhørsretten har med rette fremholdt at de almenpreventive hensyn således gjør seg meget sterkt gjeldende, og at de overtredelser siktede nå ble funnet skyldig i "skulle normalt medført en helt ubetinget fengselsstraff". Forhørsretten fant imidlertid at det i saken forelå spesielle forhold av formildende art. Jeg er enig med forhørsretten i at saken inneholder flere særegne omstendigheter av stor betydning og sterk vekt, og at disse omstendigheter tilsier at det ikke utmåles så streng straff som påstått av påtalemyndigheten. Jeg finner således at påtalemyndighetens anke ikke bør tas til følge. Sakens særegne omstendigheter tilsier på den annen side at domfelte bør gis en sjanse til videre rehabilitering gjennom betinget dom, kombinert med samfunnstjeneste. Domfeltes anke bør således etter mitt syn gis medhold. Til begrunnelse av mitt standpunkt vil jeg bemerke: Domfelte fikk som 18-åring påtaleunnlatelse for forbrytelse mot straffeloven §182. To år senere fikk han domsutsettelse for tilsvarende forgåelse. Samme år fikk han - for overtredelse av straffeloven §162 og legemiddelloven - dom på 90 dagers ubetinget fengselsstraff. Denne straff utholdt han i sin helhet. Umiddelbart etter løslatelsen i januar 1985 tok han kontakt med lege som fra da av har hatt ham som pasient og som har avgitt en erklæring jeg vil komme tilbake til. Noe senere i 1985 ble domfelte ilagt betinget fengselsstraff for overtredelse av blant annet §162 og legemiddelloven. Den påankede dom gjelder fire overtredelser av straffeloven §162 samt fellelse etter legemiddelloven for bruk av hasjisj. De forhold som er henført under §162 gjelder ervervelse av hasjisj, medvirkning til innførsel av et kvantum hasjisj som domfelte hadde betalt for før hans to kamerater foretok reise til Nederland for kjøp av stoffet. De to øvrige forhold gjaldt oppbevaring og medvirkning til omsetning av hasjisj. Fellelsen for oppbevaring forøvd i november 1987 gjaldt for domfeltes vedkommende 1.100 - 1.200 gram hasjisj. Dette forhold ble subsumert som grov narkotikaforbrytelse. Ved dommen ble domfelte funnet skyldig i å ha hatt ulovlig befatning med i alt ca 2,8 kg hasjisj. Den siste forgåelsen fant sted 20. april 1988, da domfelte innfant seg på Flesland flyplass for å motta sin del - ca 100 gram av et hasjisjparti som to kamerater hadde kjøpt i Nederland - for domfeltes vedkommende med valuta som han hadde gitt dem før avreisen. Det ulovlig innførte parti hasjisj ble imidlertid oppdaget under gjennomsøking av bagasjen til den ene kameraten. Domfelte ble da pågrepet sammen med sine to kamerater. Det er i saken fremlagt erklæring fra den politibetjent som ledet etterforskningen av dette forsøk på innsmugling. Erklæringen godtgjør uttalelser i forhørsrettens dom om at domfelte straks la kortene på bordet og derved bidro til en oppklaring av hele sakskomplekset. I dommen er fremhevet at "siktede har tilstått mer enn det han opprinnelig var mistenkt for av politiet". Når jeg - de mange graverende trekk til tross - i likhet med forhørsretten er kommet til at domfelte bør gis betinget dom, kombinert med samfunnstjeneste, er det - som alt antydet - ut fra de særegne omstendigheter denne saken rommer. Den lege som har hatt domfelte som pasient like siden januar 1985, har i sin erklæring fremholdt at domfelte helt fra 13-års-alderen har hatt stoffmisbruk, "etterhvert blant annet intravenøs morfin, ulike tabletter, amfetamin, LSD og alkoholbruk". Domfelte gikk inn i et strukturert opplegg som stilte klare krav til ham og hans atferd. Han var i august 1985 blitt registrert som legemiddelmisbruker, men legen kunne i mai 1988 meddele at domfelte ikke lenger kunne betraktes som legemiddelmisbruker. Legen har fremholdt at domfelte har forbedret sine skoleresultater, at han har gjennomgått kurs ved yrkesskole, at han har hatt ganske ordnede arbeidsforhold forut for sitt siste varetektsopphold - april/mai 1988 - og at han etter løslatelsen fra varetekt har hatt fast arbeid i trykkeribedrift. Legen har fremholdt at domfelte har "klart å komme bort fra narkotikabruk, og i tillegg tatt en yrkesutdannelse og fungerer i fast arbeidsforhold. Dette er en svært sjelden og positiv utvikling hos en så vidt belastet narkoman". Legen har understreket at et fengselsopphold vil innebære vesentlige faremomenter. "Rent psykologisk vil en ny soning nå sannsynligvis gjøre at han mister alt håp om at "det nytter", og gi en så kraftig nederlagsfølelse at ny rehabilitering vil være meget vanskelig". Det er også pekt på at det foreligger reell fare for suicid. Legeerklæringen avsluttes slik: "Ut fra en medisinsk faglig vurdering anmoder jeg Bergen forhørsrett vurdere andre straffereaksjoner enn soning av fangselsstraff." Siktede har forut for pådømmelsen i forhørsrett vært undergitt personundersøkelse med sikte på vurdering for samfunnstjeneste. I undersøkelsen er uttalt at siktede har regelmessig kontakt med sin venninne som han har barn sammen med - en datter på om lag 3 år. Fritiden tilbringer han sammen med venninnen og datteren, "han mener å gjøre et bevisst forsøk å holde seg unna et belastet miljø". Det anføres at han virker motivert til å utføre samfunnstjeneste som en alternativ straff. På denne bakgrunn fant forhørsretten at det burde gis dom på samfunnstjeneste som ledd i en delvis betinget dom, slik at en viss del av den samlede fengselsstraff - fengsel i 90 dager - måtte utholdes. Etter mitt syn vil en fullt ut betinget fengselsstraff med samfunnstjeneste som særvilkår, være mer egnet til å fremme den rehabilitering som ble innledet etter soningen i 1985 og som har vist en klar progresjon, selv om det har vært periodiske "sprekk" - noe som vanskelig kunne utelukkes i rehabiliteringen av en så langt kommen narkoman. I de retningslinjer for bruk av samfunnstjeneste som departementet har utarbeidet, er fremholdt at reaksjonen bør ha sitt viktigste anvendelsesområde ved vinningsforbrytelser, bilbrukstyverier, innbrudd og skadeverk. "Men den bør heller ikke være utelukket ved mindre alvorlige former for befatning med narkotika." Høyesterett har i avgjørelse i [[Rt-1988-1184]] fastsatt samfunnstjeneste for en lovbryter som også ble dømt for omsetning av et mindre kvantum hasjisj, ca 35 gram. Det ble der fremholdt at de individualpreventive hensyn i dette tilfelle måtte veie tyngre enn de almenpreventive hensyn. I den sak vi her har for oss har de almenpreventive hensyn langt sterkere vekt enn i den nevnte avgjørelse, men her har også de individualpreventive hensyn vesentlig tyngre vekt enn i den tidligere nevnte sak, som ellers frembød flere likhetstrekk med vår sak. Også i saken fra 1988 hadde domfelte brutt med sitt tidligere miljø, han hadde arbeidet seg ut av rusmiddelmisbruk og levde i ordnede forhold. I motsetning til saken fra 1988 har domfelte i vår sak fått fast arbeid og har overvunnet avhengighet av sterke narkotika gjennom bestrebelser som også rettsordenen bør søke å støtte opp under. Jeg er således kommet til at fengselsstraffen bør settes til 1 år som i retningslinjene er nevnt som maksimal straff for kombinasjon med samfunnstjeneste. Fengselsstraffen må i sin helhet gjøres betinget. Det positive virkemiddel som samfunnstjeneste representerer, bør på den annen side gjelde for reaksjonens maksimale varighet, 240 timer. Prøvetiden bør settes til 1 år, og som ytterligere særvilkår for den betingede fengselsstraff bør tilsyn anordnes. Jeg antar at det bør utformes ny domskonklusjon og stemmer for denne dom: A, født xx.xx.1964, dømmes for overtredelse av straffeloven §162 første ledd jfr. femte ledd, §162 annet ledd jfr. første og femte ledd, legemiddelloven §43 første ledd jfr. §22 jfr. narkotikaforskriftene med tilhørende narkotikaliste, alt sammenholdt med straffeloven §62 og §63 annet ledd til en straff av fengsel i 1 - ett - år, med fradrag av 12 - tolv - dager for varetektsfengsel. Fullbyrdelsen av straffen utstår etter reglene i straffeloven §52, §53 og §54 med en prøvetid på 1 - ett - år, og på følgende særvilkår: Domfelte skal i medhold av straffeloven §53 nr 2 stå under tilsyn av Kriminalomsorg i frihet. Domfelte pålegges i medhold av straffeloven §53 nr 3 å utføre 240 - tohundreogførti - timers samfunnstjeneste etter nærmere bestemmelse av Kriminalomsorg i frihet. [[Kategori:Høyesterett]]
Lagre siden Forhåndsvisning Vis endringer Avbryt
