Du har ikke tillatelse til å redigere denne siden av følgende grunner:
For å endre denne siden, vennligst svar på spørsmålet som vises under (mer informasjon):
Hva heter hovedstaden i Norge
Fritekst:
Dommer Sinding-Larsen: Saken gjelder tvist mellom de tidligere samboere A og B om hvem som skal ha den daglige omsorg for sønnen, C, som er født xx.xx.1986. Partene flyttet sammen i mai 1984. A hadde da fra før en sønn, D, som er født xx.xx.1983. Partene bodde i Høyanger hvor B da hadde sitt arbeide. A var hjemmeværende husmor. Samboerforholdet opphørte på forsommeren 1987 da C var knapt et år gammel. Partene inngikk en skriftlig avtale, datert 1. juni 1987, der det blant annet var bestemt at C skulle bo hos faren, som skulle ha det daglige ansvar for ham. Moren skulle ha samvær med C "mer enn vanlige rettsregler tilsier". De var videre enige om at "Vilfred skal ha D hos seg etter nærmere avtale". B hadde da kjøpt hus i Førde. I avtalen av 1. juni 1987 var bestemt at A skulle få leie en leilighet i kjelleretasjen. Denne ordningen ble kortvarig. B fikk arbeid i Svelgen og flyttet dit med C, mens A flyttet med D til Florø hvor hun hadde sitt barndomshjem. Ved stevning til Sunnfjord herredsrett av 19. januar 1988 reiste A sak mot B med påstand om at både foreldreansvar og daglig omsorg for C skulle tilkjennes henne. Det ble videre nedlagt påstand om underholdsbidrag. Herredsretten oppnevnte psykologene Rune Amundsen og Arve Ese som sakkyndige. De avga en felles sakkyndig uttalelse og møtte også under hovedforhandlingen. Sunnfjord herredsrett avsa den 10. august 1988 dom med slik domsslutning: "1. B, født xx.xx.1959 og A, født xx.xx.1964 har felles foreldreansvar for C, født xx.xx.1986. 2. C skal bo fast sammen med moren, A. 3. B skal ha samværsrett med C annen hver helg fra torsdag kveld til mandag morgen, annen hver jul/nyttår og påske, samt 14 dager i sommerferien. 4. B dømmes til å betale oppfostringsbidrag til C med kr 2.000,00 - kroner totusen 00/100 - pr. måned fra det tidspunkt moren overtar den faktiske daglige omsorg for barnet. Bidraget indeksreguleres etter barneloven §56. 5. Saksomkostninger tilkjennes ikke." B påanket dommen til Gulating lagmannsrett. Anken omfattet ikke domsslutningens pkt. 1, og det er således rettskraftig avgjort at foreldreansvaret skal være felles. Lagmannsretten oppnevnte de samme sakkyndige som herredsretten. De ga en skriftlig tilleggsuttalelse. Psykolog Arve Ese var også til stede og avga forklaring under ankeforhandlingen. Gulating lagmannsrett avsa den 17. mars 1989 dom med slik domsslutning: "1. C, født xx.xx.1986 skal bo fast sammen med faren, B. 2. A skal ha samværsrett med C annen hver helg fra torsdag kveld til mandag morgen, annen hver jul/nyttår og påske, samt 1 måned i sommerferien. 3. A blir ikke pålagt å betale oppfostringstilskudd til C. 4. Saksomkostninger til det offentlige blir ikke tilkjent." Når det gjelder saksforholdet og partenes anførsler for de tidligere instanser, viser jeg til herredsrettens og lagmannsrettens domsgrunner. A har påanket lagmannsrettens dom til Høyesterett. Anken gjelder bevisbedømmelsen og lovanvendelsen. Forut for ankeforhandlingen er partene blitt enige når det gjelder spørsmålet om samværsrett og om bidrag, både for det tilfelle at C blir hos faren, og for det tilfelle at moren får den daglige omsorg. Tvisten gjelder således for Høyesterett utelukkende spørsmålet om hvem C skal bo fast sammen med. Også for Høyesterett har psykologene Rune Amundsen og Arve Ese vært oppnevnt som sakkyndige. De har avgitt en skriftlig uttalelse med slik konklusjon: "Vi står fortsatt overfor en "positiv" valg-situasjon. Begge omsorgssituasjoner synes gode for C. Med tanke på C' framtid er det svært godt å registrere at partene evner å samarbeide i stadig økende grad om det som har med C å gjøre. Når vi så skal veie mellom disse to partene, har vi denne gangen som tidligere funnet at mor er best egnet. C sin tilknytning til storebroren D er her av avgjørende betydning for de sakkyndige. Et moment i denne sak er at det har vist seg vanskelig å opprettholde den ønskede søskenkontakten når C bor fast hos far. I dette tilfellet vil ulempene med miljøskifte være minimale. C er bare tre og et halvt år og har således i liten grad knyttet seg til kamerater i nabolaget. Videre er han godt kjent i miljøet på sin mor's bosted." De har møtt under ankeforhandlingen og utdypet den skriftlige uttalelse ved svar på spørsmål fra prosessfullmektigene. Etter at saken ble behandlet i lagmannsretten, har B etablert et nytt samboerforhold. Samboeren, E, er fra Thailand. De har fått en datter 1. februar 1990. Ved bevisopptak til bruk for Høyesterett har partene og i alt sju vitner avgitt forklaring. Av disse er fem nye for Høyesterett. Med de endringer jeg har redegjort for tidligere, står saken i alt vesentlig i samme stilling for Høyesterett som for lagmannsretten. Den ankende part, A, har i det vesentlige anført: Det er uten betydning for avgjørelsen at partene i juni 1987 inngikk avtale om at C skulle være hos faren. Det dreier seg ikke om en avgjørelse ved dom, rettsforlik eller forvaltningsvedtak som bare kan endres når det foreligger særlige grunner, jfr. §39 annet ledd i lov av 8. april 1981 nr 7, barneloven. Avgjørelsen skal rette seg etter det som er best for barnet, §35 tredje ledd jfr. §34 tredje ledd. Ved vurderingen er det vesentlig å ha for øye at C, selv om han har bodd fast hos faren, har hatt en meget omfattende kontakt også med moren. I perioder har han bodd nesten like meget hos henne som hos faren. Han har også hatt god kontakt med sin eldre halvbror D, som han ikke bare har vært sammen med hos moren, men også hos faren hvor D inntil årsskiftet 1988-89 ofte var på besøk som strakte seg over flere dager. Det er ikke noe ved foreldrenes personlige egenskaper eller forhold til hverandre som kan ha betydning ved avgjørelsen. Når det gjelder bolig, bomiljø, nærmiljø ellers og sosiale kontakter, er forholdene jevnbyrdige. C er nær knyttet til både mor og far, og heller ikke på dette punkt foreligger noe som taler for en bestemt løsning. Begge parter er vel skikket til å ha den daglige omsorg. De har både den nødvendige vilje og evne. Det vises til de sakkyndiges erklæring. De sakkyndige har funnet at farens nye samboer kan innebære et usikkerhetsmoment når det gjelder den fremtidige omsorgssituasjon for C. Den ankende part slutter seg her til de sakkyndige. Lagmannsretten har lagt vesentlig vekt på de faremomenter et miljøskifte kan føre med seg for C. Lagmannsrettens vurdering er ikke holdbar. C har, som nevnt, hele tiden hatt en meget nær og omfattende kontakt med moren og med miljøet i Florø. Det er kort vei - knappe 60 km - mellom Florø og Svelgen. C er ikke mer enn tre og et halvt år, og har som påpekt av de sakkyndige, ennå ikke knyttet seg til bestemte lekekamerater. De sakkyndige har funnet at ulempene ved et miljøskifte i dette tilfelle vil være minimale. Betydningen av at C kan få beholde en nær kontakt med D, er etter den ankende parts syn et helt avgjørende moment. Det vises til det de sakkyndige har uttalt om dette. Denne nære kontakten vil det bli vanskelig å opprettholde dersom C fortsatt skal bo fast hos faren. Det vises her blant annet til at D i den senere tid ikke har vært sammen med C hos faren. Som et subsidiært moment anføres at det også må kunne legges vekt på at den ankende part da hun inngikk avtalen av 1. juni 1987, ikke var klar over at hun ville ha foreldreansvaret alene så lenge ikke annet ble bestemt eller avtalt. Den ankende part, A, som har hatt fri sakførsel i alle instanser, har nedlagt slik påstand: "1. A skal ha den daglige omsorg for C, født xx.xx.1986. 2. B skal ha samværsrett med C annenhver helg fra torsdag kveld til mandag morgen, annenhver jul/nyttår og påske, samt 14 dager i sommerferien. 3. B dømmes til å betale oppfostringsbidrag for C med kr 2.100,- pr. måned fra det tidspunkt A overtar omsorgen for barnet. 4. B dømmes til å erstatte det offentliges saksomkostninger for herredsrett, lagmannsrett og Høyesterett." Ankemotparten, B, har i det vesentlige anført: C, som nå er tre og et halvt år, har hele sitt liv bodd fast sammen med faren, som i mer enn to år har hatt eneomsorgen. C er i god utvikling. Både det indre miljø og det ytre miljø er tilfredsstillende. Det praktiseres en omfattende samværsordning slik at C også har god kontakt med moren og med D. Ankemotparten er enig med den ankende part i at det ikke er noe ved partenes personlige forhold som vil være utslagsgivende. Det påpekes imidlertid at faren - i motsetning til moren - også har en yrkesidentifikasjon, og at han vil kunne gi C en bedre intellektuell stimulering. Etter at faren har fått en ny samboer og ikke minst etter at C i februar i år har fått en halvsøster, er han blitt medlem av en kjernefamilie, som ikke bør rives opp ved at C flyttes til moren. Den nye situasjon har lagt grunnlag for en gunstig utvikling videre. Forholdet mellom E og C er godt. Det er ikke grunnlag for å se det slik at farens nye familieforhold representerer en usikkerhet som taler for at C bør flyttes til moren. At C nettopp har fått en halvsøster, taler mot flytting. Hvis han må flytte fra faren, kan han lett få en følelse av at han skyves ut til fordel for halvsøsteren. Det må legges til grunn at begge foreldre har vilje og evne til å stå for den daglige omsorg av C. Faren har vist dette i praksis gjennom mer enn to år. C har som nevnt hatt gode muligheter for kontakt med halvbroren D, i den tid faren har hatt den daglige omsorg. Det har vært og vil fortsatt være en utvidet og omfattende samværsordning. Hensynet til kontakt med D er således godt ivaretatt også om C forblir hos faren. De sakkyndiges vurdering er på dette punkt ikke holdbar. Lagmannsretten har med rette lagt stor vekt på det miljøskifte en flytting til moren vil medføre. De sakkyndiges vurdering kan heller ikke på dette punkt være holdbar. C har en sterk tilknytning til miljøet i Svelgen, til barnehagen og sine kamerater der. Ankemotparten, B som vil søke fri sakførsel for Høyesterett, har nedlagt slik påstand: "1) Lagmannsrettens dom, slutningens punkt 1, 2 og 3 stadfestes. 2) I det tilfelle at Fylkesmannen i Sogn og Fjordane innvilger helt eller delvis fri sakførsel for Høyesterett, nedlegges påstand om at saksomkostninger tilkjennes det offentlige." Jeg er under tvil kommet til at anken bør tas til følge. Avgjørelsen av spørsmålet om hvem C skal være hos, skal først og fremst rette seg etter hva som er best for ham, barneloven §35 tredje ledd jfr. §34 tredje ledd. Den avtale som ble inngått 1. juni 1987, medfører ingen begrensning i rettens avgjørelsesmyndighet, jfr. §39 annet ledd. I denne sak står valget mellom to alternativer som begge må antas å ville ivareta C' interesser på en god måte. Begge foreldre har vist både vilje og evne til å ta seg av C. De sakkyndige har vurdert det slik at begge vil kunne gi C en god og trygg oppvekst. Om dette er det heller ingen uenighet mellom partene. Det er ikke noe ved partenes personlige egenskaper som utpeker den ene som mer skikket enn den annen. De sakkyndige har under ankeforhandlingen for Høyesterett uttalt at det ikke er grunnlag for å bygge på at C' muligheter for intellektuell utvikling vil bli bedre hos faren enn hos moren. Begge parter har gode boligforhold, og det ytre miljø er godt begge steder. C vil kunne få barnehageplass også i Florø. Både faren og moren har familie, henholdsvis i Bremanger og Florø, og det vil være gode kontaktmuligheter begge steder, kanskje særlig i Florø hvor avstandene er mindre. De sakkyndige har lagt betydelig vekt på at C bør få opprettholde en best mulig kontakt med sin halvbror D. De har fremhevet at de to føler seg som brødre og at søskentilknytningen dem imellom er "tett og nær". Jeg er enig i at dette er vesentlig. Det er uten videre klart at brødrene vil få bedre muligheter til å opprettholde og videreutvikle søskenforholdet hvis C bor hos moren. Selv med en omfattende samværsordning vil mulighetene for samvær mellom brødrene bli vesentlig mindre hvis C skal bo hos faren. Ankemotparten har fremhevet at det også er et søskenforhold å ta vare på i farens hjem hvor det nå er kommet en ny søster. Dette søskenforholdet vil imidlertid ikke kune få samme betydning for C i de nærmeste år. Et miljøskifte vil kunne innebære et problem i saker som den foreliggende, men jeg er enig med de sakkyndige i at ulempene ved et miljøskifte i dette tilfelle må antas å ville bli minimale. C er, som alt nevnt, nær knyttet til sin mor og til sin halvbror. På grunn av den meget omfattende samværsordning er han vel kjent med nærmiljøet i Florø, og en flytting vil ikke være noen stor overgang. De sakkyndige har dessuten fremhevet at C som bare er tre og et halvt år gammel, i liten grad har knyttet seg til kamerater i Svelgen. C har siden juni 1987 bodd hos faren og hatt en god uvikling i denne tid. En flytting vil kunne føre inn en usikkerhet som ikke før var til stede. I denne forbindelse finner jeg imidlertid grunn til å peke på den endrede situasjon i farens hjem, med ny samboer og et nytt barn. Man kan ikke uten videre bygge på at C' situasjon hos faren vil bli den samme som før. Jeg er etter en helhetsvurdering, hvor hensynet til at C bør få vokse opp sammen med broren er et vesentlig moment, kommet til at moren bør få den daglige omsorg. Saken har vært tvilsom, og jeg finner at saksomkostninger ikke bør tilkjennes for noen instans. Jeg stemmer for denne dom: 1. A skal ha den daglige omsorg for C, født xx.xx.1986. 2. B skal ha samværsrett med C annenhver helg fra torsdag kveld til mandag morgen, annenhver jul/nyttår og påske samt 14 dager i sommerferien. 3. B dømmes til å betale oppfostringsbidrag med 2.100 - totusenetthundre - kroner pr. måned fra det tidspunkt A overtar den daglige omsorg. 4. Saksomkostninger tilkjennes ikke for noen instans. [[Kategori:Høyesterett]]
Lagre siden Forhåndsvisning Vis endringer Avbryt
