Du har ikke tillatelse til å redigere denne siden av følgende grunner:
For å endre denne siden, vennligst svar på spørsmålet som vises under (mer informasjon):
Hva heter hovedstaden i Norge
Fritekst:
Dommer Røstad: Midhordland forhørsrett avsa 12. februar 1991 dom med denne domsslutning: "1. A, født xx.xx.1973, dømmes for overtredelse av straffeloven §267 første jfr. §268 første ledd, straffeloven §257 jfr. §258 og straffeloven §257 - alt sammenholdt med straffeloven §62 - til en straff av fengsel i 9 - ni - måneder. 90 - nitti - dager av straffen gjøres ubetinget. Den resterende del av straffen gjøres betinget med en prøvetid på 2 - to - år uten tilsyn, jfr. straffeloven §52, §53 og §54. 2. A dømmes til å betale til B kr 3.000,- - tretusen 00/100. C kr 7.475,- - sjutusenfirehundreogsyttifem 00/100. D A/S kr. 497,50 - firehundreognittisju 50/100. D kr. 950,- - nihundreogfemti 00/100. E kr. 570,- - femhundreogsytti 00/100. F kr. 1.500,- - ettusenfemhundre 00/100. G kr. 3.395,- - tretusentrehundreognittifem 00/100. Oppfyllelsesfrist er for samtlige poster 14 - fjorten - dager fra dommens forkynnelse. 3. Saksomkostninger ilegges ikke." Saksforholdet og domfeltes personlige forhold fremgår av dommen. Domfelte har - sammen med sine foreldre - påanket dommen på grunn av straffutmålingen. Det er fremholdt at det her burde ha vært gitt betinget fengselsstraff, eventuelt kombinert med samfunnstjeneste. Domfeltes anke ble av kjæremålsutvalget henvist til Høyesterett. Utvalget bad om at det måtte bli innhentet samfunnstjenestevurdering. Til bruk for ankebehandlingen er fremlagt personundersøkelse med samfunnstjenestevurdering, datert 4. juni 1991. Jeg er kommet til at anken bør gis medhold, slik at hele fengselsstraffen gjøres betinget på vilkår om utførelse av samfunnstjeneste. Dommen gjelder flere forbrytelser - ett ran, ett grovt tyveri og 13 simple tyverier. Selv om også de simple tyveriene har trekk som gir dem et alvorlig preg, er det - som fremholdt av forhørsretten - ranet og det grove tyveri som vil veie tyngst ved straffastsettelsen. De to forbrytelser det her er tale om, er forøvd overfor eldre kvinner som domfelte og en kamerat hadde utsett som ofre for slik forgåelse. Kvinnen som ble utsatt for ransforbrytelsen, ble påført noen skade som gjorde det nødvendig med legebehandling og to korte opphold i sykehus. Det lå utenfor domfeltes forsett å påføre henne skade. Han har hevdet at han heller ikke var klar over at hun hadde falt overende, og at han først ble kjent med det da han var innkalt til avhør. Det er for øvrig opplyst at domfelte selv tilstod ranet, da han kom under forfølgning for det grove tyveri. Forhørsretten har etter mitt syn på en klar og sikker måte karakterisert domfeltes kriminalitet som så grov og graverende at det ikke ville være berettiget å gi straff i samsvar med statsadvokatens forslag, betinget fengsel i 10 måneder. Jeg kan vanskelig se at det kan hevdes at straffen - fastsatt slik saken forelå opplyst for forhørsretten - ble for streng. Sett i det videre perspektiv som senere klarlegging av domfeltes og hans medskyldiges forhold har bragt, er jeg imidlertid kommet til at man bør søke unngått innsettelse i fengsel, til fullbyrdelse av en tids ubetinget fengselsstraff. Det er gjennom personundersøkelsen dokumentert at domfeltes far i forbindelse med at sønnen var kommet under strafforfølgning, søkte etablert kontakt med psykolog. Vedkommende psykolog har opplyst at domfelte har gått til jevnlige samtaler med ham. Psykologen mener at gutten kan gå inn i en depresjon om han blir gående alene å gruble, og at han kan ha utbytte av fortsatt psykologisk kontakt. Det er videre opplyst at domfelte gjennom arbeidsformidlingen har gjennomgått kurs i bilmekanikk fra januar til juli og at han har møtt godt opp på kurset. Domfelte er nå opptatt som elev ved Y, og har påbegynt skolegang der. Aktor har under ankeforhandlingen meddelt at det ikke er registrert noen nye straffbare handlinger på domfelte. Hun har videre meddelt at domfeltes tidligere kamerat er blitt dømt for det ran og den veskenapping han var sammen med domfelte om. Han fikk en helt ut betinget fengselsstraff på 6 måneder. Jeg vil ikke unnlate å nevne at det synes å inngå som et ledd i domfeltes rehabilitering at han har innsett alvoret og grovheten i sine straffbare forhold og at han også i gjerning synes å ha vist oppriktig anger. Det er for Høyesterett fremlagt et brev som viser at han tok kontakt med fornærmede for ransforbrytelsen og i møte med henne bad om tilgivelse for sin forgåelse. Jeg er - ut fra de omstendigheter jeg her har nevnt - kommet til at tungtveiende hensyn til domfeltes personlige forhold, hans utdannelse og utvikling taler for at straffen gjøres helt ut betinget, med vilkår om tilsyn og samfunnstjeneste. Tjenesteplikten bør her settes noe høyere enn Veiledningene har gitt anvisning på. Jeg anser en tjenestetid på 200 timer som passende. Jeg stemmer etter dette for denne dom: I forhørsrettens dom gjøres disse endringer: Fullbyrdelsen av hele fengselsstraffen utsettes etter reglene i straffeloven §52, §53 og §54 med en prøvetid på 1 - ett - år, og på følgende særvilkår: Domfelte skal i medhold av straffeloven §53 nr. 2 stå under tilsyn av Kriminalomsorg i frihet. Domfelte pålegges i medhold av straffeloven §53 nr. 3 å utføre 200 - tohundre - timers samfunnstjeneste etter nærmere bestemmelse av Kriminalomsorg i frihet. [[Kategori:Høyesterett]]
Lagre siden Forhåndsvisning Vis endringer Avbryt
