Du har ikke tillatelse til å redigere denne siden av følgende grunner:
For å endre denne siden, vennligst svar på spørsmålet som vises under (mer informasjon):
Hva heter hovedstaden i Norge
Fritekst:
<span id="rp-tittel2">Innledning</span> Saken gjelder ulike krav knyttet til en avtale om utvikling av en datingapplikasjon for mobiler, etter at kunden hevet avtalen. Den reiser særlig spørsmål om hva leverandøren har forpliktet seg til å levere, samt om selskapet har forpliktet seg til å levere dette innen en gitt dato. <span id="rp-tittel2">Sakens bakgrunn</span> Vanessa Jensen, født i 1969, var tidligere bosatt i Dubai. Der drev hun et matchmakingbyrå. I 2017 ønsket hun å utvikle en mobilapplikasjon for dating, og hun etablerte et enkeltpersonforetak kalt SD App Jensen. Hun var først i kontakt med appbyrået Shortcut AS, før hun kontaktet selskapet Informasjonskontroll AS. Selskapet ble stiftet i 1969 og har lang erfaring med programvareutvikling. Daglig leder i Informasjonskontroll, Per Berg, oversendte 29. august 2017 tilbud på gjennomføring av et prosjekt for utvikling av SD App. Informasjonskontroll og SD App Jensen inngikk deretter avtale 1. september 2017. Det var tale om en fastprisavtale, og den samlede kontraktssummen var 3 452 500 kroner eksklusive merverdiavgift. Jensen betalte beløpet i sin helhet før forfall. De har i senere tid vært uenige om hvilke forpliktelser partene påtok seg, og innenfor hvilke frister, som er det sentrale temaet her i saken. Tilbudet og avtalen regulerte bare til en viss grad det nærmere innholdet og funksjonene i appen. Begge dokumentene viste til at dette ville bli avklart i en etterfølgende kravspesifikasjon. Informasjonskontroll oversendte utkast til kravspesifikasjon til Jensen i september 2017, basert på Jensens krav til funksjonalitet. Partene er uenige om tilbudet og kravspesifikasjonen er en del av avtalen, og retten kommer tilbake til dette. Appen ble sendt inn til godkjenning i App Store i slutten av mai 2018 og til GooglePlay i slutten av juni 2018. Den ble tilgjengelig for nedlasting på telefoner med operativsystemet Android 3. juli 2018. Appen ble aldri godkjent av Apple for nedlasting via App Store. Jensen hevet avtalen ved brev 7. desember 2018. Dette ble kort tid etter fulgt opp av to nye brev. Det ble gjort gjeldende at selskapet hadde frist for oppfyllelse 28. februar 2018 og at det etter avtalen forelå vesentlig forsinkelse per 8. juni 2018. Synspunktet var videre at selskapet hadde en forpliktelse til å levere en app tilgjengelig for alle, uavhengig av hvilket operativsystem brukerne benytter. Det ble anført at Informasjonskontroll hadde misligholdt avtalen ved ikke å få appen godkjent for operativsystemet iOS, som Apple bruker. Jensen tok ut søksmål 21. desember 2018, med krav om etteroppgjør og erstatning etter heving av avtalen, samt renter på tilbakebetalingskravet. I stevningen ble Side:2 enkeltpersonforetaket angitt som part, men dette ble rettet til Jensen personlig. Påstanden er senere justert, senest under hovedforhandlingen. Ved prosesskriv 28. juni 2019 fremmet Informasjonskontroll motkrav. Dette gjelder krav om betaling av tilleggsleveranser, med hovedstol på 373 920 kroner. Hovedforhandling var i første omgang berammet til 24. oktober 2019, men ble utsatt etter partenes ønske. Den ble avholdt 21. til 24. januar 2020, og informasjon om denne fremgår av rettsboken. <span id="rp-tittel2">Saksøkerens påstandsgrunnlag</span> Det foreligger grunnlag for heving, prinsipalt som følge av vesentlig forsinkelse. Det følger av avtalen at produktet skulle leveres innen utgangen av februar 2018. Etter avtalen er en forsinkelse vesentlig og gir grunnlag for heving hvis det har gått mer enn 100 dager fra denne datoen. Hvis retten kommer til at avtalen ikke regulerer et leveringstidspunkt, måtte produktet ha blitt levert i slutten av august 2018. På dette tidspunktet skulle appen etter en konkret skjønnsmessig vurdering ha vært levert. Ingen av endringene i avtalen fulgte endringsprosedyrene i avtalen punkt 2.1. Ansvaret for disse oppgavene ligger derfor innenfor det som opprinnelig ble avtalt, både med hensyn til pris og leveringstidspunkt. Subsidiært foreligger det et vesentlig mislighold av avtalen. Informasjonskontroll påtok seg en resultatforpliktelse som besto i at appen skulle bli godkjent for nedlasting på både Android- og Apple-telefoner. Den ble lagt ut på Google Play i slutten av juni 2018, men det kreves ingen kvalitetssikring eller godkjenning for å få lagt ut en app der. Apple har en godkjenningsprosess, og appen ble aldri godkjent av Apple. Problemene med appen overstiger langt det som normalt må kunne påregnes ved utvikling av en app, både på avtalt leveringstidspunkt og på hevingstidspunktet. Det er Informasjonskontroll som etter avtalen har ansvaret for disse problemene. Jensens ansvar var begrenset til skjermdesign. Det følger av avtalen at Jensen har krav på å få tilbakebetalt vederlaget hvis misligholdet er av en slik art at kunden har lite eller ingen nytte av det leverte. Slik prosjektet utviklet seg, har det produktet som er tilgjengeliggjort ingen nytteverdi for Jensen. Jensen har krav på tilbakebetaling av kontraktssummen, med tillegg av renter. Jensen har også krav på dagbot i henhold til avtalen som følge av forsinkelsen. Dette følger direkte av avtalen. Side:3 Som følge av saksøktes mislighold har hun også krav på erstatning for direkte tap. Jensen har fått utgifter som er påløpt under forvissing om at appen ville bli levert etter avtalen. Det anføres at saksøkte har handlet grovt uaktsomt, blant annet ved at de hele tiden har fremhevet sin kompetanse innenfor det produkt og de tjenester det er inngått avtale om å levere, og at det foreligger et markant avvik mellom saksøktes leveranse og det som må kunne forventes av en profesjonell aktor i lys av bransjepraksis. Jensen har nedlagt slik påstand: <span id="rp-innrykk"><b>«1. Informasjonskontroll AS dømmes til å tilbakebetale Vanessa Jensen et beløp etter rettens skjønn, dog oppad begrenset til kr 4 644 725, innen 14 dager etter rettskraftig dom, med tillegg av renter etter forsinkelsesrenteloven fra forfall til betaling skjer.</b></span> <span id="rp-innrykk"><b>2. Informasjonskontroll AS dømmes til å betale Vanessa Jensen renter på tilbakebetalingskravet (per 31. desember 2019 beregnet til kr 174 831,12), ref. punkt 1 ovenfor, etter rettens skjønn, innen 14 dager etter rettskraftig dom, med tillegg av renter etter forsinkelsesrenteloven fra forfall til betaling skjer.</b></span> <span id="rp-innrykk"><b>3. Informasjonskontroll AS dømmes til å betale Vanessa Jensen dagbot/erstatning etter rettens skjønn, dog oppad begrenset til kr 677 443, innen 14 dager etter rettskraftig dom, med tillegg av renter etter forsinkelsesrenteloven fra forfall til betaling skjer.</b></span> <span id="rp-innrykk"><b>4. Informasjonskontroll AS dømmes til å dekke sakens kostnader.</b></span> <span id="rp-innrykk"><b>For motkravet:</b></span> <span id="rp-innrykk"><b>1. Vanessa Jensen frifinnes.</b></span> <span id="rp-innrykk"><b>2. Informasjonskontroll AS dømmes til å dekke sakens kostnader.»</b></span> <span id="rp-tittel2">Saksøktes påstandsgrunnlag</span> Det foreligger ingen vesentlig forsinkelse som kan gi grunnlag for heving av kontrakten. Det ble ikke fastsatt leveringsdato eller andre milepæler med dagbotvirkning. Jensen fremsatte heller ikke krav om dagbot etter utgangen av februar, slik hun kunne ha gjort hvis det hadde vært avtalt. Bakgrunnen for at fast leveringsdato ikke ble avtalt var at man på dette tidspunktet ikke hadde en omforent kravspesifikasjon for leveransen. Jensen skulle selv stå for designet av appen, og godkjenningsprosessen i App Store er uforutsigbar. Også i lys av dette ble leveransedato fastsatt som en målsetning, og ikke forpliktelse. At godkjenning ikke forelå på hevingstidspunktet skyldes etter alt å dømme svakheter ved designet av SDApp, som Jensen selv sto for. I tillegg ble utviklingsprosjektet betydelig mer tidkrevende som følge av ønske og bestilling av omfattende endringer og Side:4 tilleggsfunksjonalitet fra Jensens side. Ingen av disse forholdene kan tilskrives Informasjonskontrolls leveranse. Subsidiært har Jensen frafalt forsinkelse som hevingsgrunn ved passivitet, som følge av at hun gjennom hele 2018 ba om tilleggsarbeider. Det er heller ikke grunnlag for heving som følge av vesentlige mangler. Det reelle problemet var at Jensen ikke fikk godkjent appen i App Store som følge av mangelfullt design av appen, som hun hefter for selv. I tillegg var hevingserklæringen begrenset til vesentlig forsinkelse, og Jensen kan ikke i ettertid anføre at avtalen må heves som følge av vesentlig mislighold. Informasjonskontroll har utviklet appen og databasen denne var basert på og fungerte mot. I den grad Jensen på hevingstidspunktet hadde liten eller ingen nytte av det leverte skyldes dette andre forhold enn leveransen. Informasjonskontroll har krav på å beholde mottatt vederlag og krav på betaling av utestående faktura. Erstatningskravet avvises i sin helhet. Hvis det først skulle foreligge kontraktsbrudd fra Informasjonskontrolls side, er alle postene indirekte tap som i henhold til avtalen ikke dekkes. Informasjonskontroll har nedlagt slik påstand: <span id="rp-innrykk"><b>«1. Informasjonskontroll AS frifinnes.</b></span> <span id="rp-innrykk"><b>2. Vanessa Jensen betaler kr 373 920,- med tillegg av lovens forsinkelsesrente fra forfall til betaling skjer.</b></span> <span id="rp-innrykk"><b>3. Vanessa Jensen betaler sakens omkostninger.»</b></span> <span id="rp-tittel">RETTENS VURDERING</span> <span id="rp-tittel2">1. Innledning</span> Kravene Jensen har fremsatt forutsetter at Informasjonskontroll har misligholdt sine forpliktelser etter avtalen. Retten har kommet til det verken foreligger forsinkelse eller mangler, slik at selskapet må frifinnes. Det må i første omgang vurderes hva Informasjonskontroll har forpliktet seg til etter avtalen. Denne vurderingen baserer seg på de ulovfestede prinsippene for avtaletolking. Det følger av disse at avtalen skal tolkes objektivt, hvis partene er uenige om tolkingen og ingen felles forståelse kan bevises, se for eksempel [[Rt-1980-84]]. Hvis avtalen er inngått i næringsvirksomhet, skal det mer til for å nå frem med en anførsel om at avtalen skal forstås på en måte som avviker fra kontraktens ordlyd, se for eksempel [[HR-2002-1684-A - Rt-2003-1132|Rt-2003-1132]] Side:5 avsnitt 35. Jensen og Informasjonskontroll har klart handlet i næringsvirksomhet da de inngikk avtalen. Partene har i sine prosedyrer vist til ulike tolkingsregler til støtte for sine standpunkter. Disse kommer til anvendelse der avtalen er uklar eller der det er tvil om tolkingsresultatet, hvilket retten mener ikke er tilfelle her. Det må deretter vurderes om Informasjonskontroll har overholdt disse forpliktelsene. Her er det Jensen, som anfører å ha et krav mot selskapet, som har bevisbyrden. Til slutt skal retten ta stilling til kravet fra Informasjonskontroll om betaling for tilleggsleveranser. Aller først vil retten gå inn på sentrale forhold rundt avtaleinngåelsen og som er av betydning for forståelsen av den. <span id="rp-tittel2">2. Den faktiske konteksten – avtaleinngåelsen og avtaletypen</span> Jensen tok kontakt med Informasjonskontroll sommeren 2017. Hun hadde da jobbet med et eget matchmakingbyrå i Dubai. Blant annet basert på innspill fra kunder og egne erfaringer med datingapper, ønsket hun å lage en app for et litt mer seriøst marked enn det Tinder og Happn retter seg mot. Derfor ønsket hun at brukerne skulle betale for å bruke appen, og planen var at den skulle ha strenge regler som sørget blant annet for at brukerne sendte melding til den man matchet med. Hun har ingen særlig teknisk innsikt, og hun har forklart at hun heller ikke tok noen grep for å få bedre kunnskap om apputvikling før hun satte i gang med prosjektet. Det ble ikke utarbeidet budsjetter, forretningsplaner eller lignende. Etter rettens syn har den manglende forberedelsen inn mot prosjektet vært en hovedårsak til at appen aldri ble lansert. Kravene om endringsarbeider underveis har ikke vært forankret i en tydelig overordnet plan. Informasjonskontroll har et miljø med lang erfaring innenfor programvareutvikling. Kompetansen ligger i <i>teknisk utvikling</i>. Selskapet har ikke profilert seg med at det har kompetanse innenfor <i>produktutvikling</i>. Dette gjenspeiler seg i avtaleverket i vår sak. Avtalen og tilbudet bygger på en overordnet funksjonsbeskrivelse av appen som Jensen har bedt om. Selskapet har ikke påtatt seg noe ansvar for rådgivning ut over det tekniske, for eksempel knyttet til om prosjektet ville lykkes ute i markedet. Også den senere kravspesifikasjonen bygger på hvilken funksjonalitet Jensen som kunde ønsket. Hun skulle i tillegg ha ansvaret for designet. Retten vil fremheve særlig to forhold som er relevant ved vurderingen av både avtaleverket og hvordan prosjektet senere utspant seg. Side:6 Et hovedsynspunkt fra Jensens side er at Informasjonskontroll har påtatt seg ansvaret for at appen vil bli godkjent av Apple til distribusjon i App Store. Retten legger til grunn at det er kjent i utviklermiljøer at denne godkjenningsprosessen er møysommelig og uforutsigbar. Apple er kjent for ikke å gi instruktive begrunnelser ved eventuelle avslag. Videre er Apple opptatt av at appene de tilbyr via App Store skal ha en viss kvalitet. Apper med lav brukervennlighet og dårlig design vil gjennomgående ha problemer med å få godkjenning, selv om de rent teknisk fungerer. Et annet særlig poeng er at programvareutvikling og koding er en komplisert øvelse. Utviklerne må etablere en grunnstruktur – et system – i et prosjekt som dette. Som regel vil det være feil i kodingen når et slikt system etableres fra bunnen av. Selv de største og beste apputviklerne opplever såkalte bugs. Disse vil reduseres ved tilstrekkelig testing. I og med at en programvare må bygge på noen grunnforutsetninger, vil det kreve en del tid og ressurser å foreta endringer som griper inn disse forutsetningene. Videre kan det som utad fremstår som små endringer i det «endelige» programmet, forutsette en større jobb med kodene. Det øker også risikoen for utilsiktede feil ved andre deler i programvaren. I tillegg må appene fungere på operativsystemene til Apple og Android, som oppdaterer sine systemer med jevne mellomrom. Det er normalt at ulike apper må rette opp i feil som følge av at disse aktørene har oppdatert sine operativsystemer. <span id="rp-tittel2">3. Informasjonskontrolls forpliktelser etter avtalen</span> <span id="rp-tittel3">3.1 Litt om avtaleverket og ansvarsfordelingen</span> Partene inngikk utviklingsavtalen 1. september 2017. Det ble brukt en standardavtale fra Difi som knytter seg til utrednings- og utviklingsoppdrag fra konsulenter, og denne ble valgt av Per Berg i Informasjonskontroll. Forut for avtaleinngåelsen sendte Informasjonskontroll et tilbud til Jensen. Hun har for tingretten bestridt at dette tilbudet er en del av avtalen. Retten er ikke enig i dette, og viser til at hun i e-post 30. august 2017 bekreftet at hun «aksepterer vedlagte tilbud». Tilbudet utgjør en integrert del av avtalen, ved at det er inntatt som bilag 6. Retten er ikke enig med Jensen i at den ikke er en del av avtaleverket kun fordi det ikke er en fysisk del av det dokumentet som er vedlagt som bilag 1 til stevningen. Jensen har også bestridt at det foreligger en kravspesifikasjon som danner grunnlaget for hva Informasjonskontroll skulle levere. Her vises det til at det flere steder i bilagene til standardavtalen står at det skal utarbeides en detaljert kravspesifikasjon. Jensen ga ved e-post 4. september 2017 innspill til utkastet til kravspesifikasjon, og revidert utkast ble sendt 15. september 2017. Denne baserer seg på Jensens ønsker om appens funksjonalitet. Informasjonskontroll fikk ikke innspill til det reviderte utkastet, selv om Chato Jakobsen understreket ved e-post 18. september 2017 viktigheten av at hun gikk gjennom kravspesifikasjonen og godkjente denne. Den videre utviklingen av appen ble basert på Side:7 dette dokumentet. Etter rettens syn er det klart at kravspesifikasjonen må anses som akseptert av Jensen, i det minste gjennom passivitet. Informasjonskontroll utarbeidet også 15. september 2017 et dokument for såkalt arkitekturdesign, som viser en del av funksjonaliteten Jensen ønsket. Det er uklart for retten i hvilken grad Jensen mener at dette dokumentet har forpliktet Informasjonskontroll, men retten mener det ikke er nødvendig å ta stilling til dette spørsmålet. Når det gjelder ansvarsfordelingen i avtaleverket, følger det av avtalens bilag 4 at Informasjonskontroll skulle ha det fulle tekniske ansvaret under utviklingsprosjektet. Som nevnt gikk selskapets ansvar ut over dette. Jensen skulle på sin side være ansvarlig for skjermdesign. Hovedinntrykket fra bilagene er at partene skulle samarbeide tett om prosjektet. Retten legger allerede her til at selskapets forpliktelse knytter seg opp mot blant annet kravspesifikasjonen og endringsarbeider de har påtatt seg, som angir hvilken funksjonalitet Jensen har krevd. I den grad produktet ikke tilfredsstiller markedsmessige standarder som følge av denne funksjonaliteten, er dette ikke Informasjonskontrolls ansvar. Selskapet har frarådet Jensen om funksjoner ved flere anledninger, men hun fastholdt kravene sine. <span id="rp-tittel3">3.2 Har Informasjonskontroll forpliktet seg til å levere til et gitt tidspunkt?</span> Et premiss for saksøkers prinsipale anførsel om at det foreligger vesentlig mislighold, er at Informasjonskontroll har forpliktet seg til å levere et produkt senest 28. februar 2018. Det er et særtrekk ved programvarer, kanskje særlig apper, at de er under stadig utvikling. De må til enhver tid justeres og utbedres, og som nevnt kan dette følge av endringer på operativsystemene de fungerer på. Dette gjør at det ikke er et skarpt skille mellom <i>utvikling</i> på den ene siden, og <i>vedlikehold og drift</i> på den andre siden. Som følge av dette vil det være et behov for at det settes en klar leveringsdato, som avklarer skillet mellom disse to fasene. Dette gjelder særlig når avtalen, som her, ikke omfatter vedlikehold og drift. Også hensynet til effektiviteten av de misligholdsbeføyelsene partene har avtalt tilsier dette. Etter standardavtalen har kunden krav på dagbot ved forsinkelse, og avtalen har definert vesentlig forsinkelse til 100 dager etter leveringsdato. Dette forutsetter at tidspunktet for levering er tydelig angitt. Den inngåtte avtalen er vurdert ut fra disse mer overordnede betraktningene. Det følger av avtalen punkt 1.4 at leverandøren skal utføre oppdraget i henhold til fremdriftsplanen i bilag 3, der det heter: Side:8 <span id="rp-innrykk"><b>«Oppdraget skal bestå i å utvikle en dating app (SD App). Prosjektet vil ha oppstart 1. september 2017 med mål om å ha en løsning klar for distribusjon via App Store og GooglePlay innen utgangen av februar 2018. En detaljert framdriftsplan med delleveranser utarbeides i første del av prosjektet.»</b></span> Formuleringen «med mål om» bærer klart bud om at Informasjonskontroll ikke har forpliktet seg til en leveranse innen utløpet av februar 2018. En tilsvarende, forbeholden formulering ligger i tilbudet på side 5. Videre fremgår det av bestemmelsen at det skulle utarbeides en detaljert fremdriftsplan. Som nevnt skulle Jensen selv stå for designet av appen, slik at ferdigstillelse krevde at hun leverte dette. Det har da formodningen mot seg at Informasjonskontroll skulle påta seg ansvaret for å levere et produkt innen en spesifikk dato. Dette ville i så fall ha forutsatt at det ble satt en forutgående frist for Jensen til å levere design, hvilket ikke ble gjort. Partene utarbeidet aldri en detaljert fremdriftsplan for delleveranser. For øvrig bygger de individuelt utformede bilagene til standardavtalen på at dette var et samarbeidsprosjekt. Informasjonskontroll har anført at det ikke på det tidspunktet var mulig å sette en klar leveringsdato fordi det ikke var utarbeidet kravspesifikasjon. Retten er ikke enig i dette, og viser til at selskapet hadde tilstrekkelig informasjon om prosjektet til at det kunne gi et fastpristilbud basert på estimert timebruk. Det er videre sett hen til at den siste planlagte fakturadatoen i betalingsplanen i bilag 5 er 28. februar 2018. Noe ubetinget støtte for Jensens anførsel gir ikke dette, i og med at betalingsfristen like gjerne ha sammenheng med at prosjektet etter planen skulle være ferdig ved utløpet av februar 2018. Det kan ikke ut fra betalingsplanen sluttes at selskapet var forpliktet til å levere noe på det tidspunktet. Retten er enig med Jensen i at punkt 1.4 i standardavtalen forutsetter at det skal settes en konkret leveringsdag. Dette har samtidig lite å si når de individuelt utformede bilagene ikke setter en slik dato eller angir en fremdriftsplan. Det fremgår dermed ikke av avtalen at Informasjonskontroll har forpliktet seg til å levere noe til en nærmere angitt dato. Jensen har forklart at det var en forutsetning for henne at det ble avtalt et leveringstidspunkt, og at hun formidlet dette før avtalen ble inngått. Det er ikke sannsynliggjort at dette var en synbar forutsetning for Informasjonskontroll, og som rokker ved rettens vurdering over. Tvert imot hadde det for Jensen vært naturlig å gi uttrykk for denne forutsetningen i lys av de forbeholdne formuleringene om leveringstidspunkt i både tilbudet og avtalen. En naturlig konsekvens av utgangspunktet om at hver av parten bærer risikoen for sine egne forutsetninger, er at de må selv påse at forhold av betydning er tatt i Side:9 betraktning, og at de kommer med i kontrakten, se Haaskjold, Kontraktsforpliktelser, 2. utg., side 85. Hun har videre anført at hun i flere e-poster etter avtaleinngåelsen har gitt uttrykk for en oppfatning om at Informasjonskontroll skulle foreta levering 28. februar 2018, uten at selskapet korrigerte henne. Etter rettens syn gis det i de færreste e-postene uttrykk for noe syn om at Informasjonskontroll har noen <i>plikt</i> til å levere til dette tidspunktet. De fleste av dem kan like gjerne forstås som en henvisning til at partene hadde et mål om ferdigstillelse innen denne datoen. To av e-postene kan imidlertid forstås på den måte som Jensen anfører. Dette gjelder e-poster sendt 24. oktober 2017 og 28. desember 2017, der hun viser til en avtalt deadline i februar. Det er ikke nødvendig å gå inn på en vurdering av om selskapet hadde en plikt til å korrigere henne ved disse anledningene. Konsekvensen vil i alle tilfelle ikke være at avtaleforpliktelsene endres. Selskapet kan heller ikke sies å ha bundet seg ved passivitet i denne forbindelse. Avtaleteksten er klar og innholdet i e-postene er ikke av en slik karakter at man kan trekke slutninger fra at de ikke ble korrigert. Som følge av at det ikke er avtalt leveringsdato, skulle Informasjonskontroll foreta levering innen rimelig tid, sml. kjøpsloven § 7. <span id="rp-tittel3">3.3 Hva skulle Informasjonskontroll levere?</span> Oppdraget til selskapet ble definert på følgende måte i bilag 1: <span id="rp-innrykk"><b>«Kunden ønsker utviklet en dating-app (SD App) som skal inneha funksjonalitet som skal gjøre det til en foretrukken løsning framfor sammenlignbare produkter i markedet.</b></span> <span id="rp-innrykk"><b>Appen skal utvikles for bruk på smarttelefoner med både Android og IOS operativsystem. Appen skal kommunisere med en skybasen servertjeneste og det skal også utvikles et webgrensesnitt hvor brukerne kan administreres og data kan analyseres.</b></span> <span id="rp-innrykk"><b>I første fase av prosjektet skal det utarbeides en detaljert kravspesifikasjon for løsningen i tett samarbeid mellom Kunden og Leverandøren.</b></span> <span id="rp-innrykk"><b>For øvrig vises det til det aksepterte tilbudet og dokumentasjon fra Kunden som bilag 6 og 7 til denne avtalen.»</b></span> Denne beskrivelsen av oppdraget må ses i lys av det som fremgår av tilbudet og den etterfølgende kravspesifikasjonen, som nærmere avklarer hvilken funksjonalitet appen skulle ha. Informasjonskontroll har utarbeidet også et dokument for arkitekturdesign, der en del funksjonalitet mv. ble beskrevet i tillegg. Side:10 En sentral årsak til at utviklingsprosessen tok lenger tid enn planlagt, var at appen etter Jensens ønske skulle ha en tett integrasjon mot Facebook, beskrevet slik i tilbudet: <span id="rp-innrykk"><b>«- Bruker må ha Facebook konto for å laste ned og ta i bruk SD-app. Fra FB-kontoen skal SD App hente profilbilde og 5 andre bilder, bosted, sivilstatus, jobbtittel, fornavn, alder og kjønn. SD App skal fortløpende sjekke med FB om det er gjort endringer i disse opplysningene/bildene. - Det skal kun være mulig å opprette en SD App bruker pr. FB konto.»</b></span> Retten kommer tilbake til betydningen av dette. Videre fremgår det av bilag 3 til avtalen at prosjektet skal ha «mål om å ha en løsning klar for distribusjon via App Store og GooglePlay innen utgangen av februar 2018.» Det er ikke holdepunkter for at Informasjonskontroll har påtatt seg ansvaret for at appen faktisk blir godkjent til distribusjon via App Store, slik Jensen har anført. Som nevnt er prosessen opp mot Apple uforutsigbar, og involverer blant annet en vurdering av design og funksjonalitet, som Jensen selv hadde ansvaret for. Dette endrer seg ikke ved at det i avtalen punkt 1.1 står at den gjelder et oppdrag der selskapet har påtatt seg ansvaret for et «selvstendig sluttresultat». Hva som er det selvstendige sluttresultatet må avtalepartene avtale konkret. I dette tilfellet ligger kravet til sluttresultatet særlig i det som fremgår av kravspesifikasjonen. I tillegg måtte sluttresultatet tilfredsstille de kvalitetskrav som følger av avtalen punkt 3.1 om at det skal holde en «høy faglig standard», og for øvrig må avtalen suppleres med bakgrunnsrettens krav om alminnelig god vare. Kontraktssummen var 3 542 500 kroner eksklusive merverdiavgift. Flere vitner har i retten forklart at dette er et høyt beløp for utvikling av en app. Jensen kunne med rimelighet forvente nokså god kvalitet på det Informasjonskontroll skulle levere, se Hagstrøm, Obligasjonsrett, 2. utg., side 168. Samtidig må det altså ses hen til det som særpreger programvareutvikling, som gjør det klart påregnelig at man i en utviklingsfase vil støte på feil. <span id="rp-tittel2">4. Hva har Informasjonskontroll levert?</span> <span id="rp-tittel3">4.1 Utviklingsprosessen</span> Etter rettens syn er det bevist at Informasjonskontroll i februar/mars 2018 hadde utviklet en app som var tilnærmet klar til lansering, og som oppfylte det selskapet skulle levere i henhold til avtalen. Retten baserer dette særlig på vitneforklaringene til Bjørn Olav Steihaug og Martin Vaaden, ansatte i Informasjonskontroll. Appen ble videre testet av skoleelever på Bjertnes VGS. Ut over noen småfeil («bugs») fungerte appen rent teknisk. Facebook godkjente integrasjonen litt ute i mars 2018, slik at funksjonene som var koblet til Facebook også var på plass. Begge vitnene har forklart om at de på dette tidspunktet ønsket ytterligere testing, blant annet ved at man først stopper utviklingen av appen for en periode (kodefrys) for å foreta Side:11 testing av en betaversjon. Slik testing vil normalt avdekke feil ved appen som man ikke ser ved for eksempel intern testing hos utvikler, og er etter det opplyste anbefalt. Jensen ønsket imidlertid ikke en slik testperiode, til tross for at hun ble kjent med viktigheten av dette. Mot slutten av 2017 hadde Steihaug advart Jensen om risikoen knyttet til at appen skulle være så vidt integrert med Facebook, blant annet som eneste påloggingsmetode. Han viste til at det var en risiko for at selskapet uten videre kunne blokkere at appen brukte Facebook på denne måten. Jensen ønsket imidlertid ikke å lage en alternativ påloggingsmåte, slik Steihaug anbefalte. Videre advarte han Jensen 22. desember 2017 mot at designet/funksjonene i appen stred mot flere av Apples retningslinjer («bør»-regler) til godkjenningsprosessen. Jensen foretok ingen endringer i designet eller funksjonaliteten etter dette. Til tross for at Informasjonskontroll nærmet seg et ferdig produkt, kom Jensen fra mars 2018 med en rekke endringskrav som etter rettens syn forårsaket forsinkelser og som også var en hovedårsak til at Apple aldri godkjente appen for distribusjon. Denne måneden ba hun blant annet om en endring av matchingprosessen, som ikke var forankret i kravspesifikasjonen. Steihaug har forklart at hun fikk beskjed om at dette ville medføre forsinkelser. Ifølge selskapets build log – en intern arbeidslogg – brukte selskapet rundt 80 timer på å foreta denne endringen. Hun ba også om at alle bildene skulle være kvadratiske, som også var en arbeidskrevende endring som lå utenfor kravspesifikasjonen. Jensen har mot dette innvendt at all tilleggsfunksjonalitet skulle tas etter lansering av appen. Det er ikke fremlagt dokumentasjon på en slik instruks ut over en e-post 28. mars 2018. Da ba hun om et system som linker appen til Youtube og at påloggingen gjøres uavhengig av Facebook. I e-posten erkjenner hun at dette blir kostbart og tidkrevende, og må tas etter lansering. Steihaug hadde som nevnt advart Jensen mot å gjøre appen avhengig av Facebook for pålogging. Kort tid etter Jensens e-post – 4. april 2018 – stengte Facebook tilgangen for appen, sammen med blant annet Tinder og Happn. Informasjonskontroll hadde da utarbeidet en programvare som var sentrert rundt integrasjon med Facebook, der pålogging og en hel del av informasjonen på brukerprofilene skulle hentes derfra. Frikoblingen fra Facebook medførte et betydelig arbeid fra selskapets side, og som vedvarte til sommeren. Fremover mot sommeren ba Jensen ellers om flere andre arbeider utenfor kravspesifikasjon. I mai 2018 ba hun om et prisoversikt for omfattende tilleggsfunksjonalitet. Selskapet ga et prisestimat på 820 800 kroner eksklusive merverdiavgift for dette, som hun aksepterte. Side:12 Likevel nærmet appen seg lansering sommeren 2018. Selskapet ønsket også denne gang å utføre ytterligere testing. Jensen ønsket ikke dette, til tross for råd fra Informasjonskontroll. Appen ble distribuert via Google Play 3. juli 2018. Det er ikke holdepunkter for Jensens anførsler om at appen på denne plattformen ikke har fungert som den skal gjøre frem til hevingstidspunktet. Informasjonskontroll har etablert et system som overvåker kildene til brukernes problemer, og de innrapporterte feilene var brukerfeil. Informasjonskontroll sendte appen til godkjenning hos Apple første gang i midten av mai 2018. De tre første gangene ble ikke appen godkjent fordi det var innloggingsproblemer – som opprinnelig var koblet til Facebook – og selskapet fikk ikke tilgang til appen. Dette ble formidlet ved e-poster 18. mai, 24. mai og 7. juni. Innloggingsproblemene ble deretter ordnet, men Apple ville fortsatt ikke godkjenne den. Ved e-poster 15. juni, 16. juni og 4. juli er begrunnelsen at «[t]his type of app has been identified as one that may violate one or more» av Apples retningslinjer som typisk rammer spam. De blir bedt om en bekreftelse på at appen ikke bryter noen av de relevante retningslinjene, og blir varslet om at gjennomgangen vil ta ekstra tid på grunn av karakteren til appen. Tilbakemeldingen fra Apple 7. august 2018 – etter at Informasjonskontroll ga slik bekreftelse – var følgende: <span id="rp-innrykk"><b>«We noticed that your app provides the same feature set as other apps submitted to the App Store; it simply varies in content or language, which is considered a form of spam. The next submission of this app may require a longer review time, and this app will not be eligible for an expedited review until this issue is resolved.</b></span> <span id="rp-innrykk"><b>Next Steps</b></span><br /> <span id="rp-innrykk"><b>- Review the Design section of the App Store Review Guidelines.</b></span><br /> <span id="rp-innrykk"><b>- Ensure your app is compliant with all sections of the App Store Review Guidelines and the Terms & Conditions of the Apple Developer Program.</b></span><br /> <span id="rp-innrykk"><b>- Once your app is fully compliant, resubmit your app for review.</b></span> <span id="rp-innrykk"><b>When creating multiple apps where content is the only varying element, you should offer a single app to deliver differing content to customers. lf you would like to offer this content for purchase, it would be appropriate to use the in-app purchase API.</b></span> <span id="rp-innrykk"><b>...</b></span> <span id="rp-innrykk"><b>Submitting apps designed to mislead or harm customers or evade the review process may result in the termination of your Apple Developer Program account. Review the Terms & Conditions of the Apple Developer Program to learn more about our policies regarding termination.»</b></span> Side:13 Hovedproblemet med appen var dermed funksjonalitet og design, som Jensen hadde ansvar for. I en senere e-postutveksling om det samme spørsmålet viste Apple til sine retningslinjer «for helping understand how your app can provide a great user experience». Disse retningslinjene gjelder design. I midten av august 2018 ba også Jensen om at selskapet flytter plasseringen av betalingsmuren til appen, samt at symboler og design endres. Ved e-post 15. august sa selskapet seg enig i at endringene burde prioriteres, og estimerte at dette ville kreve cirka 100 arbeidstimer. Ved e-poster 18. september og 17. november ga Apple avslag under henvisning til at det var påloggingsproblemer på enheter med iOS 12, som var et nytt operativsystem Apple hadde lansert høsten 2018. De siste avslagene før hevingen knyttet seg til ikke til tekniske forhold. Det gjelder blant annet at appen manglet tilstrekkelige metoder for fjerning av uønsket/krenkende innhold, krav om at brukerne gir opplysninger om fødselsdato ved registrering av konto mv. Da heving ble erklært 7. desember 2018 var ikke appen godkjent av Apple, og Jensen ba da om at Informasjonskontroll med umiddelbar virkning slettet appen og all data knyttet til denne. Selve appen har dermed ikke blitt fremvist for retten, og ingen av de sakkyndige vitnene har gått gjennom den. <span id="rp-tittel3">4.2 Kvaliteten på appen på hevingstidspunktet</span> Tor-Morten Grønli, professor i informatikk, har vært engasjert av Jensen for en teknisk gjennomgang av appen. Han har vurdert kildekodene for appen, prosjektlogger og tilbakemeldingene fra Apple. Hovedinnvendingene knytter seg imidlertid først og fremst til at utviklingsprosessen ikke har vært optimal, som retten er enig i. Ifølge Grønli er det også svakheter ved underlagsdokumentasjonen som blant annet gjør at en videreutvikling av appen ville være kostbart. Kvalitetssikringen hadde ifølge Grønli vært mangelfull, blant annet som følge av at det ikke var gjennomført brukertesting. Han bekreftet i retten at sluttproduktet kan være tilfredsstillende selv med en rotete prosess, men at dette gjerne henger sammen. Informasjonskontroll har engasjert John Ditman, teknisk sjef i Shortcut AS, som sakkyndig. Han har konkludert med at «the code quality of the SD app is above industry average for the mobile industry», etter en test som ifølge ham var «high level». Etter hans syn kunne datagrunnlaget ha blitt tatt over av andre utviklere på hevingstidspunktet. Han kunne selv enkelt kjøre appen i en simulator. Dette støttes av hans kollega Jonas Tovsen. Side:14 Retten legger etter dette til grunn at appen i det minste fungerte rent teknisk på hevingstidspunktet. Ingen av disse vitnene har vurdert kodene opp mot avtaleverket, herunder kravspesifikasjonen, og de har heller ikke hatt tilgang til selve appen. For øvrig legges det til at vitnet Jon Broomfield, daglig leder i Tamba, har forklart at kvaliteten på appen ikke var god nok. Det er ikke klart hva som er grunnlaget for hans meninger om appen. Videre opplyste han ikke retten om at Tamba er avviklet og at det ble begjært konkurs/avvikling allerede før han avga den skriftlige forklaringen i saken. Dette kom først frem etter at saksøktes prosessfullmektig stilte ham spørsmål om det. <span id="rp-tittel3">4.3. Provokasjoner</span> I prosedyren anførte saksøker at Informasjonskontroll ikke har besvart flere provokasjoner, og at selskapet derfor har medvirket til at saken ikke opplyses fullt ut. Etter spørsmål fra retten presiserte prosessfullmektigen at dette må medføre at eventuell bevistvil om temaene provokasjonene gjelder, må gå ut over saksøker. Retten har merket seg at saksøker i saksforberedelsen har bedt om fremleggelse av en rekke dokumenter. Mye av den etterspurte dokumentasjonen skulle presumtivt Jensen selv ha hatt kontroll over, som oversendte avtaleutkast og krediterte fakturaer. I den grad saksøkte ikke har overholdt sine plikter etter tvisteloven kapittel 21 og 26, gjelder dette mindre sentrale bevistemaer og som etter rettens syn har vært tilstrekkelig opplyst. <span id="rp-tittel2">5. Har Informasjonskontroll misligholdt avtalen?</span> <span id="rp-tittel3">5.1 Foreligger det forsinkelse?</span> Det er som nevnt rettens syn at Informasjonskontroll ikke har forpliktet seg til å levere noe til et gitt tidspunkt, og har kun vært forpliktet til å levere innen rimelig tid. Leveransene til selskapet har tilfredsstilt kravene til rasjonell fremdrift/levering innen rimelig tid. Det er mye som tilsier at det allerede i mars 2018 forelå en tilnærmet ferdigstilt app. Prosjektet ble forsinket hovedsakelig på grunn av forhold Jensen har ansvaret for. Dette gjelder for det første at hun krevde endringer i funksjonalitet mv. som lå utenfor kravspesifikasjonen. Jensen har anført at forsinkelser på grunn av dette er noe Informasjonskontroll har ansvaret for, ettersom partene ikke har fulgt prosedyrene for endring av avtalen som følger av punkt 2.1 i standardavtalen. Jensen ble gjennomgående informert om at endringsarbeidene medførte forsinkelser i prosjektet. I tillegg har Informasjonskontroll utført en del endringer i funksjonaliteten som ligger utenfor kravspesifikasjonen, uten å ha krevd tilleggsbetaling for det. Etter rettens syn er det ikke avgjørende for selskapets rett til tilleggsfrister og vederlag at prosedyren for endringer ikke er fulgt. Dette er skjedd konsekvent mellom partene, og Side:15 Jensen er blitt informert om konsekvensene av at hun ba om endringer. Like fritt som at opprinnelig avtalte en slik endringsprosedyre, sto de fritt til å endre den. De har innrettet seg slik at prosedyren ikke har vært fulgt, og de har ved sin konkludente adferd vært innforstått med og også sett seg tjent med ikke å følge den noe byråkratiske prosessen som følger av punkt 2.1. I et slikt tilfelle kan ikke Jensen påberope seg manglende overholdelse av bestemmelsen som grunnlag for at det foreligger forsinkelser som Informasjonskontroll har ansvaret for. En annen sentral årsak til tidsbruken er som nevnt at appen ble utelukket fra Facebook. Risikoen for dette ligger hos Jensen, som ønsket en tett integrasjon til Facebook. Selskapet informerte henne tidlig om risikoen knyttet til dette. Heller ikke avslagene fra Apple tilsier at selskapet har levert for sent. De tre første avslagene fra Apple var begrunnet i tekniske forhold, men generelle påkoblingsproblemer som dette er påregnelig i en slik utviklingsfase. Problemene ser også ut til å ha oppstått fordi de ikke lenger kunne bruke Facebook til innlogging. Selskapet rettet raskt opp i problemene. Retten legger videre til grunn at de innledende problemene antakeligvis hadde blitt fanget opp hvis Jensen hadde tillatt selskapet å kjøre tilstrekkelig testing før lansering. De tekniske feilene forårsaket uansett korte forsinkelser. Når man ser på godkjenningsprosessen som helhet, er det spesielt funksjonalitet og design som har skapt treghet i behandlingen hos Apple, altså forhold som Jensen har risikoen for. På denne bakgrunn har ikke Informasjonskontroll misligholdt avtalen på grunn av forsinkelse. Av denne grunn går ikke retten nærmere inn på anførselen fra Informasjonskontroll om at forsinkelse som hevingsgrunn er frafalt som følge av passivitet, under henvisning til at hun fortsatte å bestille tilleggsarbeider og endringer gjennom nesten hele 2018. Ettersom Jensen har gjort dette til et spørsmål i saken, legger retten til at det ikke er holdepunkter for at utvikleren Martin Vaaden manglet kompetanse til å få appen godkjent i App Store, eller at han for øvrig har forårsaket forsinkelser i utviklingsprosessen. <span id="rp-tittel3">5.2 Foreligger det mangler?</span> Det følger av avtalen punkt 8.1 at det foreligger mislighold fra leverandøren hvis «ytelsen ikke er i samsvar med de funksjoner, krav og frister som er avtalt», samt hvis selskapet «ikke oppfyller øvrige plikter etter avtalen». Det foreligger imidlertid ikke mislighold hvis situasjonen skyldes kundens forhold. Dette er i overensstemmelse med bakgrunnsretten. I tillegg kunne Jensen med rimelighet forvente nokså god kvalitet på det Informasjonskontroll skulle levere, særlig på grunn av prisen hun betalte. Side:16 Etter rettens syn er det ikke holdepunkter for noe annet enn at Informasjonskontroll har utviklet en app som i det vesentlige samsvarer med de krav og funksjoner som følger av avtaleverket, herunder både kravspesifikasjonen og endringsavtalene. Som nevnt legger retten til grunn at appen fungerte rent teknisk. Jensen har anført at appen manglet enkelte funksjoner som fulgte av for eksempel arkitekturbeskrivelsen. Etter rettens syn er det i alle tilfeller ikke tale om sentrale funksjoner. I den grad det leverte manglet slike enkeltfunksjoner – eller ikke hadde den kvalitet som Jensen med rimelighet kunne forvente – var dette uansett et resultat av forhold på hennes egen side. Her vises det igjen til hennes stadige krav om endringer og at hun ikke ønsket å gjennomføre nødvendig testing av appen. I tillegg må det altså påregnes at en spesialutviklet app vil ha småfeil. Hun har også anført at appen ikke hadde den tilstrekkelige kvaliteten fordi Informasjonskontroll manglet tilstrekkelig forståelse for hvordan en sjekkeapp fungerer. Retten kan ikke se at det er grunnlag for dette. De eksemplene på dårlig funksjonalitet hun trakk frem i retten kunne hun enkelt ha fått regulert i kravspesifikasjonen. De problemene appen hadde med bruken av GPS til avstandsmåling, er svakheter med GPS-systemet og det er utfordringer alle apper som bruker GPS vil oppleve. På denne bakgrunn foreligger det heller ikke mangler etter avtalen. Det er dermed ikke nødvendig for retten å ta stilling til om Jensen ikke har adgang til å anføre heving som følge av mislighold i lys av at hevingserklæringen kun gjaldt forsinkelse. Heller ikke er det grunn til å gå inn på en vurdering av om Informasjonskontroll etter omstendighetene måtte antas å ha avsluttet sin levering, og om reglene om mangler i det hele tatt får anvendelse, sml. kjøpsloven § 43 andre ledd. <span id="rp-tittel3">5.3 Noen merknader om restitusjonskravet</span> Som følge av at Informasjonskontroll ikke kan anses for å ha misligholdt avtalen, er det ikke påkrevd å vurdere virkningen av heving. I og med at partene har brukt en del tid på dette spørsmålet i hovedforhandlingen, finner retten likevel grunn til å bemerke: Det følger av avtalen punkt 8.5.4 tredje avsnitt at et krav på tilbakebetaling av det Jensen har betalt, forutsetter at hun har hatt «lite eller ingen nytte av det leverte». Det ligger i vurderingen over at Jensen hadde nytte av det leverte. Her vises det blant annet til at vitnet Ditmann enkelt kjørte kodene i sin testing. <span id="rp-tittel2">6. Erstatningskravet</span> Jensen har også fremmet et erstatningskrav mot Informasjonskontroll, som gjelder dekning av driftsutgifter hun har hatt og som anføres å representere et tap som følge av det anførte misligholdet. Side:17 På grunn av rettens konklusjoner over foreligger det ikke ansvarsgrunnlag for erstatningskravet. I alle tilfelle er eventuelle erstatningskrav begrenset etter avtalen punkt 8.5.6, slik at erstatning for indirekte tap ikke kan kreves. Tapspostene gjelder utgifter Jensen har pådratt seg knyttet til å få appen ut i markedet. Dette er såkalte avsavnstap, sml. kjøpsloven § 67 andre ledd bokstav b, og kan som hovedregel ikke kreves dekket. <span id="rp-tittel2">7. Kravet fra Informasjonskontroll – betaling av utestående fakturaer</span> Informasjonskontroll har krevd betaling av to utestående fakturaer. Den første er datert 27. september 2018 og er på 193 800 kroner. Arbeidet knytter seg til en fristilling av appen fra Facebook på alle måter, samt implementering av tre ekstra videoer og sletteknapp. Den andre fakturaen er fra 2. januar 2019, og er på 180 120 kroner. Arbeidet gjelder drift, support og endringer. Det er ikke lagt til merverdiavgift på kravene. Jensen har anført at det ikke er grunnlag for kravet. For det første anføres det at det ikke kan kreves betaling for arbeidene fordi endringsprosedyren i avtalen punkt 2.1 ikke er fulgt. Som retten tidligere har drøftet kan dette klart ikke føre frem. Det er heller ikke grunnlag for anførselen om at Jensen ikke er debitor fordi hun ikke fakturamottaker – det er etter rettens syn klart at det er krav om betaling for arbeid utført for Jensen ved hennes enkeltpersonforetak. Jensen har anført at hun må frifinnes fordi det faktiske og rettslige grunnlaget for motkravet ikke er angitt, jf. tvisteloven § 9-2 andre ledd bokstav b. Bestemmelsen gjelder hvilke krav som stilles til stevningen, og manglende overholdelse medfører ikke materiell frifinnelse. Etter spørsmål fra retten bekreftet saksøkers prosessfullmektig i hovedforhandlingen at det ikke er krevd prosessuell avvisning. Motkravene fra Informasjonskontroll er etter rettens syn sannsynliggjort. Arbeidet knytter seg til endringer og tilleggsfunksjonalitet som Jensen har bedt om, samt drift av appen høsten 2018. Styreleder i Informasjonskontroll, Svend Heier, har forklart at han og Jensen hadde avtalt at fakturaene skulle betales. Etter hvert ønsket ikke Jensen å betale dem før appen ble godkjent av Apple. I tillegg er det på det rene at selskapet for øvrig har utført en god del arbeider som falt utenfor oppdraget, her vises det blant annet til forklaringene til Berg og Steihaug, samt den såkalte build logen. Det er krevd forsinkelsesrenter fra fakturaenes forfallsdato. Faktura 9326 har fakturadato 13. september 2018, med betalingsfrist 27. september 2018, altså 14 dager. Faktura 9401 er datert 19. desember 2018, med forfallsdato 2. januar 2018. Det følger av forsinkelsesrenteloven § 2 første ledd at renten løper fra forfallsdag når denne er fastsatt i forveien, og ellers 30 dager etter påkrav. Forfallsdag var ikke regulert i partenes avtale. Renter løper dermed først 30 dager etter fakturadatoene, altså 13. oktober 2018 og 18. januar 2019. Side:18 <span id="rp-tittel2">8. Sakskostnader</span> Informasjonskontroll har fått medhold fullt ut, og har krav på full erstatning for sine sakskostnader fra motparten, jf. tvisteloven § 20-2 første ledd. Kravet skal imidlertid begrenses til det som etter omstendighetene har vært nødvendig, jf. tvisteloven § 20-5 første ledd. Selskapet har krevd 862 816 kroner eksklusive merverdiavgift. Det er opplyst at det har fradragsrett for inngående merverdiavgift. Jensen har ikke hatt innsigelser til kravet, men retten varslet i hovedforhandlingen om at den vurderte å nedsette kravet, jf. tvisteloven § 20-5 femte ledd. Etter rettens syn er kravet høyt når det ses hen til de materielle spørsmålene saken har reist, samt tvistesummen. Samtidig har saksøker anlagt saken svært bredt, og den manglende spissingen av sakens tvistetema må ha foranlediget en del tidsbruk for å tilbakevise saksøkers anførsler. Saksøkers opplegg i saksforberedelsen har også medført en del arbeid, blant annet ble det 29. november 2019 inngitt et prosesskriv på 74 sider. Det ble i tillegg fremsatt en del provokasjoner om flere mindre sentrale bevistemaer i saken. Til sammenligning har saksøker fremsatt et sakskostnadskrav på 1 911 870 eksklusive merverdiavgift. Retten har også vektlagt at Informasjonskontroll etter det opplyste hadde risikert konkurs hvis de hadde tapt saken. Likevel mener retten at saken ikke har vært så vidt kompleks og omfattende at det rettferdiggjør bruk av to erfarne advokater under hovedforhandlingen over fire dager. På denne bakgrunn nedsettes kravet skjønnsmessig til 800 000 kroner. Retten har vurdert om Jensen skal fritas for ansvar tvisteloven § 20-2 tredje ledd, men kan ikke se at det foreligger «tungtveiende grunner» som gjør dette «rimelig». Ingen av momentene bestemmelsen lister opp er oppfylt. Det vises også til de forholdene retten vektlegger ved vurderingen av hva som etter omstendighetene utgjør rimelige og nødvendige sakskostnader. Av disse grunner er det ikke aktuelt med delvis fritak for ansvaret. Side:19 <center><span id="rp-tittel">DOMSSLUTNING</span></center> 1. Informasjonskontroll AS frifinnes. 2. Vanessa Jensen betaler 373 920 – trehundreogsyttitretusennihundreogtjue – kroner til Informasjonskontroll AS, med tillegg av forsinkelsesrenter av 193 800 kroner beregnet fra 13. oktober 2018 og 180 120 kroner beregnet fra 18. januar 2019. Oppfyllelsesfristen er 2 – to – uker fra forkynnelsen av dommen. 3. I sakskostnader betaler Vanessa Jensen til Informasjonskontroll AS 800 000 – åttehundretusen – kroner innen 2 – to – uker fra forkynnelsen av dommen. [[Kategori:Tingretter]]
Lagre siden Forhåndsvisning Vis endringer Avbryt
