Du har ikke tillatelse til å redigere denne siden av følgende grunner:
For å endre denne siden, vennligst svar på spørsmålet som vises under (mer informasjon):
Hva heter hovedstaden i Norge
Fritekst:
Najumuddin Faraj Ahmad, født 07.07.1956, ble pågrepet av norsk politi den 15.7.2019 basert på en internasjonal etterlysning med sikte på utlevering på grunnlag av en europeisk arrestordre av samme dato. Arrestordren er utstedt av den italienske domstolen Corte de Assise di Bolzano den 15.7.2019, etter at domstolen samme dag dømte Ahmad til 12 års fengsel for terrorforbund. Dommen er ikke rettskraftig. Arrestordren er begrunnet i mistanke om at Ahmad deltok i en radikal og fundamentalistisk organisasjon som planla terrorvirksomhet i Europa og Midtøsten. På bakgrunn av dette og PSTs parallelle siktelse av 16.7.2019 som gjelder overtredelse av straffeloven § 133 første ledd (terrorforbund) har PST i påtegning av 17.7.2019 begjært kjennelse for varetektsfengsling av siktede i fire uker for å sikre utlevering av siktede til Italia. Det fremgår av rettsanmodningen at Ahmad begjæres pågrepet med sikte på utlevering til Italia. Ahmad har vært varetektsfengslet fra 12.11.2015 til 15.3.2016 og fra 22.11.2016 til 30.11.2016 i forbindelse med en tidligere arrestordre i samme sak. Han ble løslatt i slutten av november 2016 da Italia trakk sin utleveringsbegjæring. Etter utleveringsloven § 20 første ledd kan en person som er siktet, tiltalt eller domfelt for en straffbar handling som kan begrunne utlevering etter utleveringsloven, varetektsfengsles i samme utstrekning som i saker angående lovbrudd av tilsvarende art som forfølges her i riket. Det er på det rene at Ahmad er siktet for handlinger som etter norsk straffelov kan medføre høyere straff enn fengsel i 6 måneder, slik at dette vilkåret er oppfylt. Retten skal dermed vurdere spørsmålet om varetektsfengsling etter straffeprosessloven kapittel 14. Vilkåret for fengsling etter straffeprosessloven § 171 er at det foreligger skjellig grunn til mistanke. Med skjellig grunn til mistanke menes at det er mer sannsynlig at siktede har begått handlingen han er siktet for enn at han ikke har gjort det. Retten finner at Ahmad med skjellig grunn kan mistenkes for å ha begått forholdet angitt i den italienske arrestordren av 15.7.2019 og i den parallelle norske siktelsen. Retten viser her til en rekke tidligere prøvinger av det samme mistankegrunner da Ahmad var fengslet i ovennevnte fengslingsperiode og i forbindelse med at spørsmålet om utlevering som ble prøvet av norske domstoler. Retten viser særlig til Oslo tingretts kjennelse om utlevering av 29.6.2016 og Borgarting lagmannsretts etterfølgende kjennelse av 21.10.2016. I begge kjennelsene ble spørsmålet om skjellig grunn til mistanke utfyllende behandlet. Retten tilføyer at tingrettsbehandlingen gikk over fem dager og at Ahmad avga forklaring. Den 22.11.2015 Side:2 forkastet Høyesterett Ahmads anke i utleveringssaken Retten kan ikke se at det senere har fremkommet noe som endrer mistankegrunnlaget. Det foreligger nå en italiensk dom av 12.7.2019 som idømmer Ahmad 12 års fengsel. Begrunnelse for domsresultatet foreligger ennå ikke. Det endrer ikke rettens vurdering av det allerede foreliggende mistankegrunnlaget at dommen ble avsagt uten at Ahmad var tilstede under rettsforhandlingen. Retten tilføyer at han var innkalt til rettsmøtet, at norske myndigheter utstedte reisedokumenter slik at han kunne reise for å delta i rettsprosessen, men ifølge sin forsvarer valgte å bli i Norge da han ikke fikk garanti fra Italia at han fikk reise ut av Italia eller garanti fra Norge at han ville slippe inn igjen i Norge. Retten finner videre at vilkårene for varetektsfengsling er til stede etter straffeprosessloven § 184, jf. § 185, jf. § 171 nr. 1 ved at det foreligger grunn til å frykte at Ahmad vil unndra seg rettsforfølgningen i Italia. Det er her sentralt at Ahmad unnlot å reise til Italia for å forsvare seg i sin egen straffesak, at han motsatte seg utlevering da Italia begjærte ham utlevert i 2015 og at han valgte å prøve utleveringssaken i alle rettsinstanser. Han er også tidligere fengselet begrunnet i unndragelsesfare (29.1.2016 til 15.3.2016). Slik retten ser det øker unndragelsesfaren at Ahmad er kjent med at han dømt til 12 års fengsel, i en dom som er illustrerende for hva som kan bli et endelig straffenivå. Det er naturlig at forespeiling av en så lang fengselsstraff vil øke hans motivasjon for å unndra seg straffeforfølgningen i Italia. Det samme gjør hans uttalelser om at han er redd for sin sikkerhet i Italia og frykter et «Khashoggi-lignede scenario» om han utleveres til Italia Retten er ikke enig med forsvarer i at det faktum at Ahmad ikke har reisedokumenter og har et gjenkjennbart utsende svekker unndragelsesfaren. Unndragelse kan skje internt i Norge. I alle tilfeller kan man ikke forvente at personer som er ettersøkt krysser landegrenser ved bruk av egne reisedokumenter. Avslutningsvis bemerker retten at Ahmad kan endre sitt utseende om han ser det formålstjenlig. Retten finner således at det er grunn til å frykte for at han vil unndra seg gjennomføring av en forventet utlevering til Italia for rettsforfølgningen såfremt han ikke holdes i fengslig forvaring. Fengslingsalternativer etter straffeprosessloven § 188 vil etter rettens oppfatning ikke være tilstrekkelig på grunn av unndragelsesfaren. Retten finner at varetektsfengsling i fire uker ikke vil være et uforholdsmessig inngrep. Arrestordren og den norske siktelsen gjelder meget alvorlige forhold hvor det er naturlig at Norge på vanligmåte vil måtte bidra til et effektivt internasjonalt straffesakssamarbeid. Når det gjelder Ahmads kritikk av at den ikke rettskraftige dommen er avsagt uten hans tilstedeværelse i hovedforhandlingen og slik at han fikk mulighet til å stille spørsmål til dem som vitnet mot ham, bemerker retten at det var en konsekvens av Ahmads egen avgjørelse av Side:3 å ikke reise til Italia for å forsvare seg. Fengsles han i dag og utleveres til Italia, vil han kunne bli hørt under ankeforhandlingen. Når det gjelder forsvarers anførsel om at Italia har en tregt rettssystem og at det må få betydning for vurdering av forholdsmessighet, bemerker retten at Italia er en rettsstat som er bundet av den Europeiske menneskeretts konvensjonen. I alle tilfeller finner retten det primært riktig å vurdere forholdsmessighet ut fra en forventet fengslingsperiode i Norge. Denne kan forkortes betydelig om Ahmad ikke motsetter seg utlevering til Italia. De øvrige anførslene om hvordan Ahmad frykter å bli behandlet i Italia, finner retten ikke grunn til å kommentere. Fengsling anses av samme grunn tilstrekkelig begrunnet, jf. straffeprosessloven § 170 a. Begjæringen om fengsling i inntil 4 uker tas til følge. - - - - - SLUTNING Najumuddin Faraj Ahmad, født 07.07.1956, kan holdes i varetektsfengsel inntil annet blir bestemt av påtalemyndigheten eller retten, men ikke ut over 14.8.2019. [[Kategori:Tingretter]]
Lagre siden Forhåndsvisning Vis endringer Avbryt
