Rediger Tingretter: TOSLO-2020-26904

Du har ikke tillatelse til å redigere denne siden av følgende grunner:

Handlingen du prøvde å utføre kan kun utføres av brukere i gruppa Brukere.
Du må bekrefte e-postadressen din før du kan redigere sider. Vennligst oppgi og bekreft e-postadressen din via innstillingene dine.

For å endre denne siden, vennligst svar på spørsmålet som vises under (mer informasjon):

Hva heter hovedstaden i Norge

Instans:
Dato:
Publisert:
Stikkord:
Sammendrag:	Saken gjaldt krav om erstatning etter leveranse av «smarthusløsning» til bolig. Tingretten kom til at smarthusleveransen hadde kjøpsrettslig mangel og tilkjente erstatning tilsvarende utbedringskostnaden med kr. 300.000. Retten fant det utvilsomt at CT Marine Elektronikk AS fikk formidlet Michael Stang Treschows forventning til og formål med kjøp av «smarthusløsning», således at også enhetene skulle fungere sammen og styres fra èn sentral. Når smarthusløsningen ikke fungerte i samsvar med avtalen eller formålet, mente retten det forelå kjøpsrettslig mangel, jf. Forbrukerkjøpsloven (2002) § 16, jf. § 15. Retten mente også det var årsakssammenheng mellom mangelen og det økonomiske tap Treschow var påført, slik at han hadde krav på erstatning etter Forbrukerkjøpsloven (2002) § 33. Selv om Treschow vant saken fullt ut ble dekning av sakskostnader nedsatt til kr 350.00, da retten mente opprinnelig krav ikke stod i forhold til saksomfang og tvistesum.
Saksgang:
Parter:
Forfatter:
Lovhenvisninger:

Fritekst:

Saken gjelder krav om erstatning etter leveranse av «smarthusløsning» til bolig. Sakens bakgrunn Høsten 2017 tok Michael Stang Treschow og Geir Zimmermann kontakt med CT Marine Thoresen AS ved daglig leder Christoffer Utvær Thoresen – nå CT Marine Elektronikk AS - i det følgende også bare benevnt CT Marine. CT Marine er en installatør som er spesifisert for Control4-produkter. På nettsiden www.control4.no er CT Marine oppført på listen over installatører. Fra nettsiden under overskriften «Hva er et smarthus – Hva er Control4 hitsettes: «Mens det er mange smarte produkter tilgjengelig i dag, er det ikke før disse enhetene fungerer sammen at du opplever magien i et smarthus. Fra små til store, nye og gamle hjem, leverer Contro4 kraft og ytelse på en plattform som koordinerer teknologien i huset. Huset tilpasses din livsstil, og gjør det enkelt for hele familien. Control4 samarbeider med verdens ledende merkevarer og produkter. Så uansett hvilke enheter eller systemer som finnes i ditt hjem er sjansene store for at Control4 kan styre og administrere dem. Med ett trykk demper du lysene, strømmer høyoppløst musikk, skrur opp varmen, låser dørene og skrur på sikkerhetssystemet. Dette er en smartere opplevelse som du vil lure på hvordan du har kunnet levd foruten. Vi kaller det, den nye normalen». Det ble avholdt befaring i Treschows leilighet i Kanalen 3 i Oslo. Under befaringen deltok Treschow, Zimmermann, Thoresen, samt en ingeniør fra CT Marine. Det ble senere i prosessen også avholdt en ytterligere befaring, hvor også daglig leder i ADR Elektro AS Thomas Bergstrøm deltok. Sistnevnte var underleverandør overfor CT Marine for tilkobling av screens. Den 02.02.2018 sendte Christoffer Thoresen epost til Geir Zimmermann, hvorfra hitsettes: «Hei og takk for hyggelig samtale. Tusen takk for muntlig bekreftelse av prosjekt Kanalen 3. Fint om dere kan bekrefte tilbud 3812 og 3919 skriftlig. Vi takker så mye for aksept og ser frem til å starte». Tilbudene var noe justert i forhold til de opprinnelige versjoner. Tilbud nr. 3719 var erstattet av tilbud nr. 3919 – «Kanalen 3 Control4» - med beløp stort kr. 705.953,75 Side:2 inklusive merverdiavgift, hvorav omfattet tilbud av 11.12.2017 fra ADR Elektro AS på «XComfort/Controll4 installasjon». Tilbud 3812 – «Kanalen 3 Lyd og Bilde» var også noe justert i forhold til det opprinnelige tilbudet og var pålydende kr. 294.442 inklusive merverdiavgift. Den totale tilbudssummen utgjorde etter dette kr. 1.000.396,11. Ved epost av samme dag – 02.02.2018 – fra Zimmermann til Thoresen under overskriften «Bekreftelse» heter det: «På vegne av Michael S. Treschow aksepterer vi tilbud 3812 og 3919». Det ble etter dette foretatt ytterligere justeringer, således at den totale kontraktssummen etter hvert beløp seg til om lag kr. 1.235.000. Smarthusløsningen var ferdig installert primo juni måned 2018. Det ble fra Treschows side avdekket at det var flere forhold som ikke fungerte. Det var Geir Zimmermann som fulgte opp alle reklamasjoner overfor CT Marine på vegne av Treschow. Fra epost av 03.09.2018 fra Thoresen til Zimmermann hitsettes: «Takk for hyggelig samtale fredag, her er en rapport med våre resultater etter vår wifi økt. Kort fortalt; vi har justert parametrene og satt inn 2 APèr for best mulig overlapping. Resultatet var dobling av hastigheten av det vi målte før vi utførte endringen. Som opplyst tidligere viser vår og leverandørens analyse at det er mye støy på 5ghz båndet, dette trolig pga. mange nærliggende systemer, antenner etc. Vi håper Michael blir fornøyd med resultatet ! Vedr somfy markisestyring som lovet kommer jeg snarlig med et skriv om denne saken. Ønsker deg en god aften Geir !» Fra epost av 05.09.2018 fra Thoresen til Zimmermann hitsettes: «Status på Screens: Status på automatisering av Screens etter iherdige forsøk er at vi til nå ikke har klart å få til en optimal styring av det eksisterende Somfy systemet. Vi har ved flere anledninger vært i dialog med Somfy som har hjulpet oss med og samkjøre alle kanaler slik at det skulle være et ryddig system og sette opp i Control4. Side:3 Dessverre er det ikke så enkelt som først antatt, ifølge montøren fra Somfy virker det som prosjektering av Screens har uteblitt når anlegget først ble montert i sin tid, dette fordi det er benyttet forskjellig systemer (receivere og trådløse motorer) om hverandre, noe som i praksis ikke fungerer veldig bra når anlegget blir på denne størrelsen. Vi har heller ikke lykkes i å få til scenes med Somfy sine originale håndkontroller (utenom Control 4). Problemet som oppleves er at et fåtall av screens tidvis ikke lystrer til kommando som blir sendt fra den originale Somfy TRS sendemodulen. Før vi kan prosjektere videre på Screens må vi eventuelt samhandle med Somfy installatør/prosjektør. Dette for å nøste opp i trådene slik at vi får mer spesifikk oversikt hvilke tiltak som blir nødvendig for å kunne styre Somfy scenes og kanaler, som deretter Control4 kan styre. Normalt på slike installasjoner, gitt at Somfy er korrekt prosjektert etter deres retningslinjer ville denne jobben vært kurant, slik som vi først forespeilet for dere i møter på Kanalen 3. Om dere ønsker kan vi gjøre et nytt forsøk der vi involverer Somfy tekniker inn i prosjektet, hva dette vil koste er vanskelig å forespeile, men jeg synes det er verdt et forsøk for å få et endelig svar. Ellers ved siste besøk ble det lagt inn følgende funksjoner på markiser: - Lagt inn screens på «alt av» knapp ved utgangs dører slik at alle går ned. - Lagt inn screens på Normal og Dempet knapp ved utgangsdører, slik at alle går opp. Oppsett lyd sov kommer aldeles straks». I skriv av 01.10.2018 framsatte advokat Thor Tidemann Bjønnes på vegne av Michael Treschow erklæring om hevning. Skrivet ble overlevert CT Marine ved Christoffer Thoresen på møte samme dag. Fra skrivet hitsettes: «Flere nøkkelfunksjoner ved installasjonen har ikke fungert. Dette gjelder særlig fungerende nettverk ved at elektroniske enheter (telefon, nettbrett, PC, mv.) har ikke virket mot internett eller det lokale smarthussystemet og/eller ikke har riktig internetthastighet. Videre fungerer ikke smarthusstyringen ved at selve styringssystemet «Control 4» ikke fungerer mot de enkelte komponentene (f.eks. styring av «screens» og høyttalere). Det har vært en rekke utbedringsforsøk i 2018 av anlegget knyttet til nevnte feil, men uten at retteforsøkene har vært vellykkede. Side:4 Per i dag fungerer fortsatt ikke ovennevnte, sentrale funksjoner, og hele formålet med anlegget blir dermed forfeilet. Det er ikke noe som tyder på at CT Marine makter å sørge for en kontraktsmessig levering. MST hever med dette kjøpet i sin helhet.» Hevningsadgangen ble bestridt av CT Marine ved skriv av 12.10.2018 fra advokat Bjørn-Olav Johansen. Fra skrivet hitsettes: «Vår klient er av den oppfatning at det ikke foreligger rettslig grunnlag til å heve den foretatte leveransen/installasjonen. Det er viktig å presisere at min klient underveis i prosessen har hatt fokus på å kunne gi hr Michael S. Treschow all nødvendig support og støtte for å sikre at leveransen ble så bra som overhode mulig – gitt de fysiske utfordringene som dessverre ble avdekket. Det kan i den anledning vises til tidligere korrespondanse og forslag til løsning(er) fra min klient, inkl konkrete tiltak vedr. wifi senest i etterkant av møte den 1.10.18 (iht egen avtale mellom partene). Dette er også grunnen til at min klient pt ikke kan se at det er fremlagt konkrete holdepunkter som tilsier en så vidt drastisk handling som en heving utgjør. Vi er derfor overbevist om at gitt enighet om prosedyren for utbedring, vil anlegget i sin helhet kunne oppnå tilstrekkelig funksjonsdyktighet. Min klient har til orientering gått langt utover sine plikter som leverandør i utbedrings- og testingsfasen etter avdekking av mulige feilkilder. Det er et ønske fra min klient å kunne videreføre dette arbeidet og sikre tilstrekkelig funksjonsdyktighet, men det bør skje i en omforent prosess der betingelser og kravspesifikasjoner er tydeliggjort. Vi avventer derfor et konkret innspill fra Dem i sakens anledning, ev at dette tas direkte med min klient». Ved epost av 28.11.2018 tilskrev Thoresen advokat Bjønnes således: «Hei Viser til tidligere korrespondanse i saken, senest min epost av 22. november 2018. Som avtalt har Somfy Norway AS nå gjennomført sin befaring, se vedlagte rapport. Side:5 Konklusjonen er entydig og i samsvar med det som tidligere har vært redegjort for fra denne side, se blant annet min epost av 5. september 2018. Vi anser derfor saken avsluttet for vår del. Vi foreslår på denne bakgrunn at kunde tar kontakt med Somfy og ADR Elektro AS for videre utførelse og implementering.» Fra rapport av 20.11.2018 fra Somfy Norway AS ved Pål Blekkerud hitsettes: «SAK. Befaring/Feilsøking på solskjerming Etter befaring på stedet sammen med Thomas Bergstrøm fra ADR Elektro. Det er totalt 23 stk utvendige Screens med motordrift. Opprinnelig ble disse styrt med felles automatikk for hele bygget, og Somfy Moco relè bokser plassert i himling over service luker. Anlegget har i de senere årene blitt bygget om til «stand alone» system, og Somfy RTS receivere. Etter gjennomgang av anlegget ser det ut som det er byttet 5 screen den siste tiden som er levert fra Consol og er av typen zip screen. Disse kan se ut som har Somfy RTS motor innebygd. Mens resten av 18 stk Screen blir styrt av RTS receiver. Vi klarer ikke å lokalisere mer enn 9 stk receivere. Henholdsvis 3 stk plassert på vaskerom og 6 stk plassert på toalett. Dette vil si at det enten er byttet og satt inn RTS motor med innebygd receivere i noen av de andre screenenen, eller at noen av disse er koblet parallell. (D.v.s. vi mangler 9 stk receivere, eller det er byttet 9 motorer fra det opprinnelige). Somfy standard motorer må ikke parallell kobles. Vi vet ikke om det er tilfellet, men dette bør eventuelt endres på om det skulle vise seg å være koblet slik. I forhold til plassering av 9 stk receivere, er montering av disse ikke optimalt. I følge installasjons manual skal det være minimum 20 cm mellom receiverene. På stedet er det ingen avstand mellom receivere, noe som vil påvirke det trådløse signalet slik at det blir ustabilt. -- Problemstilling som oppleves med Control4 sitt system er at noen screen ikke alltid følger med. Side:6 Årsaken til dette vil være utfordringer med radiokommunikasjon. Som igjen vil være påvirket av installasjonen beskrevet over. Løsning vil være å bygge om anlegget slik at receivere blir montert med motorer, eller at det blir byttet motorer til Somfy radio motorer med innebygd RTS». Ved epost av 03.12.2018 tilskrev advokat Bjønnes CT Marine ved Christoffer Thoresen, hvorfra hitsettes: «Det vises til din e-post mottatt 28. november inntatt nedenfor, hvor du foreslår at vår klient håndterer videre utførelse og implementering selv. Det er i e-posten eller i vedlegget ikke sagt noe om kostnader mv. Det blir feil at kunden skal håndtere dette selv. Utbedring må håndteres av CT Marine AS: I henhold til avtalen, tok CT Marine AS på seg prosjektering, montering, oppkobling og programmering av systemet – herunder solskjerming, se tilbud 2. november 2017. Det er en forventning om at CT Marine AS nå ferdigstiller i tråd med det som ble avtalt. Vi forventer at CT Marine AS håndterer utbedringen videre. Herunder forventes at det oversendes et forslag til konkret løsning som inkluderer kostnadsdekning, jf. hva vi skrev i e-post 24. oktober 2018. Vi påpekte, som nevnt tidligere, at heller ikke lydanlegget fungerer i tråd med det prosjekterte, og regner med at CT Marine AS også håndterer dette. Problemene har vedvart i over et år, og vi forventer at denne saken gis høyeste prioritet slik at den kan være løst i løpet av desember 2018». I epost av 10.12.2018 fra Christoffer Thoresen til advokat Bjønnes opplyser førstnevnte at «kunden selv har hevet avtalen, og p.t. foreligger således ikke noen kontraktsmessig binding mellom partene». Videre heter det at «Vedr lydanlegg, vi har ikke mottatt konkret informasjon om dette, annet enn at «det ikke er i tråd med et prosjekterte». Er det en defekt eller mangel på det leverte lydanlegget ønsker vi naturligvis å følge opp dette, men ber vennligst om litt mer informasjon her så vi kan behandle saken». Eposten ble bevart av advokat Bjønnes i epost av 12.12.2018 til Thoresen, hvorfra hitsettes: «Viser til din e-post sendt 10. desember. Du tar opp tre punkter i din e-post: Det vises til at det ikke er dokumentasjon på kontraktsbruddet; CT Marine er påført kostnader til å dokumentere påståtte feil uten at det er CT Marines ansvar; og kontrakten er hevet. Dere er pliktig til å foreta undersøkelser og avhjelp uavhengig av dokumentasjon etter forbrukerkjøpsloven, jf. forbrkjl. § 29 og § 30. Det er videre på det rene at CT Marine har tatt på seg å prosjektere systemet. Det understrekes også at det ikke er noen tvil om at internett ikke har fungert før siste retting; at «screens» ikke fungerer sammen med enheten Side:7 «Control 4; og at det er høyttalere som ikke fungerer sammen med «Control 4». Din henvisning til at dokumentasjon mangler, er således unødvendig. Denne side har følgelig liten forståelse for at CT Marine påstår å ikke ha ansvar for gjennomføring av utbedring og kostnadsdekning. Denne side er videre helt enige i at det er elektriker og Somfy som må foreta reparasjon av «screens», men det er CT Marine som skal bestille arbeidene, sørge for koordinering og retting samt påse at systemet programmeres i ettertid. CT Marine har tatt på seg nevnte arbeider i forbindelse med avtalen, og er ansvarlig for at det gjennomføres uten ytterligere betaling. Når det gjelder spørsmålet om heving, ser denne side positivt på hvordan internett ble utbedret. Denne side er følgelig positiv til å trekke hevingskravet. Krav om retting og/eller omlevering av solskjerming og høyttalere består. Det varsles at dersom dette ikke gjennomføres, vil mangelsbeføyelser forfølges, og da også krav om erstatning for økonomisk tap knyttet til mangelfull leveranse. Vi ber om et raskt svar om hvordan CT Marine stiller seg til ovennevnte, senest innen 13. desember 2018 kl. 12.00». I epost av 14.12.2018 fra Thorsen til advokat Bjønnes avviser CT Marine ansvar for solskjermingsanlegget. Fra eposten hitsettes: «Vi er fortsatt av den oppfatning av vi har levert iht. den avtalen som ble inngått, og kan ikke se at det er noen mangel ved vår leveranse. Vi kan videre ikke se at vi iht. den inngåtte avtalen har påtatt oss ansvaret for at det eksisterende solskjermingsanlegget var montert korrekt. Dersom dere likevel mener at vi har påtatt oss det ansvaret, bes det om at dere dokumenterer dette». Fra epost av 20.12.2018 fra advokat Bjønnes til Thoresen hitsettes: «Viser til din e-post. Vi noterer oss at CT Marine er av den oppfatning at det er levert i henhold til avtale og at det ikke er noen mangler ved leveransen. Det er således uenighet mellom partene. Denne side vil forestå utbedringen selv, og vil komme tilbake til krav i anledning saken». I epost av 10.05.2019 fra advokat Bjønnes til Christoffer Thoresen ble det påpekt en ytterligere mangel ved leveransen. Fra eposten hitsettes: «Det har for øvrig også vist seg at det leverte anlegget ikke makter å foreta en korrekt temperaturjustering av leiligheten. Anlegget leverer eksempelvis varme til tross for at innstilt temperatur allerede er nådd. Dette forholdet utgjør en mangel og aksepteres ikke – det er del av den allerede pågående saken slik at det vil bli forfulgt rettslig. Side:8 Vi vil forfølge saken videre så snart avklaringer foreligger». Michael Stang Treschow engasjerte Sound People AS ved daglig leder Audun Hoff til å foreta befaring av leiligheten i Kanalen 3. Befaringen fant sted den 13.05.2019. Om grunnlaget for befaringen heter det i rapport av 24.05.2019 fra Hoff: «Grunnlaget for befaringen er at levert løsning oppleves svært ustabil, dette være seg varierende hastighet på nett, brytere med doble funksjoner og med varierende respons, ustabil styring av solskjerming og varme. Det er også spørsmål om sonedeling på varmestyringen stemmer». Sound People AS ble i juni måned 2019 engasjert av Treschow til å foreta utbedringer av den tekniske installasjonen for styring av lyd, lys, varme, solskjerming og nettverk i leiligheten i Kanalen 3. Fra «Sluttrapport» av 05.09.2019 fra daglig leder Hoff hitsettes: «Oppsummert kan vi si følgende om våre funn Dekning Det var svært dårlig dekning mellom samtlige produkter. Oppsettet av Zigbee og xComfort av produkter var også delvis satt opp feil. Det var ikke nok mottakere i leiligheten, eksisterende var heller ikke plassert optimalt. Installasjon Deler av installasjonen bar preg av slurv og dårlig planlegging på plassering. Mange komponenter manglet lufting slik at vifter gikk på maks hastighet. Mye kabler var stappet på plass i stedet for å søke rette lengde. Programmering Programmeringen var for det meste OK for Control4. - Ikke korrekt satt opp Zigbee nettverk - Topptung programmering på bl.a. badene - Manglende oppsett på statiske ip adresser Alt måtte programmeres på nytt i xComfort, egen rapport fra elektriker. Nettverk Uoversiktlig «tjenestevei» i kablingen Bruk av unødvendig mange små switcher, lett å miste oversikten Flere som har «tatt» seg til rette i nettverket. Oppsummering Side:9 Vi har sammen med elektrofaget ryddet opp i installasjonen der det har vært nødvendig. Endret og optimalisert tilkoblinger, plasseringer og lagt til flere mottakere slik at vi nå har god dekning på xComfort, Zigbee og datanettverk. Både Control4 og xComfort er reprogrammert og overlevert i tråd med eksisterende kilder og tekst på brytere samt etablerte senario. Nettverket er også optimalisert, tildelinger av statiske adresser er ryddet opp i og nytt oppsett av router og brannmur er utført av NetScurity». Fra ovennevnte egenrapport fra elektriker (Bærum Elektriske AS) vedrørende xComfort hitsettes: «I forbindelse med oppussing av leiligheten i Kanalen 3 slet kunde med et XComfort system som ikke fungerte optimalt opp mot Control4 anlegget. Etter flere måneder med feilsøking og testing (gjort av andre) fikk vi forespørsel fra Soundpeople om å hjelpe til med å få dette til å fungere. Følgende er observert/endret: - Levering og montering av 3 stk. ECI controllere for å få bedre dekning av hele leiligheten. - Opprydding i MRF (XComfort systemet) hvor vi oppdaget følgende: Komponenter som manglet kommunikasjon/streker. Komponenter som var konfigurert feil (spesielt termostater for varme). Komponenter var tydeligvis fjernet på feil måte da MRF lette etter adresser som ikke fantes. - Ut i fra disse problemene fikk vi fortsatt ikke systemet til å fungere optimalt. Vi gikk da inn i trafikkflyten og observerte følgende: Control4 systemet sendte signal når man trykket på knappen til ECI. ECI bekreftet å ha mottatt signalet og sendte det videre til Aktuatoren (XComfort systemet). Aktuator bekreftet å ha mottatt signalet, men ingenting skjedde med lyset/varmen. - Vår konklusjon var at det tydeligvis har vært noe korrupt/virus i systemet. Løsning var da å slette hele den gamle programmeringen og bygge hele anlegget opp på nytt. Etter at dette var gjort fungerte alt som det skulle». Teknisk manager i Control 4 Yannick Leenen var på befaring i leiligheten i juli måned 2019 sammen med Sound people. Han avgav i e-post av 23.07.2019 uttalelse til NCM ved Side:10 Vegard Sunde. Av uttalelsen framgår at brannmuren som var installert mellom hovedruteren i installasjonen og tilkoblingen til eksternt internett, skapte store problemer i hele installasjonen, og at nettverksproblemene løste seg straks man fjernet denne. Rettslige skritt Michael Stang Treschow ved advokat Johanne Ugulen Bærland tok ut stevning for Oslo tingrett den 17.02.2020 og med slik påstand: «1. CT Marine AS dømmes til å betale et beløp fastsatt etter rettens skjønn oppad begrenset til 456 473 til Michael Stang Treschow med tillegg av lovens forsinkelsesrente fra 14. oktober 2018 til betaling skjer. 2. CT Marine AS dømmes til å betale Michael Stang Treschows saksomkostninger med saken». Saksøkte ved advokat Anders Brosveet tok til motmæle ved tilsvar av 25.03.2020 og med påstand om frifinnelse og tilkjennelse av sakskostnader. Hovedforhandling ble avholdt den 02.11. og 03.11.2020. For saksøker møtte koordinator Geir Zimmermann sammen med prosessfullmektig. Han avga forklaring. For saksøkte møtte daglig leder Christoffer Utvær Thoresen med prosessfullmektig. Han avga forklaring. Michael Stang Treschow avga forklaring ved fjernavhør/videolink. Det ble avhørt 6 vitner – hvorav to ved fjernavhør/videolink. Det ble for øvrig foretatt slik dokumentasjon som framgår av rettsboken. Saksøker har ved sin prosessfullmektig i det vesentligste gjort gjeldende: Saken gjelder kjøp av en «smarthusløsning» til saksøkers leilighet. Smarthusløsningen fungerte ikke kontraktsmessig og saksøkte foretok ikke tilstrekkelig utbedring, hvoretter saksøker måtte engasjere en annen leverandør for å få manglene utbedret. Det synes ikke å være omtvistet at forbrukerkjøpsloven kommer til anvendelse. Det er tale om salg av en smarthusløsning til forbruker, jr. forbrukerkjøpsloven § 1. Det framgår av § 3 at det ikke kan avtales eller gjøres gjeldende vilkår som er ugunstigere for forbrukeren enn det som følger av forbrukerkjøpslovens bestemmelser. Sentralt ved mangelsvurderingen er at avtalen gjelder kjøp av en smarthusløsning og ikke bare en rekke enkeltkomponenter. Et smarthus er først et smarthus når alle enheter fungerer sammen. Dersom komponentene ikke fungerer sammen er det per definisjon ikke tale om et smarthus. Det som skal leveres er således todelt: Det skal leveres komponenter og disse skal integreres med eksisterende løsninger slik at de fungerer sammen. I denne forbindelse vil saksøker framheve at alle enkeltkomponentene i leiligheten fungerte før installasjonen Side:11 av smarthusløsningen. Formålet med kjøpet av smarthusløsningen var å gå fra flere separate manuelle systemer til ett digitalt fellessystem. For å få enhetene til å kommunisere må det gjøres et godt forarbeid. Prosjekteringsarbeidet er avgjørende for å få enhetene til å fungere. For forbrukeren er det uten betydning hvor feilen i leveransen ligger. Formålet med kjøpet av smarthusløsningen var at saksøker hadde flere komponenter som han ville integrere i en smarthusløsning. Således at enkeltkomponentene må fungere hver for seg og sammen i et system. Det vises her også til nettsiden www.control4no, hvor det heter: «Mens det er mange smarte produkter tilgjengelig i dag, er det ikke før disse enhetene fungerer sammen at du opplever magien i et smarthus. Fra små til store, nye og gamle hjem, leverer control4 kraft og ytelse på en plattform som koordinerer teknologien i huset. Huset tilpasses din livsstil, og gjør det enkelt for hele familien. Control4 samarbeider med verdens ledende merkevarer og produkter. Så uansett hvilke enheter eller systemer som finnes i ditt hjem er sjansene store for at Control4 kan styre og administrere dem. Med et trykk demper du lysene, strømmer høyoppløst musikk, skrur opp varmen, låser dørene og skrur på sikkerhetssystemet. Dette er en smartere opplevelse som du vil lure på hvordan du har kunnet levd foruten. Vi kaller det, den nye normalen». Det er særlig to momenter fra denne teksten som saksøker vil framheve. For det første er det avgjørende for at systemet skal kunne kalles et smarthus at de ulike smartenhetene i huset fungerer sammen som èn enhet og kan styres fra èn sentral. For det andre framgår det at de aller fleste enhetene kan kobles sammen til ett smarthussystem, med Control4, uavhengig av hvilke enheter eller systemer huset har fra før. Avtalen mellom Treschow og CT Marine må tolkes i lys av at det er et smarthussystem som skal leveres. Dette er avtalens formål og det fremste funksjonskravet. Under «nettverk» står videre å lese på nettsiden: «DE fleste hjemmenettverk er ikke klare for et Smart Hus. Sømløse, skalerbare, pålitelige og sikre nettverk er ikke bare ønskelig, de er nødvendige. Control4 sine pakkeløsninger inneholder det som trengs». Dette er produktet saksøker inngikk avtale om å kjøpe. Det er imidlertid ikke det produkt han fikk levert. De eksisterende komponentene skulle integreres. Dette var også bakgrunnen for at det ble avsatt rikelig med tid til prosjektering. Dette fordi saksøkte hadde Side:12 ansvar for å få enhetene også til å fungere sammen. Saksøkte tok intet forbehold med hensyn til at dette ikke ville fungere. Det ble eksempelvis aldri tatt forbehold om at styringen av persiennene ikke ville fungere. Det er derfor ingen tvil om at saksøkte var forpliktet til å levere komponenter som skulle fungere sammen med eksisterende løsninger. Motparten tar således feil når de skiller mellom resultatforpliktelse og innsatsforpliktelse. Treschow ville ikke ha inngått en avtale uten at komponentene skulle fungere. Det er intet rettslig grunnlag for en slik anførsel. Det vises eksempelvis til [[Rt-1967-1059]], hvorfra side 1062 hitsettes: «Birkeland hadde ved avtalen med Guriby forpliktet seg til å levere en Goliat-tipp og til å montere denne på Guribys Mercedes lastebil. Guriby hadde da krav på å få levert en ferdigmontert tipp som funksjonerte tilfredsstillende på denne bil. Hvis det var så at spesielle egenskaper ved bilmerket eller kjente særegenheter ved bilen innebar risiko for svikt i stabiliteten, da måtte det – mener jeg - i første rekke være Birkelands sak å sørge for at monteringen ble avpasset etter de særlige forhold. Jeg nevner dette fordi det fra Birkelands side under prosedyren ble antydet at den påståtte stabilitetssvikt kan ha sammenheng dels med at Mercedeslatebiler har lettbygget chassis, dels med den ting at det ved monteringen måtte tas hensyn til at bilen i vintersesongen skulle brukes som tankbil. For øvrig er det lite som tyder på at spesielt disse forhold har hatt noen betydning i årsaksrekken. Etter en samlet vurdering av bevisene i saken finner jeg at tippen ikke funksjonerte slik som Guriby kunne kreve etter avtalen». Etter saksøkers syn foreligger i nærværende sak en avtale som innebærer at enhetene skal fungere sammen. Formålet med Smarthus er at enhetene skal fungere sammen, enhetene skal integreres og styres fra en sentral. Smarthusløsningen har ikke fungert som følge av feil i komponenter, feil valg av komponenter og feil ved installasjonen og/eller programmeringen. Dette medfører at det foreligger en mangel, jf. forbrukerkjøpsloven § 15. Det vises videre til Ot.prp.nr.44 (2001-2002) om lov om forbrukerkjøp, hvor det under kommentarer til kap. § 15 side 169 hitsettes: «Dersom selgeren kan sies å ha «akseptert» kjøperens særlige formål, har han eller hun etter lovteksten risikoen for formålstjenligheten. Dette gjelder uansett om kjøperen rent faktisk kan siers å ha bygd på selgerens aksept av kjøperens særlige formå eller ikke. En aksept kan være både skriftlig og muntlig. Dersom kjøperen spør om tingen passer til et bestemt formål og selgeren svarer bekreftende, vil det klart nok foreligge en aksept i lovens forstand. Slike tilfeller vil nok uansett falle inn under alternativet om at kjøperen hadde Side:13 rimelig grunn til å bygge på selgerens sakkunnskap og vurdering. Dersom selgeren kan sies å ha akseptert kjøperens særlige formål, kan en nok ofte også se det slik at selgeren gjennom den inngåtte avtalen har risikoen for at tingen passer for kjøperens særlige formål». I nærværende sak er selgers fagkunnskap særlig relevant. Verken Treschow eller Zimmermann hadde særskilt kunnskap om smarthus. De har bygget på Thoresens vurdering, og har ikke hatt forutsetninger for å overprøve denne. Også prisen er et viktig moment ved vurderingen. Det vises til ovennevnte Ot.prp. Side 166, hvorfra hitsettes: «Det må foretas en vurdering av hvilke forventninger kjøperen har grunn til å ha ved kjøp av den gjenstanden det er tale om. I denne vurderingen vil det være naturlig å trekke inn pris, forhold ved produktet i seg selv. Forhold knyttet til markedsføringen, lengden av en eventuell garantitid for tingen, eventuell klassifisering av produktet og kvalitetsstandarder som måtte finnes i bransjen». I nærværende sak ble det investert 1,2 millioner kroner i smarthusløsningen. Dette taler for at det var forventning om at enhetene kunne kommunisere og at signalene kom fram. Med andre ord at det forelå en resultatforpliktelse. Det har formodningen mot seg at Treschow ville investere et så stort beløp såfremt det ikke var garantier for at løsningen ville fungere. Treschow har ikke akseptert en dårligere løsning enn det som er vanlig. Det er i så fall saksøkte som har bevisbyrden for dette. Fra nevnte Ot.prp. hitsettes: «Departementet ser at i praksis kan oppstå spørsmål om hva som i det konkrete kjøpet har kommet til forbrukerens kunnskap før avtalen ble sluttet, og om kravene til varens egenskaper m.v. dermed er senket. Det er neppe mulig å oppstille helt faste kriterier eller prinsipper for hvordan slike faktiske tvilsspørsmål skal løses, selv om situasjonen ofte vil ligge slik an at det er opp til selgeren å vise at forbrukeren faktisk har akseptert særlig lave krav til varens egenskaper m.v» Videre vises det til Selvig og Lilleholdt «Kjøpsrett til studiebruk» 6 utg. side 240, hvorfra hitsettes: «Om kravene til tingenes egenskaper i 15 annet ledd er fraveket, beror derfor på hva avtalen konkret sier om tingen og dens bruk. I forhold til kravene § 15 annet ledd er det avgjørende om den enkelte kjøpsavtale innebærer at kravene til tingens egenskaper og bruk avviker fra den normalstandard som ellers vil gjelde. -- Slike og tilsvarende generelle forbehold fra selgerens side når det gjelder tingens egenskaper eller bruk, f.eks.- at tingen ikke skal anses å ha mangel selv om den skulle vise Side:14 seg at den ikke har slike egenskaper eller holdbarhet som er vanlig for det vareslag kjøpet gjelder, vil være i strid med fkjl. § 15 annet ledd og derfor ugyldige etter fkjl. § 3. Selgeren skal ikke på en slik –uspesifisert – måte komme unna krav til varen som følger av forbrukerkjøpslovens mangelsregler, heller ikke ved bruksanvisning, merking eller lignende som først blir gjort kjent for forbrukeren etter avtaleinngåelsen». Videre vises til Haaskjold, Obligasjonsrertt, En innføring, 2017 – Kap. 4.8 «Erstatning for kontraktsbrudd» side 168, hvor det framgår at kontrollansvaret i utgangspunktet er et objektivt ansvar. Videre heter det at «Det hevdes fra tid til annen at ansvar uten skyld for kontraktsbrudd kan være vel strengt. Det kan nok være så, men her som ellers gjelder at en debitor som er usikker på sin egen evne til å oppfylle kontraktsmessig, vil kunne sikre seg ved å innta de nødvendige forbehold i kontrakten». I nærværende tilfelle skulle saksøkte levere en smarthusløsning også med eksisterende komponenter med styring av Control4 og uten at det ble tatt noe forbehold om at Control4 ikke kunne kommunisere med disse enheter. Det forelå flere mangler ved leveringen til CT Marine som resulterte i at smarthus-systemet ikke fungerte i henhold til avtalen. Hovedfeilene var at flere av komponentene enten alene eller sammen med andre ikke lot seg styre eller ble styrt galt. Det er feil ved persiennestyring, feil ved lys og varmestyring. Feil kan tilbakeføres til prosjekteringsfeil, programmeringsfeil og nettverksfeil. Av sistnevnte var nettsverkshastigheten på wifi. Den andre typen nettverksproblem var oppkoblingen av de ulike komponentene opp mot Control4-systemet. Saksøker vil anføre at CT Marine ikke tok hensyn til dekningsproblematikken knyttet til leiligheten. Dette var et resultat av mangelfull prosjektering. Det er flere forhold ved leiligheten som burde ha medført valg av andre løsninger. For det første utgjør leilighetens utforming et moment som taler for at det burde ha blitt montert flere «svitsjer» for å forenkle tjenesteveien til signalene. Også bruk av flere antenner kunne vært gjennomført for å styrke signalet. Kablingen til antennene som ble brukt var videre mangelfull. ZigBee-nettverket var således utilfredsstillende oppsatt, noe som medførte at de trådløse nettverkssignalene var for svake. Dette var en vesentlig årsak til at anlegget ikke fungerte som avtalt. For å rette opp feilen vart det nødvendig å bygge opp hele nettverket på ny. Avtalen nevner dessuten at det skal leveres «SOMFY IP grensesnitt for solskjerming». Store norske leksikon definerer «grensesnitt» som «kontaktflaten mellom ulike enheter eller delsystemer som skal virke sammen og derfor må kunne kommunisere med hverandre». Grunnet de allerede eksisterende persiennene burde prosjekteringen ha avdekket valg av et annet system enn Somfy. Somfy-systemet i seg selv er ikke et dårlig system, men det er for vanskelig å integrere Somfy-systemet med eksisterende system for Side:15 persienner. Leiligheten er for lang til at signalene dekker hele leiligheten (300 m2 stor leilighet). Somfy-systemet baserer seg på grupperinger av persienner knyttet til fjernkontroller, men de trådløse signalene fra Copntrol4 nådde ikke fram til persiennene. Dette er årsaken til at Somfy-systemet måtte byttes ut med xComfort. Prosjekteringsperioden skulle ha blitt benyttet til å vurdere leilighetens utforming og plassering for å beregne behovet for nettverksstyrkende komponenter. Prosjekteringsperioden skulle også ha blitt benyttet til å undersøke hvilke systemer som fantes i leiligheten fra før, og hvordan disse kunne integreres i Control4-systemet, alternativt om de gamle komponentene måtte byttes ut. Saksøker vil anføre at de fleste av manglene ved CT Marines leveranse kan spores tilbake til mangelfull prosjektering. Når CT Marine har påtatt seg et særskilt prosjekteringsansvar, kan de ikke høres med at påvirkningen fra nabonettverk og tidligere systemer i leiligheten skal være forbrukerens ansvar. Det vises også til at saksøkte som nevnt ovenfor er den profesjonelle part, og som innehar kunnskapen om hvordan et smarthus skal installeres. Saksøkte kan heller ikke høres med at det aldri ble reklamert over varmestyringen, og at de uansett hadde en rett til utbedring selv. Med hensyn til hvilke krav som oppstilles til reklamasjon vises til [[Rt-2012-1779]] avsnitt 61 og 65, hvorfra sistnevnte avsnitt hitsettes: «I Norsk kjøpsrett 4. utgave (1999) side 563 gir Krüger uttrykk for at det må oppstilles to vilkår for at det skal foreligge en reklamasjon: «Varslet må informere mottakeren om at kjøperen anser leveransen for å være kontraktsstridig – og det må fremgå at kjøperen vil påberope seg dette som grunnlag for rettslige krav». I forarbeidene til forbrukerkjøpsloven fremholdes at «(d)et vesentlige er at selgeren får et varsel om at kjøperen kan komme til å gjøre krav gjeldende som følge av noe han eller hun mener kan være en mangel», se Ot.prp.nr.44 (2001-2002) side 180. Denne forarbeidsuttalelsen samsvarer godt med det grunnleggende lojalitetshensynet som ligger til grunn for reklamasjonsreglene og gir etter mitt syn et dekkende uttrykk for det krav som generelt bør stilles til innholdet i en reklamasjon». Det vises her til e-post av 10.05.2019 fra advokat Bjønnnes til Thoresen hvorfra hitsettes: «Det har for øvrig også vist seg at det leverte anlegget ikke makter å foreta en korrekt temperaturjustering av leiligheten. Anlegget leverer eksempelvis varme til tross for at innstilt temperatur allerede er nådd. Dette forholdet utgjør en mangel og aksepteres ikke – det er del av den allerede pågående saken slik at det vil bli forfulgt rettslig. Vi vil forfølge saken videre så snart avklaringer foreligger». Dette er utvilsomt en reklamasjon, men ble aldri besvart av saksøkte. Side:16 Etter at manglene ved den leverte smarthusløsningen viste seg, har CT Marine utført flere utbedringsforsøk, men uten å lykkes. Dette har medført at saksøker har måttet engasjere andre til å utbedre manglene. Det er et objektivt ansvar for mangel. Det er ikke nødvendig å påvise uaktsomhet. Saksøker kan etter dette kreve prisavslag eller erstatning. Av forbrukerkjøpsloven § 33 første ledd framgår at «Forbrukeren kan kreve erstatning for tap han eller hun har lidt som følge av at tingen har en mangel». Dette svarer til utbedringskostnadene. De dokumenterte utbedringskostnadene utgjør totalt kr. 345.029,30 inklusive merverdiavgift, hvorav kr. 137.891 utgjør kostnader til Sound People AS, kr. 177.766,30 utgjør kostnader til Bærum Elektriske AS, kr. 16.453 utgjør kostnader til ADR Elektro AS og kr. 12.919 utgjør kostnader til Netsecurity AS. Det ble lagt ned slik påstand: 1. CT Marine AS dømmes til å betale et beløp fastsatt etter rettens skjønn oppad begrenset til 345.029,30 kroner med tillegg av lovens forsinkelsesrente fra 14. oktober 2019 til betaling skjer, til Michael Stang Treschow innen 2 – to – uker fra dommens forkynnelse. 2. CT Marine AS dømmes til å betale Michael Stang Treschows saksomkostninger innen 2 – to – uker fra dommens forkynnelse. Saksøkte har ved sin prosessfullmektig i det vesentligste gjort gjeldende: Det er ikke bestridt at avtaleforholdet mellom partene reguleres av forbrukerkjøpsloven. Det bestrides imidlertid fra saksøktes side at det foreligger en mangel etter § 15. Det er imidlertid et vesentlig innsats av håndverkstjenester i leveransen, selv om det beløpsmessig er klar overvekt av kjøpsting. Det er uansett relevant å se hen til håndverkertjenesteloven og alminnelige kontraktsrettslige prinsipper ved vurderingen av mulige mangler knyttet til tjenestedelen av kontrakten som forbrukerkjøpsloven ikke løser. Det foreligger en grunnleggende uenighet mellom partene med hensyn til hva saksøktes forpliktelser og ansvar etter avtalen går ut. Den del av ytelsene som tvisten gjelder er utvilsomt en innsatsforpliktelse. Vi har hørt motpartens redegjørelse for hva en smarthusløsning innebærer. Det er mange og ulike tekniske løsninger som skal tilpasses. Control4 er en datamaskin som styrer ulike enheter gjennom å sende signaler. Saksøker synes å være av den oppfatning at det er solgt en komplett løsning med funksjonsgaranti, slik at saksøkte er forutsatt å bære all prosjekteringsrisiko med hensyn til Side:17 at de nye komponentene skal kunne integreres og fungere sammen med de eksisterende installasjonene. De aksepterte tilbudene viser imidlertid at avtalen gjelder salg av et antall tekniske komponenter, samt timepris og estimert antall arbeidstimer knyttet til prosjektering og installasjon. Det er ikke gitt noen fastpris. Dette innebærer at så lenge de enkelte komponentene fungerer som de skal – vurdert hver for seg – og saksøkte har gjort installasjonsarbeidet fagmessig forsvarlig, er det saksøkers (kundens) risiko hvor mange arbeidstimer som medgår til å ferdigstille installasjonene, samt om det skulle oppstå behov for ytterligere utstyr for å oppnå ønsket funksjon. Dette er i samsvar med hva som ofte også ellers gjelder for komplekse leveranser. Vansker og komplikasjoner som ikke skyldes forhold leverandøren har ansvaret for, er fullt og helt kundens risiko. Fra Viggo Hagstrøm Obligasjonsrett 2. utg. side 126 pkt. 6.1.2 Resultatforpliktelser og innsatsforpliktelser hitsettes: «Det går et grunnleggende skille mellom resultatforpliktelser og innsatsforpliktelser (eller omsorgsforpliktelser). Begrepene anvendes særlig i gjensidig bebyrdende kontraktsforhold, og de angir hvorvidt realdebitor plikter å frembring et bestemt resultat, eller hvorvidt det er tilstrekkelig at han gjør en faglig god innsats. Definisjonen er således knyttet til pliktens innhold. Dersom kontraktsplikten kan klassifiseres som en innsatsforpliktelse, innebærer dette også oftest at realdebitor har krav på sitt vederlag selv om resultatet uteblir, bare han har gjort den kontraktsmessige innsats for at resultatet skulle nås, slik at det ikke foreligger kontraktsbrudd. Det finnes imidlertid mellomformer der kontraktsforpliktelsen bare går ut på å gjøre en faglig god innsats, men der et vederlagskrav først oppstår når et resultat oppnås.» Videre hitsettes fra side 127 og 128: «Mange viktige kontraktstyper kan sies å inneholde resultatforpliktelser. Således har selgeren en kontraktsplikt til å levere salgstingen, utleieren skal stille leietingen til rådighet, og transportøren plikter som utgangspunkt å bringe godset frem til bestemmelsesstedet, jf. sjøloven §§ 260 og 344. Det finnes imidlertid kontrakter også om tingsytelser som ikke kan klassifiseres som resultatforpliktelser. En avtale om reparasjon av eldre ting i dårlig forfatning må eksempelvis ofte innebære at tjenesteyteren ikke har misligholdt – og har krav på vederlag – selv om reparasjonen mislykkes. I håndverkertjenesteloven § 17 (1) fastslås det således at forbrukeren kan kreve et resultat bare når et slikt ville vært nådd med fagmessig innsats (jf. § 5) eller uttrykkelig avtalt. Dersom tjenesten utføres fagmessig og med omsorg (jf. § 9 (3)) og under overholdelse av offentlige sikkerhetskrav (jf. § 6), vil den riktignok i de fleste tilfelle lede til det tilsiktede resultat. Men annerledes kan det stille seg i det nevnte eksempelet, eller når reparasjonen må skje uten at årsaken til feilen er klarlagt, eller under svært vanskelige forhold, Side:18 eksempelvis på en ugunstig årstid. Bestemmelsen i § 17 innebærer da at oppdraget kan anses utført fullt kontraktsmessig, selv om det ønskede resultat uteblir. I den utstrekning intet kan utledes av avtalen eller kravene i §§ 5,6 og 9(3), er håndverkertjenesten derfor ikke en resultatforpliktelse. Annerledes uttrykt oppstiller loven dermed en innsatsforpliktelse. -- Dette er også regelen for en rekke oppdragskontrakter om sakkyndig bistand o.l. Ved tjenester kan det – som i andre sammenhenger – avtales at tjenesteyteren skal frembringe et resultat (ofte betegnet «no cure, no pay»). Er dette ikke avtalt, vil oppdragsmottakeren regelmessig bare være forpliktet til å yte en forsvarlig faglig innsats». Avtalen følger av tilbud av 29.01.2018 som ble akseptert 02.02.2018. Det framgår av avtalen at det er tale om kjøp av opplistede salgsting (tekniske komponenter) og i tillegg arbeid etter faktisk timeforbruk, angitt med timetall og beløp som «estimert tid». Det er således på ingen måte noen «fastprisavtale» slik som pretendert fra saksøkers side. Et «smarthussystem» er ikke en salgsgjenstand, men en rekke ulike gjenstander som gjennom nettverkstilkobling og bruk av ulike typer trådløs kommunikasjon kan programmeres til å styre ulike typer elektrisk og elektronisk utstyr. I nærværende sak er det dels tale om styring av utstyr levert av saksøkte, men også i stor grad eksisterende utstyr i leiligheten. Det er på det rene at alle leverte komponenter er feilfrie. Saksøkte har ikke påtatt seg noen resultatforpliktelse for så vidt gjelder installasjonsytelsen, jf. at saksøker etter avtalen skal betale for faktisk medgått tid innenfor de rammer som følger av at det er gitt et overslag. Av forbrukerkjøpsloven § 15 framgår at «tingen skal være i samsvar med de krav til art, mengde, kvalitet, andre egenskaper og innpakning som følger av loven.» Bestemmelsen regulerer egenskaper ved «tingen» og ikke «tjenesteytelsen». Og § 16 angir når «tingen» har en mangel. Det er ikke blitt påvist mangel ved en eneste av de kjøpte tingene i leveransen. De påberopte manglene knytter seg kun til tjenesteytelsen. Således må det trekkes en grenseoppgang mot håndverkstjenester. Fra Viggo Hagstrøm Kjøpsrett 2. utg. side 41 og 42 hitsettes: «De lege ferenda kunne mye tale for å la blandede avtaler som inneholder ikke ubetydelige tjenesteelementer, falle utenfor kjøp. En slik enhetlig regulering finnes imidlertid ikke i kjøpsloven og forbrukerkjøpsloven. Kjøpsloven § 2 (2) bygger på en slik tanke, men ikke bestemmelsene i § 2 (1). Grensen mot tjenesteavtaler trekkes i § 2 (2) (se tilsvarende forbrukerkjøpsloven § 2 annet ledd bokstav d). Den fastslår: «Loven gjelder ikke avtale som pålegger den part som skal Side:19 levere tingen, også å utføre arbeid eller annen tjeneste, og dette utgjør den overveiende del av hans forpliktelser.» I utgangspunktet trekkes således grensen i blandede kontrakter («mixed contract») etter en rent kvantitativ vurdering av tjenesteelementet. Dersom dette står for den vesentligste del av kostnaden, kommer loven ikke til anvendelse. Ettersom lovens kriterium er «overveiende del», må det normalt innebære at tjenesteandelen klart overstiger 50 % av kostnadene. Med det er forarbeidenes forutsetning at «selv om tingen har langt større verdi enn arbeidet, kan det være tilfelle hvor det vil være mest naturlig å karakterisere det hele som en tjenesteavtale. Det vil f.eks. være tilfelle ved mange bilreparasjoner kombinert med utskifting av bildeler, hvor det er utbedringen av en feil som er formålet med avtalen og hvor reparatørens fagkunnskap er avgjørende for at utbedringen kan skje. Derimot vil det lett stille seg annerledes ved kjøp av nye ting som skal monteres, og hvor monteringen i seg selv er relativt enkel og ikke krever større fagkunnskap». Avtalen kan således måtte bli å klassifisere som tjenesteavtale dersom tingsleveransen forutsetter en kvalifisert arbeidsinnsats for å kunne fungere som forutsatt. Tjenesteelementet vil i slike tilfelle være «the characteristic obligation under the contract on account of the particular interest the other party has in them». I forbrukerforhold vil de tjenestekontrakter som faller utenfor loven, jf. § 2 bokstav d etter omstendighetene reguleres av lov 16. juni 1989 nr. 63 om håndverkstjenester m.m for forbrukere (håndverkertjenesteloven)». Det har vært enighet om at forbrukerkjøpsloven kommer til anvendelse. På bakgrunn av saksøkers anførsler relaterer tvisten seg i hovedsak til tjenesteytelsen, nemlig prosjektering og programmering, og hvor man således må se hen til håndverkertjenesteloven. Når det nærmere gjelder de enkelte mangelsinnsigelsene, vil saksøkte hevde at leveransen med hensyn til styring av persienner er lyterfri. Control4-systemet sender – gjennom det leverte grensesnittet som i praksis er en fjernkontroll som sender samme type signaler som persienneleverandørens vanlige fjernkontroll – fjernstyringssignaler til persiennene. Det er dokumentert at det var feil på det eksisterende persiennesystemet i leiligheten, hvilket ikke har noen sammenheng med saksøktes leveranseforpliktelse. Når det gjelder det trådløse nettverk – hastighet på WiFi- har saksøkte levert og installert antallet komponenter i henhold til tilbudet. Da det trådløse nettet av uviss årsak – formodentlig bygningsmessige forhold og/eller forstyrrelser fra trådløse enheter i tilstøtende lokaler – ikke ga tilfredsstillende ytelse, valgte saksøkte å skifte utstyret, hvoretter det tilsynelatende var enighet om at forholdet var utbedret. Når det gjelder nettverket for øvrig er det slik at de ulike komponentene i Control4-systemet kommuniserer over leilighetens ordinære datanettverk (TCP/IP). Saksøker har på minst to tidspunkt satt inn en brannmur som hindrer Control4-systemets funksjon, senest etter at saksøkers nye installasjonsforbindelse Soundpeople AS hadde overtatt installasjonen. Når saksøker selv kobler nytt utstyr til nettet i leiligheten, er det selvsagt hans ansvar og problem når dette utstyret hindrer Control4-systemet i å fungere. Side:20 Når det gjelder varmestyring har saksøkte aldri mottatt noen reklamasjon på dette, og det er ikke gitt anledning til retting. I kjøp som i alle andre kontraktsformer er det en absolutt forutsetning for å gjøre misligholdsbeføyelser gjeldende, at man har reklamert, jf. forbrukerkjøpsloven § 27. Selgeren har i så fall rett til å foreta omlevering av den aktuelle komponent, eller foreta retting ved selv å gjennomføre eller besørge gjennomført programmering slik som Bærum Elektriske AS har gjort, jf. § 27 tredje ledd. Motparten har vist til [[Rt-2012-1779]]. Saksøker vil særskilt vise til avsnitt 61 i dommen, hvorfra hitsettes: «Det framgår av forarbeidene til kjøpsloven, Ot.prp.nr.80 (1986-1987), at § 32 er ment å svare til utkastet fra den nordiske arbeidsgruppen og FN-konvensjonen artikkel 39, se side 79. På side 80 omtales hvilke krav som stilles til innholdet i reklamasjonen: «Det som kreves er en nøytral reklamasjon. Kjøperen trenger ikke etter bestemmelsen her å angi hva slags beføyelser han vil gjøre gjeldende. .. På den annen side er det ikke tilstrekkelig reklamasjon etter § 32 første ledd at kjøperen generelt klager på tingen. Det kreves etter ordlyden at meldingen også angir hva slags mangel det gjelder.»» Dette er poenget og er helt selvsagt. Et absolutt minimum må være at kjøperen forklarer hva det er som ikke fungerer. Første gang saksøkte ble gjort kjent med problemet med varmestyringen var ved advokat Bjønnes epost av 10.05.2019. Eposten angir ingen detaljer om symptomene, og varsler kun at det vil bli forfulgt rettslig. Eposten kvalifiserer etter omstendighetene ikke som noen reklamasjon – angir ikke problemet tilstrekkelig – og det framgår klart at saksøkte ikke vil bli gitt anledning til å foreta besiktigelse eller utbedring, jr. «vil bli forfulgt rettslig». Manglende reklamasjon utelukker mangelsbeføyelser. Det samme gjelder når det ikke er gitt anledning til retting. Når det gjelder beregningen av kravet om erstatning/prisavslag er dette for det første preget av den grunnleggende misoppfatningen om at det var tale om en «fastprisavtale», hvilket det som nevnt ovenfor åpenbart ikke var tale om. Videre omfatter kravet erstatning for kjøp av en rekke nye tekniske komponenter som ikke inngikk i avtalen mellom partene, og som til dels framstår som ekstravagante og unødvendige av hensyn til systemets funksjon. Det er heller ikke påvist noen årsakssammenheng mellom den respektive anførte mangel og de respektive tapsposter. Det ble lagt ned slik påstand: Side:21 1. CT Marine Elektronikk AS frifinnes. 2. CT Marine Elektronikk AS tilkjennes sakens omkostninger. Rettens bemerkninger CT Marine Elektronikk AS har levert en «smarthusløsning» til Michael Stang Treschow. Etter lov om forbrukerkjøp av 21. juni 2002 nr. 34 § 2 annet ledd bokstav d omfatter forbrukerkjøpsloven kjøp der den som skal levere tingen, også skal utføre arbeid, når ikke arbeidet utgjør den overveiende del av hans eller hennes forpliktelse. Det samme framgår forutsetningsvis av lov om håndverkertjeneste m.m. for forbrukere av 16. juni 1989 nr. 63, jf. lovens § 2. Det er på det rene at den delen av vederlaget som knytter seg til kjøp av enkeltkomponenter er vesentlig større enn utgiftene til montering. Således anses ikke arbeidet å utgjøre den overveiende delen av saksøktes forpliktelse, og hele avtalen må derfor bedømmes som et forbrukerkjøp. Forholdet reguleres derfor av forbrukerkjøpsloven. Retten vil imidlertid bemerke at det i nærværende sak ikke er avgjørende for sakens utfall at forholdet anses å være regulert av forbrukerkjøpsloven og ikke av lov om håndverkertjeneste. Det framgår av forbrukerkjøpsloven § 15 første ledd at tingen skal være i samsvar med de krav til art, mengde, kvalitet, andre egenskaper og innpakning som følger av avtalen. Det følger av bestemmelsens andre ledd, bokstav c at tingen skal passe for et bestemt formål som selgeren var eller måtte være kjent med da kjøpet ble inngått, hvis selgeren har akseptert dette formålet eller forbrukeren ellers har hatt rimelig grunn til å bygge på selgerens sakkunnskap og vurdering. Michael Treschow har forklart for retten at daglig leder Christoffer Thoresen i CT Marine Elektronikk AS ble kontaktet fordi han ønsket en «smarthusløsning» til sin bolig. Han kjente til «smarthusløsninger» fra tidligere og at saksøkte var en installatør som er spesifisert på Control4-produkter. Ifølge Geir Zimmermann – som er ansatt som personlig assistent for Treschow – ble Thoresen under befaring av leiligheten informert om hvilke forventninger saksøker hadde til «smarthusløsningen». De gikk fra «rom til rom» i leiligheten under befaringen. Ifølge Zimmermann fikk saksøkte utdelt nøkkel til leiligheten slik at firmaet hadde full tilgang til denne også under prosjektering av arbeidet. Retten viser herunder til at det i henhold til tilbud 3919 ble avsatt 37 timer til «prosjektering». Retten finner det utvilsomt at saksøkte fikk formidlet saksøkers forventning til og formål med kjøp av «smarthusløsning», således at også enhetene skulle fungere sammen og styres Side:22 fra èn sentral. Dette underbygges også av opplysninger som er gitt på nettsiden om «Hva er et smarthus – Hva er Control4», jf. ovenfor side 1. Ifølge Thoresens forklaring for retten var det umulig å «se alle forhold» under prosjekteringen og således «at veien blir til mens man går». Saksøkte kan ikke høres med dette. Slik retten ser det, var saksøkte, som den profesjonelle parten, forpliktet til å ta forbehold såfremt det var risiko for at komponentene ikke ville fungere eller la seg styre. Det ble ikke tatt et slikt forbehold. For Treschow var det avgjørende at «smarthusløsningen» fungerte. Totalt investerte han etter det opplyste 1,2 millioner kroner i anlegget. Han hadde ingen fagkunnskap og hadde således heller ikke noen forutsetninger for å vurdere risikoen for funksjonsfeil. Retten viser også til at det av tilbud 3919 er oppført «SOMFY IP grensesnitt for solskjerming». Det ble imidlertid levert en løsning hvor Somfy ikke kunne kommunisere med Control4. Det er uinteressant for kjøperen av en «smarthusløsning» at enhetene bare fungerer hver for seg, men ikke sammen. Da foreligger det i realiteten ingen «smarthusløsning». Etter dette finner retten at leveransen ikke er i samsvar med det som følger av avtalen eller formålet, og at det således foreligger mangel, jfr. forbrukerkjøpsloven § 15, jf. § 16 litra a. Det er anført at saksøkeren har reklamert for sent eller at det aldri ble mottatt noen reklamasjon. Så vidt retten forstår knytter sistnevnte innsigelse seg til varmestyringen. Retten er ikke enig i dette. Treschow reklamerte temmelig umiddelbart etter at han hadde fått klart for seg at «smarthusløsningen» ikke fungerte som forutsatt. Dette fulgte han opp med konkrete henvendelser til Thoresen gjennom sin assistent Zimmermann. Det var som det framgår av korrespondansen relativt entydige tilbakemeldinger til saksøkte om at systemet ikke fungerte. Treschow og Zimmermann hadde – i motsetning til saksøkte - ingen særskilt fagkunnskap med hensyn til «smarthusløsninger, og hadde i utgangspunktet bare sin opplevelse av at enhetene ikke fungerte som grunnlag for reklamasjonen. For saksøker alene å finne fram til det tekniske grunnlag for å forfølge saken videre, var svært vanskelig. Det kommer også til uttrykk i epost av 12.12.2018 fra advokat Bjønnes til Thoresen, inntatt ovenfor side 7 siste avsnitt og side 8. For øvrig mener retten at det i en sak som denne må stilles beskjedne krav til videre oppfølging etter de første og entydige reklamasjoner. Det må anses å være tilstrekkelig å anføre at anlegget ikke maktet å foreta en korrekt temperaturjustering av leiligheten, og at anlegget eksempelvis leverer varme til tross for at innstilt temperatur allerede er nådd, jf. epost av 10.05.2019 fra advokat Bjønnes til Thoresen, inntatt ovenfor side 8 siste avsnitt. Saksøker har med dette gitt tilkjenne hva han mener kan være en mangel, og som ga saksøkte foranledning til å følge opp. Det forhold at saksøker ga uttrykk for at saken ville Side:23 bli forfulgt videre, kan etter omstendighetene ikke anses som avskjæring av saksøktes utbedringsrett. Det foreligger således etter dette en kjøpsrettslig mangel og som gir grunnlag for mangelsbeføyelser. Retten har slik det framkommer ovenfor kommet til at det foreligger mangel i medhold av forbrukerkjøpsloven § 16, jf. § 15. Retten finner også at det er årsakssammenheng mellom mangelen og det økonomiske tap saksøker er blitt påført. Det følger av forbrukerkjøpsloven § 33 at Treschow kan kreve erstatning for det tap han lider som følge av at tingen har en mangel. Treschow har framsatt krav om erstatning med beløp fastsatt etter rettens skjønn begrenset oppad til kr. 345.029,30 inklusive merverdiavgift med tillegg av renter fra 14.10.2019. Beløpet utgjør kostnader til feilsøking og utbedring til Sound People AS kr. 137.891, Bærum Elektriske AS kr. 177.766,30, ADR Elektro AS kr. 16.453 og Netsecurity AS kr. 12.919. Beløpene anses dokumentert. Retten finner at utbedringen innebærer en viss standardheving som gir grunnlag for et skjønnsmessig fradrag. Retten er etter dette kommet til at erstatningskravet passende kan settes til kr. 300.000. Retten har da også tatt hensyn til saksøkers rentetap i tiden fram til domsavsigelsen. Morarenter blir da først å regne fra forfall ifølge denne dom. Sakskostnader Det følger av tvisteloven § 20-2 første ledd sammenholdt med § 20-5 at en part som har vunnet saken har krav på å få dekket nødvendige sakskostnader i sin helhet. Saken er vunnet dersom parten har fått medhold «fullt ut eller i det vesentlige», jf. tvisteloven § 20-2 annet ledd. Ved vurderingen av om en part har fått medhold i det vesentlige, er det ikke bare forholdet mellom partenes påstander og domsresultatet som er relevant. Det må også ses hen til hvor hovedtyngden i de reelle tvistepunktene har ligget, jf. [[Rt-2010-727]]. Saksøker anses etter dette å ha vunnet saken, og har etter hovedregelen i tvisteloven § 20-2 første ledd, jf. annet ledd krav på å få erstattet sine sakskostnader av motparten. Det er ikke grunnlag for å gjøre unntak fra hovedregelen. Retten viser endog til at saksøker den 27.05.2020 framsatte et forlikstilbud om at CT Marine Elektronikk AS betaler en erstatning på kr. 300.000 til Michael Stang Treschow og at hver av partene bærer sine sakskostnader. Forlikstilbudet ble ikke akseptert av motparten. Forlikstilbudet må anses som rimelig ut fra domsresultatet. Saksøkers prosessfullmektig har inngitt omkostningsoppgave stor kr. 544.581,25 inklusive merverdiavgift. Beløpet utgjør i sin helhet salær. I tillegg kommer rettsgebyret stort kr. Side:24 9.376. Det er for øvrig under pkt. 4 i oppgaven oppgitt kr. 7000 inklusive merverdiavgift i kostnader til kopiering, reiseutlegg m.v. Dette er ikke inntatt i totalbeløpet, hvilket retten antar beror på en inkurie. Motpartens prosessfullmektig gav ved framleggelsen av oppgaven under hovedforhandlingen uttrykk for at salæroppgaven var urimelig høy. Av tvisteloven § 20-5 første ledd første punktum framgår at full erstatning for sakskostnader skal omfatte alle partens nødvendige utgifter med saken. Retten vil bemerke at kravet på sakskostnader ligger langt over tvistesummen i saken. Ut fra beløpets størrelse har det ikke vært rimelig å pådra salærkostnader på dette nivået, jf. tvisteloven § 20-5 første ledd andre punktum. Etter en samlet vurdering tilkjennes Michael Stang Treschow sakskostnader med kr. 350.000. I tillegg kommer rettens gebyr stort kr. 9.376. Dommen er ikke avsagt innen lovens frist grunnet andre presserende arbeidsoppgaver i perioden etter gjennomført hovedforhandling. <center>DOMSSLUTNING</center> 1. CT Marine Elektroteknikk AS dømmes til å betale Michael Stang Treschow erstatning med kr. 300.000 – trehundretusen – innen 2 – to – uker fra dommens forkynnelse. 2. CT Marine Elektronikk AS dømmes til å betale Michael Stang Treschow sakskostnader med kr. 350.000 – trehundreogfemtitusen – innen 2 – to – uker fra dommens forkynnelse. I tillegg kommer rettens gebyr stort kr. 9.376 – nitusentrehundreogsyttiseks -. [[Kategori:Tingretter]]

Redigeringsforklaring:

Dette er en mindre endring

Overvåk denne siden

Avbryt