Rediger Tingretter: TSRO-2019-193367

Du har ikke tillatelse til å redigere denne siden av følgende grunner:

Handlingen du prøvde å utføre kan kun utføres av brukere i gruppa Brukere.
Du må bekrefte e-postadressen din før du kan redigere sider. Vennligst oppgi og bekreft e-postadressen din via innstillingene dine.

For å endre denne siden, vennligst svar på spørsmålet som vises under (mer informasjon):

Hva blir 10 + 5

Instans:
Dato:
Publisert:
Stikkord:
Sammendrag:	Saken gjaldt krav om erstatning etter at kryptovalutabørs ble hacket. Spørsmålet var om de saksøkte kunne handlet annerledes når de solgte kryptovaluta, hvor begrunnelsen var å sikre kundenes kryptobeholdning etter hackingen. Videre var det spørsmål om hvilke kurser, transaksjonsgebyr og forsinkelsesrenter som skulle legges til grunn for tilbakebetalingen. Tingretten kom til at salg av kundenes kryptovaluta i en situasjon som den foreliggende ikke kunne anses som en erstatningsbetingende uaktsom handling. Tvert imot var det skadeforebyggende. Etter dette mente retten saksøkerne ikke hadde sannsynliggjort at det forelå ansvarsgrunnlag og de saksøkte ble frifunnet for erstatningskravene. Når det gjaldt forsinkelsesrente viste retten til at saksøkerne hadde fått tilbud om tilbakebetaling og at det ville være urimelig å gi de saksøkere som hadde avvist utbetaling krav på forsinkelsesrenter på det avviste beløp. Likevel slik at i den grad rettens avgjørelse gav medhold utover saksøktes tilbud, hadde saksøkerne krav på forsinkelsesrente for den del som overgikk tilbudet. Med dette resultatet mente retten de saksøkte hadde fått medhold «i det vesentlige» og hadde krav på full erstatning for sine saksomkostninger med til sammen kr 2.286.704. Søksøkerne måtte også bære egne sakskostnader med kr 5.315.211.
Saksgang:
Parter:
Forfatter:
Lovhenvisninger:

Fritekst:

Saken gjelder krav om erstatning etter at kryptovalutabørs ble hacket. (1) Sakens bakgrunn i hovedtrekk (1.1) Saksøkt nr 2 – Ole Andre Torjussen – er utdannet innen bygg og anlegg og arbeider som prosjektleder hos Skanska. Han har i lang tid interessert seg for data. I 2012 ble han svært opptatt av Bitcoin og leste alt han kom over. Etter hvert vurderte han å etablere en norsk kryptovalutabørs – en plattform hvor kunder kan handle kryptovaluta, f eks Bitcoin, direkte med andre kunder – og han igangsatte undersøkelser. Han etablerte så en testplattform, som i stor grad baserte seg på manuell behandling av ordre. Etter 5-6 måneder hadde han rundt 2.000 kunder. Han stiftet saksøkt nr 1 – Bitcoins Norge AS (BNAS) – 20.5.12. Torjussen kom i kontakt med Alphapoint i 2013 – et amerikansk firma, basert i New York, som bl a leverer en «white label»-løsning til en kryptovalutabørser. BNAS inngikk avtale med Alphapoint for leveranse og drift av en slik løsning for BNAS. Avtalen er ikke fremlagt. Så vidt retten forstår skulle imidlertid BNAS stå for driften av kryptovalutabørsen fra sine kontorer i Stavanger, mens handel og oppbevaring av kundenes kryptovaluta fant sted hos AlphaPoint ved bruk av AlfaPoints software og servere. BNAS fokuserte i sin markedsføring på at plattformen var trygg. I BNAS sitt nyhetsbrev for juli 2017 viste bl a BNAS til at de hadde «kompetansen og strenge sikkerhetsrutiner som gjør at du kan føle deg trygg når du handler og/eller lagrer kryptovaluta hos oss». Det ble herunder opplyst at «90% av våre kunders kryptovaluta blir lagret offline i en sveitsisk militær bunkers». Saksøkerne er alle tidligere kunder av BNAS. For å bli kunde måtte man opprette en slags konto («Excange wallet») i AlphaPoints løsning. Kundene kunne så, ved å logge seg på løsningen, legge inn et tilbud om kjøp eller salg av kryptovaluta til ønsket pris. Dersom en annen kunde aksepterte det fremsatte tilbud ble det inngått avtale. AlphaPoints løsning førte da kryptovaluta fra selgers til kjøpers konto, og kjøpesummen fra kjøpers til selgers konto. Kundenes endrede beholdninger ble oppdatert i AlphaPoints database. Som følge av at handel foregikk på AlphaPoints plattform, ble kundenes transaksjoner ikke registrert i blokkjeden – oversikt over den enkelte kundes beholdning fantes utelukkende i databasen på AlphaPoints servere. Kundenes kryptovaluta ble oppbevart samlet i AlphaPoints konto direkte i blokkjeden («Bitcoin wallet»). AlphaPoint oppbevarte mesteparten av kryptovalutaen i «cold wallets» – dvs «wallets» som ikke er koblet til internett. For å sikre tilgang til kryptovaluta for handel, ble imidlertid noe oppbevart i «hot wallets» – dvs «wallets» som er tilgjengelig online. BNAS tilrettela i utgangspunktet kun for kjøp og salg av kryptovalutaene Bitcoin («BTC»), Bitcoin cash («BCH») og Litecoin («LTC»). BNAS vurderte å støtte Bitcoin gold («BGT») men slo dette etter hvert fra seg. Så vidt retten forstår vurderte BNAS aldri å implementere Bitcoin SV («BSV»). Så vidt retten forstår ble det imidlertid i hovedsak handlet med Bitcoin på plattformen. I mai 2019 hadde BNAS rundt 25.000 kunder, hvorav de fleste var inaktive. Selskapet hadde – i tillegg til Torjussen – 3 ansatte, hvorav 2 var permittert. Torjussen var daglig leder, enestyre og eier av 92,1% av aksjene. Side:2 (1.2) Når en kunde åpnet konto i BNAS måtte kunden i utgangspunktet akseptere BNAS «brukervilkår». Fra vilkårene hitsettes punkt 8 og 13: «8 ANSVARSBEGRENSNING I den utstrekning det er tillatt i henhold til gjeldende lovgivning, kan ikke BTCN holdes ansvarlig for økonomisk tap, herunder tapt profitt, fortjeneste, inntjening, eller slik mulighet — verken direkte eller indirekte. BTCN kan ikke holdes ansvarlig for nedetid, funksjonsfeil, avbrudd, det forhold at kontoen uavhengig av årsak er stengt eller frosset eller nettsidens manglende tilgjengelighet. For krav mot oss som har sitt opphav i eller er relatert til bruk av tjenestene, skal BTCN sitt samlede erstatningsansvar være begrenset til det opprinnelige valutainnskuddet på din konto. ... 13 AVVIKLING AV KONTO OG KUNDEFORHOLD Du kan selv si opp ditt kundeforhold ved å stenge kontoen din, eller ved å kontakte oss via kontaktskjemaet på nettsiden. Du aksepterer også at BTCN uten varsel, og på hvilket som helst grunnlag, kan stenge tilgangen til kontoen din eller nettsiden for øvrig, herunder endre eller legge ned tjenesten og/eller nettsiden. Du aksepterer å ikke holde BTCN ansvarlig overfor deg selv og/eller tredjemann for det forhold at din konto er slettet, tilgangen er stengt eller tjenesten/nettsiden endres eller legges ned. Dersom våre tjenester eller din konto stenges, uansett grunn, har du plikt til å opplyse oss om hvilket kontonummer du vil ha overført eventuelle tilgodehavende midler (fratrukket eventuelle gebyrer). Du har også plikt til å meddele oss informasjon vi ber om i denne sammenheng for å kunne verifisere at du er rett eier av kontoen. Vi vil overføre midlene til deg i henhold til vanlig prosedyre. Hvis slikt kontonummer ikke er opplyst innen ti virkedager eller andre omstendigheter forhindrer eller forvansker vår overføring av midler til deg (herunder risiko for hvitvasking) vil vi deponere midlene i henhold til lov om deponering i gjeldshøve (deponeringslova).» (1.3) Partene synes enige om at Alphapoint ble utsatt for flere hackerangrep i april og mai 2019. Angrepene er beskrevet i en epost fra AlphaPoints CEO Igor Telyatnikov av 3.7.19 bl a slik: «An overview of events AlphaPoint has experienced a series of security incidents on April 30, 2019, May 22, 2019 and June 15, 2019 that targeted our operational procedures and compromised credentials, providing unauthorized access into AlphaPoint and customer systems. The attack vectors used were SIM Swap techniques as well as spear phishing. These attacks are not unique to AlphaPoint but have been used across the industry in other unfortunate recent events. We stand by our affected customers and are working to make them whole. Our initial reaction In each of these incidents, our security team first shut down access to wallets for both AlphaPoint employees and external parties. The amounts lost in the incidents were minimized due to the response of our security team. Once wallets were protected, we started analyzing logs, data and system surveillance to understand how attackers were able to penetrate our security systems and protocols. We reported incidents to law enforcement, engaged independent security experts to perform a detailed forensic analysis and contacted insurance, customers and other relevant parties. In addition, we swept funds from hot wallets to cold storage. In each incident we leveraged internal and external security experts on the steps for analysis and recovery efforts.» Side:3 (1.4) BNAS sine kunder ble første gang informert om angrepene ved BNAS sin epost av 1.7.19 (kl 19:36): «Viktig beskjed til kunder med midler på vår plattform Vi har blitt informert om at AlphaPoint Corporation, leverandøren av vår handels- og teknologiplattform, har blitt utsatt for flere alvorlige dataangrep. Den 7. mai 2019 ble vi for første gang gjort kjent med at AlphaPoint hadde blitt utsatt for flere avanserte dataangrep. Alphapoint opplyste oss om at de hadde forsikringsordninger som ville dekke dette og at både FBI og andre politimyndigheter i USA er involvert i etterforskning av saken. Som følge av etterforskningen som pågår har AlphaPoint vært tilbakeholden med informasjon, og har anbefalt oss å avvente situasjonen. I samråd med AlphaPoint valgte vi derfor i første omgang å se an hvordan saken utviklet seg. Det har imidlertid nylig fremkommet opplysninger om fortsatte sikkerhetshull i AlphaPoints teknologi, samt at det også har oppstått usikkerhet om AlphaPoint og deres forsikringsselskap vil være i stand til å dekke kundenes krav fullt ut. Disse nye opplysningene gjør at Bitcoins Norge ikke lengre anser det forsvarlig å fortsette å avvente utviklingen i AlphaPoint. Dette er en ekstraordinær situasjon som er helt utenfor Bitcoins Norges kontroll. Bitcoins Norge har undersøkt alle muligheter for å ivareta våre kunders interesser best mulig og styret i Bitcoins Norge har kommet frem til at den beste måten å ivareta kundenes og selskapets interesser i denne ekstraordinære situasjonen er å iverksette følgende tiltak: 1. All handel på plattformen stanses umiddelbart og inntil vi har full trygghet for at plattformen er sikker. 1. Bitcoins Norge selger tilgjengelig kryptovaluta som forvaltes gjennom selskapets plattform så raskt som praktisk mulig. 1. Bitcoins Norges samlede erstatningsansvar overfor den enkelte kunde er begrenset til det opprinnelige valutainnskuddet på din konto (jf. brukervilkårene punkt 8). Alle våre kunder vil likevel få betalt ut et beløp i norske kroner tilsvarende verdien de hadde i kryptovaluta hos oss den 7. mai. 2019. Utbetaling vil skje så raskt som praktisk mulig etter at vi har fått realisert kryptovalutaene. For å kunne utbetale beløpene ber vi om at dere fyller ut skjema under. 1. Kunder som har betalt innskudd etter 7. mai vil ikke bli påvirket, men betalt tilbake i sin helhet. Disse kundene må også registreres i skjemaet under. 1. Vi vil følge opp krav overfor både Bitcoins Norges forsikringsselskap samt også AlphaPoint og deres forsikringsselskap. Eventuelle utbetalinger herfra vil også bli utbetalt til kundene. Kunder som eventuelt måtte ha innvendinger mot at deres kryptovaluta selges må varsle Bitcoins Norge på skjema innen 4 timer etter dette brevet er mottatt. ...» Side:4 Torjussen overførte samme dag all kryptovaluta BNAS hadde hos AlphaPoint – antakelig kun Bitcoin – til kryptovalutabørsen Bitstamp. I løpet av kvelden solgte han Bitcoinen på Bitstamp. Innen utløpet av 4-timers fristen hadde imidlertid en del kunder, herunder 36 av saksøkerne, reservert seg mot salg. Torjussen beholdt Bitcoin korresponderende med beholdningen til disse kunder – i overkant av 49 Bitcoin. All øvrig Bitcoin ble solgt. Salgsbeløpet ble vekslet om til NOK og overført BNAS sin konto i DNB. Så vidt retten forstår solgte Torjussen totalt 283 Bitcoin i løpet av kvelden og han oppnådde en gjennomsnittlig pris (kurs) på USD 10.366 pr Bitcoin. Etter salget sendte Torjussen epost 2.7.19 (kl 11:33) med emne «Oppdatering sak vedr. datainnbrudd på vår leverandør sine systemer» til BNAS sine kunder: «Bitcoins Norges kunder får pengene sine denne uken Etter salg av all kryptovaluta tilgjengelig på vår handelsplattform, har Bitcoins Norge nå midler tilgjengelig til å kunne tilbakebetale de beløpene våre kunder hadde plassert hos oss per 7. mai i år. Pengene vil bli overført til kundene våre i løpet av neste uke. ... Vi jobber nå videre med mulighetene for å oppnå forsikringsdekning for tap kundene våre har hatt ut over beholdningen den 7. mai. Beslutningen om å selge all tilgjengelig kryptovaluta ble gjort den 30. juni, som følge av at styret i Bitcoins Norge hadde vært informert om at AlphaPoint Corporation, leverandøren av selskapets handels- og teknologiplattform, hadde blitt utsatt for flere alvorlige dataangrep. Den første informasjonen om dette fikk Bitcoins Norge den 7. mai. Kort tid etter angrepet opplyste AlphaPoint overfor styret at de hadde forsikringsordninger som ville dekke tapet som selskapet var blitt utsatt for, og styret ble følgelig overbevist om å ikke offentliggjøre informasjon om dataangrepet på daværende tidspunkt. Mot slutten av juni 2019 ble imidlertid styret informert om at det hadde vært et nytt sikkerhetsbrudd på systemene til AlphaPoint. Til tross for en rekke forespørsler fra styret har foreløpig ikke AlphaPoint kommet med en skriftlig redegjørelse på hva som har skjedd, men AlphaPoint har opplyst at både FBI og øvrige politietater i USA er involvert i den pågående etterforskningen. Bitcoins Norges samlede erstatningsansvar overfor den enkelte kunde er begrenset til det opprinnelige valutainnskuddet på kundens konto. Alle våre kunder vil likevel få betalt ut et beløp i norske kroner tilsvarende verdien de hadde i kryptovaluta hos oss den 7.mai. 2019. Kunder som har betalt innskudd etter 7. mai vil ikke bli påvirket, men få tilbakebetalt beløpet i sin helhet. ...» Selv om BNASs plattform ble stengt for handel 1.7.19, var det etter det opplyste mulig for kunder å logge seg på sin konto frem til AlphaPoint rundt 15.7.19 avviklet plattformen. Bevisførselen tyder imidlertid på at enkelte av saksøkerne hadde til dels store problemer med påloggingen. Side:5 BNAS sine kunder fikk ved Torjussens epost av 14.7.19 informasjon om hvordan de kunne få sitt tilgodehavende utbetalt: «Vi vil forsøke å håndtere tilbakebetalinger på mest mulig effektiv måte for kundene våre, og det vil skje på følgende måte: 1. Alle kunder som eide krypto per 1. mai får vil få kreditert et beløp i NOK tilsvarende verdien 1. Mai inn på sin Bitcoins Norge konto. 2. For å ta NOK ut av din Bitcoins Norge konto, gjøres det ved å klikke “Balance” og deretter “Withdraw” hvor dere fyller inn info og klikker “OK”. 3. Vi vil informere dere om når denne betalinger er klar, framdriftsmessig har vi en målsetning om utbetaling denne uken! Dette vil være den første utbetalingen vi gjør til kundene våre som satt med krypto da dataangrepet skjedde. Jeg jobber intenst med forsikring slik at kundene får mest mulig. Vi kan bekrefte og garantere at en utbetaling nr. 2 kommer til å skje og at alle kunder får en høyere erstatning enn kursen var 1. Mai. Når erstatningssummen kommer vil den bli kreditert i systemet på samme måte som beskrevet ovenfor. …» (1.5) De kunder som hadde innsendt utfylt skjema vedlagt eposten av 1.7.19 – dvs kunder som hadde oppgitt bankkontonummer samt identifisert seg som rett eier av aktuell konto – mottok fra 18.7.19 utbetaling som beskrevet i eposten. Etter det opplyste fikk samtlige saksøkere – med unntak av 8 – slik utbetaling. Kundene reagerte imidlertid på at kursen pr 1.5.19 var lagt til grunn ved tilbakebetalingen all den tid salget hadde funnet sted 1.7.19. Etter det opplyste var Coindesks Bitcoin-kurs 1.5.19 på USD 5.277, mens den 1.7.19 var steget til hele USD 10.932 – dvs nesten en dobling. Tilsvarende var Bitcoin Cash-kursen etter det opplyste steget fra ca 265 USD til ca 407 USD og Litecoin-kursen steget fra ca 74 USD til ca 121 USD. Mange kunder fryktet på denne bakgrunn at BNAS forsøkte å tilegne seg deler av kundenes investeringer, og allerede 23.8.19 innleverte en rekke kunder den første av flere arrestbegjæringer rettet mot BNAS, jf nedenfor. En del kunder anmeldte også BNAS til Økokrim 14.10.19. Etter ransaking tok Økokrim beslag i tilsammen 49,29898087 Bitcoin. Så vidt retten forstår var dette de Bitcoin som tilhørte 36 kunder som 1.7.19 hadde reservert seg mot salg. Økokrim solgte imidlertid beslaget etter en drøy måned, antakelig 27. eller 28.11.19, for en kurs på rundt USD 7.200. Beløpet ble vekslet om til NOK, og kr 3.233.053,74 ble satt inn på Økokrims bankkonto. Dette beløp ble deretter etterhvert tilbakeført BNAS. I tillegg til utbetalingene som ble gjennomført i tiden etter 18.7.19, har BNAS fremmet flere forlikstilbud og gjennomført ytterligere utbetalinger til sine kunder: For det første tilbød BNAS 23.10.19 kundene ytterligere en delutbetaling med grunnlag i Bitcoin-kursen 2.7.19. I underkant av halvparten av saksøkerne – 56 stk – aksepterte løsningen. Utbetalinger fant sted i desember 2019/ januar 2020. Videre er det fremlagt forlikstilbud av 23.10.19, 3.6.20 og 12.11.20. Enkelte av saksøkerne aksepterte og det ble gjennomført en utbetaling 13.8.20. Det er i saken fremlagt oversikter over hvor mye BNAS har utbetalt til den enkelte saksøker. Side:6 BNAS har også inngått forliksavtaler med en del opprinnelige saksøkere, noe som har medført at de har trådt ut av søksmålet. (1.6) AlphaPoint hadde forsikring i Philadelphia Insurance. Etter angrepene fremmet BNAS et krav mot AlphaPoint. Hverken kravets størrelse eller hvilke tapsposter kravet relaterte seg til er opplyst. Det ble imidlertid inngått forlik mellom AlphaPoint og BNAS. Forliksavtalen er etter det opplyste konfidensiell og BNAS har ikke vært villig til å fremlegge den i saken. Det er ikke opplyst hvilket beløp BNAS mottok fra AlphaPoint. I en epost av 19.2.20 har imidlertid Torjussen opplyst at han venter en «delbetaling» på kr 2 millioner fra AlphaPoint. (1.7) En «hard fork» oppstår etter endringer i kryptovalutaens kildekode, dersom enkelte noder i blokkjeden velger å følge den nye protokollen mens andre noder velger å fortsette å benytte den gamle. Kryptovalutaen splittes og det oppstår en ny kryptovaluta i tillegg til den gamle. Eiere av Bitcoin på tidspunktet for en «hard fork» har i utgangspunktet krav på en korresponderende mengde av den nye kryptovaluta. Det er opplyst at fork-dato for Bitcoin Cash var 1.8.17, for Bitcoin Gold 24.10.17 og Bitcoin SV 15.11.18. Saksøkere som eide Bitcoin på et fork-tidspunktet, og som ikke tidligere har fått fork-utbetaling, har fremmet slike krav i saken. (1.8) På vegne av 83 av BNAS sine kunder innleverte advokat Lasse Ødegaard ved advokat Løken Andersen 23.8.19 arrestbegjæring mot BNAS med krav om arrest i kr 12.513.000. Ved kjennelse av 29.8.19 tok Stavanger tingrett arrestkravet til følge uten at muntlige forhandlinger ble avholdt. Advokat Ødegård ved advokat Løken Andersen innleverte deretter 15.10.19 arrestbegjæring rettet mot BNAS på vegne av ytterligere 35 kunder. Stavanger tingrett tok ved kjennelse av 17.10.19 – igjen uten muntlige forhandlinger – begjæringen tilfølge. Det ble tatt arrest på til sammen kr 2.806.866 hos BNAS. Saksøkerne fremmet så, ved prosessvarsel av 22.10.19, krav mot BNAS. Det samlede krav som ble fremmet var på ca kr 14,1 millioner. Til sammen 124 kunder reiste så ved advokat Ødegård ved advokat Løken Andersen sak mot BNAS for Stavanger tingrett ved stevning av 31.12.19. Det ble anmodet om at reglene om gruppesøksmål fikk anvendelse. Det ble fremmet krav «knyttet til tvangssalg av kryptovaluta» for til sammen kr 9.649.572 basert på 30.6.19-kursen. Kravet var fratrukket utbetalingen i desember 2019/ januar 2020 på kr 4.527.380,31. I tillegg ble det fremmet et hard fork krav basert på 30.6.19-kursen på totalt kr 175.589. For begge krav ble det krevet forsinkelsesrente regnet fra 5.11.19. Det samlede krav inkludert renter utgjorde kr 10.025.181. BNAS ved advokat Kim Andre Svenheim innleverte tilsvar 28.2.20. Det ble nedlagt påstand om frifinnelse mot betaling av til sammen kr 4.184.539. Til sammen 75 kunder av BNAS ved advokat Ødegård ved advokat Hatling innleverte 4.3.20 en arrestbegjæring rettet mot Torjussen personlig for krav på til sammen kr 4.595.543. Retten tok begjæringen til følge – uten muntlig forhandling – ved kjennelse av 09.03.20. BNAS og Torjussen begjærte så 16.3.20 muntlige forhandlinger for alle tre arrestbegjæringer. Ved Stavanger tingretts kjennelse av 26.5.20 ble tingrettens tidligere kjennelser opphevet. Tingretten ga saksøkerne arrest hos BNAS for kr 4.225.094 – et beløp som korresponderte med BNAS’s beregning av kravene. I tillegg ble BNAS pålagt å erstatte saksøkerne sakens omkostninger med kr Side:7 156.250. Arrestkravet mot Torjussen ble ikke opprettholdt og saksøkerne ble pålagt å erstatte Torjussens saksomkostninger med kr 57.200. Ved prosesskriv av 8.5.20 begjærte saksøkerne søksmålet utvidet til også å omfatte erstatningskrav mot Torjussen personlig etter aksjeloven §17-1. Ved rettens kjennelse 7.10.20 ble søksmålet godkjent som gruppesøksmål for (a) «krav fra kunde av Bitcoins Norge AS mot Bitcoins Norge AS og/ eller Ole-Andre Torjussen begrunnet i at Bitcoins Norge AS og/ eller Økokrim, uten instruksjon fra kunden, solgte kundens kryptovaluta 30.6.19 eller senere», og (b) «krav fra kunde av Bitcoins Norge AS mot Bitcoins Norge AS og/ eller Ole-Andre Torjussen begrunnet i at Bitcoins Norge AS ikke har utbetalt verdier knyttet til utstedelse av ny kryptovaluta (‘hard-fork’)». Mathias Erdal Dos Santos ble utpekt som grupperepresentant. Økokrim henla saken mot BNAS 23.4.21. I forhold til mistanken om underslag var henleggelsesgrunnen intet straffbart forhold, i forhold til mistanken om bedrageri ble saken henlagt på bevisets stilling. Etter anmodning fra partene oppnevnte retten ved kjennelse av 26.4.21, jf brev av 28.5.21, Roman Vitenberg, professor i Digital infrastruktur og sikkerhet ved Universitetet i Oslo, og Eric Wall, CIO i Arcane Assets, som sakkyndige i saken. De sakkyndige leverte sin sakkyndige erklæring 25.8.21. Hovedforhandling i saken ble avholdt i Sør-Rogaland tingrett, rettssted Stavanger i perioden 6.-9.9.21. For saksøkerne møtte grupperepresentant Mathias Erdahl Henriques Dos Santos, advokat Mari Benkow, advokat Lasse Ødegaard og advokatfullmektig Patrick Tuhus. For de saksøkte møtte Ole-Andre Torjussen, advokat Kim Andre Svenheim og advokatfullmektig Erik Knoph. I tillegg møtte de sakkyndige Roman Vitenberg og Eric Wall – Wall møtte pr videolink fra Stockholm. Både Erdal og Torjussen forklarte seg. Det ble ført 3 vitner og i tillegg forklarte de sakkyndige seg. Dokumentasjoner fremgår av rettsboken. Fristen i tvisteloven §19-4 (5) er oversittet. Bakgrunnen ligger i at saken har vært omfattende og at det tok lengre tid å skrive dom enn opprinnelig forutsatt. Dommeren har derfor måttet avvikle og skrive dom i andre saker i domsskrivningsperioden. Prosessfullmektigene ble informert om forsinkelsen ved rettens eposter av 28.9, 8.10 og 17.10.21. (2) Saksøkerne – Mathias Erdahl Henriques Dos Santos m fl – sine anførsler (2.1) Saksøkerne anfører at brukervilkårene ikke ga BNAS rett til å selge kundenes porteføljer. Brukervilkårene må tolkes objektivt. Vilkårene retter seg mot forbruker og er ensidig utformet av BNAS. Avtaleloven §37 får anvendelse – ved tvil skal avtalen tolkes til fordel for saksøkerne. Salg av kundenes kryptovaluta er ikke regulert av avtalevilkårene, og salg er mer inngripende enn de tiltak BNAS kan gjøre etter brukervilkårenes punkt 13. Hackerangrep var påregnelig – AlphaPoint hadde blitt utsatt for en rekke angrep de siste 6 år. Ordlyden kan etter dette ikke tolkes utvidende. Subsidiært, dersom det skulle legges til grunn at brukervilkårene hjemler salg, anføres det at vilkårene punkt 8 og 13 ikke er gyldig akseptert av saksøkerne. Vilkårene ble ansett godtatt når kunden tok tjenesten i bruk – BNAS kunder kunne således «akseptere» brukervilkårene uten å ha lest dem. Et vilkår om salg ville vært overraskende for saksøkerne – rett til salg strider mot Side:8 bransjepraksis. Vilkårene kan etter dette ikke gjøres gjeldende. Tapsbegrensningen i punkt 8 får ikke anvendelse og salg medfører et kontraktsbrudd etter punkt 13. (2.2) Prinsipalt mener saksøkerne at BNAS er objektivt ansvarlig ved rettsvillfarelse. BNAS har solgt porteføljene i den uriktige tro brukervilkårene ga grunnlag for det. BNAS er nærmest til å bære risikoen for feilslutninger om egne forpliktelser i en standardavtale BNAS selv har utformet. Subsidiært anfører saksøkerne at BNAS handlet uaktsomt ved å selge saksøkernes porteføljer. BNAS kunne og skulle ha lagret kundenes kryptovaluta i en ekstern cold wallet, f eks hos Bitstamp, for deretter å ha avklart situasjonen med saksøkerne. Påstanden om at salg sikret kundene mot kursfall baserer seg på en forutsetning om at saksøkerne tok sikte på å realisere sine porteføljer. Saksøkerne hadde imidlertid et langsiktig investeringsperspektiv og de ville derfor ikke bli påført tap ved kursnedgang. Saksøkerne fikk for øvrig kun fire timer på å fremme innsigelse mot salget til tross for at AlphaPoint hadde forsikring som ville dekke BNAS sitt tap. BNAS kan også bebreides for Økokrims salg av kryptovaluta fordi BNAS aksepterte at Økokrim solgte. Saksøkerne kan ikke bebreides for at de anmeldte Torjussen. Det vises til at Torjussen ble siktet. (2.3) Saksøkerne mener BNAS ikke er ansvarsfri som følge av force majeure. Generelt anfører saksøkerne at hackerangrep ikke er en force majeure-situasjon i kryptobørsbransjen. Slike angrep er ingen unormal eller overraskende begivenhet i bransjen, det finnes forsikringsordninger mot hackerangrep, og opptil 90% av kryptovalutaen i børsene er uansett lagret i cold wallets. AlphaPoint hadde også blitt utsatt for en rekke hackerangrep over de siste seks år. Brukervilkårene hjemler også nedstenging av plattformen. I ethvert tilfelle oppfylte ikke hackerangrepene vilkårene for force majeure. BNAS har bevisbyrden for at hackerangrepene oppfyller vilkårene. AlphaPoints epost av 3.7.19 dokumenterer ikke at BNAS sine kunder ble berørt av angrepene. Det er åpenbart at BNAS besitter mer dokumentasjon om angrepene enn det som fremkommer av e-posten av 3.7.19. BNAS har tilpasset sin fremstilling av angrepene ut fra hva som var deres interesser og forklaringene har senere blitt endret. Så og si alle opplysninger knyttet til angrepene og foranledningen til salget, kommer fra Torjussen. Videre kan det vises til BNAS hadde meget god tid til å vurdere angrepene før salg ble besluttet. Det siste hackerangrepet fant sted 15.6.19 – to uker før BNAS besluttet salg – og det første angrepet fant sted 30.4.19 – to måneder før beslutning om salg ble truffet. Da salg ble besluttet fikk kundene en frist på kun fire timer for innsigelser mot salget. BNAS har ikke godtgjort at det forelå omstendigheter forut for 30.6.19 som skulle tilsi at situasjonen var mer alvorlig enn den var ved det første angrepet 1.5.19. (2.4) Saksøkerne anfører at Torjussen personlig er ansvarlig med hjemmel i aksjeloven §17-1. Det var Torjussen, som i egenskap av å være daglig leder og styreleder, som besluttet og gjennomførte salget av saksøkernes porteføljer. Ved aktsomhetsvurderingen vil utgangspunktet være den alminnelige culpanorm – spørsmålet er om det fantes alternativer til salg som kunne og burde blitt valgt. Som nevnt ville det vært forsvarlig midlertidig å lagre kryptovalutaen i eksterne cold wallets. Torjussen foretok seg imidlertid intet før to måneder etter første angrep, og – i stedet for å gi saksøkerne et reelt valg – ga han dem kun 4 timer til å fremme innsigelser mot et salg som var i strid med brukervilkårene. Salget medførte risiko for tap ved kursoppgang for saksøkerne – en risiko som ble realisert. Salget hadde således betydelig skadeevne. Bitcoin, Bitcoin Cash og Litecoin er alle eksepsjonelt volatile og følger et syklisk mønster. Saksøkerne anfører at det på salgstidspunktet var sannsynlig at saksøkernes beholdninger ville bli mer verdt. Under henvisning til at AlphaPoint hadde forsikring Side:9 løp BNAS ingen risiko for erstatningsansvar ved kursfall. Saksøkerne ville da ikke ha realisert sine beholdninger. (2.5) Prinsipalt finnes saksøkernes økonomiske tap i forhold til BNAS ved å sammenligne det faktiske hendelsesforløp med et hypotetisk hendelsesforløp – saksøkerne skal stilles som om kontrakten ble riktig oppfylt. Saksøkerne har tvilsrisikoen for det hypotetiske hendelsesforløp. Utmålingen av erstatningen skal skje på domstidspunktet. I forhold til Torjussen vurderes tapet ut fra alminnelige erstatningsrettslige prinsipper og skal dekke saksøkernes økonomiske tap, jf aksjeloven §17-1 jf skadeerstatningsloven §4-1. Avgjørende vil være hva saksøkerne ville gjort dersom Torjussen hadde handlet aktsomt og oppbevart deres kryptovaluta i cold wallets. Vurderingen av tapet blir derfor sammenfallende med tapet vurdert i forhold til BNAS. Prinsipalt anfører saksøkerne at de ville sittet med sine kryptovaluta beholdninger i dag dersom salget tenkes bort. Det vises til at saksøkerne hadde en langsiktig investeringshorisont. Saksøkerne har da krav på dagens verdi av sine kryptovalutaporteføljer. Ansvarsbegrensningen i brukervilkårenes punkt 8 kan kun gjøres gjeldene ved skade som springer ut av eller er relatert til kundens bruk av tjenesten. Prinsipalt anføres det at tapet skal settes til verdien av saksøkernes beholdninger på domstidspunktet fratrukket de utbetalinger BNAS har gjennomført. Subsidiært anfører saksøkerne at tapet må beregnes med utgangspunkt i porteføljeverdien på realisasjonstidspunktet. Dersom salget anses hjemlet og aktsomt vil det økonomiske tapet tilsvare verdien av saksøkernes beholdninger per 1.7.19 fratrukket tidligere utbetalinger fra BNAS. All den tid Bitstamp-utskriften 3.12.19 viser at utskriften av 14.11.19 ikke er komplett, er det ikke mulig å vite hvilken snittkurs saksøkernes beholdninger faktisk ble solgt til. BNAS har heller ikke fremlagt bankutskrift som viser salgssummen som ble oppnådd ved salg av porteføljene. BNAS har bevisbyrden for hvilken kurs beholdningen ble solgt til. Saksøkerne anfører derfor at det i denne situasjon vil være riktigst å utmåle tapet etter Coindesk sin Closing price kurs for 1.7.19. Ved utmålingen skal det kun gjøres fratrekk for Bitstamps handelsgebyr. Utskriften av 14.11.19 viser at salgene ble belastet med mellom 0,11 og 0,12 % i gebyr. Det skal ikke gjøres fratrekk for gebyrer knyttet til handel hos BNAS. Subsidiært innebærer full erstatning verdien av saksøkernes beholdninger på salgstidspunktet, fratrukket salgsgebyret på Bitstamp. (2.8) Partene er enige om beholdningene til 59 av saksøkerne – de omforente beholdninger fremkommer av hjelpedokument «oversikt over omforente beholdninger». Partene er imidlertid uenige om beholdningen til 23 av saksøkerne. (2.8.1) Beholdningene til Mathias Erdahl Henriques Dos Santos og Lukasz Losiak fremkommer av hjelpedokument «oversikt over omstridte beholdninger». De har dokumentert størrelsen på sine beholdninger ved å legge frem skjermdumper. Prinsipalt anføres det at de ikke handlet med hackere. EUR-/USD-beholdninger er ikke dokumentasjon på handel med hackere. BNAS har for øvrig erkjent at en annen saksøker – Wiig – har krav på USD og at Erdahl har krav på 337 EUR. Subsidiært anføres det at BNAS uansett er ansvarlig for økonomiske tap som følge av handel med hackere. Spørsmålet må vurderes utfra risikobetraktninger. Saksøkerne hadde ikke mulighet for å vite at de handlet med hackere. Videre var det BNAS som driftet plattformen og annonserte med Side:10 forsikring mot hacking. Saksøkerne er forbrukere og har opptrådt forsvarlig. Skjermbildene av beholdningene må legges til grunn. (2.8.2) Beholdningene til Sindre L. Brudevoll, Lillian Engen, Andrius Gecys, Fredrik Halvorsen, Terje Skifte og Christian Eliassen fremkommer også av hjelpedokumentet «oversikt over omstridte beholdninger». De har dokumentert sine beholdninger med bankutskrifter og/ eller innskuddskvitteringer som viser overføringer til BNAS og/ eller e-poster hvor begrunnelse for anført beholdning fremkommer. Disse saksøkere har ikke hatt mulighet til å dokumentere beholdningene på annen måte. På den annen side besitter BNAS backup’er av beholdningsoversikt, men har valgt å ikke legge frem denne. Saksøkernes anførte beholdninger må da legges til grunn. (2.8.3) Stian Petersens anførte beholdning av Bitcoin Cash fremkommer av bilag til prosesskriv av 23.8.21 (Fu801). BNAS har tilgang til backup’er, men har ikke fremlagt disse. Det må da legges til grunn at Petersen ikke har fått utbetalt Bitcoin Cash. Petersens anførte beholdning må legges til grunn. (2.8.4) Til slutt fremkommer Bitcoin Gold-beholdningene til Nils Andreas Masvie, Kristian Kolberg Ødegård, Tom Henning Flomark, Glenn Rune Mathisen, Thawanrat Naksuk Solbakk, Kjell Bauge, Lars Helge Finholt, Reidun Bakkane, Inge Bringsvor, Sindre L Brudevoll, Vegard Biseth, Svein Solbakk, Gaute Sveinung Soendrol, Dag Rasen, Øyvind L. Aarø, Stian Petersen og Christian Eliassen av hjelpedokumentet «oversikt over omstridte beholdninger». BNAS har ikke dokumentert at disse saksøkere har fått utbetalt verdien av sine Bitcoin Gold beholdninger. Også her vises til at BNAS ikke har fremlagt backup’er av sin database. De anførte beholdninger må legges til grunn. (2.9) Det anføres at det foreligger årsakssammenheng mellom saksøkernes økonomiske tap og de saksøktes erstatningbetingede handlinger. Kravene til årsakssammenheng er de samme etter aksjeloven §17-1 som etter alminnelige erstatningsrettslige regler. De saksøkte var klar over at kursen på kryptovaluta kunne stige etter salget, og det er ikke tvilsomt at saksøkerne ikke ville lidt et økonomisk tap dersom salget tenkes bort. Tapet er heller ikke fjernt eller upåregnelig. Det er nær sammenheng mellom salget og tapet. Kontraktsforholdet mellom saksøkerne og BNAS underbygger at følgen av salget ikke var fjern eller upåregnelig. BNAS var også nærmest til å avverge skaden gjennom f eks lagring i cold wallet, forsikringsordninger og sikringsfond – de saksøkte hadde ingen mulighet til å avverge skade. (2.10) Saksøkernes tapsbegrensingsplikt beror på en skjønnsmessig vurdering og må vurderes ut fra forholdene i saken. I saken kan ikke tapsbegrensningsplikten opprettholdes i sin alminnelige karakter. Spørsmålet blir hva man med rimelighet kan forvente av skadelidte ut fra den skadevoldende handlingen. Dersom salget ikke hadde skjedd ville saksøkerne ha sittet med sine beholdninger på domstidspunktet. De fleste av saksøkerne mottok utbetaling 18.7.19 basert på verdien pr 1.5.19. Videre aksepterte 31 saksøkere en delutbetaling i desember 2019 basert på kursen 2.7.19. Saksøkerne kunne imidlertid ikke reinvestere på BNAS plattform da denne var stengt. Tapsbegrensningsplikten kan ikke strekke seg så langt at saksøkerne skulle være forpliktet til å reinvestere på andre kryptobørser så lenge den de opprinnelig hadde tiltro til var under etterforskning av Økokrim for grovt bedrageri – saksøkerne valgte BNAS nettopp fordi BNAS fremsto som en sikrere aktør enn øvrige i markedet. I denne situasjon kan det ikke kreves at saksøkerne skulle ha overlatt sine penger til en aktør de opprinnelig anså som mindre trygg enn BNAS. BNAS sitt tillitsbrudd har medført at saksøkerne ikke har hatt et reelt investeringsalternativ. Side:11 (2.11) Ved beregning av forsinkelsesrenter må det tas hensyn til de utbetalinger saksøkerne har mottatt. Fem saksøkere − Fredrik Schullström, Mats Moldesæter, Christian Eliassen, Jan Henrik Høiland Meling, Robert Vaslie Trenchea – har imidlertid aldri mottatt utbetaling fra BNAS, jf hjelpedokument «utbetalinger». Forsinkelsesrente løper fra 30 dager etter påkrav, jf forsinkelsesrenteloven §2. Av saksøkerne sendte 77 påkrav til BNAS med oppfordring om å betale 22.10.19, jf hjelpedokument «forsinkelsesrenter». For disse 77 må forsinkelsesrente fra BNAS begynne å løpe 21.11.19. Tre av saksøkerne sendte påkrav med oppfordring om betaling til BNAS ved stevning til Stavanger tingrett 31.12.19, jf hjelpedokumentet «forsinkelsesrenter». For disse tre må forsinkelsesrenter mot BNAS beregnes fra 30.1.20. To av saksøkerne sendte påkrav med oppfordring om betaling til BNAS 9.4.20 ved innmelding i gruppesøksmålet, jf hjelpedokumentet «forsinkelsesrenter». Kravet på forsinkelsesrenter mot BNAS for disse to må beregnes fra 09.05.20. I forhold til Torjussen ble påkrav med oppfordring til å betale sendt ved prosesskriv av 8.5.20. Krav på forsinkelsesrenter mot Torjussen må beregnes fra 7.6.20. Det anføres at de 48 saksøkere som avslo tilbud om utbetaling, jf hjelpedokumentet «utbetalinger», ikke kom i kreditormora ved å avslå tilbudet. Saksøkerne hadde arrest i BNAS sine midler. Arresten oversteg ikke saksøkernes krav i stevningen. Spørsmålet om saksøkerne kom i kreditormora ved å avslå tilbudet, må avgjøres ut fra de faktiske forholdene da tilbudet ble fremsatt. BNAS hadde ikke fremlagt dokumentasjon som sannsynliggjorde saksøkernes berettigede krav og Økokrim hadde siktet Torjussen for grovt underslag. (2.12) Saksøkerne krever seg tilkjent saksomkostninger. Det anføres at saksøkerne har fått medhold i det vesentlige dersom retten gir saksøkerne medhold i at de har krav på erstatning – hovedspørsmålet og hovedtyngden i saken er om salget gir grunnlag for erstatning. I forhold til avslag av forlikstilbud viser saksøkerne til at de aldri har fått dokumentasjon på sentrale elementer i saken, og de har dermed heller ikke kunnet ta stilling til om det som er tilbudt er «rimelig». Grupperepresentant Erdal har krav på godtgjørelse for eget arbeid med saken samt tapt arbeidsinntekt, jf tvisteloven §35-13. Dersom de saksøkte skulle få medhold i sin påstand anføres det at tungtveiende grunner gjør det rimelig at saksøkerne helt eller delvis fritas for erstatningsansvar. Det vises særlig til at det var god grunn til å få saken prøvd og at den vinnende part kan bebreides. Saksøkerne har manglet dokumentasjon knyttet til opplysninger om avgjørende forhold i saken, og BNAS har gjentatte ganger avslått saksøkernes provokasjoner. Det vises særlig til at BNAS aldri har fremlagt dokumentasjon på at BNAS ble rammet av angrepene mot AlphaPoint, at BNAS åpenbart sitter på skriftlig dokumentasjon om hackerangrepene som ikke er fremlagt, at BNAS sitter på dokumentasjon som viser omfanget av salget, herunder salgssummen som ble oppnådd ved salget på Bitstamp. (2.13) Arbeidet utført av saksøkernes prosessfullmektiger har vært rimelig og nødvendig. Gruppen av saksøkere er så stor at det har vært nødvendig å benytte flere advokater i saken. Det er ikke ført timer som følge av at nye advokater måtte sette seg inn i saken da advokat Løken Andersen sluttet. Det kan også vises til at timeforbruket ikke avviker nevneverdig fra timeforbruket i gruppesøksmålet i den såkalte Westerdal-saken for Oslo tingrett. Saksøkerne har nedlagt slik påstand: Side:12 Prinsipalt: 1. Bitcoins Norge AS og Ole-André Torjussen dømmes solidarisk til å betale erstatning til Mathias Erdahl m.fl. fastsatt etter rettens skjønn, begrenset oppad til den fulle verdien av deres; a. kryptovalutaporteføljer basert på Coindesk Closing Price-kursen for Bitcoin, Bitcoin Cash, Litecoin og Bitcoin Gold på domstidspunktet, med tillegg av renter etter forsinkelsesrenteloven § 3 første ledd første punktum fra 21. november 2019 til betaling finner sted, b. USD- og EUR-porteføljer basert på DNB-kursen for USD og EUR i NOK på domstidspunktet, med tillegg av renter etter forsinkelsesrenteloven § 3 første ledd første punktum fra 21. november 2019 til betaling finner sted, og c. NOK-porteføljer med tillegg av renter etter forsinkelsesrenteloven § 3 første ledd første punktum fra 21. november 2019 til betaling finner sted. 2. Bitcoins Norge AS og Torjussen dømmes solidarisk til å erstatte Mathias Erdahl m.fl. sine sakskostnader. Subsidiært 1. Bitcoins Norge AS dømmes til å betale erstatning til Mathias Erdahl m.fl. fastsatt etter rettens skjønn, begrenset oppad til den fulle verdien av deres; a. kryptovalutaporteføljer basert på Coindesk Closing Price-kursen for Bitcoin, Bitcoin Cash, Litecoin og Bitcoin Gold på domstidspunktet, med tillegg av renter etter forsinkelsesrenteloven § 3 første ledd første punktum fra 21. november 2019 til betaling finner sted, b. USD- og EUR-porteføljer basert på DNB-kursen for USD og EUR i NOK på domstidspunktet, med tillegg av renter etter forsinkelsesrenteloven § 3 første ledd første punktum fra 21. november 2019 til betaling finner sted, og c. NOK-porteføljer med tillegg av renter etter forsinkelsesrenteloven § 3 første ledd første punktum fra 21. november 2019 til betaling finner sted. 2. Bitcoins Norge AS dømmes til å erstatte Mathias Erdahl m.fl. sine sakskostnader. Atter subsidiært 1. Bitcoins Norge AS og Ole-André Torjussen dømmes solidarisk til å betale erstatning til Mathias Erdahl m.fl. fastsatt etter rettens skjønn, begrenset oppad til den fulle verdien av deres; a. kryptovalutaporteføljer basert på Coindesk Closing Price-kursen for Bitcoin, Bitcoin Cash, Litecoin og Bitcoin Gold per 1. juli 2019, med tillegg av renter etter forsinkelsesrenteloven § 3 første ledd første punktum fra 21. november 2019 til betaling finner sted, b. USD- og EUR-porteføljer basert på DNB-kursen for USD og EUR i NOK per 1. juli 2019, med tillegg av renter etter forsinkelsesrenteloven § 3 første ledd første punktum fra 21. november 2019 til betaling finner sted, og c. NOK-porteføljer med tillegg av renter etter forsinkelsesrenteloven § 3 første ledd første punktum fra 21. november 2019 til betaling finner sted. 2. Bitcoins Norge AS og Torjussen dømmes solidarisk til å erstatte Mathias Erdahl m.fl. sine sakskostnader. Atter atter subsidiært 1. Bitcoins Norge AS dømmes til å betale erstatning til Mathias Erdahl m.fl. fastsatt etter rettens skjønn, begrenset oppad til den fulle verdien av deres; a. kryptovalutaporteføljer basert på Coindesk Closing Price-kursen for Bitcoin, Bitcoin Cash, Litecoin og Bitcoin Gold per 1. juli 2019, med tillegg av renter Side:13 etter forsinkelsesrenteloven § 3 første ledd første punktum fra 21. november 2019 til betaling finner sted, b. USD- og EUR-porteføljer basert på DNB-kursen for USD og EUR i NOK per 1. juli 2019, med tillegg av renter etter forsinkelsesrenteloven § 3 første ledd første punktum fra 21. november 2019 til betaling finner sted, og c. NOK-porteføljer med tillegg av renter etter forsinkelsesrenteloven § 3 første ledd første punktum fra 21. november 2019 til betaling finner sted. 2. Bitcoins Norge AS dømmes til å erstatte Mathias Erdahl m.fl. sine sakskostnader. (3) Saksøkte – Bitcoin Norway AS og Torjussen – sine anførsler (3.1) BNAS har ikke brutt kontraktsforpliktelser ved salget av kundenes kryptovaluta. Salget sees i lys av de plikter BNAS hadde i kraft av brukervilkårene. Vilkårene oppstiller innsatsforpliktelser – ikke resultat-/ oppfyllelsesforpliktelser, jf f eks vilkårene punkt 2 og 6. Det medfører høy risiko å drive en kryptovalutabørs, og børsen har behov for fleksibilitet og handlingsrom til å håndtere f eks hackere, ny teknologi. Det gis derfor ikke garantier. Spørsmålet blir derfor om BNAS har nedlagt en innsats som etter forholdene fremsto som rimelig. BNAS er enig i at brukervilkårene ikke regulerer salg og at saksøkerne ikke eksplisitt anmodet BNAS om å handle. Saksøkernes anførsel om at BNAS handlet i den tro at brukervilkårene tillot salg er uforenlig med BNAS sine anførsler og sakes faktum. Salg er imidlertid ikke i strid med de innsatsforpliktelser som følger av kontrakten. Påstanden om at det innebærer kontraktsbrudd å foreta en handling som ikke eksplisitt er regulert i brukervilkårene er derfor ikke treffende. Hvorvidt salget var en erstatningsbetingende handling må vurderes etter den alminnelige culparegelen. Det anføres at BNAS i kraft av kundeforholdet kunne iverksette skadeforebyggende tiltak, jf reglene om negotiorum gestio, force majeure-lignende forhold og finansavtaleloven §42. Avgjørende er situasjonen slik den fremstod for BNAS/ Torjussen da salget ble besluttet og gjennomført. Vurderingstemaet er om Torjussen handlet forsvarlig. De sakkyndige la til grunn at Torjussen handlet riktig – at salg var det beste alternativet for å sikre kundenes verdier. Andre alternative handlingsmåter ville ikke gi fullgod sikkerhet. Så lenge salg på en ekstern børs var forsvarlig tatt i betraktning de risiki som gjorde seg gjeldende, har ikke saksøkerne sannsynliggjort grunnlag for ansvar, hverken for BNAS eller Torjussen etter aksjeloven § 17-1. Økokrim foretok for øvrig samme sikringshandling. All den tid det ikke foreligger ansvarsgrunnlag, foreligger heller ikke erstatningsplikt. (3.2) Til saksøkernes anførsel om at alle punktene i brukervilkårene er gyldig akseptert – med unntak av punkt 8 og 13, anfører saksøkte – subsidiært – at enten er alle punktene i vilkårene godtatt, eller så er ingen akseptert. For øvrig har kundene en aktivitets- og undersøkelsesplikt, og de bekrefter ved å ta tjenesten i bruk at vilkårene er akseptert. Seks av saksøkerne har også signert avtalen elektronisk. For øvrig er det uklart hvilken rettsvirkning saksøkerne ønsker å oppnå med anførselen. Erstatning etter den positive kontraktsinteresse forutsetter gyldig avtale. Til saksøkernes anførsel om at brukervilkårene punkt 8 og 13 må settes til side etter avtaleloven §37 viser saksøkte – subsidiært – til at dette forutsetter at brukervilkårene er gyldig akseptert og bindende, og at det vil medføre brudd på god forretningsskikk å gjøre vilkårene gjeldende overfor kundene. Saksøkte mener brukervilkårene hverken er overraskende, urimelige eller i strid med bransjepraksis. Gjennomgangen av konkurrentenes vilkår viser at BNAS sine vilkår er i tråd med Side:14 bransjepraksis – ingen av kryptovalutabørsene påtar seg oppfyllelsesforpliktelser eller garantier. Igjen kan det spørres hvilen rettsvirkning saksøkerne ønsker å oppnå med anførselen. (3.3) For det tilfelle at retten skulle komme til at det foreligger ansvarsgrunnlag, anfører saksøkte at vilkåret om adekvat årsakssammenheng ikke er oppfylt. Saksøkerne har bevisbyrden for det hypotetiske hendelsesforløp og tvilsrisikoen må gå utover saksøkerne. Saksøkte anfører at det klart ikke er sannsynliggjort at samtlige saksøkere, salget tenkt bort, ville sittet på sine beholdninger intakt på domstidspunktet. Det vises til at saksøkerne gjentatte ganger under saksforberedelsen har hevdet at samtlige saksøkere ville ha solgt sine beholdninger enten i perioden 26.6 til 13.8.19, 10.7.19 eller et annet tidspunkt hvor kursen var relativt høy. Først i sluttinnlegget gjør saksøkerne helomvending – nå anføres det at samtlige ville hatt sin fulle beholdning intakt. Bevisførselen viste at grupperepresentanten og vitnene har ulike forklaringer om spørsmålet. Det hypotetiske hendelsesforløp saksøkerne oppstiller er oppkonstruert og usannsynlig – det er ikke sannsynliggjort årsakssammenheng mellom salget av saksøkernes kryptovalutabeholdninger og de påståtte tap. (3.4) For øvrig anfører saksøkte – igjen subsidiært – at saksøkerne ikke har sannsynliggjort at de har lidt et økonomisk tap tilsvarende beholdningen på et fremtidig domstidspunkt. Det vises til at det erstatningsrettslige vilkåret om lidt tap henger tett sammen med den pretenderte årsakssammenheng, jf ovenfor. Saksøkerne har ved påstanden heller ikke ferdigkalkulert sitt økonomiske tap. De har heller ikke lidt et rettmessig tap når de ikke har påtatt seg risikoen for ikke å ta del i kursutviklingen ved ikke å ta imot BNAS sine tilbud om delbetalinger. Saksøkerne har ikke overholdt tapsbegrensningsplikten. Saksøkerne har vist til at de har mistet tillitt til BNAS. Det finnes imidlertid en rekke kryptovalutabørser de kunne reinvestert i, både innenlands og utenlands. (3.5) Partene er uenige om 8 beholdninger. Erdahl og Losiak handlet med hackere. Dette fremgår ved at det er handlet med USD/ EUR – det var kun hackere som vekslet med USD. Beholdning i tilsendte skjermbilder er derfor feil. Forlikstilbud som omfattet USD ble fremsatt kun for å avslutte saken. BNAS sin beholdningsoversikt må legges til grunn. Brudevoll, Halvorsen, Engen, Eliassen og Skifte har kun fremlagt kopi av bankoverføringer og/ eller innskuddskvitteringer. Denne dokumentasjon viser kun innskuddet, ikke hva innskuddet senere er brukt til. Disse saksøkere kan ha handlet flere ganger og på andre tidspunkt enn innskuddsforespørselen/ bankoverføringen viser. BNAS sin beholdningsoversikt må legges til grunn. Gecys transaksjonslogg for hans wallet-adresse dokumenterer ikke hans beholdning. Han kan ha handlet flere ganger og på andre tidspunkt enn innskuddsforespørselen/ bankoverføringen viser. BNAS sin beholdningsoversikt må legges til grunn. (3.7) BNAS sitt utgangspunkt var ikke å støtte hard forks. Kundene sto imidlertid fritt til å disponere over egen kryptovaluta, og de kunne når som helst kunne foreta uttak til plattformer med wallets som støttet den utviklede hard fork. BNAS støttet imidlertid Bitcoin Cash. Videre ble kunder 30.10.17 informert om at BNAS ville støtte Bitcoin Gold. Etter at informasjonen ble gitt vurderte imidlertid BNAS Bitcoin Gold som for Side:15 risikofull og likviderte kundenes beholdninger. BNAS har imidlertid akseptert utbetaling til disse kunder. Utover dette har BNAS ikke støttet hard forks, herunder Bitcoin SV. Påstanden om at kunder tidligere skal ha fått utbetalt verdien av Bitcoin SV er feil. (3.8) Saksøkerne har etter dette ikke krav på erstatning. De har imidlertid krav på utbetaling av sitt tilgodehavende etter at deres beholdninger ble solgt. Utgangspunktet er verdien av saksøkernes beholdning på salgstidspunktet. BNAS solgte Bitcoin for en gjennomsnittlig kurs på USD 10,366. Det blir feil å legge en annen kurs til grunn enn den kurs Bitcoin’en faktisk ble solgt for. Coindesk-kursen gir kun uttrykk for en gjennomsnitts closing-kurs på flere børser. Beregningen av tilgodehavende omfatter innestående fiat pr 2.7.19. Partene er enige om at det er hjemmel for å trekke fra gebyrer. BNAS har trukket fra 2,5 % i gebyrer. Økokrim oppnådde en salgssum på kr 3.233.054,74 ved salg av de beslaglagte 49,3 Bitcoin. Dersom BNAS hadde solgt disse Bitcoin 1.7.19, ville salgssummen vært kr 4.290.357. Salget fant sted uten kundenes samtykke. BNAS har derfor fordelt differansen – kr 1.057.303 – på de gjenværende saksøkere. Partene er videre enige om at tidligere utbetalinger skal gå til fradrag. Alle saksøkerne har fått en, to eller tre tidligere utbetalinger. Full utbetaling av saksøkernes tilgodehavende medfører etter dette en utbetaling fra BNAS på kr 2.929.625. Dette beløp samsvarer med saksøktes påstand. (3.9) Saksøkte anfører at saksøkerne ikke har krav på forsinkelsesrenter idet de er i kreditormora. Det vises til at BNAS fremsatte et uforpliktende betalingstilbud i november 2019 som de fleste saksøkere takket nei til. Saksøkerne har da med urette avvist betalingstilbud og er i kreditormora. Saksøkernes beregningsgrunnlag for forsinkelsesrentekravet er feil. Flere av saksøkerne kom til etter 22.11.19. BNAS kunne ikke innfridd et betalingskrav før mottak av påkrav. Videre hadde kundene ikke innen påkravsdato gitt betalings- og identifiseringsinformasjon som BNAS trengte for å gjennomføre betaling. Kundenes uttak fra brukerkontoen 18.7.19 fritok dem ikke fra plikten til å gi betalings- og identifikasjonsinformasjon ved senere utbetalinger. Saksøkernes påstand innebærer at beregningsgrunnlaget for forsinkelsesrentene ikke er klart. Saksøkerne har ikke sannsynliggjort kravet sitt. Korrekt beregningsgrunnlag, uavhengig av om den prinsipale eller subsidiære påstand legges til grunn, beror på hva som var beholdningens verdi hver enkelt dag fra 30 dager etter påkravsdato og frem til domstidspunktet. Det vises til at kravet knytter seg til en fluktuerende kurs – ikke beløpet på domstidspunktet eller skadetidspunktet beregnet fra 30 dager etter påkravsdato. Saksøkte har ikke plikt til å beregne hva som kunne vært riktig krav. Saksøkerne har ikke sannsynliggjort sitt påståtte tap. (3.10) BNAS og Torjussen har krav på erstatning for sine saksomkostninger fullt ut i samsvar med saksomkostningsoppgaven. Omkostningene har vært nødvendige og fremstår som rimelige for å forsvare seg i saken. Side:16 Saksøkte har innsigelser til saksøkernes omkostningsoppgave. Kostnadskravet er betydelig og langt utover hva som var nødvendig i saken. Det vises til at saken lot seg gjennomføre på 4 dager og at de sentrale bevis var Torjussens forklaring og de sakkyndiges redegjørelser. Saksøkerne har ikke påberopt seg et eneste vitne. Sammenlignet med saksøktes saksomkostningsoppgave er forskjellen enorm. Saksøkernes prosessfullmektig har brukt 1.300 timer i forberedelse – timetallet tilsvarer en kostnad som er sammenlignbar med saksøkernes subsidiære påstand. Intet i saken tilsier et slikt tidsforbruk. Saksøkerne har også hatt en grupperepresentant som har vært et bindeledd mellom gruppen og prosessfullmektigen og tatt seg av administrative oppgaver. Første gang saksøkte mottok et krav var 22.10.19. Før dette mottok saksøkte ikke en skriftlig henvendelse – alt saksøkerne baserte seg på var spekulasjoner, Google-søk og samtaler med journalister. Dersom saksøkerne hadde tatt kontakt kunne misforståelser raskt blitt oppklart. Saksøkerne har vært opptatt av tekniske forhold, som har betydning som et bakteppe, men ikke av betydning for det retten skal ta stilling til. De sakkyndige ble oppnevnt etter begjæring fra saksøkte. Saksøkerne har også gjennomført en rekke påstandsendringer, helt frem til sluttinnlegg. Videre er det kostnadsdrivende å benytte 6 advokater i en slik sak og stille med 3 advokater i retten. Det er uansett urimelig å benytte advokater til å utføre administrative oppgaver. Vitneførselen har også vist indre motsetninger blant saksøkerne. De påløpte sakskostnader antas å ha vært en medvirkende årsak til at det ikke har vært mulig å forlike saken. Subsidiært mener saksøkte at saksøkerne ikke har vunnet saken fullt ut eller i det vesentlige ved utbetaling i tråd med saksøkernes subsidiære påstand. Det vises til at saken er tuftet på krav om erstatning. I forhold til unntaksregelen i tvisteloven §20-2 anføres det at saksøkte ikke har avslått rimelige forlikstilbud. Det vises til at kun 8 beholdninger er bestridte, saken er forlikt for en del saksøkere, og at saksøkte har fremmet flere rimelige forlikstilbud samt uforpliktende tilbud om utbetaling. Videre er det vanskelig å se gode grunner til å prøve saken for domstolene. De saksøkte har nedlagt slik påstand: 1. Bitcoins Norge og Ole-Andre Torjussen frifinnes mot betaling av kr 2.929.625. 2. Matthias Erdahl m.fl. dømmes til å betale Bitcoins Norge AS og Ole-Andre Torjussens sakskostnader. (4) Retten bemerker Saksøkerne har krevet erstatning av de saksøkte. Før retten drøfter erstatningsvilkårene finner retten det hensiktsmessig nærmere å beskrive det relevante faktum som retten etter bevisførselen har lagt til grunn. Retten vil deretter drøfte erstatningskravet, før retten tar stilling til hva BNAS skal betale til saksøkerne. (4.1) Hendelsesforløpet (4.1.1) Retten legger til grunn at AlphaPoints servere ble utsatt for iallfall 3 angrep i perioden april til juni 2019. Retten tar ved bevisvurderingen utgangspunkt i eposten fra AlphaPoints CEO Igor Telyatnikov av 3.7.19, gjengitt ovenfor, hvor det fremgår at AlphaPoint ble angrepet 30.4.19, 22.5.19 og 15.6.19. Angrepene er beskrevet som «SIM swap techniques» og «spear phishing», rettet mot AlphaPoints «operational procedures». Angrepene «compromised credentials» og ga «unauthorized access Side:17 into AlphaPoint and customer systems». I et interview med Crowfund Insider datert 13.7.19 uttalte Telyatnikov at «there was no hack of the AlphaPoint software or technology», og han viste til at «attackers gained access through a SIM swap enabled by exploiting a vulnerability in a telecom carrier, and sophisticated spear-phishing techniques which compromised sensitive credentials». Sannsynligvis av omdømmehensyn har AlphaPoint gitt relativt lite informasjon om angrepene. Torjussen mente opp mot 100 kryptobørser benyttet seg av AlphaPoints løsning sommeren 2019. Om, eventuelt i hvilken grad, disse ble rammet av angrepet er ikke opplyst. Videre viser retten til Torjussens forklaring. Han forklarte at han fikk kontinuerlige muntlige oppdateringer fra AlphaPoint etter hvert som angrepene fant sted. Informasjonen kom imidlertid «stykkevis og delt» slik at det tok tid før han fikk et bilde av hva som hadde skjedd – Torjussen følte han ikke fikk tilstrekkelig informasjon fra AlphaPoint. Til å begynne med ble han fortalt at hot wallets var tømt og at kryptovaluta for rundt USD 600.000 var borte. Angriperne hadde ikke fått med seg mer fordi AlphaPoint i hovedsak lagret kundenes kryptovaluta i cold wallets. Torjussen fikk også opplyst at AlphaPoint hadde forsikring som ville dekke tap. Torjussen regnet da med at AlphaPoint ville rydde opp og drifte plattformen videre. Etter det andre angrep fikk Torjussen beskjed om at hackerne hadde skaffet seg superbrukertilgang til databasene. Dette medførte at de for kunne forandre brukeropplysninger, endre passord, legge inn ordre m v – slik retten forsto Torjussen hadde hackerne fått høyere tilgang enn Torjussen selv hadde. Ifølge de sakkyndige ville da selv ikke kryptovaluta oppbevart i en cold wallet hos AlphaPoint nødvendigvis være trygg. Torjussen forklarte at han, til tross for at det ble tatt daglige backups og at AlphaPoint hadde iverksatt tiltak, ble bekymret. Torjussen ble informert om tredje angrep kort tid etter at det hadde funnet sted. AlphaPoint stengte da ned systemet og iverksatte skadebegrensning. Retten viser også til at eposten og forklaringen fra vitnet Nestvoll er forenlig med at AlphaPoint var utsatt for angrep. Nestvoll hadde etter Bitcoin-handel 28.6.19 endt opp med ca kr 70.000 for mye på sin konto. Til slutt viser retten til Økokrims etterforskning. Saken ble henlagt 23.4.21, etter en etterforskning på nærmere 1½ år. I forhold til mistanken om underslag skrev Økokrim i sitt brev til anmelder av 5.5.21 bl a: «Basert på en nokså omfattende korrespondanse mellom Torjussen og softwareleverandøren Bitcoins Norge AS benyttet, Alphapoint, fremgår det ganske klart at Bitcoins Norge AS ble utsatt for et hackerangrep våren 2019, og at det gikk tapt betydelige verdier i forbindelse med dette uten at vi har kunnet fastslå totalbeløpet. Dette underbygges ytterligere av de kryptoanalyser Økokrim har foretatt. Etterforskningen har videre avdekket at det i perioden etter det første hackerangrepet oppsto ulike problemer i softwareløsningen som ble benyttet av Bitcoins Norge AS. Dette har sannsynligvis ført til ytterligere økonomiske tap, herunder også et nytt hackerangrep. Disse funnene ligger i det vesentlige til grunn for at Økokrim har konkludert med at det ikke er begått underslag i form av en såkalt "exit scam".» Enkelte forhold rundt angrepene er imidlertid etter bevisførselen uklare. Særlig er retten usikker på om, eventuelt i hvilket omfang, BNAS sine kunder ble direkte rammet, samt hvor mye kryptovaluta som faktisk ble stjålet. Forholdet ble ikke undergitt nevneverdig bevisførsel. Torjussen forklarte at hackerne hadde tatt innholdet i hot wallets og at han var usikker på hvor mye som var tatt. Under saksforberedelsen har BNAS gitt litt forskjellige opplysninger: I BNAS sin epost av 2.7.19 vises det til at «kryptovaluta til en verdi av 500.000 dollar» er forsvunnet mens BNAS i prosesskriv av 28.2.20 opplyste at «bitcoins verdt $ 700.000 (1. mai-verdi)» ble stjålet. BNAS har også i prosesskriv 17.12.20 opplyst at kundenes Bitcoin Cash og Litecoin beholdninger i Side:18 sin helhet ble stjålet. At all Bitcoin Cash og all Litecoin ble stjålet er forenlig med at Bitstamp-utskriften kun viser salg av Bitcoin. (4.1.2) Retten legger videre til grunn at BNAS solgte kundenes kryptovaluta om kvelden 1.7.19. Retten viser her for det første til Torjussens forklaring. Han forklarte at han, på bakgrunn av informasjonen han fikk fra AlphaPoint, ble usikker på om kundenes kryptovaluta var tilstrekkelig sikret på AlphaPoints servere. Da han mottok eposten fra Nestvoll ble han alvorlig bekymret – han ble redd for at det skulle oppstå mer rot i databasen og/ at eller ytterligere kryptovaluta skulle forsvinne. Han forklarte at han på denne bakgrunn – etter å ha forhørt seg med ikke navngitte juridiske og tekniske rådgivere, og i strid med anmodning/ råd fra AlphaPoint – besluttet å selge kundenes kryptovaluta og overføre salgssummen til kundene. Så vidt retten forstår traff han denne beslutningen 1.7.19. Torjussen viste til at kryptovaluta har en volatil karakter som kunne føre til misfornøyde kunder uansett hva han gjorde. Han mente imidlertid at dersom kundene fikk penger kunne de – om de ønsket – raskt reinvestere i kryptovaluta. Han sendte kundene en epost hvor han ga dem en frist på 4 timer til å motsette seg salg. Han forklarte at han satte en kort frist fordi kursen på kryptovaluta kan endre seg betydelig på svært kort tid – han ville selge før et eventuelt kursfall. Fristens lengde klarerte han med sin juridiske rådgiver. I eposten ba Torjussen også kundene gi BNAS informasjon på et skjema, bl a fordi han ønsket å kartlegge hvem som hadde lest eposten, hvem som hadde krav m v. Torjussen mottok tilbakemelding fra mellom 1.500 og 2.000 kunder. Han mottok flere krav var uriktige/ fiktive – Torjussen anslo at rundt 5-10% av de fremsatte krav ikke stemte. Torjussen forklarte videre at selve salget ble gjennomført ved at han, etter å ha fått tilgang til «nøklene» av AlphaPoint, overførte kryptovaluta fra «cold storage» hos Alphapoint til kryptbørsen Bitstamp, hvor han solgte kryptovalutaen. Salget ble gjennomført som «marked order» – salgsprisen ble således bestemt av markedet. Først solgte han Bitcon tilsvarende hva kunder som hadde samtykket i salg hadde. Etter at 4-timers fristen var utløpt, solgte han – i bolker – resterende Bitcoin-beholdning, med unntak av en mengde Bitcoin tilsvarende beholdningen til kunder som hadde gitt tilbakemelding om at de ikke ønsket sin kryptovaluta solgt. Selve salget er dokumentert ved utskrifter fra Bitstamp (utskrevet 14.11.19). Disse viser en lang rekke salg av Bitcoin – kanskje opp mot 500 enkeltsalg – av til sammen etter det opplyste 283 Bitcoin. Salgene er gjennomført 1.7.19 i perioden mellom kl 05:47 PM til kl 10:30 PM – etter det opplyste er tiden opplyst i UTC-tid. Kursen oppnådd synes å variere noe. Saksøkte har beregnet snittprisen til USD 10.366 – visstnok ved å summere de ulike kursene beholdningen ble solgt for og dele dette på antall salg. Det er imidlertid også fremlagt et skjermbilde fra Bitstamp (utskrevet 3.12.19) som viser 14 salg foretatt i tidsrommet 07:50 og 07:58 PM. Skjermbildet avviker noe fra utskriftene: Skjermbildet viser 2 transaksjoner 07:53PM og 7 transaksjoner 07:58PM, mens utskriftene kun viser 1 transaksjon 07:53PM og 4 transaksjoner 07:58PM. Retten er ikke kjent med hvordan diskrepansen er oppstått. Torjussen har forklart at han, grunnet Økokrims forsøk på å få opplysninger fra Bitstamp, har mistet tilgang til sin Bitstamp-konto. Han har derfor ikke lenger mulighet til å fremskaffe ytterligere dokumentasjon. Saksøkerne har fremlagt en utskrift som skal vise en angivelig overføring av 460 bitcoin til en walletadresse. Utskriften ble etter det opplyste sendt saksøkernes advokat anonymt. Bevisførselen har imidlertid ikke ført til en nærmere klarlegging av denne utskrift eller dens eventuelle relevans for saken. Side:19 Torjussen forklarte videre at salgsbeløpet i USD ble overført fra Bitstamp til M. Y. Safra Bank i USA, vekslet om til NOK, og overført BNAS sin konto i DNB. Torjussen har ikke fremlagt bankutskrifter fra noen av bankene. Han har begrunnet dette med at bankutskrifter ikke skiller mellom de forskjellige salgsobjekter – Bitcoin, USD m v – og at utskriftene derfor ikke vil gi informasjon av betydning for saken. (4.1.3) Ved BNAS sin epost av 14.7.19, sitert ovenfor, fikk kundene informasjon om hvordan de kunne få deler av salgsbeløpet utbetalt. Alle saksøkerne – med unntak av 8 – mottok slik delutbetaling i tiden etter 18.7.19. Som nevnt reagerte kundene på at kursen pr 1.5.19 ble lagt til grunn all den tid salget hadde funnet sted 1.7.19. Torjussen forklarte i retten at hensikten ikke var å avspise kundene med en utbetaling etter kursen pr 1.5.19. Han viste til at han i epost 2.6.19, sitert ovenfor, ga uttrykk for at han ville tilby kundene ytterligere utbetaling når han hadde fått mer oversikt. Økokrim synes å ha vurdert Torjussens adferd her opp mot bedrageri- og underslagsbestemmelsen og beskriver i sitt brev av 5.5.21 sine funn bl a slik: «Etterforskningen har også hatt som mål å belyse hvorvidt det er begått bedrageri, eventuelt andre straffbare handlinger, i forbindelse med forlikstilbud som er fremsatt til kunder. Det er også søkt klarlagt hvorvidt mistenkte kan ha begått underslag ved å tilegne seg midler Bitcoins Norge AS oppbevarte for kunder. Det kan opplyses at bevissituasjonen har vært utfordrende, blant annet fordi private midler har vært blandet sammen med kundenes midler og fordi overføringer inn og ut av Alphapoint-systemet ikke er dokumentert på en etterprøvbar måte. Regnskapet til Bitcoins Norge AS har heller ikke kunnet la seg avstemme. Økokrim har derfor konkludert med at bevissituasjonen for disse forholdene er slik at de må henlegges på bevisets stilling.» Forholdet ble ikke ytterligere belyst gjennom bevisførselen under hovedforhandlingen. Økokrims dokumenter er ikke fremlagt i saken. (4.2) Erstatningskravet mot BNAS. Saksøkerne har anført at BNAS handlet uaktsomt ved å selge saksøkernes kryptovaluta. Saksøkerne mener BNAS i stedet skulle ha oppbevart saksøkernes kryptovaluta i en cold wallet hos Bitstamp i påvente av at kundene avklarte om de ønsket sin kryptovaluta solgt. I forhold til de Bitcoin Økokrim solgte, mener saksøkerne BNAS var uaktsom ved å samtykke i salg uten først å ha avklart salgsspørsmålet med angjeldende kunder. I kontraktsforhold vil utgangspunktet være at debitor vil være ansvarlig for uaktsom misligholdelse av sine kontraktsforpliktelser. Det sentrale spørsmål blir om BNAS kunne og burde ha handlet annerledes. (4.2.1) Ved vurderingen tar retten utgangspunkt i avtalen – dvs brukervilkårene. Innledningsvis kan det nevnes at BNAS etter vilkårene punkt 2 skal «legge til rette for handel med Bitcoins og nærmere bestemt øvrig digital valuta», og tjenestene tilbys etter punkt 6 «"as is" uten noen form for garanti». Brukervilkårene har bestemmelser om avvikling. Etter vilkårene punkt 13 – «avvikling av konto og kundeforhold» – har BNAS «uten varsel, og på hvilket som helst grunnlag» rett til bl a å «stenge tilgangen til» kundens konto eller «legge ned tjenesten og/eller nettsiden». Etter rettens oppfatning er det i hovedsak dette BNAS har gjort: Selskapet stengte kundenes kontotilgang og la ned tjenesten. Så langt retten kan se har imidlertid ikke saksøkerne anført at Side:20 BNAS handlet uaktsomt når BNAS – i den foreliggende situasjon – la ned tjenesten og overførte kryptovaluta til Bitstamp. Partene synes enige om at vilkårene ikke inneholder en bestemmelse som gir BNAS en rett til å selge kundenes kryptovaluta. Det forehold at salg ikke er regulert medfører etter rettens oppfatning imidlertid ikke at kontrakten må forstås dithen at salg i enhver situasjon innebærer et mislighold av kontrakten. Retten viser her for det første til at vilkårene punkt 13, 2. ledd kan leses dit at de forutsetter salg dersom tjenesten stenges. Bestemmelsen angir bl a at «dersom våre tjenester eller din konto stenges, uansett grunn, har du plikt til å opplyse oss om hvilket kontonummer du vil ha overført eventuelle tilgodehavende midler (fratrukket eventuelle gebyrer)». Videre kan det vises til bestemmelsens siste setning om adgangen til å deponere midlene etter deponeringsloven. I vilkårenes engelske utgave er kunden etter punkt 13, 2. ledd «... obliged to inform which bank account number you would like potential outstanding assets transferred to ...». Videre viser retten til situasjonen BNAS befant seg i. Hackerangrepene førte til at BNAS fant det nødvendig å gå til det dramatiske skritt å avvikle hele sin handelsplattform og tilbakebetale kundenes investeringer. Retten mener BNAS i en slik situasjon må kunne iverksette skadeforebyggende tiltak, herunder også – etter omstendighetene – salg av kundenes kryptovaluta. Spørsmålet blir også her om BNAS kunne og burde ha handlet annerledes. Saksøkerne har også anført at salgsadgang vil være i strid med bransjepraksis. Etter gjennomgang av de fremlagte vilkår fra norske kryptovalutabørser er det imidlertid vanskelig å se at det er grunnlag for å hevde at det er i strid med bransjepraksis å selge kundenes kryptovaluta i et tilfelle som det foreliggende. (4.2.2) Når BNAS sin adferd videre skal bedømmes må det sees hen til hvilke faktiske handlingsalternativer BNAS hadde. Det er på det rene at når BNAS la ned tjenesten, måtte selskapet foreta seg noe med kundens kryptovaluta. De sakkyndige har beskrevet BNAS sine handlingsalternativer slik: «1. Å overføre resterende beholdninger til en ekstern cold wallet (administrert av BNAS eller ekstern tredjepart) og å fryse disse beholdningene inntil BNAS får ytterligere informasjon om angrepet og mulig økonomisk forlik 2. Å overføre resterende beholdninger til en annen white label løsning og gjenoppta handel der 3. Å selge resterende beholdninger på en ekstern exchange (f.e. Bitstamp) så snart som mulig» De sakkyndige har i sin rapport satt opp en tabell som vurderer effekten som hvert av de 3 handlingsalternativ i relasjon til nærliggende risiki: <div style="overflow-x:auto;"> <table cellpadding="10" bgcolor="#f8f8f8" border="1" style="border-collapse: collapse; border-color: solid black"> <tr> <td></td> <td>Verditap til kryptovaluta pga kursfall</td> <td>Tap av øvrig kryptovaluta til Alphapoints hackerne</td> <td>Tap av øvrig kryptovaluta til angrep på ekstern wallet eller exchange</td> <td>Insolvens</td> </tr> <tr> <td>Lagring i en ekstern cold wallet</td> <td>Mulig</td> <td>Kun under en overførsel fra Alphapoint</td> <td>Lav risiko</td> <td>Lavere risiko</td> </tr> </table> </div> Side:21 <div style="overflow-x:auto;"> <table cellpadding="10" bgcolor="#f8f8f8" border="1" style="border-collapse: collapse; border-color: solid black"> <tr> <td>Handel gjenoppretting på en annen white label løsning</td> <td>Mulig mens forhandlinger foregår</td> <td>Samme risiko som ovenfor</td> <td>Mulig, avhengig av sikkerhetsgarantier som en annen white label løsning tilbyr</td> <td>Høyere risiko</td> </tr> <tr> <td>Umiddelbart salg på en annen exchange</td> <td>Umulig</td> <td>Samme risiko som ovenfor</td> <td>Lav risiko pga et kort tidsvindu</td> <td>Lavere risiko</td> </tr> </table> </div> Handlingsalternativ 2 var antakelig ikke åpen for BNAS. Slik retten forsto Torjussen var det AlphaPoint som etter avtalen med BNAS var ansvarlig for å holde løpende oversikt over kundenes transaksjoner og kontobeholdninger. BNAS hadde en viss oversikt gjennom rapporter fra AlphaPoint og førte visstnok i tillegg et slags «skyggeregnskap». Angrepet førte imidlertid til at BNAS ikke lenger kunne stole på AlphaPoints beholdningsoversikt og transaksjonsdata. Forholdet vanskeliggjorde en overføring av kundenes beholdninger til en annen white label leverandør og drift fra en slik ny plattform – dersom det ikke var mulig å gjenopprette riktig kontrolldata ville det være umulig å fortsette handel på en ny plattform. De sakkyndige konkluderte slik i rapporten: «I konklusjon var de to eneste rimelige alternativene lagring i en ekstern cold wallet og salg på en ekstern exchange. Sistnevnte hadde ikke risiko for kursfall, men ga mindre beslutningskontroll til kundene.» Retten legger etter dette til grunn at BNAS faktisk sett hadde valget mellom alternativ 1 – å fryse beholdningene i en ekstern cold wallet – eller alternativ 3 – å selge beholdningene på en ekstern kryptovalutabørs. Saksøkerne har anført at handlingsalternativ 1 – lagring av kundenes kryptovaluta i cold wallet – bedre ville ha sikret kundenes interesser enn handlingsalternativ 3 – salg. Saksøkerne har særlig vist til muligheten av å lagre kryptovaluta midlertidig i en cold wallet hos Bitstamp. De sakkyndige har i sin erklæring vurdert om «overføring av kundenes kryptovaluta til ‘cold wallets’, fra et teknologisk og datasikkerhetsperspektiv, (ville) være tilstrekkelig til å sikre kundenes resterende kryptovalutabeholdning». De sakkyndige har drøftet spørsmålet for de forskjellige lagringsmuligheter: (i) lagring i cold wallet kontrollert av BNAS, (ii) lagring i AlphaPoints cold wallet og – som foreslått av saksøkerne – (iii) lagring i tredjemanns (Bitstamp) cold wallet. Lagring av kundenes kryptovaluta i «its own cold wallet», som BNAS kontrollerte nøklene til, er slik beskrevet i rapporten: «It is possible for anyone to set up a new cold wallet at any time. This could have been difficult to achieve in a rushed situation where BNAS did not feel it had sufficient preparation and competence to arrange for a reliable cold wallet setup in a timely fashion. There are risks of simple mistakes that can cause total loss of the funds. If the cold wallet access key is stored in a physical location under BNAS' roof, there is also a risk that someone finds out about it and then BNAS becomes a target for physical intrusion. Large amounts of cryptocurrency that is stored on behalf of other people should only be undertaken by experienced professionals, regardless if storing cryptocurrency in a hot or cold wallet. It is important to keep in mind that sending cryptocurrency funds to your own cold wallet means that you do not have the ability to sell the funds. This would mean that if the cryptocurrencies' market price started to go down, you would not be able to protect your Side:22 customers' from the loss incurred by the funds' market value depreciation, since neither you or them would have the ability to sell the assets. Since there is no way to know what will happen to cryptocurrency prices one minute to the next, it might indeed be the more prudent choice to forcefully sell the assets for e.g. EUR, USD or NOK than to keep funds in custody without offering customers the ability to sell them.» Videre har de sakkyndige beskrevet lagring av kryptovaluta i «AlphaPoint’s cold wallets» slik: «It's not a given that this would be an advisable path forward. Given that AlphaPoint's systems had been compromised, it's not a given that there would have been a way for BNAS to know if it was the result of an inside job at AlphaPoint or not. Choosing to store funds with AlphaPoint after they've been known to have been compromised would only be a reasonable option if BNAS had good insights into what happened at AlphaPoint. Such insight could have come after having read a post-mortem report of the hack with the details clearly explained, the extent of the hack's impact, and what mitigations had been undertaken to make sure no more funds were at risk, and the extent to which losses were going to be restored. BNAS would have to have been informed as to whether any insurance would cover the losses, and if not, why that was, and they would need to have had the chance to evaluate the explanation before choosing to store any more funds with AlphaPoint in any form.» Til slutt har de sakkyndige beskrevet lagring av kryptovalutaen i «a cold wallet provided/ managed by a trusted third party» – alternativet saksøkerne mener BNAS burde ha benyttet: «As explained previously, depositing cryptocurrency funds to an external, trustworthy exchange directly almost always means a deposit directly to the cold storage system of that exchange. A deposit to Bitstamp would result in funds being transferred to Bitstamp's cold storage system. This could be one option to secure the cryptocurrency assets of BNAS' customers in the immediate/short-term. However, it is still not an ideal situation for anybody--keeping customer funds under the control of an external third party is not a great situation to be in. BNAS customers did not choose to be custodied at Bitstamp when they sent funds to BNAS. BNAS would most likely not have any special privileges, but just be treated as any other customer at Bitstamp if they used this option. It would be a situation where if something happened to Bitstamp, BNAS would have very little control of the situation.» BNAS valgte handlingsalternativ 3 – umiddelbart salg på ekstern børs (Bitstamp). Som det fremgår av tabellen ovenfor medførte dette alternativ ifølge de sakkyndige lavest risiko for tap for kundene. Salg fremstår videre som den enkleste løsning. BNAS kunne da ved bruk av ordinære bankoverføringer tilbakeføre kundenes investeringer til kundene og derved sette kundene i posisjon til – om de ønsket – å reinvestere i kryptovaluta. Skulle BNAS overført kryptovaluta til kundene måtte kundene ha opprettet konto hos en annen kryptovalutabørs eller direkte i blokkjeden. Saksøkerne har hatt innvendinger til salg. De har særlig vist til at et salg har en betydelig skadeevne idet saksøkerne da mistet muligheten til å delta i den senere kursstigning. Side:23 Saksøkernes anførsel her synes imidlertid å forutsette at kursen på kryptovaluta – iallfall i det lange løp – nødvendigvis vil stige. Retten er innforstått med at kursen, særlig på Bitcoin, de senere år har hatt en svært positiv utvikling. Hva fremtiden vil bringe er det imidlertid umulig å si noe særlig om. Retten antar at også kursen på kryptovaluta vil være basert på kjøpere og selgeres kollektive tro om fremtiden – at kursen reflekterer markedets forventninger til kursstigning i fremtiden. Illustrerende er for så vidt at kursen var gått ned da Økokrim solgte den beslaglagte kryptovaluta. Etter dette er det vanskelig å se at umiddelbart salg i seg selv har særlig større skadeevne enn et ikke-salg. Retten viser særlig til at salg vil gi kundene mulighet til raskt gjenerverv. Som ovenfor beskrevet av de sakkyndige synes på den annen side salg å være en god sikring mot verditap grunnet kursfall. Saksøkerne har vist til at et slikt verditap forutsetter at saksøkerne ville solgt. De har til dette anført at de hadde et «langsiktig investeringsperspektiv», slik at de ikke ville solgt «i nær fremtid etter 01.07.19», og at de da heller ikke ville blitt påført tap som følge av kursnedgang. Retten er her uenig med saksøkerne. For det første synes også denne anførsel å forutsette at kursen på kryptovaluta over tid nødvendigvis vil stige. Retten viser her til kommentarene ovenfor om kursdannelsen. For det andre synes anførselen lite forenlig med hva saksøkerne tidligere har anført: I stevningen har saksøkerne opplyst at «mange av kundene» ville ha solgt i tidsrommet 26.6-13.8.19 «da Bitcoin og de andre kryptovalutaene var på sitt høyeste». Dette er gjentatt i prosesskriv av 30.6.20, hvor de har anført at «det ville vært aktuelt for saksøkerne å realisere sine beholdninger på et tidspunkt i juli (da kursen var høy)». Saksøkerne har videre i prosesskriv av 21.5.21 generelt hevdet at de «ville ha solgt på et tidspunkt da kursen var høy, dersom de ikke var fratatt muligheten for dette», samtidig som de har anført at «et potensielt hendelsesforløp er videre at saksøkerne ville ha sittet med beholdningen frem til domstidspunktet». Til slutt har saksøkerne i prosesskriv av 16.8.21 anført at det er «sannsynlig at de ville ha solgt kryptovalutaen på et tidspunkt hvor kursen var høy». Langt på vei bekrefter sitatene det samme som fremgikk av bevisførselen – saksøkerne har forskjellig syn på sine investeringer. Retten kan i denne situasjon ikke legge til grunn at samtlige saksøkere ville sittet på sine kryptoinvesteringer på domstidspunktet. (4.4.3) Ved sin vurdering tar retten utgangspunkt i se sakkyndiges konklusjon: «Therefore a prudent thing to do could have been to sell the funds promptly and return it back to customers as soon as possible. Giving customers a heads up, say 24 hours, and asking the customers if they would like to keep their share of the funds unsold, could have been an acceptable alternative instead of immediately selling all assets. Another course of action could have been to withdraw the assets from Bitstamp to a secure cold storage setup that BNAS had more control over (as soon as such a setup could be arranged) while working out what to do with the funds together with the customers (to sell or not to sell).» Retten er her enig med de sakkyndige. Retten legger til grunn at salg av kundenes kryptovaluta i en situasjon som den foreliggende ikke kan anses som en erstatningsbetingende uaktsom handling. Saksøkerne har påpekt at 4-timers fristen BNAS ga saksøkerne var urimelig kort. Retten er enig i at det neppe var grunn til å operere med en så vidt kort frist. Risikoen for kursfall må etter rettens mening holdes opp mot saksøkernes muligheter til å reagere på den valgmulighet BNAS var villig til å gi saksøkerne. En frist på 4 timer meddelt pr epost er da kort. Slik retten ser det hadde det Side:24 ikke være noe i veien for å gi saksøkerne en noe lenger frist, f eks 24 timer som foreslått av de sakkyndige. Retten kan imidlertid ikke se at den korte frist kan føre til at BNAS kan komme i ansvar. All den tid det ikke anses erstatningsbetingende å selge kundenes kryptovaluta uten å gi dem valget, kan ikke BNAS bli erstatningsansvarlig for å ha gitt kundene et valg med en kortere frist enn ønskelig. Saksøkerne har også vist til at BNAS, ved å samtykke i at Økokrim kunne selge den beslaglagte Bitcoin, foranlediget et salg uten å gi kundene et valg. Etter rettens oppfatning må utgangspunktet også her være det samme. All den tid det ikke anses erstatningsbetingende å selge uten å gi kundene et valg ved nedleggelse av tjenesten, kan neppe BNAS komme i ansvar ved – i den foreliggende situasjon – å samtykke i Økokrims salg. For øvrig var disse Bitcoin beslaglagt av Økokrim med hjemmel i straffeprosessloven §205, 1. ledd jf §203, 1. ledd 2. punktum – dvs fordi Økokrim antok Bitcoinen kunne inndras eller krevet utlevert av fornærmede. Slik retten leser Økokrims epost av 18.3.20 var beslaget på salgstidspunkt ikke opphevet: Økokrim som solgte Bitcoinene og salgssummen ble satt inn på Økokrims konto. I denne situasjon er det sannsynlig BNAS hadde begrenset innflytelse på salget – det er langt fra sikkert at det ville vært mulig for BNAS å gi saksøkerne et valg. Retten har etter dette ikke funnet at saksøkerne har sannsynliggjort at det foreligger ansvarsgrunnlag. BNAS er da ikke erstatningsansvarlig overfor saksøkerne. (4.3) Erstatningskravet mot Torjussen Saksøkerne har også fremmet et krav mot Torjussen personlig i kraft av at han var styreformann, daglig leder og aksjeeier i BNAS. Saksøkerne har også i forhold Torjussen anført at salgsbeslutningen han traff, og salget han gjennomførte, var uaktsomt. Ved en culpavurdering etter aksjeloven §17-1 vil utgangspunktet være om vedkommende styreformann, aksjeeier eller daglig leder har overtrådt de plikter som gjelder for vedkommende. Avgjørende må imidlertid være om handlemåten objektivt sett må karakteriseres som uforsvarlig. Ansvar forutsetter på samme måte som for BNAS at Torjussen kunne og burde ha handlet annerledes. Slik retten forstår saksøkerne er det de samme forhold som påberopes i forhold til Torjussen som er påberopt i forhold til BNAS, og retten nøyer seg med å vise til gjennomgangen ovenfor. All den tid retten er kommet til at BNAS ikke har handlet uaktsomt, kan ikke retten se at saksøkerne har sannsynliggjort at Torjussen har handlet uaktsomt. Retten finner etter dette at saksøkerne ikke har sannsynliggjort at det foreligger ansvarsgrunnlag i forhold til Torjussen. Torjussen er da ikke erstatningsansvarlig overfor saksøkerne og han må frifinnes. (4.4) Tilbakebetalingskravet Det er ikke omstridt at den enkelte kunde eide de pengebeløp og den kryptovaluta vedkommende hadde på sin konto hos BNAS. Nedleggelse av BNAS sin kryptvalutabørs innebærer at kontraktsforholdet mellom BNAS og den enkelte kunde avsluttes. Kundene har da krav på å få tilbakeført sine investeringer – både pengebeløp og kryptovaluta. For ordens skyld nevner retten at Torjussen personlig ikke har inngått noen avtale med saksøkerne – og ingen av saksøkerne kan kreve noe av ham personlig. Spørsmålet etter dette er hva kundene har krav på å få tilbakebetalt. Side:25 Partene er, med noen få unntak, enige om innestående på den enkelte saksøkers konto på salgstidspunktet. Videre er partene enige om hvilke av saksøkerne som i ettertid har fått utbetalinger av BNAS, når utbetalingene skjedde, med hvilket beløp. Disse utbetalinger kommer til fradrag i saksøkernes krav. Retten vil nedenfor drøfte og ta stilling til de uenigheter som synes å foreligge. (4.4.1) Partene er uenige om hvilken kurser som skal legges til grunn når saksøkernes tilgodehavende beregnes. For det første må Bitcoin-kursen bestemmes. Saksøkerne har krav på at innestående på deres kontoer tilbakeføres. Partene synes enige om at utgangspunktet må være den kurs kundenes Bitcoin faktisk ble solgt for. Bitcoinen ble imidlertid solgt i bolker uten at det enkelte salg ble knyttet opp mot den enkelte kundes beholdning. Det fremstår derfor som hensiktsmessig å basere kundenes krav på et gjennomsnitt av de oppnådde kurser. De saksøkte har krevet at gjennomsnittskursen beregnet av den fremlagte Bitstamp utskrift (utskrevet 14.11.19) legges til grunn. Utskriften viser en lang rekke salg av til sammen ca 283 Bitcoin gjennomført om kvelden 1.7.19. Saksøkerne har på sin side anført at gjennomsnittskursen ved de salg som fremgår av utskriften ikke kan legges til grunn. De har for det første anført til at gebyrene belastet av Bitstamp viser at BNAS må ha solgt langt flere Bitcoin. De har vist til Bitstamps «unified fee schedule», som viser at gebyret reduseres med salgsvolumet over en 30-dagers periode: Gebyret BNAS ble belastet viser at BNAS må ha solgt til sammen ca 515 Bitcoin over siste 30 dagers periode. Torjussen forklarte at dette antakelig hadde sin bakgrunn i at han personlig hadde brukt Bitstamp bl a til robothandel siste måned før salget, og at han derfor hadde opparbeidet seg et stort salgsvolum der. Han holdt det imidlertid også åpent om det kunne foreligge en feil. Saksøkerne har videre vist til at diskrepansen mellom Bitstamp-utskriften (14.11.19) og skjermbildet (3.12.19) er uforklart. Retten er enig med saksøkerne i at nevnte forhold fører til usikkerhet rundt hvor nøyaktig den gjennomsnittskurs som er beregnet ved bruk av Bitstamp-utskriften er. Det hadde f eks vært ønskelig med dokumentasjon som kunne vist hvilket kronebeløp BNAS satt igjen med etter salgene. Så vidt retten forstår har det imidlertid ikke vært mulig å fremskaffe oversikt over beholdning og bevegelser på den benyttede Bitstamp-konto. Torjussen har heller ikke fremlagt utskrifter fra involverte banker. Han har vist til at slike ikke vil klargjøre, noe uttalelsen fra Økokrim av 5.5.21, jf ovenfor, muligens bekrefter. Den fremlagte Bitstamp-utskrift viser imidlertid kursen ved en lang rekke salg av til sammen et betydelig antall Bitcoin gjennomført om kvelden 1.7.19. Basert på salgstidspunktene og mengde solgt Bitcoin, finner retten ikke grunn til å tvile på at dokumentasjonen viser salg av Bitcoin fra BNAS plattform. Den oppgitte gjennomsnittskurs synes da reell for 283 Bitcoin solgt denne kveld. Om ytterligere Bitcoin ble solgt denne kveld, er det ikke sannsynlig at salgene ville medført særlig endret gjennomsnittskurs. Retten kan etter dette ikke se at de forhold saksøkerne har vist til gjør det sannsynlig at den faktiske gjennomsnittskurs BNAS oppnådde i særlig grad avviker fra den beregnede snittkursen. I ethvert tilfelle mener retten den beregnede snittkurs vil gi et riktigere resultat enn om – som krevet av saksøkerne – Coindesk sin Closing Price-kurs benyttes. Retten viser her til at kursen på kryptovaluta kan variere betydelig mellom forskjellige kryptovalutabørser. Kursen oppgitt av nettstedet Coindesk er etter det opplyste en gjennomsnittskurs basert på kursen hos enkelte Side:26 ledende kryptovalutabørser. Coindesk-kursen kan således avvike – kanskje betydelig – fra den kurs Torjussen faktisk oppnådde ved salget. Retten legger etter dette til grunn at 283 Bitcoin ble solgt for en gjennomsnittskurs av USD 10.366. Ved salg av disse Bitcoin må da BNAS ha mottatt USD 2.933.578. Det andre spørsmålet blir da hvilken kronekurs som skal benyttes når dette skal omgjøres til NOK. Torjussens effektive vekslingskurs er i prosesskriv av 21.4.21 oppgitt å ha vært kr 8,44468. BNAS har benyttet denne kurs ved dine beregninger av saksøkernes krav. Saksøkerne har i sine beregninger operert med en vekslingskurs på 8,5328. Kursen er oppgitt å være for 1.7.19 og stamme fra DNB. Kursdiskrepansen ble i liten grad undergitt bevisførsel utover at hver av partene har operert med hver sin kurs i sine beregninger. Utgangspunktet må være at saksøkerne skal få utbetalt det beløp BNAS faktisk mottok ved salg av saksøkernes Bitcoin og valuta. Den effektive kurs – kurs fratrukket gebyrer m v – som BNAS fikk da USD ble vekslet om til NOK må da legges til grunn. Retten oppfatter dette å være den kurs BNAS har oppgitt. I forhold til saksøkernes kurs viser retten for det første til at det ikke er opplyst om denne kurs inkluderer gebyrer m v. Videre er kursen oppgitt å være pr 1.7.19 – retten oppfattet Torjussen dithen at vekslingen til NOK ble foretatt noen dager etter 1.7.19. Retten finner etter dette at en USD-kurs på kr 8,44468 skal benyttes ved beregningene. Det tredje spørsmål som oppstår er hvordan Økokrims salg skal vurderes. Økokrim solgte de beslaglagte 49,29898087 Bitcoin til en lavere kurs enn salget BNAS gjennomførte. Økokrim oppnådde kr 3.233.054,74 – dvs kr 65.580,54 pr Bitcoin. Salgssummen BNAS ville oppnådd ved salg 1.7.19 er beregnet til kr 4.290.357. Både fordeling og beregning av denne differanse kan tenkes gjennomført på flere måter. Ved sine beregninger synes BNAS å ha fordelt differansen forholdsmessig på alle saksøkerne. Retten kan ikke se at saksøkerne har hatt innvendinger til dette. Retten legger det til grunn Det fjerde spørsmål som oppstår er hvilken kurs som skal benyttes for Bitcoin Cash og Litecoin. BNAS har opplyst at kundenes beholdninger av Bitcoin Cash og Litecoin i sin helhet ble stjålet. Retten legger det til grunn. BNAS har i denne situasjon tilbudt saksøkerne kompensasjon for tapt Bitcoin Cash og Litecoin basert på kursen på det tidspunkt Bitcoinen ble solgt. BNAS har ved sin beregning lagt til grunn kursene fra Bitstamp og Coindesk, og beregnet en tenkt gjennomsnittskurs. Slik retten oppfatter saksøkerne har de basert sine krav på Coindesks Closing price kurser. Retten tar utgangspunkt i at Bitcoin Cash og Litecoin ikke ble solgt. Innskuddenes verdi kan da ikke knyttes opp mot et konkret salgsutbytte, og det er da heller ingen særlig grunn til å benytte Bitstamps kurser. Med det foreliggende bevisbilde er det heller ikke mulig å si noe om, eventuelt med hvilket beløp, BNAS her har fått erstatning fra AlphaPoint eller AlphaPoints forsikringsselskap. Å ta utgangspunkt i kursen pr 1.7.19 fremstår imidlertid som naturlig – dette synes å være den dag BNAS faktisk nedla handelsplattformen. I mangel av holdepunkter finner retten det mest naturlig å basere tilbakebetalingskravet på Coindesks Closing price pr 1.7.19 for Bitcoin Cash og Litecoin. Ifølge saksøkernes regneark for kravsberegning er Coindeks-kursen i NOK for Bitcoin cash pr 1.7.19 kr 3.474,39 og for Litecoin kr 1.037,50. Side:27 Et femte spørsmål som oppstår er hvilken kurs som skal benyttes ved utbetaling av valuta – USD og EUR – innestående på enkelte av saksøkernes konto. Spørsmålet synes i liten grad problematisert under hovedforhandlingen. I sitt regneark for kravsberegning har saksøkerne operert med kurs pr 1.7.19 for USD på kr 8,5328 og EUR på kr 9,6647. Kilde er oppgitt å være DNB. Retten er enig med saksøkerne at kursen pr 1.7.19 benyttes. Det kan igjen vises til at plattformen ble nedlagt denne dagen. (4.4.2) Videre er partene uenige om hvilke gebyr som skal komme til fradrag. Så vidt retten kan se er partene enige om at Bitstamps salgsgebyr kan trekkes fra. De synes imidlertid uenige om dette gebyrs størrelse. BNAS har i sine beregninger operert med 0,5 %, mens saksøkerne har vist til at gebyret faktisk var delvis på 0,11 og delvis 0,12%. Utgangspunktet må være at det gebyr Bitstamp faktisk belastet BNAS med kan trekkes fra. Retten kan ikke se at BNAS har hjemmel til å trekke fra et større gebyr enn hva Bitstamp faktisk beregnet seg – etter rettens oppfatning omfattes ikke dette gebyr av brukervilkårene punkt 17. Ifølge Bitstamps «unified fee schedule» operer Bitstamp med et gebyr på 0,5% ved totalt handelsbeløp på opp til USD 10.000 over 30 dager. Gebyret reduseres med økende handelsvolum. Salgssummen for 283 Bitcoin med kurs USD 10.366 – USD 2.933.578 – skulle tilsi et gebyr på 0,12%. Det fremgår imidlertid av Bitstamp-utskriften at BNAS ble belastet med et gebyr på 0,11 ved salgene foretatt etter 09:42 PM. Etter rettens oppfatning er det ingen grunn til å tro at Bitstamp beregnet seg et høyere gebyr enn hva som fremgår av Bitstamp-utskriften. Under henvisning til at omtrent halvparten av salgene fant sted før 09:42 finner retten skjønnsmessig å sette gebyret til 0,115%. Partene er også uenige om BNAS transaksjonsgebyrer kan trekkes fra. BNAS har vist til brukervilkårene punkt 13, 2. ledd, og i sitt oppsett beregnet seg et gebyr på 1% «handel», 1% «uttak» og «25 kroner pr uttak». Det er anført at gebyrer ville påløpt uavhengig om det var BNAS eller kundene selv som solgte kryptovalutaen. Saksøkerne har bestridt at BNAS har anledning til å beregne seg gebyr. Retten tar utgangspunkt i brukervilkårene. Punkt 13, 2. ledd regulerer tilbakeføring av investeringer for det tilfelle BNAS stenger sine tjenester. Kunden har da krav på «eventuelle tilgodehavende midler (fratrukket eventuelle gebyrer)». Ordlyden er ikke klar, men må antakelig forstås dithen at den åpner for at BNAS kan beregne seg gebyr også for det tilfelle at BNAS legger ned og stenger tjenesten. BNAS sine gebyrer fremgår av fremlagt utskrift av BNAS gebyrnettside (datert 7.7.19). I følge denne beregnet BNAS seg et transaksjonsgebyr på kr 25 + 1% både ved innskudd og uttak av FIAT. I tillegg beregnet BNAS seg et «trading fee» på 1% ved handel av kryptovaluta. Faktisk sett har BNAS besørget kundenes kryptovaluta er solgt. Salget er imidlertid ikke gjennomført på BNAS sin plattform. Som det fremgår ovenfor vil BNAS foreta fratrekk for det gebyr Bitstamp faktisk beregnet seg. Det forhold at kundenes kryptovaluta utbetales kunden i NOK kan imidlertid sees som et uttak. Hvorvidt et slikt «tvangsuttak» berettiger BNAS til å beregne seg et eget uttaksgebyr kan diskuteres. Retten er imidlertid enig med BNAS i at kunden uansett måtte påregne å betale uttaksgebyr ved uttak av midler. Kunden kunne da ikke ha hatt en berettiget forventing om å kunne få ut midler fra sin konto hos BNAS uten å betale gebyr. Side:28 Retten antar etter dette at BNAS ved opphør av sine tjenester i utgangspunktet kan beregne seg et uttaksgebyr på 1%. Retten antar imidlertid BNAS ikke har hjemmel for å kreve et handelsgebyr. Salget at kundenes Bitcoin fant ikke sted på BNAS sin plattform og retten har ovenfor lagt til grunn at Bitstamps gebyr kan trekkes fra. Samlet kan BNAS trekke fra et gebyr på 1,115%. (4.4.3) Partene er også uenige om størrelsen på beholdningen til 8 av saksøkere. Så vidt retten forstår er partene enige om størrelsen av de øvrige saksøkeres beholdning dersom hard-fork krav holdes utenfor. BNAS har hatt tilgang til backuper av kundedatabasen i AlphaPoints systemer. Ved manuell gjennomgang av disse backuper har BNAS forsøkt å finne frem til beholdningen i den enkelte kundes konto på salgstidspunktet. Resultatet av gjennomgangen fremgår av fremlagt regneark. Saksøkerne har anmodet BNAS om å fremlegge backupene. BNAS har til dette, i prosesskriv av 26.5.20, opplyst følgende: «Opplysningene stammer fra selskapets manuelle gjennomgang av back-up fra BNAS’ systemer. ‘Back upene’ er excel-filer, m.a.o. det som allerede er fremlagt. BNAS har ikke tilgang til Alphapoints systemer og kan ikke hente ut ‘skjermbilder’, utskrifter e.l.» Slik retten forsto Torjussen hadde han ved arbeidet benyttet flere backuper – en fra før 1. mai, en fra slutten av mai, en fra juni og en fra dagen før tilgangen ble frosset. Han opplyste videre at av 180 kunder, var det nå kun 8 kundebeholdninger det var uenighet om. At BNAS sine beregninger er akseptert av så vidt mange kunder gir etter rettens oppfatning beregningene en viss generell troverdighet. I forhold til de 8 saksøkere som ikke har akseptert BNAS sine beregninger er retten anmodet om å ta stilling til om BNAS sin beregning eller den enkelte saksøkers krav skal legges til grunn. De beholdninger det er uenighet om kan hensiktsmessig inndeles i 3 grupper. (4.4.3.1) I den første gruppen, som består av Mathias Erdahl og Lukasz Losiak, er saksøkernes beholdninger dokumentert med utskrift av skjermbilder. Utskriftene avviker fra hva BNAS har kommet til etter sin gjennomgang av backupene, jf f eks bilag 8 til prosesskriv av 16.8.21 (fu703). Erdahl har bl a oppgitt at han hadde 0,26148295 Bitcoin mens BNAS etter sin gjennomgang har kommet til at Erdahl hadde 0,044824538 Bitcoin. Tilsvarende avvik ble funnet også i forhold til Bitcoin cash og Litecoin. Det var også avvik i forhold til hans valutabeholdning – Erdahl har oppgitt å ha hatt USD 31,33 i sin konto. Erdahl har dokumentert sin beholdning med skjermbilde fra sin mobiltelefon. Han forklarte i retten at bildet var tatt 4.7.19, og forklarte at han hadde handlet kryptovaluta ca 1 uke før bildet ble tatt – han hadde da først solgt og deretter etter ca 10 timer kjøpt igjen. På spørsmål mente han at han ikke tidligere hadde handlet i USD på BNAS sin plattform. Tilsvarende har Losiak bl a oppgitt å ha hatt 1,48520475 Bitcoin mens BNAS er kommet til at han kun hadde 1,36730838 Bitcoin. Videre har Losiak oppgitt å ha hatt Litecoin, EUR, NOK og USD 841,50 på sin konto. BNAS har ikke funnet hverken Litecoin, USD, EUR og NOK i hans konto. Losiak har dokumentert sin beholdning ved et skjermbilde fra datamaskin – ifølge datamaskinens menylinje tatt 2.7.19 kl 10:04. Side:29 Det forhold at begge har USD på sin konto viser at de har handlet med hackerne – skjermbildene de har fremlagt er tatt etter at plattformen ble stengt. Forholdet medfører at det kan være grunn til å tro at Erdahl og Losiaks kontoer er blitt forvansket. Herunder viser retten til at handel med hackere, ifølge Torjussen, kan innebære kjøp av ikke-reelle Bitcoin – dvs Bitcoin laget i databasen uten at de finnes i blokkjeden. Tilsvarende vil valuta, herunder USD, Erdahl og Losiak har på sine kontoer, kunne stamme fra handel med hackere. Retten mener vitnet Nestvolls Bitcoin-handel 28.6.19, hvor han endte opp med ca kr 70.000 for mye på sin konto, illustrerer problemstillingen. Sammenlignes kravene med BNAS sin beholdningsoversikt, mener retten det samlet er mer sannsynlig at BNAS sin vurdering gir uttrykk for den reelle beholdning enn at beholdningen som fremgår av Erdahl og Losiaks skjermbilder er reelle. Retten konkluderer med å legge beholdningene oppgitt av BNAS til grunn. Subsidiært har disse saksøkere anført at BNAS er ansvarlige for det tap de lider som følge av handel med hackere. Retten kan ikke se at anførselen kan føre frem idet saksøkerne ikke har sannsynliggjort hverken ansvarsgrunnlag eller økonomisk tap. Retten viser til gjennomgangen ovenfor. I tillegg kan retten vise til at kravet om å beholde «gevinst» som oppstår som følge av hackerangrepet står i et visst motsetningsforhold til kravet om å bli holdt skadesløs grunnet samme angrep. (4.4.3.2) Den andre gruppen består av Sindre Brudevoll, Fredrik Halvorsen, Lilian Engen, Christian Eliassen og Terje Skifte. Disse saksøkere har dokumentert sin beholdning ved å fremlegge bankoverføringer og/ eller innskuddskvitteringer. Deres krav avviker fra BNAS sine beregninger, jf f eks bilag 8 til prosesskriv av 16.8.21 (fu703). Brudevold har oppgitt bl a å ha 0,1 Bitcoin mens BNAS mener hans beholdning kun var på 0,00746254 Bitcoin. Brudevoll har dokumentert sin beholdning ved å fremlegge kopier av bankoverføringer som viser innskudd til hans konto hos BNAS i perioden 13.12.17 til 21.11.18 på totalt kr 7.100. Halvorsen har bl a oppgitt å ha 0,70196 Bitcoin mens BNAS mener han kun hadde 0,518760009 Bitcoin. Halvorsen har dokumentert sin beholdning ved å fremlegge eposter og bankoverføringer 4.11 og 18.12.17 på innskudd på til sammen kr 70.000. Engen har oppgitt bl a å ha 0,12 Bitcoin mens BNAS mener hun kun hadde 0,021498743 Bitcoin. Engen har dokumentert sin beholdning ved å fremlegge utskrift som viser bankoverføringer i perioden 12.1-12.12.18 på til sammen kr 6.000. Eliassen har oppgitt å ha hatt bl a 0,070728313 Bitcoin mens BNAS har funnet at han ikke hadde Bitcoin i sin beholdning. Eliassen har dokumentert sin beholdning ved å fremlegge eposter av 19 og 21.12.17 som viser at hans konto pr 21.12.17 inneholdt kr 9.875. Til slutt har Skifte oppgitt å ha bl a 0,76 Bitcoin mens BNAS mener han kun hadde 0,544500002 Bitcoin. Også Skifte har dokumentert sin beholdning ved å fremlegge bankutskrift som viser overføring 19.12.17 på kr 100.000. Retten har ikke funnet å kunne legge disse saksøkeres krav til grunn. Så vidt retten forstår er kravene beregnet ved at disse saksøkere har konvertert sine innskudd til Bitcoin etter kursen på innskuddstidspunktet. Retten mener imidlertid bekreftelser på innskudd, ikke minst når innskuddet tilbake godt tilbake i tid, er lite egnet for å dokumentere størrelsen på en Bitcoin-beholdning på salgstidspunktet. Retten viser til at disse saksøkere, som anført av BNAS, både kan ha handlet flere ganger og på andre tidspunkt enn hva som er lagt til grunn ved beregningen. Illustrerende her er Erdahls forklaring ovenfor, om at han en dag hadde solgt og kjøpt Bitcoin med 10 timers mellomrom. I denne bevissituasjon mener retten det er mer sannsynlig at beholdningsoversikten til BNAS er korrekt enn disse saksøkeres beregninger. Retten konkluderer med at beholdningene oppgitt av BNAS må legges til grunn. Side:30 (4.4.3.3) Retten vurderer Audrius Gecys som et tredje tilfelle. Han har oppgitt at han hadde 5,09 Bitcoin og 7.000 NOK, mens BNAS har kommet til at hans beholdning var på 5,0195 Bitcoin og 7.971 NOK, jf f eks bilag 8 til prosesskriv av 16.8.21 (fu703). Gecys har dokumentert sin beholdning ved å fremlegge en epost av 11.6.20 hvor han beskriver sine transaksjoner. Videre har han bl a fremlagt dokumentasjon som viser overføring av 6,097909 Bitcoin 1. og 2.2.18 fra hans Bicoin wallet til hans konto hos BNAS samt overføring av kr 19.775 fra BNAS til egen bankkonto av 24.4.18. Også her er retten enig med BNAS. Dokumentasjon som den fremlagte viser ikke nødvendigvis Gecys beholdning i mai/ juni 2019. På samme måte som saksøkerne i gruppen ovenfor kan han ha handlet flere ganger, og på andre tidspunkt, enn hva som er lagt til grunn ved hans beregning. For øvrig fremgår det av Gecys epost at han delvis baserer sin oppfatning på sin hukommelse – han er usikker på om han hadde om det var 5,07 eller 5,09 Bitcoin hos BNAS. Retten mener etter dette det er mer sannsynlig at BNAS sin vurdering er riktig enn at Gecys vurdering er korrekt. Retten konkluderer med at beholdningen oppgitt av BNAS også her må legges til grunn. (4.4.4) Et fjerde forhold er hard-fork krav fremmet av enkelte saksøkere. Torjussen forklarte generelt at BNAS ikke støttet andre hard-forks enn Bitcoin cash. Plattformen støttet således hverken Bitcoin gold eller Bitcoin SV. Torjussen fremsto generelt skeptisk til å støtte hard-forks. Han viste særlig til risikoen for svindel – bl a at man måtte gi fra seg sine nøkler når man krevet slik kryptovaluta. Han forklarte også at kunder som eventuelt ønsket å kreve kryptovaluta etter en hard-fork kunne overføre sine Bitcoin fra BNAS til en kryptovalutabørs som støttet aktuelle hard-fork. (4.4.4.1) Stian Petersen har fremmet krav om utbetaling av 1,349224854 Bitcoin cash, så vidt retten forstår som følge av hard-fork 1.8.17. Verdien av denne kryptovaluta pr 1.7.19 skal ifølge vedlegg 2 til saksøkernes sluttinnlegg (fu801) være kr 4.687,73. Etter det opplyste kjøpte Petersen 1,349224854 Bitcoin 01.06.2016. Han hadde samme mengde Bitcoin på sin konto hos BNAS ved hard-forken 1.8.17. Retten er usikker på om BNAS bestrider Petersens Bitcoin cash beholdning, jf epost Svenheims epost av 23.6.20. Slik saken fremstår for retten finner imidlertid retten at Petersen har sannsynliggjort at han ikke tidligere har mottatt Bitcoin cash etter hard-forken. Retten tar kravet fra Petersen om utbetaling av Bitcoin cash til følge. (4.4.4.2) Videre har 17 av saksøkerne fremmet krav om utbetaling av Bitcoin gold – Nils Andreas Masvie (16,33349978), Kristian Kolberg Ødegård (1), Tom Henning Flomark (1,14518352), Glenn Rune Mathisen (3,938911515), Thawanrat Naksuk Solbakk (0,6138), Kjell Bauge (0,35570356), Lars Helge Finholt (2,01883416), Reidun Bakkane (0,49501359), Inge Bringsvor (0,2), Sindre L Brudevoll (0,10400085), Vegard Biseth (0,4158), Svein Solbakk (0,6138), Gaute Sveinung Soendrol (0,121492909), Dag Rasen (0,7025), Øyvind L. Aarø (0,560608805), Stian Petersen (1,349224854) og Christian Eliassen (0,070728313). Den enkeltes krav, angitt i parentes, fremgår av vedlegg 2 til saksøkernes sluttinnlegg (fu801). Som nevnt støttet ikke BNAS Bitcoin gold. I tilsvaret av 28.2.20 (punkt 6.7.2) har imidlertid BNAS anført følgende: Side:31 «30. oktober 2017 (stevningens bilag 15) ble kunder informert om at BNAS ville støtte «hard forken» Bitcoin Gold («BCG»). Etter nevnte informasjon ble gitt, valgte BNAS likevel ikke å støtte denne «forken» da den ble ansett å være for risikofylt. Alphapoint aksepterte «forken» og hadde i sine systemer lagret BCG. BNAS ble gjort kjent med at det var en BCG-beholdning i systemene, og krevde da tilgang til beholdningen. Beholdningen ble deretter likvidert. Som følge av at BNAS informerte kundene om at denne «forken» ville bli støttet av BNAS samt at BNAS har likvidert beholdningen, vil kunder som hadde denne «forken» få utbetaling. BNAS har lagt til grunn at den beholdning den enkelte Saksøker har oppgitt er korrekt, og har beregnet kravene til kr. 6590,- (29,14 BCG x $ 26,4 x vekslingskurs 8,5581).» Sålangt retten kan se har ikke BNAS, antakelig på bakgrunn av ovenstående, bestridt disse saksøkeres krav her. Retten legger til grunn at samtlige av disse 17 saksøkere eide Bitcoin på tidspunktet for hard-forken 24.10.17 og at de ikke tidligere har mottatt verdien. Retten legger etter dette de fremsatte krav til grunn. De fremsatte krav om utbetaling av Bitcoin gold tas til følge. Kurs ved utbetaling av Bitcoin gold synes ikke problematisert. Retten antar det også her er hensiktsmessig å benytte Coindesks Closing price pr 1.7.19, jf ovenfor. Ifølge saksøkernes regneark kravsberegning er Coindesk-kursen pr 1.7.19 i NOK kr 225,27. (4.4.5) Oppsummert finner retten at saksøkernes krav skal beregnes slik: I forhold til saksøkernes beholdninger legges partenes enighet til grunn. For de 8 saksøkere det er uenighet om fastsettes beholdningene som angitt av BNAS i forlikstilbud av 3.6.20 jf bilag 8 til saksøktes prosesskriv av 16.8.21 (fu703). For de saksøkere som har fremmet hard-fork krav fastsettes deres hard-fork beholdninger som angitt av saksøkerne i vedlegg 2 til saksøkernes sluttinnlegg av 23.8.21 (fu801). Bitcoin-kursen fastsettes som et gjennomsnitt av kursene oppnådd ved salget 1.7.19 og Økokrims salg. Torjussen solgte 283 Bitcoin 1.7.19 til en snittkurs av USD 10.366 og må da ha mottatt USD 2.933.578,00. Med en NOK-kurs på 8,444680 utgjorde dette kr 24.773.127,47. Dersom det fra dette beløp trekkes 1,115% i gebyrer, utgjør nettobeløpet kr 24.496.907,09. Videre solgte Økokrim 49,298980870 Bitcoin og satt igjen med kr 3.233.053,74. Samlet ble det da solgt 332,298980870 Bitcoin i forbindelse med avviklingen av plattformen. Det samlede salgsvederlag, fratrukket gebyrer, utgjør kr 27.729.960,83. Bitcoinen på BNAS sin plattform ble etter dette solgt for en gjennomsnittskurs på kr 83.448,83 pr Bitcoin. Denne kurs benyttes ved beregning av saksøkernes krav på Bitcoin. Ved beregning av saksøkernes krav på Bitcoin Cash, Litecoin og Bitcoin gold benyttes Coindesks Closing price pr 1.7.19. Ved beregning av saksøkernes krav på utbetaling av valuta – USD og EUR – benyttes DNBs kurs pr 1.7.19. (4.4.6) Et femte forhold partene er uenige om er om saksøkerne har krav på forsinkelsesrenter på utestående beløp. Side:32 Partene synes å være enige om at et rentekrav reguleres av forsinkelsesrenteloven. Etter lovens §2 kan fordringshaver kreve forsinkelsesrente fra 30 dager etter at fordringshaver har sendt skyldneren skriftlig påkrav om å betale. Forsinkelsesrentens størrelse fremgår av lovens §3. Det første spørsmål som oppstår er når saksøkerne sendte BNAS «skriftlig påkrav om å betale». Partene synes her langt på vei enige. Advokat Ødegaard sendte på vegne av 122 kunder «krav om utbetaling av oppgjør og prosessvarsel» med vedlagt kravsberegning til BNAS 22.10.19. Partene synes å være enige om at dette er første gang saksøkerne skriftlig krevet oppgjør. En del av disse 122 kunder er senere falt fra gjennom forlik m v. Dette påkrav gjelder etter det opplyste 77 av saksøkerne. Utgangspunktet for forsinkelsesrente for disse må da bli 21.11.19. Etter det opplyste kom det til tre saksøkere før stevningen av 31.12.19. Stevningen er påkrav for disse saksøkere og krav på forsinkelsesrenter vil løpe fra 30.1.20. Videre kom det etter det opplyste til ytterligere to saksøkere gjennom innmelding i gruppesøksmålet ved prosesskriv av 9.4.20. Det antas at for disse saksøkere må renter regnes fra 9.5.20. Det andre spørsmål som oppstår er om forsinkelsesrenteloven §2, 2. ledd får anvendelse. Etter denne bestemmelse betales ikke forsinkelsesrente dersom forsinkelsen er fremkalt ved forhold på fordringshaverens side. Bestemmelsen får anvendelse bl a dersom kreditor uberettiget avviser oppgjør eller ikke yter den nødvendige medvirkning til at oppgjøret kan gjennomføres f eks ved å unnlate å gi nødvendige opplysninger om betalingssted, kontonummer m v. BNAS gjennomførte første utbetaling til saksøkerne i tiden etter 18.7.19. Så vidt retten forstår var utbetalingene da basert på Bitcoin-kursen pr 1.5.19. De som da tok imot betalingen – samtlige av saksøkerne med unntak av 8 saksøkere – fikk da utbetalt rundt halvparten av den verdi deres beholdning ble solgt for. BNAS fremsatte så tilbud om utbetaling overfor saksøkerne 23.10.19 – før påkrav ble sendt. Tilbudet er slik beskrevet i tilsvaret av 28.2.20: «Kort tid etter anmeldelsen, ved prosessvarsel av 22. oktober 2019 (stevningens bilag 1), mottok BNAS for første gang en kravoppstilling fra Saksøkerne. Dette etter oppfordring fra Torjussen i et møte avholdt mellom Partene 18. oktober 2019. Partene har i etterkant av dette forsøkt å løse tvisten i minnelighet. Siste løsningsforslag fra Bitcoins Norge, inneholdt et tilbud til bl.a. alle Saksøkerne om en delutbetaling med grunnlag i bitcoin-kursen 2. juli, uten at aksept av tilbudet og mottak av utbetalingen skulle anses som inngåelse av endelig forlik. Rett under halvparten av Saksøkerne aksepterte løsningen. De resterende av Saksøkerne takket nei til å motta en betingelsesløs delutbetaling. Mottak av delutbetalingen ville redusert tvistesummen betraktelig. ...» Etter det opplyste var det 48 av saksøkerne som avslo utbetaling i henhold til tilbudet. BNAS gjennomførte utbetalinger i henhold til tilbudet i januar 2020. Side:33 BNAS har anført at de 48 saksøkere som avslo utbetalingstilbudet uberettiget avviste oppgjøret, med den følge at forsinkelsesrenter ikke løper. Saksøkerne har anført at de ikke kom i kreditormora ved å avvise betalingen. I en situasjon som den foreliggende mener retten det vil være urimelig å gi de saksøkere som avviste utbetalingen krav på forsinkelsesrenter på det avviste beløp. Retten viser for det første til at utbetalingstilbudet synes fremsatt uten betingelser – saksøkerne sto så vidt retten forstår fritt til å forfølge et restkrav rettslig dersom de ønsket det. At saksøkerne ville ha måttet nedkvittere sin arrest kan ikke være grunnlag til å nekte å motta oppgjør. Videre viser retten til at BNAS, så vidt retten forstår, med tilbudet tok sikte på å gi saksøkerne dekning for verdien på deres beholdning av kryptovaluta på salgstidspunktet. Det resterende tvistebeløp ville da bli betydelig redusert. Retten viser også til at forsinkelsesrentereglene bør praktiseres slik at de ikke kan brukes i spekulasjonsøyemed. BNAS sendte så et nytt forlikstilbud til saksøkerne 3.6.20. Til slutt sendte BNAS forlikstilbud til saksøkerne 12.11.20. I forhold til disse tilbud mener retten tilsvarende betraktninger må gjøre seg gjeldende. Retten viser til at BNAS gjennom tilbudene synes å forsøkte å gjennomføre hva BNAS mente var korrekt oppgjør av saksøkernes krav. I den grad saksøkerne ved dommen er gitt medhold utover hva BNAS har tilbudt gjennom sine utbetalingstilbud, må imidlertid saksøkerne ha krav på forsinkelsesrenter. Saksøkerne har således krav på forsinkelsesrente kun av beløp overstigende tilbud om utbetaling regnet – for de fleste saksøkere – fra 21.11.19. For de øvrige 5 saksøkere, se ovenfor. Videre må kravet på morarenter også reduseres med tilbud om utbetaling 3.6.20 og 12.11.20. Kun i den grad saksøkerne er gitt medhold utover disse tilbud vil de ha krav på forsinkelsesrenter. (4.5) Saksomkostninger Sakkyndig Vitenberg har krevet kr 120.600 i salær samt krevet dekket sine utlegg til reise og losji med kr 11.120 – samlet kr 131.720. Sakkyndig Wall har krevet kr 100.000 i salær. Samlet utgjør utgiftene til de sakkyndige kr 231.720. Partene har her innbetalt kr 150.000 hver i forskudd – til sammen kr 300.000. Overskytende – kr 68.280 – tilbakebetales partene med kr 34.140 hver. Dette innebærer at BNAS og Torjussen hver har hatt utgifter til de oppnevnte sakkyndige med kr 115.860. Med det resultat retten er kommet til har BNAS og Torjussen etter rettens oppfatning fått medhold «i det vesentlige», og de har i utgangspunktet krav på full erstatning for sine saksomkostninger, jf tvisteloven §20-2 (2) jf (1). Retten viser særlig til at saksøkerne ikke har fått medhold i at BNAS og Torjussen er erstatningsansvarlige, og i forhold til hvilket beløp BNAS skal betale tilbake til saksøkerne har retten kun foretatt mindre justeringer i forhold til BNAS sine anførsler. Retten kan ikke se at det foreligger tungtveiende grunner for helt eller delvis å frita saksøkerne for erstatningsansvaret, jf tvisteloven §20-2 (3). Herunder kan ikke retten se at det var god grunn til å få saken prøvd, at BNAS eller Torjussen kan bebreides at det kom til sak, eller at saken er av velferdsmessig betydning og styrkeforholdet partene imellom tilsier fritak, jf tvisteloven §20-2 (3) bokstav a til c. BNAS og Torjussen har innlevert omkostningsoppgave av 9.9.21 i tråd med kravene i tvisteloven §20-5 (3). Omkostningsoppgaven er ikke fordelt på BNAS og Torjussen. Med det resultat retten er kommet til er det imidlertid ikke nødvendig for retten å foreta en fordeling. Samlet salær til prosessfullmektig utgjør kr 2.151.750 inkl mva – fordelt på 334.100 eks mva (128,5 timer) frem til Side:34 tilsvar, kr 1.237.800 eks mva (495 timer) frem til hovedforhandling, og kr 149.500 eks mva (65 timer) frem til avslutning for tingretten. Totalt timeforbruk utgjør således 688,50. I tillegg er det krevet dekket utgiftene til de sakkyndige – kr 115.860, jf ovenfor – samt reiseomkostninger med kr 19.094. BNAS og Torjussens samlede saksomkostninger utgjør etter dette kr 2.286.704. Saksøkerne har ikke har hatt innvendinger til omkostningskravet. Til sammenligning viser retten til at saksøkerne har innlevert en omkostningsoppgave på hele 5.315.211,25 inkl mva, hvorav salær til prosessfullmektig alene utgjør kr 4.999.281,25. Det er opplyst at saksøkernes prosessfullmektig har brukt 159 timer frem til stevning, 1.296,5 timer frem til hovedforhandling og 112,25 timer frem til sakens avslutning – totalt 1.567,75 timer. Retten finner etter dette at BNAS og Torjussens omkostninger har vært nødvendige. Ved vurderingen har retten lagt vekt på om det utfra sakens betydning har vært rimelig å pådra dem, jf tvisteloven §20-2 (1). Saksøkerne vil bli dømt til å dekke BNAS og Torjussens saksomkostninger med kr 2.286.704. <center>D O M S S L U T N I N G :</center> 1 Bitcoins Norge AS utbetaler innen 2 – to – uker fra dommens forkynnelse verdien, omregnet til norske kroner, av den enkelte saksøkers portefølje hos Bitcoins Norge AS pr 1.7.19, med tillegg av forsinkelsesrente regnet fra forfall og til betaling skjer. Utregningen av den enkelte saksøkers krav skjer etter følgende prinsipper: (a) Saksøkernes beholdninger (unntatt hard-fork krav): Beholdningene til saksøkerne Erdahl, Losiak, Brudevoll, Halvorsen, Engen, Eliassen, Skifte og Gecys fastsettes som beskrevet Bitcoins Norge AS sitt forlikstilbud av 3.6.20, inntatt i bilag 8 til prosesskriv av 16.8.21 (fu703). For de øvrige saksøkere legges partene enighet til grunn. (b) Hard-fork krav: Saksøker Stian Petersens beholdning av Bitcoin cash fastsettes som beskrevet i vedlegg 2 til saksøkernes sluttinnlegg (fu801). Saksøkerne Nils Andreas Masvie, Kristian Kolberg Ødegård, Tom Henning Flomark, Glenn Rune Mathisen, Thawanrat Naksuk Solbakk, Kjell Bauge, Lars Helge Finholt, Reidun Bakkane, Inge Bringsvor, Sindre L Brudevoll, Vegard Biseth, Svein Solbakk, Gaute Sveinung Soendrol, Dag Rasen, Øyvind L. Aarø, Stian Petersen og Christian Eliassen sine beholdninger av Bitcoin gold fastsettes som beskrevet i vedlegg 2 til saksøkernes sluttinnlegg (fu801). (c) Følgende kurser benyttes ved omregningen: <div style="overflow-x:auto;"> <table cellpadding="10" bgcolor="#f8f8f8" border="1" style="border-collapse: collapse; border-color: solid black"> <tr> <td>Bitcoin:</td> <td>kr 83.448,83 pr Bitcoin,</td> </tr> <tr> <td>Bitcoin Cash:</td> <td>Coindesks Closing price pr 1.7.19,</td> </tr> <tr> <td>Litecoin:</td> <td>Coindesks Closing price pr 1.7.19,</td> </tr> <tr> <td>Bitcoin gold:</td> <td>Coindesks Closing price pr 1.7.19,</td> </tr> <tr> <td>USD og EUR:</td> <td>DNBs kronekurs for 1.7.19.</td> </tr> </table> </div> (d) Beløp BNAS tidligere har utbetalt kommer til fradrag. Side:35 (e) Forsinkelsesrente: Forsinkelsesrente etter forsinkelsesrenteloven beregnes av utestående beløp regnet fra 30 dager etter at skriftlig påkrav ble sendt til Bitcoins Norge AS. I tiden etter Bitcoins Norge AS sine tilbud om utbetaling av 21.11.19, 3.6.20 og 12.11.20 beregnes forsinkelsesrente kun av den del av utestående beløp som overstiger det fremsatte tilbud. 2. Ole Andre Torjussen frifinnes. 3. Saksøkerne betaler innen 2 – to – uker fra dommens forkynnelse sakens omkostninger til Bitcoins Norge AS og Torjussens med kr 2.286.704 – tomillionertohundreogåttisekstusensyvhundreogfire. [[Kategori:Tingretter]]

Redigeringsforklaring:

Dette er en mindre endring

Overvåk denne siden

Avbryt