Du har ikke tillatelse til å redigere denne siden av følgende grunner:
For å endre denne siden, vennligst svar på spørsmålet som vises under (mer informasjon):
Hva heter hovedstaden i Norge
Fritekst:
Kurt Willy Oddekalv er født xx.xx.1957 og bor i Bergen. Ved forelegg utferdiget av politimesteren i Sør-Vest, som ikke er vedtatt, er han i medhold av straffeprosessloven § 268 satt under tiltale ved Sunnhordland tingrett for overtredelse av <span id="rp-innrykk"><b><u>Straffeloven (2005) § 189 annet ledd</u></b></span><br /> <span id="rp-innrykk">for på et offentlig sted å ha båret kniv eller lignende skarpt redskap som var egnet til å påføre noen en kroppskrenkelse</span> <span id="rp-innrykk"><b><u>Grunnlag:</u></b></span><br /> <span id="rp-innrykk">Fredag 26. oktober 2018 kl. 20.25, på E-39 v Miljøtunellen på Stord, var han i besittelse av en kniv med 35 cm langt knivblad og en foldekniv på offentlig sted.</span> Hovedforhandling ble holdt 19. februar 2020. Tiltalte møtte og erkjente seg ikke skyldig etter forelegget. Retten har i medhold av straffeprosessloven § 276 første ledd funnet det ubetenkelig å sette rett uten meddommere. Det var ingen vitneforklaringer, og det ble foretatt slik dokumentasjon som framgår av rettsboken. Aktor la ned påstand om at tiltalte dømmes i samsvar med tiltalebeslutningen til bot stor kr 8 000,-, subsidiært 16 dager fengsel. Videre la aktor ned påstand om at tiltalte idømmes sakskostnader etter rettens skjønn. Aktor begjærte at tiltalte må tåle inndragning av to kniver etter straffeloven § 69 første ledd bokstav c. Forsvarer la ned påstand om at tiltalte frifinnes, subsidiært anses på mildeste måte. <span id="rp-tittel">Rettens vurdering</span> Det er uomtvistet at tiltalte den 26. oktober 2018 kjørte på E39 fra Karmøy til sitt hjem i Bergen. Ved miljøtunnelen på Stord ble han stoppet av politiet som følge av at han kjørte midt i veien. Politiet gjennomførte diverse tester på tiltalte. Etter hvert viste tiltalte at han hadde en foldekniv i beltet. Politiet fant deretter en machetekniv i bilens midtkonsoll. Foldekniven var ikke synlig utad. Machetekniven ble synlig hvis man så litt etter, men ikke umiddelbart etter å ha åpnet bildøren. Bladet på machetekniven var 35 cm. Foldeknivens blad var rundt 9-11 cm. Begge knivene var i slire. Tiltalte og påtalemyndigheten er enige om de faktiske omstendighetene og retten legger ovennevnte faktum til grunn som bevist utover enhver rimelig tvil. Side:2 Tiltalte har forklart at han er byggmester og at han i kraft av å være leder av Naturvernforbundet arbeider opp mot oppdrettsnæringen. Han har en arbeids- og livsstil som innebærer at han har mange byggprosjekter der han trenger machetekniven. Foldekniven har han alltid på seg i tilfelle han må sløye fisk. Det er varierende hvor ofte han får bruk for knivene, men den aktuelle dagen hadde han ikke bruk for dem. Tiltalte forklarte videre at han ofte ble truet og at han, dersom det skulle oppstå en konfrontasjon, hadde noe å «blinke med» som en avskrekkende effekt. Tiltalte har aldri måtte «blinke med» knivene. Spørsmålet er om tiltaltes besittelse av nevnte kniver omfattes av straffeloven § 189 annet ledd. Straffeloven § 189 lyder som følger: <span id="rp-innrykk">«Med bot eller fengsel inntil 1 år straffes den som på et offentlig sted forsettlig eller grovt uaktsomt har med</span><br /> <span id="rp-innrykk">a) skytevåpen,</span><br /> <span id="rp-innrykk">b) luft- og fjærvåpen</span><br /> <span id="rp-innrykk">c) våpenetterligninger som lett kan forveksles med skytevåpen, eller</span><br /> <span id="rp-innrykk">d) skytevåpen som etter våpen loven 9. juni 1961 nr 1 § 1 annet ledd er gjort varig ubrukbart.</span> <span id="rp-innrykk">På samme måte straffes den som på et offentlig sted bærer kniv eller lignende skarpt redskap som er egnet til å påføre noen en kroppskrenkelse.</span> <span id="rp-innrykk">Forbudet i første og annet ledd gjelder ikke skytevåpen, kniv eller annet redskap som brukes til, bæres eller medbringes i forbindelse med arbeid, friluftsliv eller et annet aktverdig formål».</span> Den straffbare handlingen etter bestemmelsens <i>første ledd</i> er å «ha med» skytevåpen mv. på offentlig sted. Etter <i>annet ledd</i> består den straffbare handling i å «bære» en kniv eller en annen skarp gjenstand på offentlig sted. For begge forbud gjelder den begrensning som fremgår i tredje ledd. Der fremkommer det at forbudet ikke omfatter de tilfeller hvor skytevåpen eller kniv «bæres eller medbringes i forbindelse med arbeid, friluftsliv eller annet aktverdig formål». Det er uomtvistet at tiltalte befant seg på et offentlig sted da knivene hans ble beslaglagt og at knivene er egnet til å påføre noen en kroppskrenkelse. Likeledes er det utvilsomt at tiltalte bar foldekniven. Side:3 Spørsmålet er om tiltaltes besittelse av machetekniven omfattes av begrepet «bærer». Deretter er det spørsmål om tiltalte bar foldekniven og eventuelt machetekniven «i forbindelse med arbeid, (...) eller et annet aktverdig formål». Ordlyden «bærer» tilsier at kniven må være på kroppen eller i umiddelbar nærhet til kroppen. I forarbeidene er det lagt til grunn at begrepet omfatter når kniven er «på kroppen, og i sekk, veske e.l.», se Ot.prp.nr. 79 (1992-93) s. 37. Ordlyden «har med» i straffeloven § 189 første ledd favner bredere enn «bærer» i annet ledd. Tidligere innebar våpenforbudet (dagjeldende våpenlov § 27) å «bære» våpen. I 2001 ble «bære» erstattet med «har med». Begrunnelsen for lovendringen var at begrepet «bære» medførte uklarheter for hvor grensene gikk for å medbringe våpen i kjøretøy. I Ot.prp.nr.21 (2000-2001) s. 9 fremgår det at: <span id="rp-innrykk">«[f]ormålet med endringsforslaget er å klargjøre forbudet slik at det ikke er tvil om at dette også omfatter skytevåpen som medbringes i kjøretøyer, dersom det å bære skytevåpen i den aktuelle situasjonen ellers skjer ‘uten aktverdig grunn’. Politiet vil da ha klar hjemmel for å gripe inn i forebyggende hensikt også i de situasjonene der skytevåpen medbringes f.eks. i biler».</span> Det synes å være noe uenighet i lagmannsrettspraksis om hvorvidt «bærer»-begrepet i straffeloven § 189 annet ledd har samme meningsinnhold som «bærer»-begrepet i den tidligere våpenloven, se [[LA-2018-151443]] og [[LG-2018-151443]]. Etter rettens vurdering må «bærer»-vilkåret i knivforbudet tolkes på samme måte som «bærer»-vilkåret i det tidligere våpenforbudet. Retten viser til at det ikke er holdepunkter for at lovgiver har ment at det skulle være et ulikt meningsinnhold. Retten legger dermed til grunn at oppbevaring av kniv i en bil ikke uten videre omfattes av knivforbudet. Grensen for når besittelse av kniv i bil er «bæring» i lovens forstand synes etter rettspraksis å bero på hvorvidt kniven er i umiddelbar nærhet til kroppen. [[HR-2002-1214-A - Rt-2003-124|Rt-2003-124]] omhandlet en sak hvor gjerningsmannen hadde oppbevart en pistol under førersetet i bilen han kjørte i. Høyesterett kom til at gjerningsmannens besittelse var å anse som å «bære» skytevåpenet i relasjon til dagjeldende våpenlov § 27. Det ble vist til at pistolen var «lett tilgjengelig». I [[LG-2018-7404]] uttalte lagmannsretten, med videre henvisninger til [[LA-1999-1077]] (skytevåpen) og [[LE-2006-69445]] (kniv), at vurderingstema var hvorvidt kniven var «lett tilgjengelig» eller «i gripeavstand». I [[LG-2018-7404]] kom lagmannsretten til at en kniv i bilens midtkonsoll var å anse som bæring av kniv. Begrunnelsen var at kniven var vel innenfor rekkevidde. Side:4 I [[HR-2018-1853-U]] opphevet Høyesterett en dom fra Agder lagmannsrett. Begrunnelsen var at lagmannsretten ikke hadde gitt samtykke til å fremme anke over tingrettens fellende dom etter straffeloven § 189 annet ledd. Tingretten hadde lagt til grunn at oppbevaring av kniv i bilens hanskerommet var «bæring». Høyesterett uttalte at spørsmålet ikke var avklart. Videre omtalte Høyesterett ovennevnte [[LG-2018-7404]] (oppbevaring av kniv i midtkonsoll) som «ein anna situasjon enn den i saka no». Da saken ble behandlet på nytt i Agder lagmannsrett, kom lagmannsretten til at hanskerom ikke omfattes av «bærer»-begrepet. Etter rettens mening innebærer Høyesteretts dom at det er en forskjell på oppbevaring av kniv i hanskerommet og i midtkonsollen. I vår sak lå tiltaltes kniv, i likhet med situasjonen i [[LG-2018-7404]], i midtkonsollen. Kniven var dermed lett tilgjengelig og i umiddelbar nærhet til kroppen. Etter rettspraksis omfattes en slik besittelse av «bærer»-begrepet. På bakgrunn av ovennevnte har retten kommet til at tiltaltes besittelse av machetekniven i bilens midtkonsoll omfattes av «bærer»-begrepet i straffeloven § 189 annet ledd. Etter dette er spørsmålet om tiltaltes knivbæring ikke var forbudt som følge av at det var «i forbindelse med arbeid, friluftsliv eller annet aktverdig formål», jf. bestemmelsens tredje ledd. På bakgrunn av tiltaltes forklaring legger retten til grunn at tiltaltes primærformål med knivene var å bruke dem som verktøy i sitt arbeid. Retten vil bemerke at tiltaltes uttalelse om at «det kan være greit å ha noe å blinke med», utvilsomt ikke er et aktverdig formål. Etter det tiltalte har forklart, var det heller ikke dette som var det reelle formålet med knivbæringen. Tiltalte har forklart at han ofte ikke vet hva dagen medfører av arbeid. Han har med knivene i tilfelle han får bruk for dem, hvilket han gjør fra tid til annen. Det varierer hvor ofte han får bruk for dem, men iallfall noen ganger i løpet av en måned. Den aktuelle dagen skulle tiltalte ikke bruke knivene. En naturlig språklig forståelse av begrepet «i forbindelse med» tilsier at det må være en tidsnær og direkte sammenheng mellom når kniven bæres og når arbeidet skal utføres. I Ot.prp.nr. 79 (1992-1993) s. 37 uttales det blant annet at: <span id="rp-innrykk">«Unntaket innebærer at man lovlig kan bære kniver over offentlig sted <i>på vei til det stedet</i> der man skal utøve arbeidet e l, og at man kan frakte en kniv man har kjøpt på vei hjem fra butikken <i>[rettens utheving]</i>».</span> Forarbeidene taler for at bæringen må skje i umiddelbar tilknytning til arbeidet eller et annet aktverdig formål for at handlingen skal være straffri. Side:5 I nærværende sak har tiltalte båret knivene i tilfelle han måtte bruke den i forbindelse med arbeid. Den aktuelle dagen var det ikke en nærliggende mulighet for at behovet skulle materialisere seg. Etter rettens vurdering faller en slik situasjon utenfor ordlyden «i forbindelse med». Formålet bak knivforbudet er å begrense tilgjengeligheten til kniver i det offentlige rom. Dersom tiltaltes knivbæring i dette tilfellet skulle falle inn under unntaket i tredje ledd, vil det nærmest innebære en generell bæretillatelse for tiltalte. På bakgrunn av ovennevnte finner retten at tiltalte ikke bar våpnene i forbindelse med arbeid eller annet aktverdig formål. Etter dette finner retten at tiltalte har forholdt seg som beskrevet i forelegget. Han handlet utvilsomt forsettlig. Tiltalte blir å dømme for overtredelse av straffeloven § 189 annet ledd. <span id="rp-tittel2">Straffutmåling</span> Normalt straffes overtredelser som dette med en bot på 9 600 kroner. Saken har hatt en inaktivitet på nærmere 9 måneder. I likhet med aktor og forsvarer, mener retten at tiltalte må kompenseres for den lange saksbehandlingstiden i form av reduksjon i botens størrelse. Boten fastsettes til 8 000 kroner. Retten har vurdert og finner ikke grunn til å unnta tiltalte for saksomkostningsansvaret etter straffeprosessloven § 436 første ledd. Tiltalte dømmes til å erstatte statens saksomkostninger med 3 000 kroner. Påtalemyndigheten har lagt ned påstand om inndragning av knivene i henhold til straffeloven § 69 første ledd bokstav c. Straffeloven § 69 lyder som følger: <span id="rp-innrykk">«Ting som</span><br /> <span id="rp-innrykk">a) er frambrakt ved,</span><br /> <span id="rp-innrykk">b) har vært gjenstand for, eller</span><br /> <span id="rp-innrykk">c) har vært brukt eller bestemt til bruk ved</span><br /> <span id="rp-innrykk">en straffbar handling, kan inndras.</span> <span id="rp-innrykk">(...)</span> Side:6 <span id="rp-innrykk">Ved avgjørelsen av om inndragning skal foretas, og hvilket omfang inndragningen skal ha, skal det særlig legges vekt på om inndragningen er påkrevd av hensyn til effektiv håndheving av straffebudet, og om den er forholdsmessig. Når forholdsmessigheten vurderes, skal det blant annet legges vekt og andre reaksjoner som ilegges, og konsekvensene for den som inndragningen rettes mot».</span> Inndragning etter straffeloven § 69 er en <i>kan</i>-bestemmelse. Tiltaltes kniver har vært gjenstand for en straffbar handling etter bestemmelsens bokstav b. Retten finner at det vil være et uforholdsmessig inngrep overfor tiltalte om knivene skulle inndras. I dette tilfellet mener retten at inndragning ikke er påkrevd av hensyn til effektiv håndheving av straffebudet. Retten viser til at tiltalte ikke er en del av et kriminelt miljø. Retten mener videre at både knivenes affeksjonsverdi og den nytten de utgjør for tiltalte ved utførelsen av hans arbeid og friluftsliv medfører at en inndragning overfor tiltalte vil være uforholdsmessig. Hva gjelder machetekniven forklarte tiltalte at denne kniven er anskaffet i jungelen i Brasil, samt at kniven holder en høyere kvalitet enn norske kniver i hans arbeid. Foldekniven har han anskaffet i Sør-Afrika. Side:7 <center><span id="rp-tittel">DOMSSLUTNING</span></center> 1. Kurt Willy Oddekalv, født xx.xx.1957, dømmes for overtredelse av straffeloven § 189 annet ledd til å betale en bot på 8 000 –åttetusen- kroner, subsidiært 16 –seksten- dager fengsel. 2. Kurt Willy Oddekalv frifinnes for kravet om inndragning av to kniver etter straffeloven § 69 første ledd. 3. Kurt Willy Oddekalv plikter å erstatte statens sakskostnader med 3 000 –tretusen- kroner, jf. straffeprosessloven § 436 første ledd. [[Kategori:Tingretter]]
Lagre siden Forhåndsvisning Vis endringer Avbryt
