Borgarting lagmannsrett - Sideversjonshistorikk

FredrikL på 8. mai 2018 kl. 22:07

2018-05-08T22:07:06Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. mai 2018 kl. 00:07
Linje 5:		Linje 5:
	Lagdømmet omfatter fylkene Oslo, Buskerud, Østfold og sørlige deler av Akershus samt Svelvik og Sande (Vestfold) kommuner i Vestfold fylke.		Lagdømmet omfatter fylkene Oslo, Buskerud, Østfold og sørlige deler av Akershus samt Svelvik og Sande (Vestfold) kommuner i Vestfold fylke.

	Borgarting lagmannsrett har sete i Oslo i deler av Munchkvartalet. Det er den største av lagmannsrettene både i antall saker og antall dommere (62). Domstolen ledes av en førstelagmann, og er delt i tre dømmende avdelinger som hver har to ~~[[lagmann\|~~lagmenn]] hvorav den ene er avdelingsleder. Hver avdeling har et avdelingssekretariat med en egen seksjonsleder. I tillegg har domstolen en fjerde avdeling - en ''ankeavdeling'' - med eget avdelingssekretariat. Det er ingen dommere som er knyttet fast til denne avdelingen, de øvrige avdelingen avgir dommere etter en bestemt turnus. Ankeavdelingen foretar [[ankeprøving]] i både sivile saker og straffesaker og behandler dessuten anker over kjennelser og beslutninger - det som tidligere het kjæremål. Domstolen har også en administrativ fellesavdeling som ledes av en direktør.		Borgarting lagmannsrett har sete i Oslo i deler av Munchkvartalet. Det er den største av lagmannsrettene både i antall saker og antall dommere (62). Domstolen ledes av en førstelagmann, og er delt i tre dømmende avdelinger som hver har to lagmenn hvorav den ene er avdelingsleder. Hver avdeling har et avdelingssekretariat med en egen seksjonsleder. I tillegg har domstolen en fjerde avdeling - en ''ankeavdeling'' - med eget avdelingssekretariat. Det er ingen dommere som er knyttet fast til denne avdelingen, de øvrige avdelingen avgir dommere etter en bestemt turnus. Ankeavdelingen foretar ankeprøving i både sivile saker og straffesaker og behandler dessuten anker over kjennelser og beslutninger - det som tidligere het kjæremål. Domstolen har også en administrativ fellesavdeling som ledes av en direktør.

	Lagmannsretten behandler alle anker over avgjørelser i de tingretter som hører til lagdømmet - både i straffsaker og sivile saker, se nærmere om saksbehandlingen i artikkelen [[lagmannsrett]]. Lagmannsrettens avgjørelser kan - i noe begrenset utstrekning - ankes til [[Norges Høyesterett\|Høyesterett]].		Lagmannsretten behandler alle anker over avgjørelser i de tingretter som hører til lagdømmet - både i straffsaker og sivile saker, se nærmere om saksbehandlingen i artikkelen [[lagmannsrett]]. Lagmannsrettens avgjørelser kan - i noe begrenset utstrekning - ankes til [[Norges Høyesterett\|Høyesterett]].

FredrikL på 5. mai 2018 kl. 20:14

2018-05-05T20:14:09Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. mai 2018 kl. 22:14
Linje 5:		Linje 5:
	Lagdømmet omfatter fylkene Oslo, Buskerud, Østfold og sørlige deler av Akershus samt Svelvik og Sande (Vestfold) kommuner i Vestfold fylke.		Lagdømmet omfatter fylkene Oslo, Buskerud, Østfold og sørlige deler av Akershus samt Svelvik og Sande (Vestfold) kommuner i Vestfold fylke.

	Borgarting lagmannsrett har sete i Oslo i deler av Munchkvartalet. Det er den største av lagmannsrettene både i antall saker og antall ~~[[dommer]]e~~ (62). Domstolen ledes av en [[førstelagmann]], og er delt i tre dømmende avdelinger som hver har to [[lagmann\|lagmenn]] hvorav den ene er avdelingsleder. Hver avdeling har et avdelingssekretariat med en egen seksjonsleder. I tillegg har domstolen en fjerde avdeling - en ''ankeavdeling'' - med eget avdelingssekretariat. Det er ingen dommere som er knyttet fast til denne avdelingen, de øvrige avdelingen avgir dommere etter en bestemt turnus. Ankeavdelingen foretar [[ankeprøving]] i både sivile saker og straffesaker og behandler dessuten anker over kjennelser og beslutninger - det som tidligere het [[kjæremål]]. Domstolen har også en administrativ fellesavdeling som ledes av en direktør.		Borgarting lagmannsrett har sete i Oslo i deler av Munchkvartalet. Det er den største av lagmannsrettene både i antall saker og antall dommere (62). Domstolen ledes av en førstelagmann, og er delt i tre dømmende avdelinger som hver har to [[lagmann\|lagmenn]] hvorav den ene er avdelingsleder. Hver avdeling har et avdelingssekretariat med en egen seksjonsleder. I tillegg har domstolen en fjerde avdeling - en ''ankeavdeling'' - med eget avdelingssekretariat. Det er ingen dommere som er knyttet fast til denne avdelingen, de øvrige avdelingen avgir dommere etter en bestemt turnus. Ankeavdelingen foretar [[ankeprøving]] i både sivile saker og straffesaker og behandler dessuten anker over kjennelser og beslutninger - det som tidligere het kjæremål. Domstolen har også en administrativ fellesavdeling som ledes av en direktør.

	Lagmannsretten behandler alle anker over avgjørelser i de tingretter som hører til lagdømmet - både i straffsaker og sivile saker, se nærmere om saksbehandlingen i artikkelen [[lagmannsrett]]. Lagmannsrettens avgjørelser kan - i noe begrenset utstrekning - ankes til [[Norges Høyesterett\|Høyesterett]].		Lagmannsretten behandler alle anker over avgjørelser i de tingretter som hører til lagdømmet - både i straffsaker og sivile saker, se nærmere om saksbehandlingen i artikkelen [[lagmannsrett]]. Lagmannsrettens avgjørelser kan - i noe begrenset utstrekning - ankes til [[Norges Høyesterett\|Høyesterett]].

	== Historie ==		== Historie ==
	Tidligere var det [[Eidsivating]] ~~lagmannsrett~~ som hadde sete i Oslo og den omfattet det meste av Østlandet. I 1995 ble domstolen delt ved at det ble opprettet en ny lagmannsrett med sete på Hamar og dens område er Hedmark, Oppland og de nordre deler av Akershus fylke (Romerike). Siden den nye domstolens rettskrets omfatter området for det gamle [[Eidsivatinget]], er det denne domstolen som fører navnet videre. Den resterende (og største) delen av lagmannsretten fikk derfor navn etter [[Borgartinget]] som var navnet på det gamle tinget som ble holdt i Sarpsborg. En mer omfattende oversikt over lagmannsrettens historie helt fra vikingtiden finnes på domstolens hjemmeside, se nedenfor under Eksterne lenker.		Tidligere var det [[Eidsivating lagmannsrett]] som hadde sete i Oslo og den omfattet det meste av Østlandet. I 1995 ble domstolen delt ved at det ble opprettet en ny lagmannsrett med sete på Hamar og dens område er Hedmark, Oppland og de nordre deler av Akershus fylke (Romerike). Siden den nye domstolens rettskrets omfatter området for det gamle Eidsivatinget, er det denne domstolen som fører navnet videre. Den resterende (og største) delen av lagmannsretten fikk derfor navn etter Borgartinget som var navnet på det gamle tinget som ble holdt i Sarpsborg. En mer omfattende oversikt over lagmannsrettens historie helt fra vikingtiden finnes på domstolens hjemmeside, se nedenfor under Eksterne lenker.

	== Se også ==		== Se også ==
	* [[~~Anke~~]]		* [[Agder lagmannsrett]]
	* [[~~Domstol~~]]		* [[Eidsivating lagmannsrett]]
			* [[Frostating lagmannsrett]]
			* [[Gulating lagmannsrett]]
			* [[Hålogaland lagmannsrett]]
	* [[Norges Høyesterett]]		* [[Norges Høyesterett]]
	* [[Prosessrett]]

	== Eksterne lenker ==		== Eksterne lenker ==
Linje 23:		Linje 25:
	* [http://www.domstol.no/borgarting/ Hjemmesiden til Borgarting lagmannsrett] (Domstol.no)		* [http://www.domstol.no/borgarting/ Hjemmesiden til Borgarting lagmannsrett] (Domstol.no)

	[~~[Kategori~~:Jusleksikon]]		== Kilde ==
	~~[[Kategori:Rettsvesen]]~~		* [https://jusleksikon.no/wiki/Borgarting_lagmannsrett Jusleksikon: Borgarting lagmannsrett] (Jusleksikon.no)

	[[Kategori:Domstoler]]		[[Kategori:Domstoler]]
	~~[[Kategori:Lagmannsretter]]~~
	~~[[Kategori:Rettshistorie]]~~

FredrikL: Én revisjon er importert

2018-05-05T19:59:07Z

Én revisjon er importert

← Eldre sideversjon	Sideversjonen fra 5. mai 2018 kl. 21:59
(Ingen forskjell)

FredrikL på 8. mar. 2017 kl. 20:48

2017-03-08T20:48:21Z

Ny side

[[Fil:Borgarting Lagmannsrett den gamle bygningen.JPG|thumb|Borgarting Lagmannsrett, den gamle bygningen.]]
[[Fil:Borgarting Lagmannsrett-ny bygn.jpg|thumb|Borgarting Lagmannsrett, nytt bygningskompleks.]]
'''Borgarting lagmannsrett''' er en av seks [[lagmannsrett]]er i Norge og tar stilling til anker over rettsavgjørelser i sivile saker og straffesaker.

Lagdømmet omfatter fylkene Oslo, Buskerud, Østfold og sørlige deler av Akershus samt Svelvik og Sande (Vestfold) kommuner i Vestfold fylke.

Borgarting lagmannsrett har sete i Oslo i deler av Munchkvartalet. Det er den største av lagmannsrettene både i antall saker og antall [[dommer]]e (62). Domstolen ledes av en [[førstelagmann]], og er delt i tre dømmende avdelinger som hver har to [[lagmann|lagmenn]] hvorav den ene er avdelingsleder. Hver avdeling har et avdelingssekretariat med en egen seksjonsleder. I tillegg har domstolen en fjerde avdeling - en ''ankeavdeling'' - med eget avdelingssekretariat. Det er ingen dommere som er knyttet fast til denne avdelingen, de øvrige avdelingen avgir dommere etter en bestemt turnus. Ankeavdelingen foretar [[ankeprøving]] i både sivile saker og straffesaker og behandler dessuten anker over kjennelser og beslutninger - det som tidligere het [[kjæremål]]. Domstolen har også en administrativ fellesavdeling som ledes av en direktør.

Lagmannsretten behandler alle anker over avgjørelser i de tingretter som hører til lagdømmet - både i straffsaker og sivile saker, se nærmere om saksbehandlingen i artikkelen [[lagmannsrett]]. Lagmannsrettens avgjørelser kan - i noe begrenset utstrekning - ankes til [[Norges Høyesterett|Høyesterett]].

== Historie ==
Tidligere var det [[Eidsivating]] lagmannsrett som hadde sete i Oslo og den omfattet det meste av Østlandet. I 1995 ble domstolen delt ved at det ble opprettet en ny lagmannsrett med sete på Hamar og dens område er Hedmark, Oppland og de nordre deler av Akershus fylke (Romerike). Siden den nye domstolens rettskrets omfatter området for det gamle [[Eidsivatinget]], er det denne domstolen som fører navnet videre. Den resterende (og største) delen av lagmannsretten fikk derfor navn etter [[Borgartinget]] som var navnet på det gamle tinget som ble holdt i Sarpsborg. En mer omfattende oversikt over lagmannsrettens historie helt fra vikingtiden finnes på domstolens hjemmeside, se nedenfor under Eksterne lenker.

== Se også ==
* [[Anke]]
* [[Domstol]]
* [[Norges Høyesterett]]
* [[Prosessrett]]

== Eksterne lenker ==
* [https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1915-08-13-5/ LOV-1915-08-13-5: Lov om domstolene (Domstolloven)] (Lovdata.no)
* [https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2005-06-17-90 LOV-2005-06-17-90: Lov om mekling og rettergang i sivile tvister (Tvisteloven)] (Lovdata.no)
* [http://www.domstol.no/borgarting/ Hjemmesiden til Borgarting lagmannsrett] (Domstol.no)

[[Kategori:Jusleksikon]]
[[Kategori:Rettsvesen]]
[[Kategori:Domstoler]]
[[Kategori:Lagmannsretter]]
[[Kategori:Rettshistorie]]