Import: XML-importering

2018-10-22T06:05:54Z

XML-importering

Ny side

{{Høyesterett
|Instans=

Høyesteretts kjæremålsutvalg
|Dato=
1988-12-15
|Publisert=
HR-1988-01637s
|Sammendrag=

|Stikkord=

|Saksgang=
L.nr. 1637/1988, jnr. 845/1988.
|Parter=

|Forfatter=
Schweigaard Selmer, Holmøy, Schei
|Lovhenvisninger=
[https://lovdata.no/lov/1902-05-22-10/§260 Straffeloven (1902) §260], [https://lovdata.no/lov/1965-06-18-4/§33 Veitrafikkloven (1965) §33], [https://lovdata.no/lov/1965-06-18-4/§22 §22], [https://lovdata.no/lov/1965-06-18-4/§31 §31], [https://lovdata.no/lov/1981-05-22-25/§388 Straffeprosessloven (1981) §388]
}}

A er siktet for overtredelse av straffeloven §260 første og fjerde ledd og vegtrafikkloven §31 jfr. §22 første ledd.

Politiet beslagla siktedes førerkort 2. september 1988. Han har ikke samtykket i beslaget. Ved Strømmen forhørsretts kjennelse av 6. oktober 1988 fikk politiet samtykke til å beholde førerkortet til saken er endelig avgjort, dog ikke utover 6. oktober 1989.

Kjennelsen ble påkjært til Eidsivating lagmannsrett som i kjennelse av 30. november 1988 forkastet kjæremålet.

A har påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Han gjør gjeldende at det foreligger feil i lagmannsrettens tolking av vegtrafikkloven §33 nr. 5. Under henvisning til konkrete forhold i saken anføres det at lagmannsretten må "ha definert begrepet uforholdsmessig inngrep altfor strengt." Det anføres også at "Hensiktsmessigheten av beslaget er overhodet ikke vurdert i lagmannsrettens avgjørelse."

Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerker:

Her hvor det er kjæret over lagmannsrettens avgjørelse av et kjæremål, er utvalgets kompetanse begrenset etter reglene i straffeprosessloven §388. Utvalget kan prøve den generelle lovtolking, men ikke den konkrete rettsanvendelse og bevisbedømmelsen. Slik kjæremålet må oppfattes, er det i det vesentlige nettopp den konkrete rettsanvendelsen og i noen grad også bevisbedømmelsen som angripes. Utvalget kan ikke se at det hefter feil ved lagmannsrettens tolking av vegtrafikkloven §33 nr. 5.

Når det gjelder siktedes anførsel om at lagmannsrettens ikke har vurdert "hensiktsmessigheten" ved beslaget, viser utvalget til avgjørelsen i [[Rt-1975-789]]. Om de tilfellene hvor det foreligger skjellig grunn til mistanke om overtredelser som ifølge loven skal lede til at førerkortet inndras, heter det der: I så fall synes det å være i samsvar med loven at førerkortet straks blir beslagt med mindre særlige omstendigheter skulle tale for at mistenkte beholder førerkortet inntil saken er endelig avgjort." Om det foreligger slike særlige omstendigheter har lagmannsrettens vurdert. Den konkrete vurdering kan ikke overprøves av kjæremålsutvalget.

Kjæremålet må etter dette forkastes.

Kjennelsen er enstemmig.

[[Kategori:Høyesterett]]

HR-1988-1637-S - Sideversjonshistorikk

Import: XML-importering