Import: XML-importering

2018-10-22T06:08:56Z

XML-importering

Ny side

{{Høyesterett
|Instans=

Høyesteretts kjæremålsutvalg
|Dato=
1989-08-24
|Publisert=
HR-1989-01295s
|Sammendrag=

|Saksgang=
L.nr. 1295/1989, jnr. 583/1989.
|Parter=

|Forfatter=
Langvand, Dolva, Gjølstad
}}

Politimesteren i X utferdiget 18. januar 1989 tiltalebeslutning mot A, født xx.xx.1966, for forseelse mot vegtrafikkloven av 18. juni 1965 §31 første og annet ledd, jfr. §22 annet ledd på følgende grunnlag: "Lørdag 23. juli 1988 fra like etter midnatt og utover natten drakk A et så stort kvanta øl og brennevin at han ble beruset. Dette skjedde i - - svingen - - i X. Han hadde rundt midnatt kjørt en uregistret 350 ccm motorsykkel i boligområdet ved - - -veien. Etterforskning ble iverksatt da en nabo meldte forholdet til politiet." Ved tilleggstiltalebeslutning av 29. mai 1989 ble han av samme påtalemyndighet satt under tiltale for ved den før nevnte anledning å ha kjørt uten førerkort.

Tana og Varanger herredsrett avsa 30. mai 1989 dom med slik domsslutning:

1. A, født xx.xx.1966, frifinnes for tiltalen etter hovedtiltalebeslutningen.

2. A født xx.xx.1966, dømmes for overtredelse av vegtrafikkloven §31 første ledd jfr. §24 første ledd til en straff av bot på kr. 1.500,- - kronerettusenfemhundre - subsidiært 5 - fem - dager fengsel.

3. Saksomkostninger idømmes ikke.

Det var dissens når det gjaldt frifinnelsen, idet rettens formann stemte for fellelse også for forseelsen mot vegtrafikkloven §22 annet ledd.

Saksforholdet og domfeltes personlige forhold fremgår av dommen.

Politimesteren i X har anket over lovanvendelsen for så vidt gjelder frifinnelsen. Det er gjort gjeldende at herredsrettens flertall har lagt til grunn en uriktig forståelse av uttrykket "må forstå" i vegtrafikkloven §22 annet ledd.

Høyesteretts kjæremålsutvalg finner det enstemmig klart at herredsrettens dom må oppheves, jfr. straffeprosessloven §350 første ledd nr. 1. Herredsrettens flertall har lagt til grunn at A foretok den kjøring han er tiltalt for. Om selve kjøringen sier flertallet i sine premisser: "Flertallet legger til grunn at kjøringen skjedde uten uhell eller dramatikk av noen art. Det skjedde overhodet ingenting i løpet av kjøreturen. Strekningen som ble kjørt var kun 2 - 300 m og kjøringen var over ganske raskt. Det var heller ingen trafikk." Flertallet uttaler deretter at det intet var "som skulle tilsi at tiltalte forsto eller måtte forstå at det kunne bli politietterforskning på grunn av kjøringen," og det er lagt til grunn at tiltalte i det hele tatt ikke vurderte "muligheten av at kjøringen kunne føre til etterforskning." Om forståelsen av vegtrafikkloven §22 annet ledd heter det i flertallets premisser: "Overtredelsen av bestemmelsen krever ikke forsett, den simple uaktsomhet er imidlertid ikke tilstrekkelig. Flertallet finner ikke at her foreligger den tilstrekkelige kvalifiserte uaktsomhet som kreves for overtredelse av bestemmelsen."

Utvalget finner at flertallet herved har lagt til grunn en for mild aktsomhetsnorm ved fortolkningen av uttrykket "må forstå" i vegtrafikkloven §22 annet ledd. Herredsrettens dom med hovedforhandling vil etter dette bli å oppheve. På grunn av sammenhengen mellom de forseelser saken gjelder, bør opphevelsen gjelde dommen og hovedforhandlingen i sin helhet, jfr. straffeprosessloven §363 annet ledd.

Slutning:

Herredsrettens dom med hovedforhandling oppheves.

[[Kategori:Høyesterett]]

HR-1989-1295-S - Sideversjonshistorikk

Import: XML-importering