https://rettspraksis.no/w/index.php?action=history&feed=atom&title=HR-2001-59HR-2001-59 - Sideversjonshistorikk2026-07-18T17:15:40ZVersjonshistorikk for denne siden på wikienMediaWiki 1.43.0https://rettspraksis.no/w/index.php?title=HR-2001-59&diff=222129&oldid=prevFredrikL: XML-importering2020-07-27T11:01:30Z<p>XML-importering</p>
<p><b>Ny side</b></p><div><br />
<br />
{{Høyesterett<br />
|Instans=<br />
<br />
Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse<br />
|Dato=<br />
2001-01-29<br />
|Publisert=<br />
HR-2001-00059<br />
|Sammendrag=<br />
Saken gjaldt krav om erstatning og oppreisning i anledning av straffeforfølging.<br />
|Stikkord=<br />
Straffeprosess, Uberettiget straffeforfølging, Erstatning, Oppreisning<br />
|Saksgang=<br />
Oslo forhørsrett Nr 99-10915 F/72 - Borgarting lagmannsrett [[LB-2000-2066]] M/04 - Høyesterett HR-2001-00059<br />
|Parter=<br />
A (advokat Arild Langenes) mot Staten v/Justisdepartementet<br />
|Forfatter=<br />
Aasland, Skoghøy, Utgård<br />
|Lovhenvisninger=<br />
[https://lovdata.no/lov/1981-05-22-25/§444 Straffeprosessloven (1981) §444], [https://lovdata.no/lov/1981-05-22-25/§388 §388], [https://lovdata.no/lov/1981-05-22-25/§445 §445], [https://lovdata.no/lov/1981-05-22-25/§446 §446]<br />
}}<br />
<br />
Saken gjelder krav om erstatning og oppreisning i anledning av straffeforfølging, jf. straffeprosessloven kapittel 31. <br />
<br />
A, født xx.xx.1956, satt varetektsfengslet i perioden 11. november 1997 til 10. august 1998, herunder til 23. desember 1997 med brev- og besøksforbud. Grunnlaget for varetektsfengslingen var at det ble funnet ca 716 gram heroin under ransaking av boligen hans 10. november 1997. I denne forbindelse ble også ektefellen varetektsfengslet i til sammen to uker. I tiltalebeslutning av 20. mai 1998 ble A tiltalt for oppbevaring av 688 gram heroin. Hovedforhandling i saken var berammet til 10. august 1998, men ble utsatt. Ved beslutning av Oslo statsadvokatembeter 18. august 1999 ble saken mot A henlagt. <br />
<br />
Etter dette krevde A erstatning med 182.970 kroner etter straffeprosessloven §444 og §445 og oppreisning med 70.000 kroner etter §446. Oslo forhørsrett avsa 18. mai 2000 kjennelse med slik slutning: <br />
<br />
«As krav om oppreisning etter straffeprosessloven §444, §445 og §446 tas ikke til følge.» <br />
<br />
A påkjærte kjennelsen til Borgarting lagmannsrett, som 10. august 2000 avsa kjennelse med slik slutning: <br />
<br />
«Kjæremålet forkastes.» <br />
<br />
A har påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg på grunn av feil ved lagmannsrettens lovtolking. Han har i korte trekk gjort gjeldende at «lagmannsretten har lagt til grunn en for streng tolking av bestemmelsene i strpl §444 - §446». Det er spesielt fremhevet at «vurderingen av om det foreligger «særlig» eller «uforholdsmessig» skade som følge av forfølgningen er vurdert for strengt i henhold til strpl §445.» <br />
<br />
Han har lagt ned slik påstand: <br />
<br />
«1. A tilkjennes kr 182907, som erstatning for lidt tap. <br />
<br />
2. A tilkjennes oppreisning på kr 70000.» <br />
<br />
Staten v/Justisdepartementet har gjort gjeldende at lagmannsrettens lovtolking er riktig, og påstått kjæremålet forkastet. <br />
<br />
Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerker: <br />
<br />
Kjæremålet er et videre kjæremål hvor kjæremålsutvalgets kompetanse er begrenset til å prøve lagmannsrettens saksbehandling og generelle lovtolking, jf. straffeprosessloven §388 nr. 2 og 3. <br />
<br />
Det lagmannsretten har uttalt om vurderingstemaene etter straffeprosessloven §444, §445 og §446, er riktig. Den begrunnelse lagmannsretten har gitt, er også tilstrekkelig til å vise at bestemmelsene er riktig forstått. Siden kjæremålet er et videre kjæremål, kan lagmannsrettens bevisbedømmelse og konkrete anvendelse av bestemmelsene ikke prøves av kjæremålsutvalget. <br />
<br />
Kjæremålet må etter dette forkastes. <br />
<br />
Kjennelsen er enstemmig. <br />
<br />
Slutning: <br />
<br />
Kjæremålet forkastes. <br />
<br />
[[Kategori:Høyesterett]]</div>FredrikL