Import: XML-importering

2018-12-24T17:39:49Z

XML-importering

Ny side

{{Høyesterett
|Instans=

Norges Høyesterett
|Dato=
2009-08-31
|Publisert=
HR-2009-01718-A
|Sammendrag=
Saken gjelder straffutmåling for grov narkotikaforbrytelse, jf. straffeloven § 162 første og andre ledd. Hoveds pørsmålet er om det er grunnlag for å anvende samfunnsstraff i stedet for fengsel.
|Stikkord=

|Saksgang=
HR-2009-01718-A, (sak nr. 2009/902), straffesak, anke over dom
|Parter=
Den offentlige påtalemyndighet (kst. førstestatsadvokat Terje Nybø) mot A (advokat Erling O. Lyngtveit)
|Forfatter=
Webster, Coward
|Lovhenvisninger=
straffeloven § 162, raffeloven § 162, straffeloven § 52, straffeloven § 28, straffeloven § 25
}}

<pre style="background-color: white; border: 0">
NORGES HØYESTERETT

Den 31. august 2009 avsa Høyesterett dom i

HR-2009-01718-A, (sak nr. 2009/902), straffesak, anke over dom,

Den offentlige påtalemyndighet (kst. førstestatsadvokat Terje Nybø)

mot

A (advokat Erling O. Lyngtveit)

</pre>

<pre style="background-color: white; border: 0">
G I V N I N G :

(1) Dommer Skoghøy: Saken gjelder straffutmåling for grov narkotikaforbrytelse,
jf. straffeloven § 162 første og andre ledd. Hoveds pørsmålet er om det er grunnlag for å
anvende samfunnsstraff i stedet for fengsel.

(2) A, født 4. mai 1970, ble ved tiltalebeslutning 23. april 2008 satt under tiltale ved Nord-

Troms tingrett for overtredelse av straffeloven § 162 første og andre ledd. Saken ble av
tingretten behandlet sammen med saker mot tre andre som var tiltalt i samme
sakskompleks. Tingretten avsa 18. november 2008 dom som for A har denne
domsslutning:

”A f. 04. mai 1970 dømmes for en overtredelse av st raffeloven § 162 første og andre ledd
til en straff av fengsel i 7 (sju) mndr. Av straffen gjøres 120 (ethundreogtjue) dager
betinget med en prøvetid på 2 (to) år, jfr. straffeloven § 52 flg.”

(3) A anket – sammen med Øn av de andre domfelte –til Hålogaland lagmannsrett over

bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet. Dagen før a nkeforhandlingen frafalt han
bevisanken, men fastholdt anke over straffutmålingen. 2

(4) Lagmannsretten avsa 22. april 2009 dom som for A har denne domsslutning:

”I tingrettens domslutning pkt. 4 vedrørende A, f. 04.05.1970, gjøres den endring at
straffen settes til samfunnsstraff i 240 – tohundreogførti – timer, med gjennomføringstid
1 – ett – år, jf. straffeloven § 28 a. Den subsidiære fengselsstraffen skal være 8 – åtte –
måneder.”

(5) Påtalemyndigheten har anket til Høyesterett ove r straffutmålingen. Anken er begrunnet
med at lagmannsretten har gått utenfor det området det etter rettspraksis tidligere er blitt
reagert med samfunnsstraff.

(6) Jeg er kommet til at anken må tas til følge.

(7) A er dømt for i mars 2007 å ha oppbevart minst 100 gram amfetamin for en av de andre
som er dømt i sakskomplekset.

(8) Etter det som er opplyst, bruker ikke A selv amfetamin eller andre narkotiske stoffer. Han

har ikke vært involvert i kjøp eller salg, men hatt en ren oppbevarerrolle. I tingrettens
dom er hans befatning med stoffet angitt å ha ”vært av underordnet karakter”. A er
tidligere ikke domfelt for narkotikalovbrudd.

(9) Da straffen i dette tilfellet ellers vil være under ett års fengsel, gir hovedregelen i

straffeloven § 28a første ledd hjemmel for å idømme samfunnsstraff. Etter § 28a første
ledd bokstav b er det imidlertid et generelt vilkår for samfunnsstraff at hensynet til
straffens formål ikke taler mot en reaksjon i frihet. Ved domfellelse for grov
narkotikaforbrytelse har det i rettspraksis vært oppstilt som vilkår for å anvende
samfunnsstraff at det foreligger klare og sterke rehabiliteringshensyn eller andre spesielle

og tungtveiende grunner, se for eksempel Rt. 2005 side 1312 avsnitt 21, 2006 side 1118
avsnitt 11 og 18, 2007 side 950 avsnitt 13, 2007 side 1244 avsnitt 12, 2009 side 290
avsnitt 13 og 2009 side 294 avsnitt 14. Det foreligger ikke her noen
rehabiliteringssituasjon, og spørsmålet er om det f innes andre forhold som kan forsvare
samfunnsstraff.

(10) Når lagmannsretten har funnet at det kan reageres med samfunnsstraff, er dette først og
fremst begrunnet i domfeltes familiesituasjon. Ved en ulykke i 2004 mistet han sin
samboer, og etter dette har han hatt ansvaret for deres to felles barn, som er født i
henholdsvis 1991 og 1996. A har senere fått ny samboer, som har en sønn på åtte år. Etter

ulykken i 2004 brøt privatøkonomien sammen. Ved hje lp fra advokat har A senere fått
orden på økonomien. Det sentrale for lagmannsretten har vært at barna og hans nye
samboer og hennes åtte år gamle sønn ”fortsatt [er] svært avhengige av ham”, men at det
nå ”samlet går … langt bedre med familien”. Disse forholdene må etter min oppfatning
tillegges vekt i formildende retning, men de er ikke tilstrekkelig spesielle og tungtveiende

til at det kan gis samfunnsstraff i stedet for fengsel.

(11) Forsvareren har som begrunnelse for samfunnsstraff også vist til at det nå er gått snart to
og et halvt år siden det straffbare forhold fant sted. Da det ikke foreligger tilståelse, og
dette er en sak med mange involverte, kan jeg imidlertid ikke se at to og et halvt år er
noen uvanlig lang saksbehandlingstid.

(12) Straffenivået for befatning med 100 gram amfetamin ligger på rundt ett års fengsel. Da A
har spilt en underordnet rolle og ikke har hatt noe profittmotiv, men – etter det 3

lagmannsretten har lagt til grunn – har latt seg lokke til å oppbevare amfetaminet for en
som han arbeidet for, finner jeg at straffen passende kan settes til fengsel i åtte måneder.
De forhold som lagmannsretten har trukket frem som begrunnelse for samfunnsstraff,

tilsier at halvparten av straffen gjøres betinget m ed en prøvetid på to år, jf. straffeloven
§§ 52–54.

(13) Etter straffeloven § 25 skal frihetsstraff på inntil fire måneder fastsettes i dager. Denne
bestemmelse gjelder for den totale fengselsstraff. Når det utmåles en fengselsstraff som er
lengre enn fire måneder, og en del gjøres betinget, skal den betingede del fastsettes i

måneder selv om denne ikke overstiger fire måneder, jf. Rt. 2008 side 892.

(14) Jeg stemmer for denne

DOM:

I lagmannsrettens dom gjøres denne endring:

Straffen for A settes til fengsel i 8 – åtte – måneder. I medhold av straffeloven §§ 52–54
utstår fullbyrdelsen av 4 – fire – måneder med en prøvetid på
2 – to – år.

(15) Dommer Øie: Jeg er i det vesentlige og i resultatet enig med
førstvoterende.

(16) Dommer Webster: Likeså.

(17) Dommer Bårdsen: Likeså.

(18) Dommer Coward: Likeså.

(19) Etter stemmegivningen avsa Høyesterett denne

D O M :

I lagmannsrettens dom gjøres denne endring:

Straffen for A settes til fengsel i 8 – åtte – måneder. I medhold av straffeloven §§ 52–54

utstår fullbyrdelsen av 4 – fire – måneder med en prøvetid på
2 – to – år.

Riktig utskrift bekreftes: </pre>
[[Kategori:Høyesterett]]

HR-2009-1718-A - Sideversjonshistorikk

Import: XML-importering